Tidsramme: 4-6 timer |
Organisatoriske rammer: Klasserom og evt grupperom |
Kompetansemål: "Elevene skal kunne samtale om, og presentere ulike trosfortellinger i kristen tradisjon" |
Gruppearbeidet ble startet etter arbeid med fortellinger fra Gamle testamentet. Elevene skulle da gå sammen i grupper, eller jobbe individuelt med en fortelling. De skulle presentere fortellingen på valgfri måte til resten av klassen. Opplegget ble opplevd som veldig positivt på hele gruppen, og traff også veldig godt på elevene med stort læringspotensial.
Åpent kompetansemål:
Gruppearbeid som prosess:
Elevmedvirkning:
Elevaktivitet og respons:
Graden av elevmedvirkning resulterte i iver, engasjement og motiverte elever. ”Jeg liker å få være ansvarlig”, sa en, og “Det er gøy, når vi får bestemme selv hvordan vi skal gjøre det, da blir det mer interessant,” sa en annen.
Elevene jobbet individuelt, i par og i grupper. De produserte veggaviser, dramatiserte, lagde tegneserier og Powerpointer. Mange valgte presentasjonsformer de kjente til fra før, så i fortsettelsen vil det være nødvendig å utvide presentasjonsrepertoaret.
Underveis i elevarbeidene ble det satt av tid til spørsmål og refleksjon knyttet til de ulike fortellingene. Arbeidet med fortellinger åpnet opp for viktige filosofiske samtaler. Fortellingene Babels tårn, Noahs ark og Kain og Abel resulterte i eksistensielle spørsmål og samtaler rundt tema som “Hvordan kunne Gud utslette hele jorden?”, “Hvordan kan en bror drepe en annen?” og “Hvorfor var det egentlig galt å spise av Kunnskapens tre?”.
Gjennom prosessen fremsto 4. klassingene som usedvanlig indre-motiverte, ansvarlige og bevisste. De var opptatt av autentisk veiledning og tydelig retning på arbeidet sitt. Som lærer var det utrolig interessant å observere hvordan rom til å påvirke egen læring kan resultere i et harmonisk og relasjonelt klasserom -dette til tross for mange grupper, og grupper som jobbet på svært ulike måter for å nå læringsmålet. Læringstrykket var forbausende høyt gjennom hele prosessen. I kjølvannet av denne måten å jobbe med kompetansemålene på, fikk brått mange av elevene KRLE som favorittfag, og det var kontinuerlig fokus på når de kunne fortsette å jobbe på denne måten.
Presentasjon:
Gruppene var så engasjerte i arbeidene sine at de i perioder jobbet både hjemme og på skolen. Noen av dem uttrykte at det var så kjekt å jobbe på denne måten, at de nesten drømte om det. Som avrunding på prosjektet, skulle elevene presentere arbeidene sine. Elevene tok stort eierskap i eget arbeid, og var motiverte og stolte. De ønsket i tillegg å invitere inn andre klasser og ledelse under fremføring.
Vurderingsarbeid:
Mye av vurderingsarbeidet underveis tok utgangspunkt i feedback-spørsmål som “Where am I going?”, How am I going? And what to next?”, i tillegg til “Two stars and a wish” fra medelever. Dette i samsvar med det Hattie og Timperley sier om at denne type spørsmål vil bidra til å fremme og styrke læring.
Elever med stort læringspotensiale:
Det interessante og tankevekkende ved å jobbe på denne måten, var å så hvordan elevmedvirkning skapte grobunn for at elever med stort læringspotensial tok utgangspunkt i fortellingene fra GT og koblet dem opp mot egne erfaringer og øvrige kunnskap. Det ble trukket røde tråder fra skole til samfunn. På trinnet jobbet vi i samme periode med solsystemet og bærekraft i Tema-timene. Flere av elevene tok initiativ til viktige og interessante refleksjoner knyttet til teorier om verdens begynnelse. For en av elevene som det er sannsynlig å tenke er et barn med stort læringspotensial, ble prosjektet i KRLE utgangspunkt for videre fordypning i ulike tanker knyttet til verdens begynnelse. Han var rask til å reflektere rundt Skapelsesteorien og Big Bang, som ulike oppfatninger av verdens begynnelse. Denne eleven hadde i tillegg en veldig interesse for Big Bang og hadde stort behov for å fordype seg i dette. Han ble utfordret på å dele kunnskapen sin med begge gruppene på trinnet. Som en konsekvens fortalte og fortalte han. Flere av elevene mente at kunnskapen og innlevelsen tilsa at han formidlet dette på en bedre, og mer forståelig måte enn mange lærere ville gjort. Gjeldende elev innrømmet at han var supernervøs, men sa samtidig at dette var noe av det morsomste han hadde gjort.