Mens lærere, kontaktlærer spesielt, har ansvar for den daglige kontakten med hjemmet, har ledelsen ansvar for de kollektive beskjedene til hjemmene, samt å bidra i situasjoner der lærerne mangler fullmakter eller at kommunikasjonen er blitt vanskelig.
I noen sammenhenger trenger skolen å snakke med hele foreldregrupper om elever med stort læringspotensial. Dette kan være i forbindelse med at det settes inn tiltak overfor enkeltelever som blir synlig for hele elevgruppen, nivådeling som organisatorisk tilpasning innenfor lovverket, eller hvis skolen har valgt å arbeide med dette som satsingsområde. Erfaringsmessig kan dette oppleves som utfordrende for skolen. Noen foreldre anerkjenner ikke at det finnes elever med stort læringspotensial, eller opplever det provoserende at skolen bruker ressurser på disse og setter det opp mot ressursknapphet til elever som trenger spesialundervisning pga for eksempel lærevansker. Skolen kan også oppleve at de er uenige med foreldrene om hvem som har stort læringspotensial, og siden identifiseringen ikke er klokkeklar, kan det skape rom for uenighet og usikkerhet. Det er ikke noe fasitsvar på hva som er lurt å gjøre her, men noen generelle vurderinger vi har gjort er:
- Vi er bundet av taushetsplikt. Diskuter hvilken informasjon som bør og kan gis med elev og foreldre hvis det gjelder enkeltbarn.
- Ønsker eleven å være til stede når de andre får informasjon? Vil eleven eller foreldrene gi informasjon selv?
I saker som kan bli emosjonelle, er informasjon, fakta og jus dempende på sterke følelser. Kanskje kan det være en fordel å bruke formuleringer fra Udirs veileder: “Alle barn/elever har et læringspotensial, men noen elever lærer raskere og tilegner seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med jevnaldrende… Alle elever skal oppleve at deres læringspotensial verdsettes, og opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven. Selv om elever med stort læringspotensial i utgangspunktet er godt rustet til å prestere bra på skolen, skjer ikke dette uten at de blir identifisert og anerkjent av lærere, har et trygt læringsmiljø og får utfordringer på sitt nivå.” Del eventuelt lenker til informasjon om elevgruppen.
- Forklar at dette ikke er en flytting av fokus til denne elevgruppen, men en utvidelse av fokuset til å gi enda flere elever god undervisning - noe som kan komme flere elever enn denne gruppen til gode.
Hvis kommunikasjonen mellom lærer og foreldre er blitt utfordrende, eller at saken krever mer tverrfaglig samarbeid, tar ledelsen over ansvaret for møter skole-hjem. Her er en “oppskrift” som erfaringsmessig ivaretar både skolens behov for intern informasjonsoverføring, at lærerne opplever støtte og veiledning, at vi får pedagogiske diskusjoner om hvordan vi kan justere praksis og at hjemmet opplever å bli ivaretatt og ikke gis ansvar for skolehverdagen som de ikke har forutsetninger for å ta.
Hvis det er brudd i kommunikasjonen, eventuelt § 12-5 sak, tar leder et møte med foreldre uten lærer til stede. Dette kan oppleves ubehagelig for lærer, og denne må trygges på leders profesjonelle og nøytrale tilnærming til samtalen. Erfaringsmessig kan det være vel så ubehagelig for lærer å delta i samtalen, eventuelt kan hjemmet oppleve at de ikke får komme med sin bekymring fordi de føler de må regulere seg fordi lærer er i rommet. I elevsaker sørger vi for å holde de involverte elevene adskilt under undersøkelser, og det samme prinsippet bør også gjelde i § 12-5 saker. Tilbakemelding til lærer(e) bør skje umiddelbart etter møtet med foreldre.
|
1. FORMØTE: Møte med alle involverte voksne på skolen. Ledere, lærere og fagarbeidere er aktuelle deltakere. |
|
Individuelt 2 minutter, så runde rundt bordet: Hva utfordrer deg mest i denne saken nå? Leders jobb er å lytte ut det som fremstår som hovedutfordringen - den ene tingen vi skal ta tak i |
|
Bli enige om hva vi i fellesskap skal ta tak i. Formuler positivt - hva er ønsket resultat? Dette kan være: barnet må bli trygg på de voksne, barnet skal la andres saker være i fred, barnet skal komme på skolen osv. |
|
Finn tiltak hver av deltakerne har ansvar for for å få til ønsket resultat, |
|
Hva kan hjemmet gjøre hvis de ønsker å hjelpe skolen (husk at skolen har ansvar for skoletiden, vi kan ikke kreve at hjemmet skal bidra til løsning, men veldig mange foreldre ønsker konkrete tips til hvordan de kan støtte skolen) |
|
Leder oppsummerer det vi er enige om |
|
2. Møte med hjemmet. Ledelsen kaller inn, leder møtet og skriver referat. Kontaktlærer deltar fra ansattgruppen, og har ansvar for å fremføre planen fra formøtet |
|
Start møtet med en runde på hva som skal til for at møtet oppleves vellykket for de ulike partene i møtet. Hvilke saker er viktige for deg? |
|
Gå gjerne videre med skolens plan, om ikke innledende runde viser behov for noe annet - at skolen har en konkret plan, kan redusere usikkerhet og frigi energi i fastlåste saker. La alle parter være med å spille planen bedre. Gjør avtaler om hvordan alle partene i møtet kan bidra |
|
Avtal nytt møte på slutten av møtet. I krevende saker, anbefales hyppige møter i starten. Gjerne hver 3.- 4. uke |
|
3. Send så raskt som mulig ut referatet til alle deltakerne i møtet med kopi til alle som deltar på formøtet. Kontaktlærer får ansvar for å formidle konklusjonene fra møtet til sine kollegaer |
|
4. Legg inn avtale om nytt formøte med alle ansatte et par dager før neste møte med hjemmene er avtalt. Gjennomfør formøtet som i pkt 1, men start med en oppsummering fra forrige avtale - hva har den enkelte gjort? Hva har fungert? Hva har ikke fungert? Hva må justeres? Er det god måloppnåelse, og noe nytt som er hovedutfordringen, eller er skal denne planen justeres og videreføres? |
Repeter punktene over, juster eventuelt hyppigheten av møter etterhvert som behovet blir mindre.
Den norske skolen har en tendens til å avslutte tiltak for tidlig, med en gang de fungerer. Stå i tiltakene lenge nok til at man er sikker på at de er implementert. Møtene kan eventuelt avsluttes og gå tilbake til vanlig skole-hjem samarbeid dersom saken tillater dette. Da tar kontaktlærer igjen over hovedansvaret for kommunikasjonen med hjemmet.