1. Hensikt og målgruppe
Formålet med denne veilederen er å gi ansatte i skolene praktiske verktøy til å støtte elever som strever med aggresjonsproblematikk. Veilederen inneholder verktøy ansatte kan ta i bruk for å forebygge, dempe og håndtere uønskede hendelser med trusler og trakassering eller fysisk vold. Hver skole skal ha et lokalt system for forebygging og håndtering, med plan for informasjon, opplæring og øvelser.
2. Omfang
Veilederen gjelder for alle kommunale skoler i Bergen, og skal bidra til et trygt og godt skolemiljø. Rektor er ansvarlig for at ansatte kjenner innholdet i veilederen, og at denne tas i bruk ved skolen.
Når det gjelder oppfølging av ansatte, se EFS - Praktisk veileder mot vold og trusler i skolen - ansattperspektivet
3. Forankring
Verktøyene i veilederen er i hovedsak utarbeidet av Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø (BKL), Bedriftshelsetjenesten (BHT) og byrådsavdelingens administrative nivå. Bergen kommune har en overordnet prosedyre i vold og trusler, med veiledere for forebygging, håndtering og oppfølging. Prosedyren er forankret i arbeidsmiljøloven med forskrifter, elevens rett til et trygt og godt skolemiljø i opplæringsloven, og annet relevant lovverk. Denne veilederen er i tråd med og utfyller de kommunale dokumentene, men er tjenestespesifikk.
4. Aggresjonsproblematikk i skolen
4.1 Forebyggende arbeid
Gode relasjoner er forebyggende og skaper trygghet. Eleven må møte voksne som han/hun kan stole på og som møter ham/henne med forståelse og tålmodighet. Mange faktorer kan spille en rolle i hvorfor barn agerer som de gjør. Jo mer vi vet om elevenes forutsetninger, betingelser og belastninger, jo mer kan vi forebygge og avhjelpe at smerte eller frustrasjon kommer til uttrykk gjennom vold og trusler.
Sinne handler om følelser, mens aggresjon inkluderer en negativ handling. Aggresjon kan være proaktiv eller reaktiv, det vil si planlagt og målbevisst for å oppnå makt eller tilhørighet, eller impulsiv og drevet frem av frustrasjon og sinne over f.eks. tidligere negative erfaringer, provokasjon og/eller feiltolkninger. For å håndtere en elevs sinne og/eller aggresjon og hvilken forebygging som bør settes inn, er det viktig med kunnskap om aggresjon og hva som kan trigge denne. Fasemodellen kan være et verktøy for å gjenkjenne elevens emosjonsuttrykk i ulike faser, være bevisst på triggere og aktivt avlede, støtte og dempe for å unngå at elevens aggresjon når toppen - det vi ofte kaller rødt nivå.
(Fasemodellen med hjelptekst finner du også under "relatert")
Det er den voksnes ansvar å skape trygghet og gode relasjoner til alle elevene. Kun når dette ligger i bunn vil det være mulig å forvente og stille krav til eleven, ha gode samtaler der man kan arbeide med følelsesregulering og der eleven kan våge å dele det som er vanskelig. Det er viktig at elevene får ta del i arbeidet for å ivareta et trygt skolemiljø . Informer eleven dersom du vurderer å dele informasjon med foreldre, hjelpetjenester eller andre på skolen.
Jo mer man setter inn av forebyggende tiltak i fredstid, jo færre tiltak vil man trenge i eskalerende fase og i fase for risikoreduserende tiltak. Har man elever med aggresjonsproblematikk i klassen, er det viktig at man arbeider systematisk med tiltak som kan redusere både sannsynligheten for at skadelig utagering skjer og konsekvensen for eleven og omgivelsene. Det kalles å ha en grunnleggende sikkerhetsholdning.
Et eksempel er å vurdere de fysiske rammene:
- Hvordan er rommet møblert?
- Er det fri passasje ved eventuell evakuering?
- Har du kontroll på potensielt farlige gjenstander som finnes på skolen/ i rommet?
Ved å være forberedt, gjennom risikovurdering og øvelse, kan man ofte klare å håndtere en situasjon på en tryggere og mer hensiktsmessig måte.
EFS - Evaluering og situasjonsanalyse etter uønsket hendelse
BBS - Metodikk: Øvelse i situasjoner som kan oppstå
EFS - Samtaleverktøy elev (KOR/FIT)
4.2 Håndtering av hendelser
Vold og trusler kan oppstå i alle yrker der ansatte forholder seg til tredjepersoner. I skolen vil vi møte på barn, ungdommer (og også foreldre) som er sårbare, og samhandlingen kan innimellom bli utfordrende. Redselen for å bli utsatt for vold og trusler kan være en belastning i seg selv. Det er viktig å være oppmerksom på at også hyppige, mindre alvorlige hendelser kan gi helsekonsekvenser på sikt.
4.2.1. Konfliktdemping - hindre eskalering
Når aggresjon bygger seg opp, i eskalerende fase, kan den voksne kan være med på å dempe eller eskalere situasjoner gjennom f.eks. kroppsspråk og stemmebruk. Det er viktig å tilnærme seg situasjonen på en konfliktdempende måte, noe som kan være vanskelig. Den voksne bør kjenne elevens triggere. Under kommer du til verktøy for å kartlegge elevens triggere.
Den voksnes adferd kan være med å eskalere eller dempe en konflikt. Du må være klar over egne triggere og egen regulering. Med en bevisst tilnærming kan du justere og regulere deg i møte med ulike typer adferdsutrykk, og forsøke å unngå videre eskalering. Det er nødvendig å snakke om og øve på håndtering av konfliktsituasjoner i personalet. Deretter må du selvsagt tilpasse håndteringen ytterligere til den enkelte elev og situasjon.
4.2.2. Trygghetsplan
Dersom en elev har hyppige frustrasjonsuttrykk, kan det være nødvendig å utarbeide en trygghetsplan. Hensikten er å trygge både eleven, foreldrene og de ansatte på skolen, og alle parter tar del i utformingen. På tross av godt forebyggende arbeid kan det likevel oppstå situasjoner der det blir fare for liv og helse. Da er det viktig at ledelsen har sørget for at personalet har tilstrekkelig kompetanse. Alle ansatte må kjenne lovverket og skolens prosedyrer og veiledere for håndtering og oppfølging av denne type saker. Uønskede hendelser og avvik skal meldes i BkKvalitet.
4.2.3. Fysisk inngripen
I noen tilfeller kan det være nødvendig å gripe inn fysisk overfor en elev. Fysisk makt kan bare brukes dersom det nødvendig for å avverge at en elev krenker en annen fysisk eller utsetter seg selv for fysisk fare, skader skolens eiendom eller medelevens eiendeler, eller viser en atferd som er sterkt fornedrende for eleven selv. Det fysiske inngrepet kan ikke gå lenger enn nødvendig, og det skal stå i et rimeleg forhold til de interessene som skal ivaretas. Ved fysisk inntripen skal EFS - Prosedyre ved bruk av trygg føring (Ikke tilgjengelig) brukes. Teknikken trygg føring skal kan kun tas i bruk etter opplæring fra BKL, og jevnlig øvelse i personalet er nødvendig. En skal aldri bruke mer makt enn det som er nødvendig for å unngå fare for liv og helse, søke å ivareta elevens verdighet og tiltaket må avsluttes strakt det vurderes som trygt nok. Se ellers mer om reglene for bruk av fysisk makt og tvang under punkt 5 nedenfor.
Fysisk inngripen skal meldes og dokumenteres. Bruk av tvang og makt skal meldes til rektor. Rektor må sørge for at foreldrene blir informert. Skolen oppretter et elevdokument i BK360 der det fysiske inngrepet blir dokumentert med en kort omtale av hendelsen, inngrepet som ble gjort, og eleven syn på saken.
Ved særlig alvorlige voldssaker må man vurdere å ta i bruk beredskapsplanen og aksjonskort: Alvorlig vold eller trusler mot elev eller ansatt.
Trygghetsplanen finner du som standardtekst i Bk360, se BBS - Veileder for å finne standardtekster i Word/Bk360 (Ikke tilgjengelig). Du finner planen og andre standardtekster i mappen "VoT"
EFS - Prosedyre ved bruk av trygg føring (Ikke tilgjengelig)
4.3 Oppfølging etter hendelser
En hendelse som innebærer vold og trusler mot ansatt kan være skremmende både for den ansatte og for medelever. Det kan også være svært skremmende for den eleven som selv har vært aggressiv og utagerende. Eleven kan ha opplevd å miste kontrollen over situasjonen og egne følelser, og kan kjenne på skam, avmakt og tap av verdighet. Da trenger han/hun hjelp til å få ryddet opp. Det beste er om relasjonen kan gjenopprettes før eleven går hjem for dagen, slik at det føles trygt å komme på skolen neste dag. Deretter må du vurdere om det er nødvendig å arbeide videre med eleven og evtuelt andre elever som var involverte i hendelsen for å gjenskape et trygt og godt miljø i gruppen og bygge videre opp under samspillet elevene imellom. Her bør verktøy som finnes under forebygging tas i bruk for å forebygge nye hendelser. Har eleven allerede en trygghetsplan, bør eksisterende tiltak evalueres og eventuelt nye settes inn.
EFS - Veileder for gjenopprettelse av situasjon etter utagering (Ikke tilgjengelig)
5. Definisjoner og vedlegg
Tvangshjemmelen i opplæringsloven § 13-4:
Opplæringsloven § 13-4 åpner for at ansatte kan gripe inn fysisk mot en elev. At ansatte kan gripe inn fysisk, vil si at den ansatte bruker fysisk makt for å overvinne motstand hos eleven. Formålet med inngrepet må være å avverge skade eller krenkelser. Det fysiske inngrepet kan ikke gå lenger enn nødvendig, og det skal stå i et rimelig forhold til de interessene som skal ivaretas.
Det fysiske inngrepet må ha som formål å «avverge» skaden. I «avverge» ligger det at man kan gripe inn fysisk mot en elev før det har oppstått en helt umiddelbar faresituasjon. Videre er det et krav at andre tiltak ikke kan være tilstrekkelig for å avverge skaden. Andre tiltak kan være å snakke med eleven for å roe situasjonen. Barnets rett til medvirkning, jf. § 10-2, tilsier at eleven gis rett til å uttale seg i den grad det er mulig. Slik medvirkning kan bidra til å kartlegge om det finnes alternative tiltak. Hvorvidt andre tiltak ikke er tilstrekkelig, er en konkret og skjønnsmessig vurdering som den ansatte må gjøre. I den grad det er mulig skal andre mindre inngripende tiltak være forsøkt eller vurdert. Fysisk inngripen skal dermed kun benyttes som siste utvei.
Les mer om opplæringsloven § 13-4 i kommunens prosedyre for fysisk inngripen.
Definisjoner:
Nødrett:
Nødrett handler om at en ellers straffbar handling blir lovlig hvis den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på en annen måte. Hvis bybanen kommer kjørende, og en elev går ut i sporet rett foran banen, kan du bruke fysisk makt til å dra eleven ut av bybanesporet. Selv om denne handlingen kan påføre eleven smerte, har du avverget en langt større skade.
Dersom du må bruke fysisk makt, må den være så mild som mulig, og ikke større enn det situasjonen krever.
Nødverge:
Nødverge vil si å utføre en ellers straffbar handling for å avverge eller forsvare seg mot et angrep som kan innebære fare for liv og helse eller materielle skader. Dersom en elev går til angrep på deg eller andre elever, eller går løs på inventar eller gjenstander, kan du bruke fysisk makt dersom det er nødvendig for å avverge angrepet.
I en nødvergesituasjon blir en handling som ellers er forbudt lovlig fordi situasjonen gjør handlingen nødvendig. Ordet nødvendig er viktig her: Du må ikke bruke mer fysisk makt enn det som er nødvendig for å avverge eller stanse angrepet. Når eleven stopper, må du også stoppe. Når eleven har roet seg, må du slippe eleven. Du kan heller ikke bruke mer makt enn det som er åpenbart forsvarlig. Det betyr at du må avpasse maktbruken til situasjonen.
Nødverge skal kun brukes i unntakstilfeller.
Vedlegg
EFS - Praktisk veileder mot vold og trusler i skolen - elevperspektivet (Gyldig, passert revisjonsfrist)
EFS - Praktisk veileder mot vold og trusler i skolen - elevperspektivet (Under utforming)
BBS - Aksjonskort (EFS) Alvorlig vold eller trusler mot elev eller ansatt (Gyldig)
EFS - Veileder for gjenopprettelse av situasjon etter utagering (Gyldig)