Denne veilederen er laget for deg som jobber i skolen. Her vil du finne informasjon om hvem barn med stort læringspotensial er, hvordan du kan identifisere dem, pedagogiske tiltak for å inkludere dem i opplæringen og skoleledelse.
Veilederen har fire deler: identifisering, pedagogiske grep, undervisningsopplegg og skoleledelse. I identifiseringsdelen kan man lese om hvordan man gjennom tilpasset opplæring kan finne elevene med stort læringspotensial. Pedagogiske grep handler om prinsipper og råd for hvordan man møter disse elevene i undervisningen, og hvordan man kan legge til rette for et læringsmiljø der disse kan medvirke til å få god tilpasset opplæring. I delen med undervisningsopplegg finner man komplette undervisningsopplegg rettet mot ulike trinn. For tiden mangler det opplegg fra ungdomstrinnet. Delen om skoleledelse handler om hvordan skoleledere kan jobbe for å legge til rette for god inkludering og tilpasset opplæring til denne elevgruppen, samt om skole-hjem samarbeid.
Begrepet "elever med stort læringspotensial" ble etablert i Norge gjennom NOU 2016:14 Mer å hente. I Utdanningsdirektoratets (UDIR) veileder om temaet (https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/veileder--tilrettelegging-for-barn-og-elever-med-stort-laringspotensial/2.-hvem-er-disse-elevene/) kan vi lese at:
"Alle barn/elever har et læringspotensial, men noen elever lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende."
Begrepet "stort læringspotensial" viser altså til elever som lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende. Det handler om hvor raskt elevene skjønner nye ting, og hvor komplisert kunnskap de er i stand til å jobbe med. Legg merke til at det er et sammenlignende begrep, som brukes for å beskrive en av måtene elever kan være forskjellige på: det er variasjon i hvor raskt elever lærer og hvor kompleks kunnskap de kan tilegne seg.
I NOU 2016:14 legger de til grunn at 10-15% av elevene i skolen har stort læringspotensial. Det er altså snakk om en stor gruppe elever i skolen, som en kan regne med å finne på alle skoler, og i de aller fleste klasser.
Sammen med begrepet «stort læringspotensial» introduserte utvalget bak NOU 2016:14 også begrepet «elever med ekstraordinært læringspotensial». Dette viser til 2-5% av den totale elevgruppen, og inkluderer de med aller høyest læringspotensial i skolen. UDIR skriver om disse elevene at de har spesielle evner, kan lære særdeles raskt og i mange sammenhenger ligge svært langt foran sine jevnaldrende. De kan tenke komplekst, er svært nysgjerrige og gode på problemløsning, og er også generelt sett mer utholdende.
UDIR fortsetter: "Elever med stort læringspotensial er ikke nødvendigvis høyt presterende, men de har et stort potensial for læring på ett eller flere faglige områder." Dette er grunnen til at vi snakker om "potensial". Som alle elever er elever med stort læringspotensial avhengig av å være i et godt læringsmiljø for å kunne nå sitt potensial, og siden norsk skole i liten grad har tilrettelagt for deres behov, er det grunn til å tro at flere av dem ikke er høytpresterende. Dette er noe av det aller viktigste å få med seg: at elevene med stort læringspotensial ikke nødvendigvis er de som har de sterkeste prestasjonene i klassen. Samtidig må en huske at det ikke gjelder alle. Noen elever med stort læringspotensial viser også høye prestasjoner.
I noen sammenhenger brukes begrepet «skoleflinke elever» for å beskrive elever som har høye prestasjoner på skolen. I vår tilnærming til begrepene kan også elever med stort læringspotensial fremstå som skoleflinke, men vi vet at de ikke alltid gjør det. Det viktigste vi tar med oss er at mangel på gode skoleprestasjoner ikke kan brukes til å utelukke at en elev har stort læringspotensial.
UDIR understreker videre at Elever med stort læringspotensial er en heterogen elevgruppe. Det er altså store forskjeller også innad i gruppen. En ressurs for å bli bevisst på dette mangfoldet innenfor elevgruppen er Betts og Neihart elevprofiler [lenke til profilsiden vår]. På UDIRs side vektlegger de at det store læringspotensialet for noen kommer særlig til uttrykk i ett fag, men det for andre kommer til uttrykk innenfor flere fag og områder.
Et annet interessant moment med denne elvgruppen er at Enkelte elever kan være ekstra sensitive, noe som innebærer at de er mer mottakelige for nyanser og detaljer som andre ikke nødvendigvis legger merke til. Dette kan være utfordrende å forholde seg til som lærer. Det krever åpenhet og trening å finne den gode balansen mellom å gi elevene rom til å være sitt sensitive jeg, samtidig som man veileder dem til en robust tilstedeværelse og deltagelse i skole og omverden.
Som alle andre elever kan elever med stort læringspotensial ha andre utfordringer i livet. UDIR skriver at de kan ha lærevansker, ADHD, ADD, autisme, eller ha en fysisk hindring (for eksempel relatert til syn eller hørsel). Elever som både har stort læringspotensial og en lære- eller funksjonsvanske kaller vi dobbelteksepsjonelle elever, siden de skiller seg fra sine jevnaldrende på to områder: både med tanke på stort læringspotensial og med tanke på vansken. Dette svarer til type 5 i Betts og Neihart sine elevprofiler.
Bergen bystyre vedtok i møte 22.11.2017, sak 275/17, at det skulle utarbeides veiledningsmateriell for skolene knyttet til elever med stort læringspotensial.
Veilederen bygger på erfaringer fra desentralisert kompetanseutvikling i samarbeid mellom Garnes skule, Ulsetskogen skole og forskergruppen «Barn med stort læringspotensial» ved NLA Høgskolen.
Samarbeidet pågikk i skoleårene 2021-2022 og 2022-2023. I august 2022 opprettet Etat for skole en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å revidere Bergen kommune sin veileder for arbeid med barn og unge med stort læringspotensial. Gruppen bestod av Inge Andersland (Høgskulen på Vestlandet), Lene-Maria Engen (Ulsetskogen skole), Karianne Ekeberg Garnes (Garnes skule), Synnøve Hjertaker (Garnes skule) og Elisabeth Dahl Larsen (Ulsetskogen skole). Den nye veilederen er resultatet av denne gruppen sitt arbeid, og erstatter den gamle.