Skolebehovsplan 2025-2045 - Oversikt over innkommende høringsinnspill v. 1.0

Noen høringsinnspill har sendt med vedlegg (det kommer frem av innspillet hvilke det gjelder). Vedleggene blir publisert når saken går videre til politisk behandling. 

 

Innholdsfortegnelse

Innspill til kapittel 6. Handlingsdel - utforming av læringsarealer 9

Organisasjoner 9. 11

Privatpersoner

12 12

Innspill til kapittel 6. Forslag til endring - Generelle endringer 14

Organisasjoner 14. 17

Privatpersoner

18

Innspill til forslag til tiltak for Arna bydel. 19

Organisasjoner 19. 19

Innspill til forslag til tiltak for Bergenhus bydel 20

Organisasjoner 20. 27

Privatpersoner 28

. 29

Innspill til forslag til tiltak for Fana bydel 30

Organisasjoner 30. 63

Privatpersoner 65. 104

Innspill til forslag til tiltak for Fyllingsdalen bydel 105

Organisasjoner 105. 118

Privatpersoner 121. 122

Innspill til forslag til tiltak for Laksevåg bydel 124

Organisasjoner

. 176

Privatpersoner 176. 205

Innspill til forslag til tiltak for Ytrebygda bydel 206

Organisasjoner 206. 218

Privatpersoner

Innspill til forslag til tiltak for Årstad bydel

Innspill til forslag til tiltak for Åsane bydel 223

Organisasjoner 223. 251

Privatpersoner 253. 301

Overordnede innspill til Skolebehovsplan for Bergen 2025-2045. 302

Organisasjoner 302. 332

Privatpersoner 333
 

Innspill til kapittel 6. Handlingsdel - utforming av læringsarealer

FAU/SU ved skole: 221 (FAU ved Loddefjord skole (forsterket avdeling)), 321 (FAU Skjold skole), 359 (FAU Sælen Oppveksttun avd skole)

Elevråd ved skole: 49 (Kyrkjekrinsen)

Organisasjon: 277 (Utdanningsforbundet Bergen), 293 (Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune), 324 (NFU - Norsk forbund for utviklingshemmede -Bergen lokallag)

Kommunalt medvirkningsråd: 367 (Ungdomsrådet)

Ledelse ved skole: 76 (Uspesifisert)

Privatperson: 5,10, 46, 78, 84, 92, 94, 95, 185, 276

Annet: 315 (Miljørettet helsevern, Helsevernenheten)

Id

Innspill

Organisasjoner

 

293

Hovedtillitsvalgt Fagforbundet

Fagforbundet mener at for å oppnå et godt læringsmiljø for elevene, og et godt og forsvarlig arbeidsmiljø for lærere/fagarbeidere/assistenter anmoder vi om at klasse størrelsene blir på maks 25 elever.

 

367

Ungdomsrådet

- Rådet er positiv til navneendring STOLT.
- Hvis alle innføringsklasser flyttes til Nykronborg kan det være vanskeligere for familier som ikke bor i nærheten.

 

324

NFU - Norsk forbund for utviklingshemmede -Bergen lokallag

Det blir viktig at det på alle skoler blir tilrettelagt for individuelle elev-tilpasninger. Det betyr at det er mulig å redusere eller øke læringsarealer på en effektiv måte slik at enkeltelevenes behov blir ivaretatt.

 

49

Kyrkjekrinsen elevråd

Alle skoler, enten de har elever med særskilte behov eller ikke, trenger tilstrekkelig plass og et moderat antall elever. Dette sikrer at alle barn får den oppfølgingen de trenger, og hindrer at noen faller bak i læringen.

 

221

FAU ved Loddefjord skole (forsterket avdeling)

 

STOLT er et fint navn å bruke! Vi er redd for at hvis skoler har for sterkt diagnosefokus, vil det være en del som faller utenfor (sjeldne diagnoser) og ikke får noe tilbud. Det kan bli en litt ensporet elevgruppe med for lite variasjon, kanskje det er bedre at ulike barn med forskjellige diagnoser kan utfylle hverandre. For eksempel kan barn med autisme ofte være forsinket språklig og sosialt og kan ha godt av å treffe barn som mestrer dette bedre.

 

Det bør være forsterkede tilbud i alle bydelene, både pga. økonomi (utgifter til skoleskyss,) og fordi det for mange elever er tungt å sitte lenge i bilen.

 

315

Miljørettet helsevern, Helsevernenheten

Helsedirektoratet anbefaler at hver elev har 2,5 kvadratmeter plass i klasserommet. Det er mulig å redusere dette til 2 kvadratmeter per elev, men da må det finnes gode og lett tilgjengelige tilleggsarealer.
Vi ser at dere planlegger nye skoler med 2 kvadratmeter per elev i klasserommene, og at hvert klasserom har et grupperom på 15 kvadratmeter, i tillegg til et større grupperom som deles med et annet klasserom. Dette kan gi nok ekstra plass til elevene.
Vi vil imidlertid gjøre dere oppmerksomme på at hvis grupperommene må brukes fast av enkeltelever eller små elevgrupper, så kan det føre til at arealet ikke lenger er tilstrekkelig. Dette kan i verste fall påvirke hvor mange elever skolen kan ha for at den fortsatt skal være helsemessig forsvarlig.

 

321

FAU Skjold skole

Vi viser til forslaget under punkt "6.2.1 Arealer for ordinære skoler - Felles læringsarealer" om ytterlige reduksjon i arealer knyttet til musikk, dans og drama, verksted, mat og helse, naturfag, bibliotek og auditorium i skolene i Bergen, samt forslaget om å fjerne sanserom og felles kjøkken på hovedtrinn. Vi ønsker med dette å uttrykke bekymring og motstand mot forslaget, og ber om at det revurderes.

1. Undervisningskvaliteten svekkes
Praktisk-estestiske fag krever spesialtilpassede rom for å kunne gjennomføres i tråd med læreplanens krav. Fag som naturfag, mat og helse og kunstneriske fag er avhengige av funksjonelle rom med utstyr og egnede løsninger. Uten dette reduseres kvaliteten i undervisningen, og lærernes mulighet til å gi elevene variert og praksisnær læring svekkes.


2. Tap av viktige arealer for sårbare elevgrupper
Sanserom og felles kjøkken spiller en avgjørende rolle i inkluderingen av elever med særskilte behov. De gir rom for tilpasning, trygghet og mestring for elever som ellers kan falle utenfor. Et mangfoldig læringsmiljø fordrer at det finnes ulike typer rom og arenaer – ikke bare klasserom.


3. Trivsel, motivasjon og mestring
Kreative og praktiske fag bidrar i vesentlig grad til elevtrivsel og mestringsfølelse, noe som igjen kan være med på å gjøre barn robuste og bedre den psykiske helsen. Å redusere tilgangen til disse fagområdene er ikke bare en pedagogisk, men også en helsefaglig utfordring. I en tid med økende bekymring for barn og unges psykiske helse, er det uforståelig at nettopp disse rommene reduseres.


4. Skolemiljøet og fellesskapsbyggingen svekkes
Fellesrom som bibliotek og auditorium fungerer som samlingspunkter, ikke bare for faglige aktiviteter, men også for å bygge sosialt fellesskap og skape et levende skolemiljø. Disse rommene har stor verdi for både elever og lærere, og det å redusere kan svekke skolens sosiale struktur.



5. Urettferdig og usosial konsekvens for barn og unge
Ikke alle elever har tilgang til rom som verksted eller har utvalg av instrumenter og bøker i hjemmet. For noen elever er skolen den eneste arenaen hvor de får slike erfaringer. Ved å redusere disse fasilitetene forsterker vi sosiale forskjeller og begrenser barns livsmuligheter.



6. En kortsiktig innsparing med langsiktige kostnader
Selv om forslaget kan gi økonomisk gevinst på kort sikt, vil det på lang sikt kunne bidra til lavere læringsutbytte, økt skolefravær, større ulikhet og svakere psykisk helse. Dette er kostnader som både enkeltindivider og samfunnet som helhet vil bære i årene fremover.



Vi oppfordrer Bergen kommune til å tenke helhetlig og langsiktig, og til å ivareta barn og unges rett til et godt, inkluderende og variert læringsmiljø. Skolen skal være mer enn klasserom – den skal være et sted for fellesskap, mestring og utvikling. De foreslåtte kuttene utfordrer dette.

359

FAU Sælen Oppveksttun avd skole

Vi er enig i veilederens utgangspunkt om at hva som er tilstrekkelig innendørs areal, må vurderes konkret. Det må tas hensyn til rommenes utforming, møblering og ventilasjonsforhold. Veilederens arealnorm er kun en veiledning, og det er ikke meningen fra lovgivernes side å åpne for sparing på elevenes og lærernes bekostning.

Skolebruksplanen har trukket frem at elevene ønsker seg trygge og gode areal som legger til rette for variert undervisning. Lovgivningen skal fremme elevers helse, trivsel, lek og læring. Vi mener at minimumsareal per elev ikke vil være til elevenes beste.

 

Privatpersoner

 

 

Generelt

5

Styr etter pedagogikk, ikke kutt etter beskjed fra amatørpolitikere

 

STOLT

10

Etablering av nye såkalte STOLT-avdelinger innebærer en rekke faglige og etiske problemstillinger som ikke er berørt i høringsutkastet. Det samme gjelder prinsippet om differensiering ut fra diagnoser.

78

Ved etablering av STOLT skole må det tas hensyn til diagnosegrupper. Man bør søke å øke kompetansen i personalet ved å samle diagnosegruppe ved en stolt - skole. En STOLT skole vil kreve mye areal. Dette bør og hensyntas når man ser på hvor mange elevplasser det skal være på avdelingen. Arealet bør ikke reduseres med 88m2. Man må se på hvorvidt arealene som brukes er hensiktsmessige.

 

 

Utforming av arealer

115 (Ledelse ved skole – uspesifisert)

Viktig å være i dialog med skoleledelsen når man skal se på kapasitet på et rom. Arealet på papiret samsvarer ikke alltid med praksis. For eksempel kan deler av areal ikke benyttes når ovner henger på vegg og elevpulter skal ha avstand til dem. Annet eksempel: Hemser kan gjerne være en del av arealberegningen, men er ikke hensiktsmessig å benyttes som en del av elevenes faste arbeidsplasser i rommet. Det bør beregnes nok plass til garderober der elevene kan tøy og utstyr til ulikt vær gjennom hele barneskolen.

 

76

Forslag om aktivitetsbaserte arbeidsplasser vil føre til mindre tilstedeværelse, vanskeligere å få til samarbeid. Må for alt i verden ikke bli en realitet.

 

84

Elevtallet bør reduseres i klassene slik at læreren får bedre tid med hver elev. Det vil også være lettere å holde ro og orden i klassene og legge til rette for bedre konsentrasjon og læring for elevene. Mindre skoler har ofte vist seg å ha bedre miljø og skårer høyere på karakterer.

 

92

Å kutte i arealer til estetiske fag er å gjøre elevene en bjørnetjeneste. Estetiske fag er viktige. Musikk, kunst- og håndverk,
mat og helse er fag som er viktige for senere mestring. Det går på trivsel, mestringsfølelse og det faktumet at vi i norsk skole ønsker at elever skal ha mer enn et praktisk valg.

 

94

Det er ikke heldig med trange klasserom. Bergen kommune ønsker praktisk læring i skolene. Dette blir vanskelig med lite plass. Mange elever per lærer gjør det også mer utfordrende å følge opp hver enkelt.

 

95

Det er ikke heldig med for fulle klasserom. Bergen kommune ønsker at vi skal praktisere aktiv og lekbasert læring, og da må vi ha rom til å lage soner for dette i klasserommet. Det er utfordrende for en lærer å følge opp alle elevene godt nok hvis det er for mange elever i klasserommet.

 

185

Maks 20 barn i hver klasse

276

Husk også å regne med alle taxi utgifter elevene på stolt skulene har rett på… Uansett om det er fylkeskommunen som er betalende. Denne utgiften er laaaangt ifra liten pr elev….
Når det gjelder forslagene deres om fleksible klasseromsundervisnings løsninger fremfor baseskole, så kan vi si «sjekk»
Vi på Salhus har jo alltid klart oss med det vi har og sjelden har vi klaget? Når det gjelder å øke antall plasser for særskilt tilrettelegging, så har vi alltid klart oss med det vi har her også.
Har sjeldent klaget over det heller, men så hjelper det jo så lite å ha større areal for særskilt tilrettelegging, når antall hender/lærer/miljøterapeuter er det samme.. Da betyr et ekstra rom så lite. Eller?

Det må ikkje bare se fint ut på planen og rundt møtebordet, det må jo fungere i praksis også.
Nok rom trenger nok hender.
Jo, så kan du si at et ekstra grupperom hadde vært fint for de eldste elevene som klarer å jobbe tilfredsstillende med arbeidsro på et selvstendig grunnlag. Kreative løsninger finnes nok allerede for denne gruppen. Har vi ikkje vært nok kreative før så kalvik iallfall bli det :)

Husk også på de antall millionene som dere har brukt på fasade oppussing av Landmark villaen. Her har vi jo et supert utgangspunkt for å si enda mer «sjekk» på listen deres, her frigjør vi for grupperom, elevene får de gamle lærer kontorene til grupperom som dere sier er ønskelig, lærerens og adm får villaen, For det er klart at vi regner ikkje med at dere brukte 18-20 millioner kr på å la noe stå ubrukt???
Så dumme er ikkje bergensere, heldigvis :)

«Å ha skolens arealer tilgjengelig for nærmiljøet etter skoletid» det er ønskelig for dere. «sjekk» det praktiserer vi og det er en av våre felles bærebjelker både til hverdag og til fest. Det skulle bare mangle. Men om idrettslag/foreninger/privatpersoner vil låne skulen på ettermiddags tid så kan det å betale for leige absolutt ikkje være dumt.
«Visjonen deres: Kompetanse for alle i mulighetens skole» «Sjekk» Kompetente elever både i dannelse og i fagligheten har vært skrevet ut av skulen vår i over 100 år og skal få gjøre det samme i 100 år til!» «sjekk»

 

 

Innspill til kapittel 6. Forslag til endring - Generelle endringer

FAU/SU ved skole: 359 (FAU Sælen Oppveksttun avd skole)

Elevråd ved skole: 49 (Kyrkjekrinsen)

Organisasjon: 196 (Nærmiljøgrupper på Løvstakksiden), 263 (Delta), 279 (Idrettsrådet i Bergen), 293 (Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune)

Kommunalt medvirkningsråd: 367 (Ungdomsrådet)

Privatperson: 5, 46, 78, 309

Annet: 288 (Ansatte og ledelse ved Loddefjord skole), 358 (Aksjonsgruppen Redd skolene i Fyllingsdalen)

Id

Innspill

Organisasjoner

 

293

Hovedtillitsvalgt Fagforbundet

Fagforbundet mener at tilsyn av skoler og idrettsanlegg må være i kommunal regi.

 

279

Idrettsrådet i Bergen

6.4.1 Hvordan sikre at skolebygg gjøres tilgjengelig for frivillige aktiviteter på kveldstid?

Idretten ønsker å kunne benytte gymsalene på alle hverdager og for en lengre sesong enn det er i dag.
Vi støtter en tilsynsordning som tar sikte på å kunne ha en utvidet sesong (utover 29 uker), og økt aktivitet på skolene med utgangspunkt i dagens ramme.

6.4.2 Gratisprinsippet:

Idrettsrådet i Bergen ønsker at kommunen fortsatt prioriterer gratis aktiviteter til barn og unge under 25 år. Dette er særs viktig for idrettslagenes drift og økonomi. Vi ønsker også dette skal gjelde personer over 25 år. Dette vil gi et fortsatt tilbud til voksne og godt voksne mennesker. God folkehelse!

6.4.3 Hvem bør ha ansvaret for drift av skolene på ettermiddagstid/kveld?

Idrettsrådet i Bergen støtter at det utredes om det finnes alternative ansvarsmodeller som begrenser rektor sitt ansvar for skolebygget til kun å gjelde i skoletiden. Idretten i Bergen ønsker økt bruk av skolene! Idretten har utviklet seg fra rammesesonger til å bli en helårsaktivitet. Vi understreker at vi også ønsker at det blir en likhet for alle idrettslag mtp tilgang til skolene. Nå er idrettslagene litt i rektors makt.

 

288

Ansatte og ledelse ved Loddefjord skole

1-4 ta høyde for at elevgruppene er mangfoldig, det vil være enkeltelever som har behov for skjerming i en ordinær skole, dette vil ta bort muligheten for fleksibilitet i undervisningen for resten av klassen. Dette kan løses med at man oppretter egne SFO-base med rom som kan brukes som rom for elever som har store behov for individuell tilpassing gjennom dagen.
12 støtter Tveiterås sin tanke om å redusere med et grupperom pr. hjemmeområde. Også noe mindre garderobe.

 

49

Kyrkjekrinsen elevråd

Rektor bør ha ansvar for å bestemme hva og når skolens lokaler kan lånes ut, så lenge de som låner tar ansvar for rydding og orden.

 

196

Nærmiljøgrupper på Løvstakksiden

 

Skolen er et hjerte i nærmiljøet og svært viktig for å skape og vedlikeholde et godt miljø for de som bor her. Derfor støtter vi nesten alle forslagene knyttet til kapittelet om skolen som hjerte i nærmiljøet.

Men: Nærmiljøet består også av personer over 25 år. Ved å innføre pris for bruk av lokalene for dem gjør dere det vanskeligere å lage arrangementer rettet mot andre enn barn. For eksempel jobbsøkerkurs for voksne, idrettstreff for voksne / eldre, sosiale arrangementer for eldre, nabolagstreff for hele nabolaget og så videre. Spesielt i levekårssoner vil det være vanskelig å lage slike arrangement om vi må betale for det, og det er gjerne her de trengs mest!

 

263

Delta

Skolen kan bidra til å styrke den sosiale bærekraften i lokalsamfunnet ved å være en møteplass for ulike gruppe. Skolen kan tilby ulike kultur- og fritidsaktiviteter som engasjerer ulike grupper i lokalsamfunnet, og dermed bidra til et inkluderende fellesskap. Uformell og spontan bruk av skoler og uteområder betyr at elevene og nærmiljøet opplever et eierskap til skoleanlegget.
Delta mener bruken av skolen må tilpasses alle funkjsonsnivå og det må tilrettelegges for dette. Eks: rampe for rullestol- Handicap Wc
Legg vekt på nok dagslys. Kartlegg behovet for lys som kompenserer for dagslys i Norden, som har mørketid.
Sørg for utsyn, gjerne mot grønne omgivelser. Det gir mental ro.
Et godt læringsmiljø forutsetter også gode lydforhold. Mange elever er følsomme for akustiske forhold. Dette gjelder ikke minst fremmedspråklige elever, elever med sensoriske vansker og generelt ved språkundervisning.

 

367

Ungdomsrådet

20. Vi tenker at skoler sin størrelseorden ikke bør overskride 500 elever. Å ha kjennskap til miljøet sitt, kjenne ansikt til lærere og med elever, er viktig for oss alle, spesielt små barn. På større skoler er det ikke realistisk å kjenne igjen eller kunne navn på alle. Tilhørighet og kjennskap på personene bygger varig tilknytning til byen. Eksempelvis kan ungdommer huske igjen elever fra andre trinn på barneskolen og hilse på dem i videregående alder. Vi ønsker ikke å miste denne nærhets følelsen.
21. Ungdom trenger flere møteplasser, spesielt gratis. Vi merker at ungdomsskole elever ofte ikke får oppholde seg på skolens lokaler som bibliotek etter de er ferdig på skolen f.eks kl 13. Det er synd at offentlige bygg ikke kan brukes av målgruppen, når det ofte er ansatte på bygget til kl 16. Å utvide sesongen, samt. åpne opp for flere aktiviteter vil fremme fritidstilbudet for unge, som forebygger sosial uhelse samtidig som det bygger gode vaner.
22. Igjen mener vi det er essensielt at man optimaliserer offentlige bygg, og legger til rette for flere møteplasser. Unge etterlengter måter å møtes som ikke er i eget hjem eller gjennom idrett.
23. Vi håper det vil gjøre det lettere å leie ut deler av skolen til ulike arrangement. Ikke bare organisert, men private samlinger, eller bygge rom for at elever kan "henge" og gjøre lekser eller se på film. Slik man har "studietid" på flere og flere videregående skoler.
24. Ja, det virker ryddig og lett. Da blir det mer tilgjengelig for alle i kommunen, ikke bare dem med direkte tilknytning.

 

359

FAU Sælen Oppveksttun avd skole

Skolens makskapasitet må defineres på bakgrunn av hvor mange elever det faktisk er plass til, både med hensyn til størrelse på klasserom, sanitærforhold og garderobeplass.

Skolebruksplanen begrunner skolestørrelsen med kunnskapsgrunnlaget, og at litteraturen peker på at optimal skolestørrelse er i området 500-700 elever.

Den mest oppdaterte forskningslitteraturen konkluderer med at skolestørrelse har liten betydning for elevenes trivsel og læring. Videre viser forskning at skolestørrelse alene ikke har noen betydning for omfanget av mobbing. Det vil si at variasjoner mellom skoler i liten grad kan forklares av skolestørrelsen alene når det er kontrollert for andre bakgrunnsvariabler og pedagogiske variablers betydning for elevenes læring.

Kilde: Evaluering av mindre og større skoler i Bærum - en ståstedsanalyse. Bærum Kommune mars 2023.

Metaanalyser og litteraturgjennomganger viser at skolestørrelse har relativt liten sammenheng med elevens skolefaglige prestasjoner. Skolestørrelse har relativt liten betydning for elevens læring og utvikling, og forskjellene forklares først og fremst av kvaliteter på den undervisningen som foregår og det læringsmiljøet som eksisterer på læringsarenaen. Det er læreren og den pedagogiske kompetansen lærer har og anvender som er den mest avgjørende faktoren for kvalitet i skolen, forstått som elevenes læring, trivsel og inkludering i fellesskapet.

Kilde: Størrelse og sammenhenger med elevenes trivsel og læring. Thomas Nordahl mars 2022.

Kommunen bør ikke tallfeste en optimal skolestørrelse, men størrelsen vurderes utfra skolens omgivelser, andre nærliggende skoler og trygge skoleveier. Skolestørrelse er ikke den eneste faktoren som påvirker elevens læring og trivsel.

 

220

Kjøkkelvik skole

Det trengs å gjøres helt konkrete tiltak for å sikre skolens bygninger mot både interne og eksterne trusler.
- De fleste skoler, herunder Kjøkkelvik skole, har et elektronisk låsesystem for skallsikring. Det er imidlertid ikke etablert mulighet for skolensministrasjon å raskt kunne stenge skolens ytterdører på en enkel og hurtig måte. Dette må på plass, og må være mulig å få til uten at det skal koste veldig mye. Dette vil bety svært mye for muligheten til å sikre elever og personell mot f.eks. en bevæpnet inntrenger.

- Det bør bygges ut mulighet for intern kommunikasjon på skolen. Det er ikke godt nok å varsle om f.eks. en PLIVO hendelse ved bruk av et gammelt og ustabilt ringerklokkesystem. Dessuten forbinder de aller fleste elever og ansatte ringeklokken med brannalarm og evakuering av bygg. I en uoversiktlig og truende situasjon er det langt fra sikkert at mange vil koble vedvarende ringing med skoleklokker og støtvis ringing (som ved brann) fra hverandre og med ulik betydning.

- Det bør også vurderes om alle ansatte i Bergen kommune, også på enhetene ute (skoler, barnehager etc) skal utstyres med ID kort fra Bergen kommune. Samt at det må stilles krav til at besøkende/arbeidsfolk må ha egne gjestekort som bæres synlig, slik at det på en rask måte er mulig å identifisere og være nysgjerrig på personer i skolens lokaler som ikke har et slik kort synlig.

De nevnte grepene mener vi vil kunne føre til en vesentlig forbedring av skolens evne til å forebygge og håndtere en rekke beredskapshendelser.

 

 

 

Privatpersoner

 

5

Muligheten til å bruke skolen sine arealer er så viktig for nærmiljøet at det ikke kan beskrives med ord. For ALLE aldersgruppene!

 

46

Det viktigste er at de skolene som har eget anlegg av et slag - får lov til å bruke dette først og fremst. Hvis det er meningen at skoler skal ha 500-700 elever per skole i fremtiden, er det viktigste at disse elevene får prioritet til uteområde, inneområde og anlegg. Hvis andre skoler skal få muligheten til å booke 5 dager, vil skolen som "eier" disse områdene ofte ikke få muligheten til å bruke egne arealer. Selv om arealet tilhører Bergen kommune og ikke selve skolen, er det fortsatt viktig at skolen som "hører til" det området får førsteprioritet 4/5, 3/5 dager i uken.

 

78

Rektor bør skjerme sin arbeidstid. Slik det er i dag er det flere rektorer som må rykke ut ved utfordringer på skolen på kveldstid. Dette er ikke noe som lønnes. Jeg vet om rektorer som har vært på skolen 0100 på en søndag da alarmen har stått og ult. Vekter har stått utenfor med har rykket ut uten nøkler. Låsesystemer bør forenkles og gjøres elektronisk. Man må sikre at alarmsoner er fornuftige.

 

309

Skolen som hjerte i nærmiljøet - Bruk av bygg: Alvøen. Til nå har det vært vanskelig å leie lokaler til klasse/trinn arrangement. Vi har fått låne 1 klasse sfo base, og denne er foreslått nedlagt. Bedre løsninger for meråpen skole kan bidra til å sikre heltidsdrift, og således være med å utligne sosiale forskjeller ved at man feks. kan låne gymsal i helger til bursdager, sosiale samlinger i trinn og klasse, i tillegg til organisert idrett og andre fritidsaktiviteter. For at dette skal fungere også som sosial utjevning fordrer det at aktiviteten er gratis. Bygningsmassen kan da også være tilgjengelig kveld, helg og i skolens ferier. Rektor har allerede ansvar for mye gjennom sin stilling, og det er naturlig å utrede muligheter for at andre kan ha ansvar for meråpen tid. Det bør være mulig å signere (digitalt) for ansvar med tilsyn/brannvakt ved lån av bygg, slik at det ikke trenger medføre utgifter til tilsynsvakt. Digital booking som viser hva som er tilgjengelig når vil forenkle prosessen.

 

46

Generelt: Skolene generelt trenger flere grupperom og flere ansatte. Elevene trenger flere pedagoger i klasserommet. Ikke for mange elever per lærer. Dette blir stadig et større problem - det er for krevende å stå alene i et klasserom som pedagog fordi elevene trenger mer og mer. Det er vanskelig å se alle barna, når mange trenger hjelp og det er kun deg som kan hjelpe. Ha fokus på å styrke skolen, ikke gjøre endringer man tror sparer penger, men så ender man opp med å bruke mer penger fordi så mye må pusses opp. Det kan derfor være en god idè å hvertfall ha 2 pedagoger per klasse på ca. 20 elever + barne og ungdomsarbeidere i de klassene der det er behov. Dette vil bidra til å styrke elevenes kunnskaper, når det gjelder faglig og sosialt. Dette vil også gi en økt sjanse for at resultater på tester går opp nettopp fordi flere elever blir sett og fulgt opp nøyere.

 

 

 

Innspill til forslag til tiltak for Arna bydel.

Organisasjon: 263 (Delta), 293 (Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune)

Id

Innspill

Organisasjoner

 

293

Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune

 

Fagforbundet henser til at Arna blir en bydel som i fremtiden bør sees til, i tråd med planlagt utbygging, og mulig befolkningsvekst.

 

263

Delta

Det er viktig å ha en langsiktig plan som tar hensyn til fremtidig befolkningsvekst og utvikling i området. Dette kan inkludere prognoser for elevtall og planlegging av nye skoler i takt med befolkningsveksten. Involvering av foreldre, lærere og lokalsamfunnet i planleggingsprosessen kan bidra til å finne kreative og bærekraftige løsninger.

 

 

 

Innspill til forslag til tiltak for Bergenhus bydel

FAU/SU ved skole: 208 (FAU ved Christi Krybbe skoler), 249 (Samlet SU ved Møhlenpris skole. Elevråd, lærere, ledelse og FAU har gitt innspill til utvalget)

Elevråd ved skole: 49 (Kyrkjekrinsen),

Organisasjon: 263 (Delta), 298 (BergenByliv - paraplyorganisasjon for velforeningene i sentrum og andre sentrumsentusiaster), 363 (Møhlenpris Velforening)

Privatperson: 4, A

Id

Innspill

Organisasjoner

 

208

FAU ved Christi Krybbe skoler

FAU ved Christi Krybbe skoler vil med dette gi våre innspill til den nye skolebehovsplanen som ble lagt ut for høring med innspillsfrist 20. juni. Vi setter pris på muligheten til å komme med innspill, og anerkjenner at det med visse mellomrom kan være behov for å vurdere om skolen er best mulig organisert for å møte befolkningens behov. Vi mener likevel at det er nødvendig å komme med noen kritiske merknader til planen slik den foreligger.

Christi Krybbe skoler
Christi Krybbe skoler er Nordens eldste barneskole og en av de små nærskolene i Bergen sentrum. Skolen er i vekst, og vil fortsette å øke elevtallet dersom prognosene i skolebehovsplanen er riktige. Vi har et unikt skolemiljø og en historisk posisjon i Bergen, men vi har, som både bystyret og administrasjonen er godt kjent med, noen utfordringer med å drive en moderne skole i bygg som ikke fyller dagens krav.
Vi skal ikke repetere alle utfordringene her, men vil peke på at noe av behovet for utbedring skyldes mangel på areal inne og ute, slik det kommer frem i omtalen av skolen i kapittel 7.3: «Skolen har lite uteareal, for lite areal til ansatte og mangler gymsal. Det er i tillegg utfordringer knyttet til universell utforming.»
Christi Krybbe skoler er en gammel skole og det er ikke mulig å bruke normtallene for arealberegning direkte, man må se til byggenes utforming og rommenes størrelse. Skolen har ni klasserom fordelt på to bygg. Bare to av klasserommene er på 70 kvm og har plass til mer enn 26 elever, mens de sju øvrige klasserommene er på mellom 46 og 55 kvm og har plass til et sted mellom 18 og 22 elever. Skolen har også for få grupperom, noe som også påvirker hvor mange barn det kan være på hvert trinn. Allerede i dag er SFO tatt i bruk som klasserom for første trinn på grunn av plassutfordringer.
Ute er situasjonen at barna har 7,5 kvm per elev. Dette under halvparten av det som er anbefalt i tettbygde strøk/by i dag (18 kvm). Ut fra elevtallprognosen som ligger til grunn vil vi allerede i 2027 være nede på 7 kvm per elev. Ytterligere økning vil i våre øyne være uforsvarlig for skolemiljøet, da mangelen på areal fører til småkonflikter mellom elevene allerede nå, spesielt i perioder der diverse vedlikeholdsarbeid har tatt opp deler av utearealet.
Samlet sett gjør dette at vi stusser over at det i skolebehovsplanen oppgis en makskapasitet på 229 elever ved Christi Krybbe skoler. Det gir et gjennomsnitt på nesten 33 elever per trinn. Selv med en utnyttelsesgrad på 90 prosent, vil det være nesten 30 elever per klasse, noe som vil bety to klasserom per trinn når ingen klasserom har plass til mer enn 26 elever. Dette fremstår som urealistisk både inne og ute, ikke minst for lærerne som allerede driver skole. FAU ber derfor om at totalkapasiteten ved Christi Krybbe vurderes på nytt og reduseres i tråd med de fysiske begrensningene som størrelsen på klasserommene gir. FAU mener den reelle makskapasiteten på skolen ikke bør økes så lenge dagens skolebygg og skoleplass ikke er oppgradert og utvidet.
Foreldre og barn på Christi Krybbe skoler ønsker flere barnefamilier som naboer, og vi ser frem til en økning av elevtallet så snart skolen er oppgradert. Planene for oppgradering av Christi Krybbe skoler, der Øvregaten 5 er innlemmet i skolearealet vil løse plassutfordringene både inne og ute slik at vi vil kunne ta imot flere elever i tråd med fremskrivingene.

Ungdomstrinnet: situasjonen i Bergenhus
FAU ved Christi Krybbe skoler er svært bekymret for situasjonen for ungdomsskoleelevene i Bergenhus. Skolebehovsplanen er forbilledlig tydelig når den peker på at den største utfordringen for bydelen er den manglende kapasiteten på ungdomstrinnet. Rothaugen skole har et stort oppussingsbehov (tilstandskategori C – Tyngre og omfattende rehabilitering) og er allerede i dag for liten for elevmassen. Elevene rapporterer blant annet om hodepineplager fordi ventilasjonen er for dårlig.
I skolebehovsplanen vises det til at «for Rothaugen ungdomsskole er makskapasiteten 529 i dag, mens kommunen planlegger for 90 prosent av denne kapasiteten, altså 480 elever.» Videre fremgår det at «Ved rehabilitering av Rothaugen skole vil kapasiteten nedjusteres, fra en makskapasitet på 529 elever til om lag 500 elever» Det som dermed underkommuniseres, er at 90 prosent utnyttelse dermed i realiteten er redusert til 450 elever. Allerede i dag mangler Rothaugen plass til om lag 100 elever, litt avhengig av om man legger til grunn 90 eller 100 prosent utnyttelsesgrad. Med en elevprognose på 697 elever i 2045, snakker vi altså om nesten 250 manglende skoleplasser bare på ungdomstrinnet, uten at det finnes noen plan for å løse dette. Det er dramatisk, og skaper stor usikkerhet blant foreldregruppen, en usikkerhet som kan få flere til å velge private skoler for sine barn. Allerede i dag har andelen som velger private skoler økt fra 15 prosent (forutsatt i forrige skolebruksplan) til 19 prosent. FAU er bekymret for denne utviklingen og vil påpeke at dette har en sosial slagside. Videre vil vi påpeke at selv om private løsninger kan være ønsket for enkelte elever/familier uansett, er det meget uheldig dersom familier velger private løsninger fordi de er usikre på kvaliteten på tilbudet eleven vil få i den offentlige fellesskolen.
Usikkerheten vi som foreldre føler på, er ikke knyttet til om barna får plass på en skole, men hvilken skolehverdag de vil få og hvilket skolemiljø de vil møte. Skolene den viktigste kommunale aktøren innenfor forebyggende arbeid opp mot barn og unge, fordi de møter så mange av ungdommene hver dag over lang tid. Vi vet at vi har sårbar ungdom i Bergen som fra tidlig alder sliter med rus, psykisk helse og vansker med å møte på skolen, eller som møter på skolen, men er «korridorvandrere» som ikke kommer inn i klasserommet. Disse ungdommene trenger et stabilt miljø, og trygge og kompetente voksne som har tid og ressurser til å se dem som de unike ungdommene de er.
Da er det særlig viktig at ungdomsskolen i Bergenhus er stor nok, har ressurser nok, og at ungdommene opplever at de har et trygt og stabilt skolemiljø. En stor skole med nærmere 700 elever og for lite plass, eller erstatningslokaler som ligger en halvtimes gange unna hovedskolen, vil ikke kunne tilby et trygt og stabilt miljø med gode rammer for læring. Dette vil gå ut over alle elever, men det vil være spesielt uheldig fordi det ikke gir gode vilkår for å følge opp de mest sårbare elevene.
Utfordringen på ungdomstrinnet er alvorlig, og ble forutsett allerede i elevprognosene som ble utarbeidet til forrige skolebruksplan, og elevprognosene på de nærmeste skolene i andre bydeler viser at det ikke er noen løsning å se utenfor Bergenhus. Vi har forståelse for at det er vanskelig å finne egnede lokaler i Bergen sentrum, og har derfor forståelse for at Strømgaten ble etablert som midlertidig løsning. Det er imidlertid skuffende at det ikke pekes ut noen retning eller plan for ny ungdomsskole i sentrum i skolebehovsplanen. Vår klare anbefaling er derfor at arbeidet med å få på plass en ny ungdomsskole i sentrum intensiveres, og at resultatet av dette ikke blir en relokalisering av Rothaugen, men en deling av skolen, slik at vi får to gode skoler med 3-400 elever hver, heller enn en stor skole.
FAU ved Christi Krybbe skoler takker for muligheten til å komme med innspill til skolebehovsplanen. Vi håper våre innspill blir tatt i betraktning når viktige prioriteringer skal gjøres om framtiden til barna våre.

249

Samlet SU ved Møhlenpris skole. Elevråd, lærere, ledelse og FAU har gitt innspill til utvalget.

 

Innspillet til skolebehovsplanen er utarbeidet i SU med representanter fra skole, kommune, elevråd, FAU og politisk representant.

Flytting av innføringstilbud fra Møhlenpris skole

Det er foreslått i skolebehovsplanen at Innføringstilbudet skal flyttes fra Møhlenpris skole for å frigjøre areal i påvente av flytting av barnehage. Samlet vurdering fra SU er at kostandene ved å flytte innføringstilbudet fra Møhlenpris skole er langt høyrere enn det en vinner med å frigjøre arealet som det vises til. Gevinsten ved å frigjøre 50 kvm vil etter våre vurderinger vil være langt mindre enn kostnaden det vil medføre å flytte innføringstilbudet bort fra Møhlenpris. I det følgende vil vi gjøre rede for vårt syn. Møhlenpris skole har behov for flere hjemmeområder for å få plass til flere trinn til i form av flere klasser. Flytting av innføringsklassen vil ikke frigjøre areal som lar seg benytte som ordinært hjemmeområde og vil da ikke kunne benyttes til annet bruk enn grupperom. Dette er det flere årsaker til:


1. Feil i areal- premiss som ligger til grunn for beslutning i skolebehovsplanen

Arealberegning av læringsareal benyttet til innføring- her er plantegningene som ligger til grunn feil. Det er flere mangler. Areal grupperom 1, 104, er nå garderober. Grupperom 2, 104A, fungerer som gjennomgang og rømningsvei for tilgang til kjøkken og klasserom. Kjøkken benyttes av SFO til lovpålagt matservering. Det er ingen vegger, eller glassvegger, som vist i tiknytning til disse rommene. Det er dør mellom innføringsklasserom og kjøkken.
Bygg drifter, fra Etat fra bygg og eiendom, har kontrollmålt arealene og funne store mangler. Reelt areal som nå er i bruk til innføring er: Rom 103- kontrollmålt av bygg drifter til 31,5 kvm + Rom 116 kontrollmålt av bygg drifter 18.8 kvm. Plantegning under med korrigeringer - Denne lar seg ikke legge ved på denne siden, men kan sendes ved behov.

Beskrivelse av endringer:
- grupperom 1 er nå gang med garderobe -vegg fjernet
-kjøkken er avdelt og brukes uavhengig av læringsarealet
- grupperom 2 gjennomgang til kjøkken og klasserom
-lærings arealet er da på 31kvm i det ene rommet og det andre rommet 18 kvm

2. Utnyttelse av eksisterende areal til innføringsareal vs læringsareal/grupperom
Innføringselevene benytter gangareal rom 103 og 116, dette er delt i to og fungerer fint for to mindre grupper – en for de som nettopp er ankommet og en for gruppen som har vært noe lenger i Norge.

Læringsarealet i 1. etg. benyttes av første trinn eller til de av småtrinnene som har størst elevtall og størst behov for fleksibilitet. Samme areal benyttes også til SFO etter skoletid, noe alle arealene på 1-4 trinn gjør, på grunn av at det ikke er eget areal ledig for SFO- bruk. Dette fungerer bra og alle hjemmeområdene er med andre ord i full drift hele skoledagen. Arealet i første etg. er det største og mest fleksible arealet vi har med unntak av at det mangler kjøkken. Det er gjort nødvendige ombygginger for å dekke behovet for kjøkken på SFO og på samme tid benytte arealet til Innføringstilbud. Elevene i innføring har lengre skoledager og benytter derfor sine arealer til skole i samme tidsrom som SFO tar bruk de resterende arealene. Dette betrakter vi som god arealutnyttelse av skolen.


3. Godkjenninger skolebygg Møhlenpris - feil i antakelse, kapasitet på 330 elever
Skolebehovsplanen legger til grunn at det er plass til 330 elever på Møhlenpris skole. Dette medfører ikke riktighet pt. Skolen er helseverngodkjent til 250 elever. Det er mange forhold som er avgjørende for denne godkjenningen. Herunder krav til areal pr.elev, arbeidsplasser til ansatte, garderober til både ansatte og elever, toaletter med mer. Ved å omdisponerer areal fra innføring til ordinær undervisning oppnår en ingen forbedring i overnevnte faktorer som på være på plass for å drive lovlig på Møhlenpris. Viser da til helseverngodkjenning, arbeidsmiljøloven og andre gjeldene regelverk.

4. Godkjenninger - Bruk av tilleggsareal i Vitalitetssenteret – feil i antakelse, kapasitet på 330 elever
Tilleggsarealene som skolen bruker på Vitalitetssenteret er av en slik art at de ikke lar seg benytte som hjemmeområde. Vi bruker disse arealene til mindre grupper i avgrensede tidsrom, samt tospråklig undervisning– ikke hele dager. Vi bruker også arealene til leksehjelp og LIM. Dette funger fint og er helt nødvendig for driften av skolen. Vitalitetssenteret lar seg ikke benytte til hjemmeområdet grunnet følgende forhold:

1. Klasserommene lar seg ikke møblere permanent på grunn av sambruk. Det er en rekke frivillige organisasjoner som bruker arealene på ettermiddag og kveld. Det er ikke faste personer og mange ungdommer som bruker lokalene. Det er også møblement knyttet til disse aktivitetene som egner seg dårlig i ordinær undervisning. Med andre ord blir ting flyttet på og endret hver eneste dag. Det er ikke mulighet for å oppbevare nødvendig utstyr og elevarbeider, herunder elevhyller med personlige ting som benyttes daglig i læringsaktiviteten.
2.Det er ikke plass til hele trinn i arealene- det er rom for maks 15 elever i hvert av klasserommene dersom alt annet var tilrettelagt.
3.Temperatur- drivhus når det er sol ute- samt annen ventilasjonsproblematikk.


Samlet vurdering og uttalelse fra SU

Møhlenpris skole har en mangfoldig elevgruppe som er sterk verdsatt hos både hos ansatte, elever og nærmiljø. Det er et ressurssterkt fagmiljø og nærmiljø. Skolen har opparbeidet en kultur og et fagmiljø over tid. Mange elever på innføring tilhører oss som nærskole og det er gode systemer rundt integrering og overgang til ordinær klasse, samt kompetanse til å møte elevgruppen i hele organisasjonen herunder tett samarbeid med morsmålslærere/tospråklige faglærere.

Vi tenker det er svært viktig å beholde innføringsklassen, både som skole og i et samfunnsperspektiv. Det er etablerte samarbeid internt som en del av ordinær skoledrift, men også med mange andre aktører utenfor skolen. Dette har resultert i at Møhlenpris både som skole og nærmiljø har lykkes godt med å utvikle en samhørighet og identitet på tvers av sosioøkonomiske og kulturelle faktorer.

Det er også verdt merke seg at Møhlenpris skole har vært base for morsmålslærere fra 1990 -2003 før Møhlenpris startet med innføringsklasse i 2015- noe skolen selv ba om. Møhlenpris har siden da bidratt aktivt inn for at systemer og undervisning skulle bli bedre for elevgruppen. Det er også etablert en Mødregruppe som fungerer svært godt inn mot nyankomne og minoritetsmødre. Det vil med andre ord være veldig uklokt med tanke på arbeidet som gjøres ved skolen og skolens historie å fjerne tilbudet på grunn av noen få kvadratmeter som vanskelig lar seg bruke til annet. Med andre ord kan alternativkostnaden bli stor.

FAU vektlegger at Mødregruppe og andre tiltak ikke kun dreier seg om skoletiden, men også dras ut i aktiviteter og nærmiljø som korps, idrettslaget Djerv, frivillighetssentralen, Vestlandets krysskulturelle brobyggere, LIM og Idrettslek. Det er en sterk identitet knyttet til det å være fra Møhlenpris som blir etablert helt fra starten av når barna ankommer innføring. Mange av elevene fortsetter på skolen etter at de har vært i innføring. Dette er elever som i mange tilfeller har flyttet flere ganger eller har måttet flykte på grunn av krig. Viktigheten av å slippe å flytte flere ganger, men allerede ved å begynne på Møhlenpris være på «rett» fotballag og etablere varige relasjoner til voksne og barn både på skole og fritid, må ikke undervurderes. Dette er også perspektiver som elevrådet løfter frem som svært viktige. En tenker at det å flytte innføringstilbudet ikke tar tilstrekkelig hensyn til barnets beste.

SU vil også løfte frem at det ved å flytte innføringstilbudet til Ny-Krohnborg vil bli en langt farligere skolevei for innføringselever i Møhlenprisområdet, med et mye mer komplisert trafikkbilde. Samtidig mister Bergenhus innføringstilbud på barnetrinnet og med dette kompetanse ut fra bydelen.

Resultat av nedleggelse av innføring, er at skolebyrådet i praksis bygger ned kompetanse og systemer som er godt etablerte og funger bra med hensyn til inkludering, fellesskap og relasjoner i nærmiljøet. Det at både elever, foresatte og lærere på Møhlenpris ønsker innføringstilbudet på Møhlenpris understreker ytterligere at inkluderingsarbeidet fungerer og at mangfold blir sett på som en ressurs. Vi ønsker ikke at 50 kvm skal trumfe faglig kompetanse, sosial tilhørighet og identitet.

 

263

Delta

Det er viktig å ha en langsiktig plan som tar hensyn til fremtidig befolkningsvekst og utvikling i området. Dette kan inkludere prognoser for elevtall og planlegging av nye skoler i takt med befolkningsveksten. Involvering av foreldre, lærere og lokalsamfunnet i planleggingsprosessen kan bidra til å finne kreative og bærekraftige løsninger. Når ny skole er på plass må forskriftsendring om skolekretsgrenser gjennomføres slik at elevenes sikres en skole i elevenes nærmiljø.

 

298

BergenByliv - paraplyorganisasjon for velforeningene i sentrum og andre sentrumsentusiaster

Vi har følgjande innspel:
Ein permanent ungdomsskole i sentrum må bli ein nærskole for elevar i og rundt bykjernen, dvs. opptaksområdet for elevar frå Møhlenpris, Nordnes, Christi Krybbe og ein eventuell ny barneskole på Dokken. Plasseringa og historia til gamle Nygård skole er i så måte ideell.
Det er eit klart behov for ein ny offentleg ungdomsskole i sentrum for å avlaste Rothaugen og dekke faktisk og planlagt auke av barnefamiliar i sentrum, men og for å samle lokalmiljøa rundt ein nærskole for dei tre (og kanskje fire) kommunale barneskolane i sentrum.


Eit aldersvennleg sentrum med livsløpsstandard
Eit samanhengande barnehage- og skoletilbod i bykjernen er i tråd med Kommuneplanen og vil gjere sentrum meir attraktivt for barnefamiliar. Det vil bringe skolen inn i nærmiljøet til dei unge i sentrum, gje elevane kortare, og tryggare skoleveg, forenkle skole-heim-samarbeidet, auke bruken av skolen ut over ordinær undervisningstid og styrke samarbeidet med kulturinstitusjonar, bibliotek, kulturskole og symjehall mm.


Eit hjarte i nærmiljøet
Ei lokalisering i eksisterande bygg midt i sentrum vil gi elevane eit rikt og variert nærmiljø som kan brukast i undervisning. Ei lokalisering midt i sentrum vil gjere samarbeidet mellom skole og heim lettare og tettare, ved foreldremøte, utviklingssamtalar, skolearrangement, utflukter el. Barn og unge er viktige for miljøet i sentrum, og det er viktig at dei og får nytte fortrinna av gåbyen og skolen som hjartet i nærmiljøet. Kvardagsgåing er viktig for folkehelsa og for transportbehovet,. Det gode liv i sentrum handlar mellom anna om å sleppe køyring til skole og fritidsaktivitetar. Skolevegen kan bli sosial igjen. Dette kan kommunen sjølv leggje premissane for.


Gjenbruk og eigarskap
Historiske bygg som gamle Nygård skole kan gi den nye skolen ein identitet og ei historie i tillegg til god renovering og gjenbruk av historiske og monumentale bygg. Nygård skole/Griegakademiet, som skal relokaliserast, er ein spesielt godt eigna historisk bygningsmasse med relativt gode uteareal. Vi kjenner heller ikkje til andre planar for bygget. Både den nye skolen og Rothaugen bør som hovudregel ha opptak etter nærskuleprinsippet. Dette vil truleg også lette den sosiale tilpassinga ved overgang til ungdomsskole, ved at det avgrensar skolekrinsane geografisk. Plasseringa gir elevane frå dei ulike krinsane lik eigarskap og lik tilgang for alle og gjer det meir naturleg å bruke skulen og skuleplassen på ettermiddag og kveldstid.


Avsluttande kommentar
Det er no vi har høve til å etablere ungdomsskole i sentrum, elles vil det gå mange generasjonar. Det er no det blir bygd nye bustader på Nygård, på Møhlenpris og Marineholmen, på Nøstet og på Nygårdstangen. Barnetalet veks fortare enn skolane klarer å ta unna, planane for Dokken gjer at det vil vekse endå meir. Dette er ein vilja politikk som vi applauderer. Vi bur i byen fordi det er praktisk og lettvint. Fordi dei daglegdagse gjeremåla ligg nær nok til at vi kan gjere dei til fots. Fordi vi likar å vere ein del av det urbane mangfaldet. Dette bør også gjelde for ungdomsskoleelevane og familiane deira.

 

363

Møhlenpris Velforening

Det har kommet frem i media at prognosene for fremtidig befolkningsvekst og boligbygging er svært konservative, og ikke stemmer med antall boliger i vedtatte og pågående reguleringsplaner. Velforeningen vil i tillegg påpeke at Skolebehovsplanen oppgir feil tall i dagens kapasitet ved Møhlenpris skole. Det står i planen at skolen har maks antall plasser for 315 elever. Dette er direkte feil. Skolen har i dag maks antall plasser for 250 elever. Det er dette antallet som er helseverngodkjent. Dette er allerede en økning som er blitt lagt til skolen de siste årene ved at viktige fellesarealer ved skolene er blitt bygd om til klasserom for flere klassetrinn. Når byrådet oppgir feilaktige høye tall for dagens skolekapasitet, så gir dette dermed et helt feil grunnlag for å vurdere fremtidig behov for nye skoleplasser, både lokalt på Møhlenpris og innenfor bydelen.

Skolebehovsplanen foreslår å redusere arealnormene per elev for å kunne få plass til flere elever per kvadratmeter. Skolebehovsplanen viser også til pågående pilotprosjekt for å redusere størrelsen på fellesarealer på skoler. Velforeningen er svært skeptisk til dette med tanke på verdien og rollen skolen har i et nærmiljø. Møhlenpris er bydel med stort antall barnefamilier, barn og unge, og generelt engasjerte og aktive beboere. Skolene brukes av svært mange forskjellige organisasjoner på kveldstid til aktiviteter som er viktig for å bygge og utvikle nærmiljø og fellesskap, og har stor folkehelseverdi og samfunnsnytte. Velforeningen vil derfor sterkt anbefale at dagens og fremtidige skoler utformes med gode og fleksible fellesarealer, som kan brukes av skolene på dagtid og organisasjoner og nærmiljø etter skoletid.

Velforeningen er positive til fortetting og kompakt byutvikling i nærområdene rundt bydelen (Marineholmen, Dokken og Laksevåg), men det forutsetter at dagens skole ikke fylles opp med flere elever og at skolens fellesarealer beholdes. Fremtidig byutvikling forutsetter at det prioriteres planlegging og bygging av nye barnehager, skoler og annen sosial infrastruktur.

Møhlenpris er et tett og urbant nabolag med svært variert befolkningssammensetning, og mange innbyggere er flerspråklige. Dagens innføringsklasse ved Møhlenpris skole er svært viktig for å gi barn og unge et lokalt tilbud med språkopplæring. Dette bidrar til fellesskap, godt nabolag, integrering og gode oppvekstsvilkår. Vi er derfor sterkt uenige i at det foreslås å flytte dagens innføringsklasse til Ny-Krohnborg skole (som forøvrig allerede er full, ifølge rektoren ved skolen).

 

Privatpersoner

 

 

Hellen

A

Innspill skolebruksplanen gjeldende Hellen skole - faktaopplysning

Gjelsten bolig har et boligprosjekt der reguleringsplanen er vedtatt innenfor grensene for Hellen skolekrets. På Hegreneset er det planlagt 560 boliger. Forventet byggestart på byggetrinn 1 ca. 80 boliger er høsten 2026 med ferdigstillelse 2028. Deretter skal det bygges nærmere 100 boliger i året med ferdigstilling av 4. byggetrinn i 2031. Videre utbygging etter dette er usikker, men det regnes med en ferdigstillelse av hele boligpotensialet innen 2035/36.

Så langt vi kan se er det i kommunens elevtallprognoser ikke tatt hensyn til denne utbyggingen. I punkt 7.1.1. i Skolebruksplanen 2025-45 er det lagt inn et potensial for boliger i områdeplaner for Dokken, Kristianholm, Laksevågneset, Storaneset og Indre Arna. Det heter om boligtallet:

«Boligtallet for de aktuelle områdenes barneskolekretser slik de er lagt inn i perioden 2025 til 2045 er derfor:

  • Møhlenpris (skolekretsen som inkluderer Dokken): 1 850 boliger
  • Krohnengen: 430 boliger
  • Damsgård og Holen: 1 740 boliger
  • Ådnamarka og Garnes: 490 boliger
  • Kronstad, Minde, Slettebakken og Fridalen: 2 490 boliger»

Om elevtallet i Bergenhus bydel heter det i skolebruksplanen:

«Det samlede elevtallet i Bergenhus bydel har økt fra 2019, men deretter holdt seg på det samme nivået de siste fem årene. Kommunen forventer en ytterligere økning i elevtallet i Bergenhus frem mot 2045. Deler av veksten skyldes forventet utbygging på Dokken. Det forventes ledig kapasitet frem til 2026 i Bergenhus bydel for trinnene samlet hvis kommunen legger til grunn 90 prosent utnyttelsesgrad. Fra 2027 og frem til 2045 forventes det manglende kapasitet ut ifra 90 prosent utnyttelsesgrad, opp mot 290 i 2045 ut ifra hovedalternativet, jamfør figuren nedenfor. I prognoseperioden er det enkeltskoler som ligger under kapasiteten samtidig med at andre skoler forventer å ha kapasitetsutfordringer hele eller deler av perioden.»

For Hellen skole, som Hegreneset sokner til er det vist et forventet elevtall på 435 elever i 2045. Tar dette elevtallet hensyn til de 650 leilighetene som skal bygges innenfor skolekretsens grenser med forventet ferdigstillelse kanskje ti år før 2045? Fint om dette kan tas hensyn til i det videre arbeidet med skolebruksplanen.

 

 

Rothaugen

4

Det trengs strakstiltak for Rothaugen skole, i tillegg til de langsiktige planene for ny ungdomsskole i sentrum. I ny skolebruksplan gis det inntrykk at at tilleggslokaler i Strømgaten 1, og overflatisk oppgradering ved skolen vil løse utfordringene ved Rothaugen inntil ny ungdomsskole er på plass i sentrum. Dette er ikke tilfelle. Helsevernetaten hadde tilsyn ved Rothaugen i 2023, og skoleeier ga da beskjed om at avvik skulle være rettet innen skolestart 2024. Ved nytt tilsyn i 2025, kunne kun 1 av 5 avvik lukkes og det gjaldt kun å ha å plan for vedlikehold. Skolen ble ikke helseverngodkjent, slik det står i skolebruksplanen at den blir i 2025. Det er problematikk med for mange elever, ingen grupperom for elever som trenger skjerming, støy over helseverngrensen og høyt antall elever med problematisk skolefravær. En bedre straksløsning for ungdomsskoleelevene i Bergenhus må på plass så fort som mulig, inntil ny ungdomsskole er på plass. Ny oppmåling av Rothaugen viser at klasserommene er mindre enn antatt, og nytt 8.trinn må derfor fordeles på hele 10 klasser i 2025/26 for å oppnå arealnormen. Dette gjør at 10.trinns klasser, som er 8 paraleller, kun har 5 klasserom på Rothaugen som er store nok til klassene, og må rullere på disse neste år. Dette blir en voldsom logistikk for skolen.

 

 

Innspill til forslag til tiltak for Fana bydel

FAU/SU ved skole: 188 (FAU ved Kringlebotn Skole), 299 (FAU ved Krokeide skole)

Elevråd ved skole:

Organisasjon: 91 (medlemmer av UNIO ved Smørås skole) 263 (Delta), 293 (Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune), 303 (Arbeidsgruppen «Bevar Krokeide skole»), 306 (Foreldrerådet og Foreldrenes Arbeidsutvalg ved Smørås skole), 362 (Sædalen IL og Kringlebotn IL)

Kommunalt medvirkningsråd:

Ledelse ved skole: 316 (Ledelsen ved Krokeide skole)

Privatperson: 48, 68, 75, 77, 78, 79, 81, 82, 84, 86, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 98, 99, 101, 103, 114, 168, 177, 181, 185, 187, 224, 225, 226, 227, 228, 229, 230, 231, 232, 233, 234, 235, 236, 237, 238, 239, 312

Annet: 119 (AMG-gruppe Smørås skole)

Id

Innspill

Organisasjoner

 

119

AMG-gruppe Smørås skole

Vi i AMG (arbeidsmiljøgruppen) ved Smørås skole – representert ved tillitsvalgte for Utdanningsforbundet, Fagforbundet og skolens verneombud – ønsker med dette å uttrykke sterk bekymring og motstand mot forslaget om å legge ned Smørås skole.

Et velfungerende og trygt arbeidsmiljø for både voksne og barn
Smørås skole er kjent for å ha et svært godt arbeidsmiljø, preget av stabilitet, lavt sykefravær og høy trivsel blant de ansatte. Dette skaper kontinuitet og trygghet, og gir direkte positive ringvirkninger for elevenes læringsmiljø. Lærerne og øvrig personale opplever at de har arbeidsro, støtte i kollegiet, og mulighet til å følge opp elevene på en helhetlig måte.
Det er en direkte sammenheng mellom de voksnes arbeidsmiljø og elevenes skolehverdag. Når ansatte trives og blir værende over tid, gir det stabilitet i relasjonene og en mer forutsigbar skolehverdag for barna. Dette er særlig viktig i møte med elever som har behov for ekstra støtte eller trygghet.

Lav forekomst av mobbing, vold og uro
Ved Smørås skole har vi over flere år hatt svært lave tall knyttet til mobbing, vold og problematferd. Elevundersøkelsen viser høy grad av trivsel, lav grad av uro i undervisningen, og en sterk opplevelse av trygghet blant elevene. Dette er ikke en selvfølge, men resultatet av målrettet arbeid med inkluderende praksis, systematisk bruk av relasjonsbygging og tett samarbeid mellom skole, hjem og nærmiljø.

Dette trygge klimaet er også et resultat av skolens fysiske og pedagogiske struktur: klasseromsmodellen gir oversikt, struktur og forutsigbarhet – særlig viktig for elever som trenger trygghet og tydelige rammer. En omorganisering eller nedleggelse vil bryte opp dette samspillet og potensielt svekke både arbeidsmiljø og læringsmiljø.

En skolekultur basert på samarbeid og fellesskap
Smørås skole har en kultur preget av fellesskap, faglig engasjement og tverrfaglig samarbeid. AMG arbeider systematisk for å ivareta et helsefremmende og trygt arbeidsmiljø, og vi ser hvordan denne innsatsen smitter over på det psykososiale miljøet blant elevene. Voksne som trives og føler seg trygge på arbeidsplassen, skaper klasserom hvor barn trives, lærer og utvikler seg.
Å legge ned en skole med et så godt etablert fagmiljø, hvor samarbeid mellom faggrupper og tillitsvalgte fungerer sømløst, vil være å svekke en fungerende struktur til fordel for en hypotetisk gevinst som verken er pedagogisk eller personalmessig forankret.

Oppfordring
På vegne av AMG ved Smørås skole ber vi Bergen kommune revurdere forslaget om nedleggelse. Smørås skole er en modell for hvordan man kan bygge et trygt, bærekraftig og inkluderende skolemiljø – både for barn og ansatte. En slik skole bør videreutvikles, ikke avvikles.

 

306

Foreldrerådet og Foreldrenes Arbeidsutvalg ved Smørås skole

Presisering

Herværende høringstilsvar ble forfattet i løpet av uke 22, 23 og uke 24, altså før byrådet valgte å trekke forslaget om å legge ned Smørås skole. Foreldrerådet og Foreldrenes Arbeidsutvalg ved Smørås skole velger likevel å sende inn høringstilsvaret. Smørås skole har vært nedleggingstruet ved flere anledninger, senest i 2010. Det kan ikke utelukkes at skolen vil befinne seg i en sårbar posisjon også i fremtiden. I den forbindelse ønsker vi å løfte frem en del grunnleggende prinsipper – herunder lovligheten av skolenedleggelser - som forhåpentligvis vil sikre en mer forutsigbar, grundig og helhetlig prosess dersom skolens eksistens igjen blir truet. Samtidig vil vi én gang for alle understreke hvilken uvurderlig rolle Smørås skole spiller i nærmiljøet. Skolen er mer enn bare en institusjon; den er et samlingspunkt, en arena for fellesskap, kunnskap og tilhørighet — en skole vi er stolte av, og som vi står klare til å forsvare, uansett hva fremtiden måtte bringe.

Innledning

«Det fødes dessverre for få barn i byen vår. Ingenting hadde gledet oss mer enn at flere barn kom til verden i Norges beste by.»

Sitatet er hentet fra et debattinnlegg av Christian Haugen, daværende byråd for barnehage og skole, i Bergens Tidende den 6. mai 2025.

Det er nok mange grunner til at fødselstallene i de store norske byene er nedadgående. De økonomiske rammevilkårene er trolig en viktig faktor. En annen viktig faktor er nærmiljøet til barnefamilier. De fleste familier med små barn drømmer om å bo i et trygt område hvor det kryr av andre barnefamilier, hvor man bor tett på naturen, har et godt servicetilbud (for eksempel enkel tilkomst til Bybanen her i Bergen), hvor det er gangavstand til et variert tilbud av fritidsaktiviteter og viktigst av alt – hvor det er gangavstand til en kvalitetsskole. En kvalitetsskole med gode resultater, hvor alle kjenner alle, hvor barn og voksne trives, hvor hvert unike barn blir sett, og hvor mobbing er tilnærmet fraværende.

Paradoksalt nok er det nettopp et slikt nærmiljø byrådet setter i fare ved å foreslå nedleggelse av Smørås skole.

Smørås skole er et eksempel til etterfølgelse – et hjerte i et nærmiljø som bør studeres, kopieres og legge føringer for fremtidig utvikling av Norges beste by. Det er nettopp et slikt nærmiljø som gjør at en tobarnsfamilie en vakker dag blir til en trebarnsfamilie.

Videre disposisjon

Dette høringstilsvar er inndelt i seks hoveddeler.

I første del presenteres kort opplæringsloven § 10-1 som lovfester hensynet til elevens beste. Elevens beste skal være et «grunnleggjande omsyn» ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn, herunder en eventuell nedleggelse av Smørås skole.

Forslaget om å legge ned Smørås skole bygger i stor grad på skolebehovsplan for Bergen 2025-2045. I andre del vil vi gå nærmere inn på faktagrunnlaget som presenteres i skolebehovsplanen.

Tredje del er sentrert rundt det såkalte nærskoleprinsippet i opplæringslova § 2-6.

I fjerde del vil vi gå grundigere til verks på opplæringsloven § 10-1 og hensynet til elevens beste. Her vil vi også redegjøre for at sammenhengen mellom skole og fritidstilbud er et viktig og rettslig vernet hensyn i vurderingen av elevens beste, jf. opplæringsloven § 10-1, Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1.

Femte del fokuserer på økonomi, særlig med tanke på de slutningene vi har trukket i første til fjerde del.

I sjette del samler vi trådene og oppsummerer ovenstående punkter.

Vi har også valgt å imøtekomme en vennlig anmodning fra byrådets Daniel Hägglund (FrP), fremsatt i møte i Utvalg for barnehage, skole og idrett den 3. juni 2025. I dette høringstilsvaret kommer vi til å bruke lite spalteplass på å fremheve hvilken kvalitetsskole Smørås skole er. Vi vil bare helt kort kommentere at skolen leverer gode resultater på nasjonale prøver, kommer svært godt ut av elevundersøkelsen og har generelt lavt sykefravær og høy trivsel blant de ansatte. For ytterligere detaljer viser vi til høringstilsvaret fra Smørås skole.

Opplæringslova § 10-1: Det beste for eleven

Det naturlige utgangspunktet for høringstilsvaret er opplæringslova § 10-1, som lyder som følger:

«Ved handlingar og avgjerder som vedkjem elevar, skal kva som er best for eleven, vere eit grunnleggjande omsyn»

Det er ikke tilfeldig at lovgiver har valgt ordlyden «best for eleven».

«Eleven», bestemt form entall, viser at det skal gjøres en konkret og individuell vurdering av hva som er til det beste for den enkelte elev.

En eventuell omfordeling av midler – eksempelvis innsparinger som følge av en skolenedleggelse – er således irrelevant for den konkrete og individuelle vurdering som barna på Smørås skole har krav på.

Opplæringslova § 10-1 er ingen «faneparagraf» uten rettskildemessig vekt. Snarere tvert imot. Følgende fremgår av lovens forarbeider (Prop. 57 L (2022-2023) s. 597):
«Det skal mykje til for at andre omsyn kan gå føre det beste for eleven. Dersom det er andre omsyn som speler inn, må det beste for eleven vegast opp imot desse».
Forutsetningen for at elevens beste-vurderingen skal ha tilstrekkelig bredde er at man har oppfylt elevens rett til å bli hørt, jf. opplæringslova § 10-2.

Lovens forarbeider viser at elevens egen mening er sentral ved vurderingen av elevens beste, jfr. Prop. 57 L (2022-2023) s. 597.

I den forbindelse vil vi presentere elevenes syn på forslaget om å legge ned Smørås skole. I referatet fra elevrådet på Smørås skole, datert 19. mai 2025, oppsummerer elevene sitt syn på saken:

«Vi mener Smørås må bestå, for alle som går her og alle som skal gå her de neste årene. Bevar Smørås skole!»

Elevenes syn – at Smørås skole må bestå - er det naturlige utgangspunktet for elevens beste-vurderingen. Det er likevel slik at elevenes syn i enkelte tilfeller må vike for andre hensyn.

Gode eksempler på slike hensyn, hentet fra tidligere skolenedleggelser, kan være:
-skolen har så lave elevtall at den faglige kvaliteten står i fare
-skolen har et redusert sosialt fellesskap som følge av lave elevtall
-skolen mangler spesialkompetanse / støtteapparat (som igjen kan vanskeliggjøre mobbeforebyggende tiltak)
-skolen har store oppgraderingsbehov / er i så dårlig forfatning at det går ut over helse, miljø og sikkerhet
-befolkningsprognoser viser at en skole er i ferd med å tømmes for elever. Da kan det være bedre for barna å få en trygg og varig overgang til en mer stabil skolesituasjon
-kommunen bygger en ny, stor skole som «sluker» to-tre mellomstore skoler

Under enhver omstendighet er det klare utgangspunktet at også slike «andre hensyn» må være forankret i opplæringslova § 10-1 om elevens beste.

For inngripende avgjørelser som vedkommer elever stilles strenge krav til elevens beste-vurderingen.

I praksis må den som treffer avgjørelsen dokumentere hvordan hensynet til elevens beste er vurdert, og hvorfor det eventuelt må vike. I den forbindelse vil vi allerede nå peke på en alvorlig svakhet ved byrådets forslag og den underliggende skolebehovsplanen.

Å legge ned en barneskole er et inngripende vedtak. For elever i småskolealder – og særlig for barn med tilpasningsvansker eller særskilte behov – kan tapet av nærskolen innebære et betydelig brudd med stabilitet, tilhørighet og daglig trygghet. Da vil det være et «plaster på såret» dersom eleven beholder klassekameratene.

Ved nedleggelse av Smørås skole vil ikke barna få mulighet til å flytte samlet til en ny skole. Tvert imot innebærer byrådets forslag at eksisterende klasser fordeles på tre ulike skoler.

Etter det vi kan bringe på det rene, finnes det få – om noen – sammenlignbare eksempler i nyere norsk skolehistorie på at elever fra én og samme barneskole er blitt spredd på tre forskjellige skoler etter en nedleggelse.

En slik tredeling øker risikoen for fragmentering av vennskapsgrupper, utenforskap og psykososiale belastninger – særlig for de mest sårbare barna. Det er da uforståelig at konsekvensene av tredeling av elevgruppen ikke er nevnt med ett ord i skolebehovsplanen.

Byrådets forslag, herunder skolebehovsplanen, er sterkt kritisert og det er sannsynlig at et vedtak om å legge ned Smørås skole vil bli gjenstand for lovlighetskontroll, jfr. kommuneloven § 27-1. Det skal da kontrolleres om:
-vedtaket oppfyller kravene i opplæringslova
-faktagrunnlaget er korrekt og fullstendig
-saksbehandlingen har vært forsvarlig og utredningsplikten oppfylt
-utenforliggende hensyn har vært styrende

Vi forventer at lovlighetskontrollen vil ta utgangspunkt i tredelingen av elevgruppen, herunder den manglende konsekvensutredningen. Det finnes ingen holdepunkter for at hensynet til elevens beste har vært styrende i vurderingen. Dette er en saksbehandlingsfeil.

Kort oppsummert: Terskelen for å legge ned en barneskole er høy, og særlig høy når 237 barn fra én barneskole skal fordeles på tre ulike skoler.

For å komme over en slik høy terskel kreves tunge hensyn - forankret i opplæringslova § 10-1 om elevens beste. En eventuell omfordeling av midler – eksempelvis innsparinger som følge av en skolenedleggelse - er åpenbart ikke et slikt relevant hensyn.

Vår påstand er at byrådets forslag, herunder skolebruksplanen, er kjemisk fri for argumenter, momenter eller hensyn som taler for at Smørås skole bør nedlegges.
Dette skal vi begrunne nærmere i fortsettelsen.

Skolebehovsplan for Bergen 2025-2045. Nærmere om faktagrunnlaget byrådets forslag bygger på.

En skolenedleggelse er i utgangspunktet irreversibel. Da er det åpenbart at et vedtak om å legge ned Smørås skole må bygge på et korrekt og fullstendig faktum, samt være faglig fundamentert og begrunnet. Faktagrunnlaget vil være en sentral del av en eventuell lovlighetskontroll, jfr. kommuneloven § 27-1.

Som nevnt er byrådets forslag i stor grad fundamentert på Skolebehovsplanen for Bergen 2025-2045, som ble lagt ut på høring 8. mai 2025.

Elevtallsutviklingen
Elevtallsutviklingen synes å være byrådets hovedbegrunnelse for å legge ned Smørås skole - sammenholdt med en påstand om at kvaliteten på undervisningsopplegget jevnt over er bedre på større skoler.

Per i dag er det 237 elever på Smørås skole. Makskapasiteten er oppgitt til 370 elever, jfr. punkt 7.4.3 i skolebehovsplanen. Her fremgår også at forventet elevtall i 2045 (20 år frem i tid) er 217 elever – altså en nedgang på 20 barn sammenlignet med dagens situasjon.

Ettersom elevene på Smørås skole risikerer å bli fordelt på henholdsvis Apeltun skole, Skjold skole og Midtun skole, er det også relevant å se nærmere på forventet elevtall for disse skolene – oppsummert som følger:

Apeltun: Elevtall 2024/2025: 322. Forventet elevtall 2045 289. Makskapasitet: 420
Midtun: Elevtall 2024/2025: 398. Forventet elevtall 2045: 396. Makskapasitet: 549
Smørås: Elevtall 2024/2025: 235. Forventet elevtall 2045: 217. Makskapasitet: 370
Skjold: Elevtall 2024/2025: 322. Forventet elevtall 2045: 341. Makskapasitet: 420

For oss som bor i nærmiljøet rundt Smørås skole fremstår disse prognosene som oppsiktsvekkende, særlig med tanke på planaktiviteten rundt bybanetraséen.

Smørås skole og Apeltun skole ligger ca. 1 kilometer unna Skjold bybanestopp, Midtun skole er ca. 0,5 kilometer unna Skjoldskiftet bybanestopp, mens Skjold skole er et steinkast unna Skjold bybanestopp.

Vi tror byrådet undervurderer hvor attraktivt disse fire skolekretsene fremstår for barnefamilier. Som nevnt innledningsvis søker barnefamilier mot trygge nærmiljøer hvor man bor tett på naturen, har et godt servicetilbud, og hvor det er gangavstand til skole og (varierte) fritidsaktiviteter. Dette er en beskrivelse som passer godt for samtlige fire skolekretser – kanskje særlig for Smørås.

Smørås skolekrets har vært gjenstand for en massiv «ansiktsløftning» de siste årene. Som eksempler nevnes etableringen av gangsti rundt Tranevatnet (omtalt som «Fanas nye turperle» av Fanaposten i september 2020), fantastiske Slåtthaug idrettspark (hvor det også skal etableres ny fotballhall), Fana Arena (et flerbruksanlegg for ulike idretter og aktiviteter og storprosjektet Slåtthaug arena (et flerbruksanlegg som blant annet vil inneholde en ishall på 8000 m2). Dessuten skal Slåtthaug ungdomsskole totalrehabiliteres de kommende årene. Fellesnevneren for alt som er nevnt: kort gangavstand til Smørås skole.

På bakgrunn av ovenstående er det viktig å forstå regnemodellen som har ledet frem til de lave elevtallsprognosene.

Etter innsynsbegjæring har vi mottatt et notat som har overskriften «Dokumentasjonsnotat: Befolkningsframskrivninger for Bergen 2024-2025». Notatet er datert 21. mai 2025, altså nesten to uker etter at skolebehovsplanen ble lagt ut på høring.

Slik vi forstår dokumentasjonsnotatet benytter Bergen kommune en modell for befolkningsframskriving som tar utgangspunkt i boligbygging og forutsetter at nye boliger blir bosatt – den såkalte «tilbudsmodellen» i KOMPAS-systemet. Modellen er konstruert for å gi prognoser på bydelsnivå, men den har klare begrensninger når den benyttes til vurderinger på skolekretsnivå.

Interessant nok inneholder dokumentasjonsnotatet ingen konkrete opplysninger om hverken Smørås, Skjold, Apeltun og Midtun skolekrets. Det nærmeste vi kommer er følgende passus på side 10:

«Fana: Fra 16 % av boligutbyggingen første framskrivingsår, og en fallende andel til 8 % i slutten av perioden. Andelen har vært høyere de foregående årene som trolig henger sammen med bybaneutbyggingen. Den høye andelen er ikke ventet å fortsette. Det er lav planaktivitet i bydelen».

Det bor 44 000 innbyggere i Fana bydel, men bare 1/3 av disse bor innenfor Smørås, Skjold, Apeltun og Midtun skolekrets. Når Smørås skole skal vurderes er det vanskelig å forstå relevansen av planaktiviteten i Sædalen, eller på Titlestad, Kalandseidet og Nattland.

Allerede 21. mai 2025 ba vi kommunen om innsyn i en oversikt som viste de konkrete byggeprosjektene / utviklingsprosjektene som var hensyntatt ved beregningen av forventet elevtall for Smørås, Skjold, Apeltun og Midtun skolekrets. En slik oversikt synes ikke å eksistere.

Dette er uforståelig, all den tid en påstand om «lav planaktivitet» i Fana bydel vitterlig må bygge på et oppsett over konkrete byggeprosjekter / utviklingsprosjekter.
Det er metodisk problematisk at modellen tar utgangspunkt i Fana som én samlet enhet, uten å gi tilstrekkelig presisjon i fordeling mellom de ulike skolekretsene. Små kretsers særpreg og ulikheter i demografi, boligtype og utbyggingspress, for eksempel nærhet til bybanetraséen, forsvinner i bydelens statistiske gjennomsnitt. Dette gjør det usikkert å bruke modellen som beslutningsgrunnlag for tiltak som nedleggelser.

Det er i tillegg oppsiktsvekkende at kommunen selv må gjennomføre manuell etterkorreksjon av barnetallsprognoser på skolekretsnivå i Excel – noe som svekker modellens integritet.

Dersom modellens resultater på skolekretsnivå systematisk må korrigeres med lokal kunnskap og skjønn, indikerer det at modellen kan lide av menneskelig svikt og ikke er tilstrekkelig presis for det formålet den brukes til.

Kort oppsummert: elevtallsprognosene må baseres på de konkrete byggeprosjektene i Smørås, Skjold, Apeltun og Midtun skolekrets. Planaktivteten i Fana bydel synes lite relevant – spørsmålet er hvordan planaktivteten er i disse fire konkrete skolekretsene.

Ettersom Bergen kommune ikke synes å kunne påvise de konkrete byggeprosjektene / utviklingsprosjektene som er hensyntatt i elevtallsprognosene har vi sett oss nødt til å gjøre egne undersøkelser. Nedenfor fremgår en oppstilling over 29 konkrete byggeprosjekter som alle ligger innenfor Smørås, Skjold, Apeltun eller Midtun skolekrets. For samtlige byggeprosjekter er forventet innflytning senest 31. desember 2030, altså 5,5 år frem i tid. Det store flertallet av byggeprosjektene er under regulering eller under bygging.

Utbyggingsprosjekter i prosess pr 2025

Adresse: Ant enheter Status: Antatt inflyttet:
Apeltunveien 2c 60 Regulering 2028
Midtunveien 12 m.fl. 195 Regulering 2029
Sundtsvei 5 m.fl. 44 Regulering 2028
Midtunveien 1 16 Regulering 2028
Midtunhaugen 18 Byggesak 2028
Midtunveien 29 9 Byggesak 2027
Midtunveien 18 9 Byggesak 2027
Gamle kirkeveien 12 Under bygging 2026
Odinsvei 112 80 Byggesak 2028
Odinsvei 45 24 Under bygging 2026
Skjoldvegen 4 26 Under bygging 2027
Dyrhaugen/Hjortev. 26 Under bygging 2027
Torsvei 5 m.fl. 60 Regulering 2029
Lille Skjolddal 2c 8 Byggesak 2028
Skjoldhagen 4 & 5 71 Regulering 2029
Sørhaugen 165 Regulering 2029
Kalgane 300 Regulering 2030
Hjorteveien 8 Under bygging 2027
Hjorteveien II 34 Regulering 2028
Sæterveien II 8 Byggesak 2027
Sæterveien 7 8 Under bygging 2027
Nedre Nøttveit 58 33 Regulering 2029
Mårdalen 33 12 Regulering 2029
Nordgardsvegen 5 Byggesak 2028
Nordgardsvegen II 10 Regulering 2029
Nybøhagen 15 Under bygging 2027
Nesttunhalsen 62 Regulering 2029
Klokkarlia 30 Regulering 2029
Lilletvedt Gård 14 Regulering 2029

Antall ferdige boliger til 2030 i nærhet til Smørås, Apelthun, Skjold og Midtun: 1362 (Smørås skole er den som ligger mest i senter for disse totalt)
(ant barn til barneskoletrinnet jf KPA §13) 476.7

Ved å summere opp antall boenheter for disse 29 byggeprosjektene kommer vi til 1362. Som følge av § 13 i kommuneplanens arealdel (KPA) er det relativt enkelt å estimere hvor mange barn som vil flytte inn i disse 1362 boenhetene.
Følgende siteres fra bestemmelsen:

«Nøkkeltall for barnehage- og skolebehov (avhengig av boligtype):
6 barnehagebarn pr 20 boenheter
1 elev per årstrinn pr 20 boenheter»

Dette betyr at, ved å ta utgangpunkt i konkrete byggeprosjekter innenfor Smørås, Skjold, Apeltun og Midtun skolekrets, og sammenholde disse med kommunens egne nøkkeltall i KPAen, tilsier dette at 477 barn vil tilflyte skolekretsene innenfor en femårshorisont.

I praksis betyr dette at både Smørås, Skjold, Apeltun og Midtun skole vil oppleve kapasitetsutfordringer i årene som kommer. Fjernes én av skolene fra kartet kan konsekvensene bli alvorlige. I den forbindelse synes det da særlig ulogisk å legge ned Smørås skole, som er den av de fire skolene som har størst uteareal (og således de største utbyggingsmulighetene).

For ordens skyld nevnes at to av de største byggeprosjektene på listen over, Sørhaugen og Kalgane, begge ligger et steinkast unna Skjold skole.

Det sier seg selv at nærhet til Skjold skole er avgjørende for barnefamilier som vurderer disse prosjektene. Hvis skolen i mellomtiden er fylt opp av Smørås-barn er det vanskelig å se hvorfor barnefamilier skal være interessert i nettopp disse prosjektene. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv gir det liten mening å utsette Skjold skole for ytterligere press, vel vitende om de to ovennevnte byggeprosjektene.
Kort oppsummert: de konkrete byggeprosjektene (under regulering eller under oppføring) i Smørås, Skjold, Apeltun og Midtun skolekrets tilsier høy planaktivitet i dette konkrete området og forventede elevtall som langt overstiger estimatene i skolebehovsplanen.

Under enhver omstendighet er det viktig å ha i mente hvor usikre elevtallsprognosene er. Dette trekkes også frem i punkt 4.2.1 i skolebehovsplanen:
«Usikkerheten i prognosene øker etter hvert som man beveger seg lenger fram i tid, når man fokuserer på mindre geografiske områder og når en ser på det enkelte trinn. Prognosen fremskrives til og med året 2045, og det er viktig å ta forbehold om at prognosene er svært usikre 20 år frem i tid.»

At en potensiell skolenedleggelse, som i praksis er irreversibel, bygger på prognoser som er «svært usikre» er i seg selv problematisk. Vi tror byrådets prognoser baserer seg på en grov undervurdering av populariteten til Smørås, Skjold, Apeltun og Midtun skolekrets som etableringsområde for småbarnsfamilier.

Denne påstanden lar seg faktisk underbygge med empiri. Smørås skole har nemlig vært nedleggingstruet før, siste gang i 2010.

Følgende siteres fra «Skolebruksplan 2010-2024 – Høringsutkast», som er skrevet for 15 år siden, i 2010:

«Smørås skole har i dag 252 elever og en kapasitet på 350 elever. Elevtallet forventes gradvis å reduseres ned mot 200 elever utover i perioden. Samtidig vil Skjold skole, med 384 elever og en kapasitet på 400 elever, få en betydelig nedgang i elevtallet når Søråshøgda fra 2011 blir en fullverdig barneskole med elever på 1.-7. trinn. De nærmeste årene skal 7. årstrinn fra Søreide skole få sin undervisning på Skjold skole, men dette opphører når ny skole står ferdig på Søreide. Allerede i skoleåret 2012/13 forventes elevtallet på Skjold skole å nærme seg 250 elever.»

Av høringsutkastets side 179 fremgår at forventet elevtallsutvikling for Smørås skole er «Jevnt synkende, ned til 204 elever i 2023-2024».

Som nevnt er det per i dag 237 elever på Smørås skole – betydelig flere enn 2010-estimatet på 204 elever. Feilmarginen er altså på 33 elever – som er betydelig.
Når det gjelder Skjold skole estimerte 2010-byrådet en «betydelig nedgang» og elevtall som nærmet seg 250 elever allerede i 2012-2013. Realiteten viste seg å bli en annen - per i dag går det 322 elever på Skjold skole.

Ved å gjennomgå skolebehovsplanen, som bygger på dokumentasjonsnotatet, er det ingenting som tilsier at 2025-prognosene, som altså sikter 20 år frem i tid, er mer treffsikre enn de feilslåtte 2010-prognosene (som kun siktet 15 år frem i tid).

Skolestørrelse

Et argument som har fått overraskende stor plass i skolebehovsplanen er at «store skoler» tilsynelatende er bedre enn «små skoler», se for eksempel punkt 4.2.3 hvor følgende siteres:

«Ramstad (2018) undersøkte resultater i PISA undersøkelsen i de nordiske landene, opp mot blant annet skolestørrelse. Det ble funnet en svak positiv sammenheng mellom skolestørrelse og resultater.»

Samme kilde ble også trukket frem av Jacob Brox, leder av Bergens Unge Høyre, i et debattinnlegg i Bergensavisen fra 15. mai 2025.

Det fremstår uklart om byrådet og Jacob Brox rent faktisk har lest nevnte kilde, som altså er en masteroppgave fra NTNU fra 2014 (11 år siden) med tittelen «Gir økt skolestørrelse bedre elevresultater? En empirisk undersøkelse av PISA i de nordiske landene».

En 11 år gammel masteroppgave har i seg selv lav vekt, både som rettskilde og som faktisk grunnlag for en irreversibel skolenedleggelse. Denne vekten reduseres ytterligere når man leser studentens innramming av oppgaven. Følgende siteres fra side 2:

«PISA-undersøkelsen kartlegger prestasjonene til 15-åringer, som betyr at jeg vil se på sammenhengen mellom skolestørrelse og elevprestasjoner på ungdomskolenivå. Dette er viktig å presisere, fordi det ikke er en selvfølge at de samme skolestørrelseseffektene vil gjelde for barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler. I litteraturen er det blitt funnet at store skoler kan være positivt for eldre elever, mens mindre skoler er bedre for yngre elever (Friedkin og Necochea, 1988).»
Videre heter det (sitat fra side 25):

«Antall deltagende land varierer litt fra gang til gang, men i 2012 deltok 65 land og 510 000 elever. Av disse var 25 700 fra Danmark, Finland, Norge eller Sverige, og representerte i overkant av 1000 skoler. Hovedvekten av de deltakende landene er OECD land eller relativt rike land. Elevene som deltar i undersøkelsen er 15 år gamle».

Det er uforståelig at byrådet unnlater å nevne at masteroppgaven positivt avgrenser mot skolestørrelseseffektene for barneskoler, når det vitterlig er barneskoler byrådet ønsker å legge ned. Dessuten utgjør nordiske elever ca. 5 prosent av tallmaterialet. Dette svekker overføringsverdien til norsk skolepolitikk – særlig på kommunalt nivå. Å bruke argumenter og rettskilder med så lav vekt virker mot sin hensikt – og tilsier snarere et fravær av gode argumenter og tunge rettskilder.

Under enhver omstendighet er det, fra et norsk ståsted, feil å klassifisere Smørås skole som en «liten» skole. I desember 2024 publiserte Utdanningsdirektoratet dokumentet «Fakta om grunnskolen 2024-2025», der skolene i Norge kategoriseres etter skolestørrelse. Her opereres det med kategoriene «Under 100 elever» (722 skoler), «100-299 elever» (1 084 skoler) og «300 eller flere elever» (886 skoler). Med sine 237 elever må Smørås skole snarere betegnes som en mellomstor skole i Norge.

Dokumentet fra Utdanningsdirektoratet inneholder også statistikk rundt skolenedleggelser.

Følgende siteres fra side 24:

«Mange av grunnskolene som legges ned er små skoler med få elever. Omkring 3 av 4 av grunnskolene som ble lagt ned de siste 15 årene hadde færre enn 100 elever det siste driftsåret. Videre hadde halvparten av skolene 38 elever eller færre. Mens de fleste skoler som legges ned er små skoler, er noen nedleggelser knyttet til at to–tre mellomstore skoler med 100–400 elever hver slås sammen til en ny stor offentlig skole. De nedlagte skolene hadde i gjennomsnitt 69 elever det siste driftsåret. Til sammenligning hadde de nye skolene i gjennomsnitt 119 elever første året de var i drift.»

Smørås skole passer ikke denne profilen. Skolen er mellomstor og langt unna «farenivået» på 100 elever. Det er heller ikke slik at Smørås skole er én av flere mellomstore skoler som skal slås sammen til en ny stor offentlig skole (som i det minste ville sørget for at Smørås-barna havnet på samme skole).

Interessant nok er Smørås skole dimensjonert for det anbefalte antallet elever i Bergen kommune. I den forbindelse vises til Fagnotat for Etat for skole, datert 21. juni 2024, som også brukes som kilde i skolebehovsplanen.

Følgende siteres på side 5 under «Fagetatens anbefaling»:

«Etat for skole vurderer at det er utfordrende å drifte små skoler og at skoler opprettes med kapasitet på 350 på barneskole».

Smørås skole har, ifølge skolebehovsplanen, en kapasitet på 370 barn – som skulle tilsi den optimale dimensjoneringen, jfr. Etat for skole.

En viktig presisering i den forbindelse: i skolebehovsplanen punkt 4.2.3 står det at Etat for skole har pekt på at «skoler bør opprettes med kapasitet på minst 350 på barneskole» (vår understrekning). Ordet «minst» fremgår ikke av fagnotatet.

På bakgrunn av ovenstående har vi vanskelig for å se at det finnes gyldige argumenter hva gjelder skolestørrelse som tilsier at Smørås skole bør legges ned.

Nærskoleprinsippet i opplæringslova § 2-6. «Elevane har rett til å gå på ein skole i nærmiljøet».

Opplæringslova § 2-6 gir uttrykk for det såkalte nærskoleprinsippet, og innebærer at elever har rett til å gå på en skole i nærmiljøet sitt. Bestemmelsens første ledd lyder som følger:

«Elevane har rett til å gå på ein skole i nærmiljøet. Kommunen kan gi forskrift om skolekrinsar. Ved tildeling av skoleplass og fastsetjing av forskrift om skolekrinsar skal kommunen leggje særleg vekt på kva skole som ligg nærast heimen. Kommunen kan også ta omsyn til topografi, trafikktilhøve og kapasiteten på skolane, og at barn i same nabolag skal få gå på same skole.»

For å fullt ut forstå innholdet i nærskoleprinsippet må lovens forarbeider gjennomgås. Følgende siteres fra Prop. 57 L (2022-2023) side 91:

«Departementet meiner at det er viktig å gi barn høve til å skape eller halde fast på haldepunkt i nærmiljøet, og at skolen bør vere eit slikt haldepunkt. Det er også viktig at samansetninga av skolane og klassane i størst mogleg grad speglar av samfunnet, og at elevar med ulik bakgrunn møtest og lærer i dei same klasseromma.

Departementet meiner at ei ny opplæringslov framleis skal innehalde ein regel som sikrar at barn frå det same området får gå saman på skolen, og at denne skolen skal vere i det som er dei naturlege nærmiljøa deira. Retten gjeld alle barn uavhengig av funksjonsnedsetjing. Departementet viser også til reglane om elevanes fysiske skolemiljø. Skolen skal innreiast slik at det leggjast til rette for dei elevane ved skolen som har nedsett funksjonsevne.

Nærskoleprinsippet bidreg til eit samfunn der skolen er den naturlege sosialiseringsarenaen i nærmiljøet».

Videre heter det:

«Med avstand mellom heim og skole meiner ein i utgangspunktet reiseveg, ikkje luftlinje.»

Følgende siteres fra Prop. 57 L (2022-2023) side 571:

«Det følgjer av første ledd første punktum at elevane har rett til å gå på ein skole i nærmiljøet. I ordet «nærmiljø» ligg ikkje berre avstand, men også tilknyting. Regelen inneber at barn som bur i det same området, skal få gå saman på skolen, og at denne skolen skal vere ein skole i det som er det naturlege nærmiljøet til barna.»


Vi går såpass grundig til verks ettersom flere av disse avklaringene og nyansene er sentrale for den videre fremstilling.

I første omgang vil vi dog fokusere på prinsippet om at «barn i same nabolag skal få gå på same skole», jfr. opplæringslova § 2-6 første ledd.

Smørås skolekrets som «nabolag».

Smørås skolekrets omfatter et område på i underkant av 2 kilometer (luftlinje) mellom områdets nordligste og sydligste punkt, og noe mindre mellom områdets vestligste og østligste punkt.

Mer eller mindre i sentrum av skolekretsen – ca. 600 meters trafikkfri gange fra Smørås skole - ligger Slåtthaug idrettspark, hjemmebanen til Smørås IL, som blant annet inneholder et moderne klubbhus. Mellom skolen og idrettsparken ligger Tranevatnet, omkranset av en fantastisk gangsti – like hyppig benyttet av sogar skole som idrettslag.

Smørås skolekrets utgjør et nabolag. Dette er ikke tvilsomt. Lovgiver er tydelige på at «nabolag» handler om «tilknytning».

Barna som bor i Bjørkåsen (i det nordligste feltet), barna som bor på Skjoldhøgda (i det vestligste feltet), og barna som bor i Smøråslia (i det sydligste feltet) går alle på Smørås skole og har alle den samme tilknytningen til idrettsparken, Tranevatnet og viktigst av alt – skolen. De spiller fotball for Smørås IL, de bader sammen i Tranevatnet om sommeren, og de spiller i Smørås Skolemusikk.

Kort oppsummert: Smørås skolekrets utgjør et samlet og nært nabolag der barn fra hele området deler skolevei, fritidsaktiviteter og fellesskap rundt Smørås skole, Slåtthaug idrettspark og Tranevatnet. Å flytte 237 elever til tre andre skoler vil bryte med opplæringslovens krav om tilknytning til nærmiljøet og undergrave det sterke fellesskapet som allerede finnes.

Trafikale forhold

Vi stiller spørsmål ved forutsetningene om at elevene fra Smørås vil ha «gangavstand» til Skjold, Apeltun eller Midtun skole. For mange familier, særlig de som bor i området ved Tranevatnet, er det snakk om avstander opp mot 2 kilometer.
For barn i alderen 5–7 år, spesielt vinterstid og på glatte fortau, fremstår dette som en betydelig utfordring. Det er ikke realistisk å forvente at små barn skal gå denne strekningen daglig uten følge.

Trafikksikkerheten langs de aktuelle skoleveiene, hvorav Apeltunvegen og Hjortevegen fremstår mest sentrale, fremstår som et uavklart punkt. Apeltunvegen og Hjorteveien er allerede belastede veier, med mange utkjørsler, begrenset plass til myke trafikanter og til dels dårlig tilrettelagte sykkel- og gangforbindelse. Dette er ikke bare en påstand – men bygger på kommunens egne vurderinger.

I forbindelse med tidligere reguleringsarbeid i Hjorteveien, fremmet Statsforvalteren innsigelse mot planlagt utbygging av 35 boenheter, med henvisning til manglende trafikksikkerhet, særlig for myke trafikanter. Statsforvalterens vurdering var at eksisterende veikapasitet og infrastruktur ikke tilfredsstilte krav til forsvarlig sikkerhet for utsatte trafikantgrupper.

Innsigelsen ble senere trukket, under forutsetning av at Bergen kommune hadde utarbeidet en samlet rapport som identifiserte og dokumenterte de trafikale utfordringer i Hjorteveien, samt at Vestland fylkeskommune hadde initiert arbeid med ny reguleringsplan for Apeltunveien. (se «Trekking av motsegn» fra Vestland fylkeskommune, datert 2. mai 2023)

Bergen kommunes rapport slår entydig fast at Hjorteveien må oppgraderes til en standard som kan ivareta fremtidig utbygging og trafikksikkerhet for myke trafikanter.
Det fremgår uttrykkelig at nødvendige tiltak enten må realiseres gjennom direkte utbyggingsbidrag (opparbeidelse) fra fremtidige tiltakshavere, eller gjennom økonomiske kontantbidrag som sikrer kommunal gjennomføring på et senere tidspunkt.

Det følger logisk av dette at tiltakene ikke vil være på plass i overskuelig fremtid. Et konservativt anslag tilsier at gjennomføring vil ta minimum fem år. I lys av dette fremstår det som prinsipielt uholdbart og analogisk selvmotsigende at kommunen i mellomtiden skal tillate økt ferdsel av skolebarn i det samme veinettet – et veinett de i planprosesser selv har ansett som uegnet og utilstrekkelig, og som ikke har blitt godkjent for mindre utbygging i påvente av oppgraderinger.


Når det gjelder Apeltunveien, som er under fylkeskommunens ansvar, foreligger det per i dag kun en varslet intensjon om oppstart av reguleringsarbeid. Det foreligger ingen godkjent plan, og det må påregnes flere år før både regulering og fysisk gjennomføring av nødvendige trafikksikkerhetstiltak vil være fullført. Dette innebærer at også Apeltunveien i realiteten vil forbli utilstrekkelig som trygg skolevei i en årrekke fremover.

 

Dersom mange foreldre opplever skoleveien som utrygg, vil det naturlig nok føre til økt bilkjøring. Dette vil forverre trafikksituasjonen ytterligere og stå i motstrid til kommunens føring om at barn skal kunne gå til en skole i nærmiljøet på en trygg måte.

 

Kort oppsummert: byrådets foreslåtte frislipp av skolebarn i området – med forventet oppstart høsten 2026 – fremstår som både uforsvarlig og urealistisk.

 

I praksis vil kommunen da neglisjere egne faglige vurderinger og sikkerhetsforpliktelser overfor barn som myke trafikanter.

 

Nærmere om opplæringslova § 10-1: «Det beste for eleven». Som allerede nevnt, jfr. punkt 1, innebærer opplæringslova 10-1 at man på generelt grunnlag lovfester hensynet til barnets beste, jf. Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon art. 3 nr. 1.

 

Bestemmelsen har et vidt nedslagsfelt, og gjelder ved alle handlinger og avgjørelser som omhandler elever. I lovens forarbeider fremheves elevens identitet, sårbarhetssituasjon, helse, rett til vern, omsorg og trygghet, og rett til utdanning og fritidsaktiviteter, som relevante momenter ved vurderingen.

 

Mobbetallene

 

Barnas sårbarhetssituasjon, helse, rett til vern, omsorg og trygghet leder oss inn i analysene av mobbetall.

 

Smørås skole er en suksesshistorie i Bergensskolen – en skole som virkelig fungerer. Med kun 3 prosent av elevene som oppgir å ha blitt mobbet, skiller Smørås seg ut.

 

Til sammenligning rapporterer 23 prosent om mobbing ved Apeltun skole, 9 prosent ved Skjold skole og 8 prosent ved Midtun. Disse tallene er hentet fra den siste elevundersøkelsen i Bergen kommune.

 

Det er da åpenbart at en fordeling av 237 Smørås-elever på tre alternative skoler eksponerer flere barn for mobbing. Dette er i direkte strid med opplæringslova § 10-1, som slår fast at «barnets beste» skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som berører dem. At kommuneøkonomien er anstrengt, rokker ikke ved dette prinsippet.

 

Økonomiske hensyn veier ikke tyngre enn barnas psykiske helse og trygghet i skolehverdagen.

 

Alternativt må det iverksettes omfattende og kostbare tiltak for å redusere risikoen for mobbing.

 

Disse tiltakene vil igjen spise opp eventuelle besparelser ved en skolenedleggelse, og må derfor inngå i det reelle regnestykket.

 

Apeltun skole er en baseskole, et omstridt undervisningskonsept som ikke passer for alle elever.

 

Byrådet selv har sådd tvil om baseskolens fremtid. Den 30. oktober 2023 uttalte skolebyråd Daniel Hägglund (FrP) følgende til Bergens Tidende: «Derfor stopper vi nå dette [etablering av flere baseskoler], og vi kommer også til å se på om vi kan reversere eller gjøre tiltak på de baseskolene som finnes i dag.»

 

Realiteten er at Smørås skole har vært et sårt tiltrengt alternativ for elever som ikke har funnet seg til rette på Apeltun. Å legge ned Smørås vil ikke bare skade Smørås-elevene – det vil også frata Apeltun-elever et nødvendig alternativ.

 

Hensynet til elevens beste – også elever ved Apeltun skole – tilsier at Smørås skole må bestå.

 

Barn med særskilte behov Smørås skole har et inkluderende læringsmiljø med flere elever som har særskilte behov, herunder tilretteleggingsbehov, funksjonsnedsettelser og spesialpedagogiske utfordringer. Vi er kjent med at flere foreldre til disse barna har formidlet, eller planlegger å formidle, sine erfaringer i debattinnlegg og høringssvar.

 

En gjennomgående tilbakemelding er at Smørås skole får ros for sin evne til å integrere elever med ulike behov på en god og naturlig måte. Elevene opplever å være en verdsatt del av fellesskapet, støttet av et stabilt og dedikert lærerkorps med bemerkelsesverdig lavt sykefravær, som har tid og kapasitet til å møte hvert enkelt barns behov.

 

Vi ønsker å understreke at det er både pedagogisk og sosialt verdifullt for alle barn å gå i klasser som reflekterer mangfold, både når det gjelder funksjonsvariasjoner, kulturell bakgrunn og individuelle utfordringer.

 

Et inkluderende klassemiljø gir barn tidlig erfaring med at vi alle er forskjellige, og lærer dem respekt, toleranse og forståelse for ulikheter. At barn med særskilte behov skal kunne gå på skole i sitt nærmiljø er en selvfølge i Smørås skolekrets.

 

Byrådet synes imidlertid å tilrettelegge for en løsning med etablering av såkalte «rene STOLT-skoler» (særskilt tilrettelagt opplæringstilbud).

 

Etter vår oppfatning kan dette være i strid med nærskoleprinsippet i opplæringsloven § 2-6. Vi viser til lovens forarbeider, hvor det tydelig fremgår at skoleklasser skal speile samfunnets mangfold, slik at elever med ulik bakgrunn og ulike behov møtes og lærer sammen.

 

Barn med funksjonsnedsettelser skal gå på skole i sitt naturlige nærmiljø, på en skole som er tilrettelagt for deres behov.

 

Smørås skole er et godt eksempel på en skole som fullt ut etterlever disse prinsippene. Å legge ned en slik skole, og som konsekvens plassere barn med særskilte behov på egne, separate skoler, er i strid med både lovens intensjon og prinsippet om inkludering.

 

Smørås IL – Årets Breddeklubb i Europa (2024)

 

Det fremgår direkte av FNs barnekonvensjon art. 31 at fritidsaktiviteter er en sentral ingrediens når barnets beste skal vurderes.

 

En skolenedleggelse på Smørås vil ikke bare ramme elever og familier – den vil true eksistensgrunnlaget til en av Europas mest anerkjente breddeidrettsklubber.

 

I desember 2024 ble Smørås IL kåret til «Årets Breddeklubb i Europa» – en prestisjefylt utmerkelse som begrunnes i klubbens helhetlige samfunnsbidrag.

 

Smørås IL er ikke bare en fotballklubb – det er en sosial bærebjelke i lokalsamfunnet. Klubben tilbyr aktiviteter for alle aldersgrupper og livssituasjoner: barnehagebarn, skoleelever (bl.a. gjennom det høyt verdsatte Akademiet), ungdom, voksne – og ikke minst personer med psykiske lidelser, utviklingshemming og andre særskilte behov.

 

 

Smørås IL har også flest seniorlag i landet, og arrangerer regelmessige sosiale treff for pensjonister. Dette er folkehelse og inkludering i praksis.

 

Smørås skole og Smørås IL henger uløselig sammen, og klubben disponerer også skolens gymsal på ettermiddag og kveldstid. En skolenedleggelse vil være et alvorlig slag mot denne klubben. En betydelig andel av medlemmene – inkludert foreldre som utgjør ryggraden i klubbens frivillighet – har tilknytning til Smørås skole.

 

Dersom barna overføres til Skjold skole og Midtun skole, slik kommunen planlegger, flyttes også deres sosiale liv dit.

 

For 5–7-åringer er det naturlig å bli med klassekamerater til fotballtrening etter skoletid. Det betyr i praksis at disse barna heller vil velge Fana Fotball – en klubb som allerede sliter med sprengt banekapasitet og vil få enda større press på sine ressurser.

 

Resultatet blir et dårligere tilbud til alle barn i Bergen Sør, og økt risiko for frafall fra organisert idrett.

 

Frafall fra idrett fører til større sosiale problemer, lavere livskvalitet og økte helsekostnader – som igjen havner i kommunens budsjetter.

 

Dette er ikke en innsparing. Det er en utsettelse av en langt større kostnad.

 

For barn som havner på Skjold og Midtun skole, blir det også mindre naturlig å delta i Smørås ILs tilbud, for eksempel Akademiet (som tilsvarer en skolefritidsordning).

 

Det er nærliggende å forvente en massiv medlemsflukt, som vil føre til færre frivillige, lavere inntekter og en drastisk nedskalering av tilbudene til grupper som i dag har få eller ingen andre møteplasser.

 

Dette gjelder spesielt personer med psykiske utfordringer og utviklingshemming, samt eldre som nyter godt av klubbens sosiale tiltak.

 

Kort oppsummert: En nedleggelse av Smørås skole risikerer å rasere fundamentet for Europas beste breddeklubb – med dominoeffekter som vil merkes langt utover idrettsbanen.

 

Smørås Skolemusikk – blant Europas beste skolekorps.

 

Smørås Skolemusikk er ikke bare et skolekorps – det er en kulturell og sosial institusjon som har satt både Bergen og Norge på det europeiske musikkartet.

 

Med EM-gull i 2023 og 2024, og fem NM-titler siden 2018, er de det eneste norske skolekorpset som har vunnet Europamesterskapet to år på rad.

 

I 2024 ble de også hedret med Fana bydel sin kulturpris for sitt unike fellesskap og sterke inkluderingsarbeid.

 

Korpset har sitt utspring fra Smørås skole, hvor de yngste musikantene rekrutteres og øver i SFO-tiden.

 

Korpset arrangerer også halvårlige loppemarkeder på skolen, som utgjør en avgjørende del av klubbens økonomiske eksistensgrunnlag.

 

Skolen er selve livsnerven i rekrutteringen, samholdet og den daglige driften. Uten Smørås skole mister korpset sitt naturlige rekrutteringsgrunnlag, en viktig øvingsarena og det fellesskapet som gjør det mulig å bygge mestring og tillit på tvers av alder.

 

Å legge ned Smørås skole vil ikke bare være et tap for nærmiljøet – det vil være et kulturelt selvmål. Det vil frata Bergen et av Europas beste skolekorps, og svekke et unikt inkluderingsprosjekt som gir barn og unge en arena for fellesskap, disiplin og musikalsk utvikling.

 

Smørås Skolemusikk er et bevis på hva som er mulig når skole og frivillighet spiller på lag.

 

Å bevare skolen er å bevare et av byens mest vellykkede barne- og ungdomstiltak. Økonomiske betraktninger

 

Vår påstand er at en nedleggelse av Smørås skole kan medføre kostnader som oppveier eller betydelig reduserer potensielle besparelser.

 

Følgende punkter fremstår særlig relevante.

 

Behov for økt kapasitet ved naboskolene

En nedleggelse av Smørås skole vil fordele 237 elever på Apeltun, Skjold og Midtun skole.

 

Flere av disse skolene er allerede nær eller over kapasitetsgrensen, og med tanke på den høye planaktiviteten innenfor skolekretsene, må det sannsynligvis gjøres nye investeringer ved ansettelse av flere lærere, assistenter og annet støttepersonell, i brakker, nybygg eller tilbygg med tilhørende driftsutgifter.

 

Dersom kommunen ender opp med å bruke betydelige midler på bygningsmessige tilpasninger ved naboskolene, kan mye av den antatte besparelsen forsvinne.

 

Ekstra driftskostnader og arealbehov

Smørås skole har et stort uteareal (rundt 15 000 m²) og “lett til middels” oppgraderingsbehov.

 

Dette tyder på at eksisterende lokaler både har en fremtidig utbyggingsmulighet og et potensial for variert bruk, eksempelvis til brakkerigg eller midlertidige løsninger. Hvis skolen legges ned, vil kommunen miste fleksibiliteten dette utearealet gir på lang sikt.

 

Samtidig må større utearealer skaffes på de andre skolene for å ivareta nye elevkull, noe som igjen kan bli kostbart.

 

Bruk av skolebygg til kultur og idrett Skolebygget på Smørås brukes i dag også kveld og helg til ulike kultur- og idrettsaktiviteter.

 

Dersom bygget avvikles eller selges, vil kommunen gå glipp av leieinntekter eller andre fordeler ved å ha et sambruk med frivillige lag og organisasjoner.

 

Mulige følger for Smørås IL og andre frivillige aktører

 

En nedleggelse kan føre til medlemsflukt i Smørås IL og mindre frivillig aktivitet i nærområdet.

 

Dårligere folkehelse og mindre idrettsdeltakelse har samfunnsøkonomiske konsekvenser, og kan over tid innebære økte kommunale kostnader til helse, sosialt arbeid og forebygging.

 

Kostnader til forbedret trafikksikkerhet

 

Nedleggelse av Smørås skole vil uunngåelig medføre økt transportbehov for elevene. Når elevene flyttes til nye skoler, må veier og gangfelt rustes opp for å takle økt trafikk til fots, på sykkel og i bil.

 

Tiltak for å gjøre skoleveiene trygge kan bli et betydelig løft i kommunebudsjettet, uten at dette synes å være tatt høyde for i enkle «drift vs. nedleggelse»-regnestykker.

 

Dette vil generere betydelige merkostnader, både direkte i form av organisert elevtransport og indirekte gjennom økt privatbilisme.

 

Usikkerhet i befolkningsprognoser

 

Nedlegging av en skole er i utgangspunktet en irreversibel prosess, men befolkningsvekst og elevtallsutvikling er svært usikre 20 år frem i tid.

 

Dersom prognosene viser seg å være for lave og elevtallene i området stiger, kan kommunen måtte investere i ny skole eller gjenåpning – tiltak som medfører langt høyere kostnader enn om skolen ville bestått.

 

Krav til fornuftig forvaltning Opplæringslova § 10-1 (barnets beste) og kommunens overordnede ansvar for lokalsamfunnsutvikling tilsier at økonomiske vurderinger ikke kan komme i konflikt med det beste for barna.

 

Dersom den reelle kostnadsbesparelsen er marginal, mens de indirekte kostnadene (trafikk, brakkeløsninger, tapt folkehelse, svekket frivillighet) blir høye, kan en nedlegging fremstå lite fornuftig ut fra et totaløkonomisk perspektiv.

 

Mobbing i grunnskolen

 

Det vises til forskningsrapporten «Samfunnsøkonomiske kostnader av mobbing i grunnskolen» fra Menon Economics, datert 6. mars 2025.

 

Rapporten slår fast at laveste anslag for kostnadsberegning per mobbet barn er MNOK 4,7.

 

Det sier seg selv at å sende dagens 237 Smørås-elever til skoler med høyere mobbetall vil eksponere flere barn for mobbing, som igjen er samfunnsøkonomisk negativt.

 

Oppsummering.

 

Som nevnt skal elevens beste være et «grunnleggjande omsyn» ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn. Det skal gjøres en konkret og individuell vurdering av hva som er til det beste for den enkelte elev.

 

Elevens egen mening er et naturlig utgangspunkt.

 

Elevene på Smørås skole er samstemte om at skolen må bestå.

 

En skolenedleggelse er et inngripende tiltak og det stilles strenge krav til elevens beste-vurderingen. En nedleggelse av Smørås skole er ikke bare inngripende – den er ekstraordinær.

 

Vi er ikke kjent med tidligere skolenedleggelser hvor barn fordeles på tre ulike skoler.

 

Å fordele 237 barn fra én barneskole til tre ulike skoler innebærer en betydelig oppløsning av et etablert sosialt og pedagogisk fellesskap, noe som kan medføre alvorlige skadevirkninger for barnas psykososiale utvikling.

 

De allerede strenge kravene til elevens beste-vurderingen skjerpes således ytterligere.

 

I praksis må byrådet vise til tunge hensyn – forankret i hensynet til elevens beste – for å komme over den høye terskelen.

 

Omfordelingspolitikk er ikke et slikt relevant hensyn.

 

Vårt høringstilsvar viser at byrådets forslag, herunder skolebruksplanen, er kjemisk fri for argumenter, momenter eller hensyn som taler for at Smørås skole bør nedlegges.

 

Kort oppsummert:

 

-skolen er å anse som mellomstor og er sogar dimensjonert for den anbefalte kapasitet på 350 elever, jfr. Fagnotat for Etat for skole

-skolen fremstår som en kvalitetsskole med gode resultater på alle målbare parametere

-skolen har en mangfoldig elevmasse, både når det gjelder funksjonsvariasjoner, kulturell bakgrunn og individuelle utfordringer

-skolen har blant byens laveste mobbetall

-skolen har et begrenset behov for oppgradering / vedlikehold

-skolen befinner seg i et attraktivt område av Fana bydel med høy planaktivitet

 

Samtlige momenter ovenfor, som alle kan forankres i hensynet til elevens beste, taler med tyngde for at Smørås skole må bestå.

 

Det samme gjelder for følgende momenter:

-skolen er selve hjertet i et blomstrende og klart definert nabolag.

 

Å flytte 237 elever til tre andre skoler vil bryte med nærskoleprinsippet i opplæringslova § 2-6 trafikksituasjonen i nærmiljøet er uavklart.

 

Det er dokumentert at Apeltunvegen og Hjorteveien er belastede veier, med mange utkjørsler, begrenset plass til myke trafikanter og til dels dårlig tilrettelagte sykkel- og gangforbindelse.

 

Oppgraderinger er påkrevd før eventuelt frislipp av 237 Smørås-elever

 

skolen henger uløselig sammen med fotballklubben Smørås IL (Europas beste breddeklubb) og Smørås Skolemusikk (blant Europas beste skolekorps).

 

En eventuell skolenedleggelse vil redusere rekrutteringsgrunnlaget betraktelig, og skape samfunnsskadelige dominoeffekter

 

Realiteten er at det ikke finnes objektive momenter som taler for at Smørås skole bør legges ned.

 

Med tanke på tredelingen av elevmassen og den høye terskelen / de strenge kravene til elevens beste-vurderingen tredelingen fører med seg, er det åpenbart at forslaget om å legge ned Smørås skole må falle.

 

I den forbindelse ønsker vi å rette en oppriktig og vennlig anmodning til byrådet i Bergen kommune.

 

Vi i Foreldrerådet og Foreldrenes Arbeidsutvalg ved Smørås skole har forståelse for at det er krevende å bære ansvar som byrådspolitiker – ikke minst når det innebærer å legge frem upopulære forslag som berører barns liv så direkte som en skolenedleggelse gjør.

 

Men mens forslag legges frem i møterom, utspiller konsekvensene seg i barnesinn.

 

For barna våre er trusselen om nedleggelse ingen politisk sak – den er en personlig uro.

 

Under arbeidet med dette høringssvaret har vi hørt historier om barn som våkner om morgenen og spør om skolen ble lagt ned mens de sov.

 

Vi har hørt om barn som sliter med søvnen, som mister konsentrasjonen, som bærer på en uro de ikke helt forstår. Vi har sett tårene. Vi har tørket dem.

 

Etter vår vurdering er forslaget om å legge ned Smørås skole et feiltrinn. Det er menneskelig å feile. Men det som virkelig sier noe om karakter og ansvar, er ikke fraværet av feil – det er evnen og viljen til å rette opp i dem.

 

Vi ber byrådet: Gi barna våre tryggheten tilbake. Gi dem roen til å nyte sommerferien sin slik alle barn fortjener.

 

Ikke vent til november 2025 med å trekke forslaget. Gjør det nå.

 

293

Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune

 

Fagforbundet er imot nedleggelser av nærskolen.

 

316

Ledelsen ved Krokeide skole

Vi viser til Bergen kommunes skolebehovsplan, der det foreslås å legge ned Krokeide skole. På vegne av skolens ledelse vil vi sterkt fraråde en nedleggelse. Krokeide skole er en velfungerende enhet – faglig, organisatorisk og sosialt – som utgjør en viktig ressurs både for elevene og for lokalmiljøet. Nedenfor følger våre hovedinnspill mot nedleggelse.

Skolens kapasitet, areal og tekniske tilstand

Krokeide skole har et funksjonelt bygg i tilfredsstillende teknisk stand. Skoleanlegget består av hovedbygget og en nyere volleyballhall fra 2003, som også benyttes i skolens undervisning. Skolen har per i dag ca. 35 elever og forventer rundt 45 elever neste skoleår, noe som er langt under byggets kapasitet – som uten videre tilpasninger kan ta imot rundt 100 elever. Det er derfor god plass til å håndtere økt elevtall innenfor eksisterende arealer.

Bygget eies av Bergen kommune og brukes aktivt både av skolen og lokalmiljøet. Det er ikke behov for omfattende rehabiliteringer eller nye investeringer utover normalt vedlikehold. Skolen fungerer godt som undervisningsarena, og arealene gir fleksibilitet til en inkluderende og tilpasset pedagogisk praksis.

Spørsmål: Hvordan kan det være forsvarlig å legge ned en fullt fungerende kommunal ressurs med ubrukt kapasitet, når bydelen samtidig opplever tilflytting og flere elever enn prognosene tilsier?

Avvik mellom elevprognoser og faktiske elevtall

Elevprognosene i skolebehovsplanen avviker kraftig fra den faktiske utviklingen på Krokeide. Små skoler er særlig utsatt for feilmarginer i slike prognoser – tilflytting av noen få barnefamilier kan gi store utslag. Prognosene undervurderte elevtallet sist runde; nå ligger vi allerede høyere enn anslått, med rundt 45 elever høsten 2025.

Å legge ned en skole basert på usikre fremskrivninger kan vise seg uklokt. I tidligere rulleringer av skolebruksplanen har byrådet selv understreket at man bør unngå nedleggelser som fyller naboskolen til randen, særlig når prognosene er usikre. Vi ber om at samme forsiktighetsprinsipp legges til grunn nå: Krokeide skole bør ikke avvikles på bakgrunn av beregninger som allerede er i avvik fra faktisk utvikling.

Spørsmål: Er det politisk klokt å gjennomføre en irreversibel strukturendring basert på prognoser som allerede viser seg å være feil?

Skolemiljø og læringsutbytte i liten skala

Krokeide skole har et sterkt og positivt skolemiljø. Vi har få eller ingen skolemiljøsaker, og foreldre uttrykker stor tilfredshet med at barna blir sett og ivaretatt. Elevene opplever trygghet, trivsel og sterk tilhørighet til skolen.

Skolen har en bemanning som gir tett oppfølging av elevene, med en voksentetthet på nivå med – eller bedre enn – større skoler. Det gir gode relasjoner mellom voksne og elever, og mellom elevene på tvers av trinn.

Det finnes ikke dokumentasjon som støtter at større skolestørrelse i seg selv gir bedre læringsmiljø eller faglige resultater. Flere studier viser derimot at små skoler gir gode oppvekstvilkår og fremmer tilhørighet, trivsel og sosial kompetanse – særlig for yngre elever og elever med ulike behov.

Spørsmål: På hvilket grunnlag kan det da hevdes at elevene vil få et bedre skolemiljø ved flytting til en større skole, når Krokeide skole allerede har dokumentert høy trivsel og et trygt læringsmiljø?

Avslutning

Vi erkjenner at Krokeide skole har et lavere elevtall enn de store barneskolene, og at kostnad per elev er høyere enn snittet. Men dette er en skole som virker – med god faglig kvalitet, trygt og inkluderende miljø, og en viktig rolle i bygden. Nedleggelsen vil fjerne en ressurs som allerede er etablert og i god drift, uten at det gir vesentlig økonomisk gevinst. Samtidig vil det svekke nærmiljøet og legge press på naboskoler.

Vi ber derfor om at forslaget om nedleggelse av Krokeide skole trekkes tilbake, og at kommunen i stedet vurderer hvordan skolen best kan videreutvikles som en del av Bergens fremtidige skolestruktur.

Vi står til disposisjon for videre dialog.

 

299

FAU ved Krokeide skole

Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Krokeide skole viser med dette til forslag til Skolebehovsplan for Bergen kommune 2025–2045. Selv om forslaget om nedleggelse av Krokeide skole er tatt ut av planen, mener vi det allikevel er viktig å gi innspill på noen av våre innvendinger. Dette fordi skolen har vært foreslått nedlagt to ganger på kort tid, noe som skaper vedvarende usikkerhet og uro blant barn, foreldre og ansatte. Slike forslag setter varige spor i et skolemiljø og gjør det vanskelig å planlegge for fremtiden. Barna selv har uttrykt usikkerhet og bekymring for å miste skolen sin, og dette skaper uro i en hverdag som burde vært preget av trygghet og stabilitet. Vi ber derfor kommunen om å sikre mer langsiktig forutsigbarhet for Krokeide skole fremover.

Det vises i skolebehovsplanen at elevtallet ved Krokeide barneskole vil ligge under 50 i hele prognoseperioden. Dette stemmer ikke med den faktiske utviklingen. Elevtallet har økt jevnt de siste tre årene, og ved skolestart høsten 2025 forventes det 45 elever – mot skolebehovsplanens sine prognoser på 37. Dersom denne utviklingen fortsetter, vil elevtallet passere 50 innen kort tid. Bare ved skolestart august 2025 begynner 12 nye elever i 1.klasse, noe som er det høyeste tallet på over ti år. Skolen har hatt stabil økning i elevtallet de siste tre årene, og det er tydelig at bygden opplever tilflytning og generasjonsskifte. Erfaringene våre tilsier at flere barnefamilier bevisst velger å bosette seg i området nettopp fordi det finnes et lokalt, trygt og oversiktlig skoletilbud. I tillegg finnes det betydelig potensial for utbygging i området, og det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med synkende elevtall i årene fremover.

Skolebehovsplanen beregner at kapasiteten er 150 elever, basert på 90 prosent av en fullkapasitet på 168 elever. Dette er ikke i tråd med faktisk areal og romstruktur ved skolen. Kontrollmålinger viser at Krokeide skole ikke har plass til så mange elever dersom en følger kommunes egne vurderinger av kapasitet (kap. 4.1.3). Dette gir et feilaktig inntrykk av utnyttelsesgrad av skolens areal.

FAU mener at Krokeide skole representerer et trygt, inkluderende og fremtidsrettet læringsmiljø med høy pedagogisk og sosial kvalitet. Skolen er preget av tette relasjoner, god faglig oppfølging og fravær av skolemiljøsaker. Små skoler gir undervisning som er tett på elevene, og Krokeide er et godt eksempel på hvordan dette fungerer i praksis.
Undervisningen skjer i aldersblandede grupper, der barn i ulike aldre samarbeider, leker og lærer sammen. Dette styrker fellesskapet, gir trygghet og fremmer ansvar og omsorg for hverandre. Forskning på feltet viser ikke entydig at store skoler er bedre enn små skoler. Små-skoler kan vise til like gode faglige resultater som større skoler, samtidig som de ofte har bedre sosialt miljø. Krokeide skole kombinerer tradisjonelle og moderne undervisningsformer, med faste uteskoledager, lekbasert læring og bruk av natur og dyrehold som en naturlig del av undervisningen og skolehverdagen. Dette skaper et helhetlig, engasjerende og bærekraftig læringsmiljø.

Samtidig vil vi understreke at Krokeide barneskole er et sentralt samlingspunkt i nærmiljøet, både i og utenfor skoletid. Skolen fungerer som en viktig sosial og kulturell møteplass, og benyttes til fritidsaktiviteter, kurs, møter og ulike arrangementer som styrker lokal tilhørighet og fellesskap. I tilknytning til skolen ligger Krokeidehallen, som rommer et bredt spekter av idrettsaktiviteter organisert av både Krokeide idrettslag og andre aktører. Å bevare skolen handler derfor ikke bare om undervisning, men om å videreføre et levende og inkluderende lokalsamfunn – med trygghet, aktivitet og tilhørighet for både barn og voksne.

Vi er takknemlige for at forslaget om nedleggelse er trukket, men vi ber samtidig politikerne merke seg våre hovedinnvendinger. Krokeide skole er en nærmiljøskole som fungerer godt – faglig, sosialt og lokalt. Vi forventer at Krokeide skole får arbeidsro fremover, og at kommunen satser på å videreutvikle et skolemiljø som er fremtidsrettet, inkluderende og lokalt forankret. Krokeide skole svarer godt til Bergen kommunes egne mål om trygge og inkluderende læringsmiljøer, nærskoleprinsippet og levende lokalsamfunn, og bør derfor sees som en langsiktig ressurs i kommunes videre skoleutvikling – ikke som en skole som jevnlig vurderes nedlagt.

 

188

Kringlebotn FAU

Kringlebotn FAU stiller seg positive til STOLT-avdeling. Vi stiller oss sterkt kritisk til evt nedlegging av skolen etter 2031 da det vil være svært inngripende og ødeleggende for vårt lille samfunn. De vel 200 barna må busses/kjøres til evt naboskoler da avstandene er for store. FAU stiller seg også undrende til hva man da kan bruke bygningsmassen til om det ikke skal være en skole.

 

263

Delta

Det er viktig å ha en langsiktig plan som tar hensyn til fremtidig befolkningsvekst og utvikling i området. Dette kan inkludere prognoser for elevtall og planlegging av nye skoler i takt med befolkningsveksten. Involvering av foreldre, lærere og lokalsamfunnet i planleggingsprosessen kan bidra til å finne kreative og bærekraftige løsninger. Elevtallet forventes å synke fra 6 153 skoleåret 2024/2025 til 5 530 i 2045. Er dette de rette prognosene?

 

303

Arbeidsgruppen «Bevar Krokeide skole»

 

Siden 2010 har Krokeide skole, som en av de minste skolene i Bergen, vært foreslått nedlagt. Argumentene har vært varierende, men hensynet til nærmiljøet har veid tungt imot nedleggelse.
Selv om forslaget om å legge ned Krokeide skole fra skoleåret 2026/27 nå er tatt ut av skolebehovsplanen, vil vi likevel gjenta noen av våre hovedinnvendinger. Vi velger også å kommentere enkelte av de underliggende forutsetningene i høringsutkastet og ikke bare de foreslåtte tiltakene.

• Det er gjort en ny vurdering av skolens kapasitet som i vesentlig grad avviker fra gjeldende skolebruksplan. Krokeide skole har tidligere hatt en normalkapasitet på 100 elever. Denne er nå økt til 150 elever (90 % av makskapasitet på 168 elever). Det er ikke tilstrekkelig antall klasserom/grupperom som forsvarer en slik kapasitetsøkning.

• Krokeidehallen er i daglig bruk etter skoletid, og også i helger. Brukere er i hovedsak Krokeide idrettslag, FAU Krokeide skole og Krokeide og Rød Velforening. Krokeidehallen fungerer også som grendahus, noe som var en forutsetning da volleyballhallen ble bygget i 2004.

• Elevtallsprognosene bygger på feile tall. Elevtallet de siste årene viser en stigning og forventes å ligge betydelig høyere enn antatt i prognosene i skolebehovsplanen. Krokeide skole mottar også elever fra andre skolekretser, noe som underbygger behov for et alternativ til de større skolene.

• Krokeide og Rød har potensial for småhusbebyggelse i mindre skala, som et alternativ til byfortetting. Vi mener det er en svakhet at det ikke er tatt hensyn til mulig befolkningsvekst på dette grunnlaget. Det samme gjelder et pågående generasjonsskifte i området, der unge familier etterspør rimeligere boliger i landlige omgivelser.

• Fagnotatet som utkastet til skolebehovsplan bygger på, fremhever at et større skolemiljø vil innebære fordeler både for lærere og elever (et «robust» læringsmiljø). Dette samsvarer ikke med vår erfaring. Forskning på fagfeltet er heller ikke entydig, og det er derfor ikke mulig å trekke noen bastante konklusjoner når det gjelder optimalt elevtall ved en barneskole.




Makskapasitet – fra 100 til 168
Makskapasitet for en skole angir hvor mange elever skolen har plass til ved 100 prosent utnyttelse av hvert enkelt klasserom.
For innendørs undervisningsareal er de enkelte trinns klasserom/hovedrom utgangspunktet for vurdering av makskapasitet. I tillegg skal det jevnføres med antall elevtoaletter og størrelse/egnethet på uteområde. Spesialrom kommer i tillegg, og disse benyttes på deling/rotasjon av hele skolen, slik som for eksempel verksted for kunst og håndverk og skolekjøkken. (4.1.3. Justering av skolenes kapasitet)

Krokeide skole er bygget i tre trinn: Ny skole som erstattet gamleskolen fra 1909 sto ferdig i 1970-71. I 1991 ble skolen utvidet med påbygg av kontorfløy. Volleyballhall/gymsal ble innviet i 2004. På grunn av manglende plass til drøyt 90 elever (2002) fikk skolen også et nytt klasserom og skolekjøkken.
Skolen har en normalkapasitet på 100 elever. Makskapasiteten er nå økt til 168 elever, 150 elever med 90 % kapasitet. Selv om makskapasitet angir et teoretisk utgangspunkt for beregning av utnyttelsesgrad, stiller vi oss spørrende til på hvilket grunnlag dette er beregnet.
Det er ikke tilstrekkelig med klasserom, selv når vi tar med spesialrom som skolekjøkken, musikkrom og forskerrom i beregningen.
Vi konkluderer med at angitt makskapasitet for Krokeide skole må være feil, og vi mener at dette også må gjelde for Kirkevoll skole, dit det var meningen å overføre elevene fra Krokeide.


Krokeidehallen og Krokeide skole som hjerte i nærmiljøet
Utkast til ny skolebehovsplan viser til at det er ønskelig at skolens arealer er tilgjengelig for nærmiljøet.
Med sin sentrale beliggenhet har Krokeide skole alltid vært et samlingspunkt i bygden. Dette gjenspeiles i den lange listen over organiserte aktiviteter som foregår på skolen hver eneste dag, samt i helger/ferier. Skolen fungerer også som samlingssted og lekeplass for små og større barn i nabolaget.
Da Krokeidehallen ble innviet i 2004, var det som både gymsal og grendahus. Da hadde lokalbefolkningen kjempet i 25 år for å få en idrettshall og et samlingssted. Krokeide idrettslag og Krokeide og Rød Velforening var blant pådriverne for å få dette til, ikke minst økonomisk.
Kunstgressbanen ble anlagt på dugnad i 2016, og mye av vedlikeholds- og tilsynsarbeidet gjøres fremdeles på dugnad og med midler fra idrettslag og velforening.
Aktivitetene som i dag foregår på Krokeide skole og i Krokeidehallen lar seg ikke uten videre flytte til et annet sted. Det er mangel på egnede lokaler og haller, og for mange er det å ha et tilbud i umiddelbar nærhet viktig. Vi vet at idretts- og fritidsaktiviteter er av stor betydning for folkehelsen, i særlig grad for bygdens yngre og eldre, som her kan gå eller sykle til aktiviteter.
Alle aktiviteter, både i regi av idrettslaget og velforeningen, er enten gratis eller til selvkost. Dette er en bevisst sosial profil, spesielt rettet mot barnefamilier.
Seniorene i bygden er dessuten blant de flittigste brukere av tilbudene, enten det gjelder fysisk aktivitet eller sosiale møteplasser.
Idrettslaget samarbeider tett med Velforeningen, Foreldreutvalget (FAU) og ledelsen ved Krokeide skole om aktiviteter og tiltak for å skape et godt og trygt miljø for alle aldersgrupper.
Oppslutningen viser at vi har lykkes: Hver tredje innbygger på Krokeide og Rød mellom 8 og 80 er medlem i Krokeide Idrettslag. Dette er noe kommer vi til å arbeide aktivt videre med, ikke minst for å favne enda bredere.
Nettopp det at vi er et lite miljø, gjør det enkelt å sette i gang nye og utradisjonelle aktiviteter. Samarbeid og samspill på tvers av lag og foreninger gjør at vi blir flere om oppgavene.


Elevtall og prognoser
Vurderingen av fremtidig behov for elevplasser baserer seg på at det ikke vil bli bygget mange nye boliger mellom Salbu og Korsneset, og at det derfor ikke vil bli tilflytting av barnefamilier til området. Det er ikke tatt hensyn til utviklingen i boligmarkedet, der ytre bydeler i noen tilfeller være mer attraktive for barnefamilier enn mer sentrale og dyrere strøk.
Dette samsvarer ikke med realitetene, slik vi erfarer det i dag. Barnefamilier ønsker å flytte til Krokeide og Rød, ikke minst på grunn av nærskolen.
Krokeide skole har de siste tre årene hatt en økning i elevtallet. Ved skolestart høsten 2025 vil skolen ha 45 elever. Av dette starter 12 elever på 1. trinn, det høyeste tallet på mer enn 10 år.
Prognosen for gjeldende skolebruksplan tilsa nedadgående elevtall, noe som altså ikke stemmer. Prognosen for den foreslåtte skolebehovsplanen viser en utflating i elevtall, noe som også er tvilsomt med den utviklingen vi ser nå.
I snitt vil klassetrinnene de nærmeste årene ha rundt 10 elever. Det er derfor ikke urealistisk å regne med et elevtall opp mot 70 elever innen den neste ti årsperioden.
De som selv var elever på Krokeide skole på 2000-tallet, da skolen hadde over 90 elever, har nå selv fått barn og ønsker seg tilbake. Det krever også mulighet til å bygge nye boliger på tilgjengelige tomter, uten at dette går ut over landbruksinteresser eller allmennhetens tilgang til turområder.
I Velforeningens høringsinnspill til KPS 2025, peker vi på de mulighetene og ressursene som finnes i ytterkantene av Fana bydel. Noe av det som trekkes frem i ny KPS er økt fokus på gode oppvekstvilkår og utfoldelsesmuligheter der folk bor.
Krokeide skole dekker i dag begge disse behovene. Både gjennom å tilby et lite og oversiktlig miljø som ivaretar mangfold, og gjennom skolens viktige funksjon som samlingssted og møteplass, på tvers av generasjoner.

En god barndom varer hele livet, og Bergen skal gi barn og unge en best mulig oppvekst. Bergenserne skal ha rik fritid, god helse og livskvalitet, og en trygg alderdom. I Bergen skal alle kunne leve et godt liv. For å lykkes med dette, må alle gjøre en innsats for seg selv og for andre. (KPS Mål 1: Bergen for alle).



Et mindre og mer oversiktlig skolemiljø som en ressurs
Ambisjonen er at ressursene skal gå til kvalitet i opplæringen, ikke til tomme lokaler. Samtidig skal skolebehovsplanen sørge for tilstrekkelig kapasitet på lang sikt, og gode bygg for elevene. (1.1. Forord - En robust skolestruktur for fremtiden)

Vi mener at Krokeide skole oppfyller disse ambisjonene.
Å legge ned en godt fungerende skole, som kan være en valgmulighet og dermed et alternativ til større skoler, mener vi er et feilgrep. Skolen har ledig kapasitet i dag som kan utnyttes på en god måte for hele Fana bydel.

Læringsarealene må tilrettelegges slik at det skapes et inkluderende læringsmiljø der alle kan lære, utvikle seg og mestre.
Skolene skal romme et mangfold av elever og skal derfor også tilrettelegges for elevgrupper som har særlige behov når det kommer til utforming av, og størrelsen på læringsarealene. I tillegg skal det og tilrettelegges for bruk av byggene etter skoletid.
(1.2.1 Utforming av læringsarealer)

Krokeide skole drives etter gjeldende pedagogiske grunntanker og kjennetegn for god læringspraksis. Elevene lærer sammen. De lærer gjennom å gjøre, gjennom å leke, utforske og være kreative. Læringen er inkluderende og tverrfaglig.



Avsluttende kommentarer om skolestørrelse og bærekraft
I fagnotatet fra Etat for skole, som ligger til grunn for skolebehovsplanen, anbefales det å vurdere skolestørrelser og sammenslåing hvor det er økonomisk og pedagogisk forsvarlig. Vi mener at ingen av disse forutsetningene er til stede.

Økonomisk vil en eventuell innsparing være liten på kort sikt. På lengre sikt ligger det en risiko knyttet til feilvurdering av fremtidig skolebehov i Fana, noe som vil kunne innebære investeringskostnader til utvidelser og nybygg som overskrider rammene for vedlikehold av Krokeide skole over en tjueårsperiode.

Pedagogisk er det ingenting å tjene på å fjerne en skole som dekker et åpenbart behov, nettopp ved å kunne tilby fleksible læringsarealer, inkludert et stort og variert uteområde som bidrar til variasjon i undervisningsopplegget.

På Krokeide skole har både elever og lærere trygge rammer. Skolen og klasserommet oppleves som et trygt og godt sted å være, både oversiktlig og skjermet på samme tid. Elevene omgås og blir venner på tvers av klassetrinn. Vi ser at barn som har hatt utfordringer med å tilpasse seg et større skolemiljø, finner sin plass på Krokeide skole.

Ikke minst med tanke på all aktiviteten som foregår utenom skoletid, mener vi at å opprettholde Krokeide skole og la skolen og nærmiljøet få utvikle seg videre, er en bærekraftig investering, både i skolebygg, oppvekstvilkår og folkehelse.

 

362

Sædalen IL og Kringlebotn IL

Organisasjonene viser til at det i skolebehovsplanen er foreslått og vurdert strukturendringer for Kringlebotn, Sædalen, Nattland og Midtun skoler. I det videre vil vi fokusere på Kringlebotn, Sædalen og Nattland da dette er skoler vi definerer til vårt geografiske område og nedslagsfelt.

• Vi er negativ til foreslåtte alternativ med nedleggelse av Kringlebotn skole og fordeling av elevene til Sædalen og Nattland skole. Vi mener området er gjennom et generasjonsskifte som vil gi elevtallsvekst og danne et sterkt grunnlag for barneskoletrinn på alle tre skoler også i fremtiden.
• Vi er positiv til foreslått alternativ om at Kringlebotn skole opprettholdes.
• Vi er negativ til foreslått alternativ om å avvikle ungdomstrinnet på Nattland skole og viser til at det ikke vil være ledig kapasitet på nærliggende ungdomsskoler (Hop) og for lang reisevei til alternative ungdomsskoler (Storetveit, Gimle og Mindemyren).
• Vi savner at det utredes et alternativ hvor Nattland skoles ungdomstrinn kan samle alle elever fra Sædalen, Kringlebotn og Nattlands barnetrinn på samme skole.

Ungdommer busses fra Kringlebotn (5 km) og Sædalen (7 km) til Hop ungdomsskole. Som eksempel er det 650 meters avstand fra fotballbanen i Kringlebotn til Nattland skole. Det er sågar opparbeidet vei, men dårlig gangsti, mellom Kringlebotn og Nattland og skolen er egentlig å regne som en nærskole for ungdommene i området.

Barna i området deler fritidsaktiviteter i idrettslag, kirke, kultur og friluftsliv i området Nattland, Sædalen og Kringlebotn. Dessverre splittes de ved inngangen til ungdomstrinnet hvor noen sendes til Hop og andre får plass på nærskolen Nattland. Ungdommer busses til ungdomsskoler ut av sitt nærmiljø og byområde hvor hjem og fritidsaktiviteter ellers er samlet. Det slår negativt ut for idrettslagenes tilbud til ungdommene.

For mange ungdommer vil det være positivt å ha ungdomstrinnet på nærskolen Nattland innenfor gang- og sykkelavstand. For idretten vil det også være gunstig å kunne samle ungdommene og deres tilbud i samme geografiske nedslagsfelt. Det vil gi ungdommene et bærekraftig og kvalitetsmessig godt aktivitetstilbud i eget nærmiljø.

• Vi mener derfor Bergen kommune må utrede mulighetene for å samle ungdomsskoletilbudet i området på Nattland skole gjennom å justere opptaksgrensene.
• I forlengelsen av dette vil det da være en forutsetning med opparbeiding av bedre gangforbindelse i aksen Kringlebotn > Nattland > Sædalen.
• Vi vurderer dette som enkle grep med opparbeidelse av infrastruktur for gange- og sykkel uten nevneverdig budsjettmessig konsekvens.
• Det er potensielle økonomiske besparelser ved redusert transportbehov til andre skoler i andre byområder ved justering av opptaksgrensene for ungdomstrinnet.

 

91

Medlemmer av UNIO ved Smørås skole

Vi stiller oss svært kritiske til forslaget om å legge ned Smørås skole. Dette er en skole som over lang tid har levert svært gode resultater – både faglig og sosialt – og som spiller en avgjørende rolle i nærmiljøet.

 

Gode resultater og trivsel:

Smørås skole har dokumentert sterke resultater både på nasjonale prøver og i elev- og foreldreundersøkelser. Elevene trives, foreldrene er fornøyde, og resultatene ligger jevnt over gjennomsnittet i Bergen kommune. Dette vitner om høy kvalitet på undervisningen og et trygt og inkluderende læringsmiljø.

 

En viktig kraft i lokalsamfunnet:

Skolen er mer enn bare en undervisningsinstitusjon – den er en samlende kraft for nærmiljøet. Den nære koblingen til Smørås skolemusikk, som har oppnådd internasjonal anerkjennelse i Europa, og Smørås IL, kåret til Europas beste breddeklubb, er med på å skape sterke bånd mellom barn, foreldre og lokalsamfunnet.

Omsorg og tilhørighet:

Smørås skole er kjent for sin evne til å se og ta vare på hvert enkelt barn. Med ca. 230 elever har skolen en ideell størrelse for å kombinere faglig kvalitet med sosial trygghet. Skolen har et tett samarbeid med foreldrene og et miljø der elevene opplever å bli sett og hørt.

 

Lavt korttidssykefravær blant de ansatte:

En annen faktor som understreker skolens stabilitet og kvalitet, er det svært lave korttidssykefraværet blant de ansatte. Dette vitner om et godt arbeidsmiljø hvor lærerne trives og er i stand til å gi kontinuerlig og god undervisning. Ansattes engasjement og stabilitet er avgjørende for et positivt læringsmiljø, og Smørås skole har klart å opprettholde dette over tid.

 

Motkraft mot urolige ungdomsmiljøer:

I de siste årene har det vært økende uro og bekymring knyttet til barn og ungdom som enten blir utsatt for kriminalitet eller selv utfører kriminelle handlinger, spesielt i områder som Lagunen og McDonald's ved Lagunen. Vi mener at Smørås skole og nærmiljøet rundt skolen representerer en motkraft til denne utviklingen. Skolen fungerer som et trygt, samlende miljø hvor barn og ungdom får positive fritidsaktiviteter, faglig støtte og sosialt samvær i et trygt miljø. Vi ser med stor bekymring på at et eventuelt tap av skolen som en lokal samlingsplass vil svekke dette mottiltaket og gjøre det enda vanskeligere å skape et trygt og positivt miljø for barna i området.

 

En skole med tradisjonell klasseromsmodell – til det beste for barna

Smørås skole følger den tradisjonelle klasseromsmodellen, noe som har vist seg å være spesielt gunstig for elever som er sårbare, utrygge, eller har behov for forutsigbarhet, ro og tilstedeværende voksne. Klasseromsmodellen gir elevene et tydelig miljø med faste rammer, færre forstyrrelser og stabile voksenrelasjoner – faktorer som er helt avgjørende for trygghet og læring for mange barn. I 2023 uttalte også byråd for barnehage og skole, Daniel Hägglund, at det bør settes en midlertidig stopp for nye baseskoler nettopp fordi det trengs mer kunnskap om hvordan denne modellen påvirker elevenes læringsmiljø og trivsel BT 2023. Smørås skole viser med sin klasseromsstruktur og gode resultater at det finnes modeller som fungerer svært godt for et bredt spekter av elever – også dem med ekstra behov for trygghet.

Nytt tiltak for inkludering og mestring – “Switch”

I tillegg til det gode eksisterende tilbudet, planlegger Smørås skole å etablere “Switch” – et alternativt undervisningsopplegg som retter seg mot elever som trenger mer praktisk tilnærming og styrket mestringsfølelse. “Switch” skal kombinere elementer som uteskole, små grupper og praktisk læring i hverdagen, og vil gi tett voksenoppfølging i et trygt miljø. Målet er å styrke inkludering, forebygge utenforskap og tilby et undervisningsalternativ for elever som av ulike grunner strever i en tradisjonell skolehverdag. Dette er et lokalt initiativ, forankret i skolens kjennskap til sine elever og med ambisjon om å skape bærekraftige løsninger i samarbeid med foreldre og fagmiljøer. Nedleggelse av skolen vil ikke bare forhindre dette tiltaket – det vil fjerne en unik mulighet til å møte elever med utfordringer på en helhetlig og inkluderende måte.

 

Et forslag uten tilstrekkelig grunnlag:

Å legge ned en velfungerende, mellomstor skole som Smørås – uten at det foreligger tydelige faglige eller demografiske grunner – oppleves som et tiltak som ikke er forankret i barnas beste. Vi frykter at en eventuell nedleggelse vil svekke det nære skolemiljøet, fragmentere lokalsamfunnet og redusere kvaliteten på oppfølgingen av det enkelte barn.

Avslutning:

Vi oppfordrer Bergen kommune til å trekke forslaget om nedleggelse av Smørås skole og heller se til skolens suksesshistorie som et eksempel på hva god offentlig skole kan være – og bør være. Å bevare Smørås skole er å bevare et viktig, samlende og trygt miljø for barn og familier i området.

 

Privatpersoner

 

 

Generelt

84

Når elevtallet går ned vil det være naturlig å redusere elevtallet i klassene for å beholde nærskolen og miljøet rundt. Det har vist seg at lengre skolevei gir ofte ulemper for elevene og kommunen da transportbehovet øker og gir økte utgifter til kommunen og gir et økt stressnivå for elevene, som igjen kan gå ut over karakterer og evnen til å ta til seg pensum.

 

114

Dere må ikke behandle barn kun som tall og statistikk

 

185

Å presse flest mulig barn inn i ett klasserom for å spare småpenger er IKKE for barnas beste.
 

187

Barn har det ikke best i overfyllte klasserom
 

 

Smørås

48

Jeg mener nedlegging av skolen vil gi marginal besparing, da byrden flyttes til andre skoler som vil få større driftskostnader og må bygges ut eller oppgraderes for å håndtere den økte elevmassen. Dette vil ikke bare medføre økonomiske utfordringer, men også logistiske og administrative problemer som kan påvirke kvalit eten på undervisningen.
Smørås skole har tilstandskategori B, som tilsier at den kun trenger lettere rehabilitering og oppgradering. Dette betyr at kostnadene for å opprettholde skolen er relativt lave sammenlignet med kostnadene for å bygge nye fasiliteter eller oppgradere eksisterende skoler til å håndtere en større elevmasse. Hvordan skal kommunen disponere eiendommen etter skolen slik at disse utgiftene unngås?
Videre er Smørås skole et viktig knutepunkt i lokalsamfunnet og sentral for Smørås IL. Skolen spiller en avgjørende rolle i å samle og styrke lokalsamfunnet, og dens nedleggelse vil ha betydelige sosiale konsekvenser. Skolen er i en unik posisjon ved at skolens elever vil bli splittet til tre forskjellige skoler, noe som vil være en urimelig sosial inngrepen for elevene sammenlignet med andre skoler. Dette kan føre til at barn mister viktige sosiale nettverk og opplever økt stress og usikkerhet. Skolevegring er økende og en utforming. Er det riktig å legge ned skoler med mindre klassestørrelse grunnet økonomi når denne type skole er unikt sterke for å assistere denne type elever, særlig Smørås som kan vise til flere suksesser der de har tatt til seg utfordrede elever?
Barns skoleforutsetninger, særlig gutters, er positivt korrelert med mindre skoleklasser. Totalt har de tre foreslåtte skolene en teoretisk kapasitet på 347 elever, mens Smørås har per nå 235 elever. Både Apeltun og Skjold har over 320 elever, og Midtun har nesten 400. Å fjerne Smørås vil utelukke muligheten for foreldre å kunne sende barn til mindre skoler. Storskoler passer for mange, men ikke alle. Forslaget ligger selv til grunn at skoler ikke skal belastes mer enn 90%. Dersom dette forslaget går gjennom, vil Apeltun kun ha plass til 56 elever, og som nærmeste alternative skole vil de da kun ha kapasitet til 23% av elevmassen. Dette vil skape en betydelig utfordring for mange familier som ønsker å sende sine barn til mindre skoler. Apeltun er en baseskole noe som ikke lenger ønskes bygd når nye skoler etableres. Er det virkelig ønskelig å dytte barn fra en velfungerende klasseromsskole til dette?
Smørås har en sterk historikk når det gjelder å tilrettelegge for elever med særskilte behov, og konkret har elever blitt flyttet til Smørås for bedre oppfølging. Dette er en viktig faktor som må tas i betraktning, da det viser skolens evne til å gi tilpasset undervisning og støtte til elever som trenger det mest. Hvorfor flytte barn fra denne skolen tilbake til skoler de har forlatt på grunn av disse utfordringene?
Er i forventet elevtall for 2045 riktig? Smørås er et tiltrekkende område, og gode skoler er en sentral verdi for området. Det er ønskelig med en fortetning langs bybaneløpet, og skolens fortsatte eksistens bygger opp rundt dette. Området er i dag preget av tilflytning av barnefamilier, selv er jeg en av de som søkte til Smørås for et godt område å etabler min barnefamilie. Eiendomsmeglere søker selgere i området på vegne av småbarnsfamilier som ønsker å bosette seg der. Sendes riktige signaler dersom denne skolen legges ned?

Jeg er dypt skuffet over dette forslaget, hvorfor skal våre barns fremtid bestemmes av blåruss? Det er mye større aspekter enn bare økonomi og de kommer på ingen måte frem. Ja det er lett å ta beslutninger på kroner og øre, det er vanskeligere å sette seg inn i alle de andre aspektene rundt en beslutning. Kommunen skal alle aspektene i et samfunn, hvor er de blitt av i dette forslaget?

 

177

Noen betraktninger som jeg, som bekymret foreldre, mener ikke er (godt nok) ivaretatt i høringsutkast:

Økonomi
En nedlegging av Smørås skole og flytte elevene til Apeltun/Skjold/Midtun er estimert til å gi potensielt ca. 7mn NOK i årlige besparelser. Dette på et total årlig budsjett på flere hundrede millioner for de 4 pårørte skoler - altså vi snakker ikke en gang om flere % poeng av driftsbudsjettet her; neppe en "sikring av mer robust driftsøkonomi" som etterstrebet og påstått i utkastdokumentet.

Kvalitet i opplæringstilbud
Smørås skole har veldig gode skoleresultater sammenlignet med resten av landet, fylket og kommune, og høyest score av de fire aktuelle skoler når det gjelder kvalitet i opplæringstilbud (målt i form av resultater i nasjonalprøver og skolebidrag). Skole har også klart høyest trivsel og desidert lavest mobbing (ref. UDIR analysebrettet). Dette er noe som alle foreldre synes er viktig, men som vi som utenlandsk familie legger ekstra vekt på; inkludering er utrolig viktig for både individer og samfunnet i sin helhet, og resultater fra inkluderingsarbeid gjort på skoler er ferskvare.
Å legge ned den absolutt best scorende skole på alle tema i området er en veldig kortsiktig en dårlig gjennomtenkt plan.
Dessuten har Apeltun skole en åpen arkitektur uten tradisjonelle klasserom. Skolens satsningsområder er filosofi for barn, kunst og kultur og ikt. (ref. Bergen byleksikon). Dette passer ikke alle barn og foreldres tanker rundt effektive læringsstrategier og satsningsområder.

Trygd nærmiljø & ungdomskriminalitet
Området har slett med høy ungdomskriminalitet i årevis (ref. "Ungdommene i Fana bydel er de mest kriminelle i hele Hordaland" NRK 30.05.2007, "Foreldreaksjon for en tryggere ungdomstid" Bergens Tidende 03.04.2024). Politiet i Bergen er svært bekymret for denne utviklingen (ref. Vest Politidistrikt trusselvurdering for 2024-2025). Også foreldre i Fana bydel er svært bekymret. I 2024 ble det satt i gang en foreldreaksjon er regi av FAU'er ved samtlige ungdomsskoler i Fana og Ytrebygda i samarbeid med politiet, skolehelsetjenesten, idrettslag, Natteravnene, Utekontakten og flere andre frivillige organisasjoner. Der pekte de på flere forhold inkl. økt mobbing, økt frykt for å si ifra, økt normalisering av rusmiddelbruk, økt seksuell vold og økt ungdomskriminalitet. I møtene ble de blant annet trukket frem viktigheten av et samhold i nærmiljø.
Som foreldre er jeg svært bekymret for denne utviklingen vi ser i Fana bydel i de siste årene. Og å flytte barn fra en skole med stor grad av trivsel og lav grad av mobbing til skoler som scorer adskillig dårligere på disse områder (f.eks. svarer 23% av elevene på Apeltun skole svarer at de har blitt mobbet på/i forbindelse med skolen; på Smørås er dette tallet 3%) er en dårlig ide og går imot det arbeidet som skoler, politiet, foreldre, idrettslag m.fl. gjør med forebygging av ungdomskriminalitet i Fana bydel og Bergen generelt.

Elevtallsprognose
Mens forventet antall elever i Fana bydel går ned med ca. 10% i perioden 2025-2045, er forventet antall elever i Smørås/Skjold/Apeltun/Midtun område ganske stabilt over denne 20-års perioden, med en beskjeden prognosert nedgang på 2,7% (-fra 1277 til 1243 elever). Påstander og konklusjoner for Fana bydel er dermed ikke direkte relevant for området de fire skoler hører til. Det pekes også på flere boligprosjekter rettet mot familier (Nøttveit, Sørhaugen) i området, samt fortettingsstrategi i store deler av det aktuelle området, som kan øke antall barn og elever (hvis ikke tatt med i betraktninger) fra dagens prognoser ytterlige. Til slutt er nærmeste barnehage – Eventus Eventyrdalen – i gang med en stor utvidelse (fra 27 til 78 barn).

Skolevei
Påstanden "Med unntak av noen enkeltelever vil en nedleggelse av Smørås ikke utløse behov for skoleskyss til noen av de tre andre skolene" trekkes i tvil: fra Smørås skole til Skjold skole (1,2km) skal det krysses en trafikkert Apeltunvegen og bybanespor. Fra Smørås skole tid Midtun skole (1,6km) skal det krysses en trafikkert Osvegen (fv 583). Dette er neppe aktuelt for første-/andre-klassinger (5-7 åringer), som per dags dato hverken skal krysse bybanespor eller Osvegen. I tillegg forventes det mye byggeaktivitet - med tilhørende tungtransport - på Slåtthaugområde i de årene som kommer (totalrehabilitering Slåtthaugskole + bygging av Slåtthaug Ishall + bygging

fotballhall Smørås IL), som gjør skolevei fra Smørås til Midttun enda mer komplisert og risikabelt. Noe som utvilsomt vil utløse større behov for skoleskyss. Og dermed stå i kontrast med påstanden i høringsutkast og med ivaretakelse av nærskoleprinsippet i Opplæringsloven generelt.


Som sterkt bekymret foreldre ønsker jeg at alle disse betraktningene tas med og utredes i en oppdatert Skolebehovsplan for Bergen 2025-2045. Dagens plan tilfredsstiller etter min mening ikke krav til beslutningsunderlag for ansvarlig skolepolitikk.

 

68

Slik eg forstår det, vil det å redusere talet på skular gi lite sparing, sidan belastninga då blir flytta til andre skular som igjen vil få større driftskostnader. I verste fall må dei kanskje til og med byggjast ut. Dette gir lite meining, iallfall kombinert med kunnskapen om at Smørås skole har tilstandskategori B. Det vil seie at skulen berre treng lettare rehabilitering.
Eg lurer også på kva som vil skje med skulebygget etter ei eventuell stenging av skulen. Det er heller ikkje gratis å la bygget stå, så her lurer eg på kva tanken kan vere.
Det viktigaste ankepunktet mitt, er derimot at skulen er ein veldig viktig stad for lokalsamfunnet. Idrettsalget Smørås IL, som i fjor vann den fantastiske prisen «årets breddeklubb» i regi av UEFA. Det har dei fått til i samarbeid med Smørås skole. Det er også ved Smørås skole eit musikkorps som har høg internasjonal standard, og som i fleire år har hevda seg kvalitetsmessig. I fjor vann dei EM. Å stenge ein skule som er sentral i så viktige idretts- og kulturinstitusjonar, verkar urimeleg korttenkt.
Elevane på Smørås skole vil, om forslaget går gjennom, bli splitta til tre mottakssular. Det seier seg sjølv at dette ikkje er smart sosialt sett, og for elevane på Smørås verkar dette urettvist.
Til slutt vil eg også peike på at Smørås skole har gjort seg bemerka ved å vere flinke til å tilrettelegge for elevar med særskilte behov. Det er fleire døme på at elevar har blitt flytta til Smørås, og at dette har vore suksesshistoria.

 

312

Analyse av foreslått nedleggelse av Smørås Skole:

Konsekvenser og motargumenter

Innledning
Formålet med dette høringssvaret er å presentere en grundig og velbegrunnet
argumentasjon mot det foreslåtte vedtaket om å legge ned Smørås skole. Dette
høringssvaret vil systematisk adressere en rekke kritiske momenter som belyser de
negative konsekvensene av en slik nedleggelse for elever, ansatte, lokalsamfunnet og
kommunens ressurser som helhet.
Bakgrunnen for forslaget er Bergen kommunes skolebehovsplan 1, som peker på en
overkapasitet i skolesektoren og et behov for økonomiske innsparinger.2 Det hevdes at
det er rundt 4500 ledige elevplasser i Bergensskolen.1 Selv om økonomisk
ansvarlighet og effektiv ressursbruk er legitime mål, er det avgjørende at beslutninger
av en slik inngripende karakter baseres på et helhetlig og nyansert
kunnskapsgrunnlag.

Dette høringssvaret vil strukturert gjennomgå de ulike momentene som taler mot en
nedleggelse av Smørås skole. Analysen som gjengis her vil dekke økonomiske
aspekter, skolens bygningsmessige tilstand og dens verdi som lokalt knutepunkt,
konsekvenser for elever og læringsmiljø, samt en kritisk vurdering av
elevtallsprognoser og områdets fremtidige utvikling. Videre vil rapporten drøfte
overordnede samfunnshensyn og verdier som står på spill.

Et sentralt premiss for denne analysen er at kommunens fokus på ledige skoleplasser
og kortsiktige økonomiske gevinster 1 risikerer å overskygge de langsiktige sosiale,
pedagogiske og samfunnsøkonomiske kostnadene ved å avvikle en velfungerende
nærskole. En ensidig vektlegging av umiddelbare besparelser kan føre til suboptimale
løsninger der de reelle, og ofte forsinkede, kostnadene – knyttet til investeringer i
mottaksskoler, økte transportbehov, og tap av verdifull sosial kapital – ikke blir
tilstrekkelig hensyntatt. Dette understreker behovet for en mer omfattende og
helhetlig konsekvensutredning før en endelig beslutning fattes.

Del 1: Økonomiske konsekvenser– En nærmere analyse

1.1 Marginale besparelser versus reelle kostnadsøkninger

Argumentet om at en reduksjon i antall skoler automatisk fører til betydelige
økonomiske besparelser, fremstår som forenklet. Erfaring og logisk analyse tilsier at
besparelsene ved å legge ned en skole som Smørås kan være marginale, spesielt når driftsbyrden og potensielle investeringsbehov overføres til mottaksskolene. De
foreslåtte mottaksskolene – Apeltun, Skjold og Midtun – vil uunngåelig stå overfor
økte driftskostnader og kan ha behov for utbygging eller oppgradering for å kunne
absorbere elevmassen fra Smørås på en forsvarlig måte.

Bergen kommune har pekt på en generell overkapasitet på rundt 4500 elevplasser i
kommunen.1 Dette tallet må imidlertid analyseres nærmere. Det er ikke gitt at disse
ledige plassene er lokalisert hensiktsmessig i forhold til Smørås-elevene, eller at de er
reelt tilgjengelige uten ytterligere investeringer i infrastruktur og bemanning ved
mottaksskolene. Engasjement fra lokalsamfunn, slik som underskriftskampanjer og
opprop 3, fremhever nettopp bekymringen for økt press på de skolene som skal ta
imot elevene.

En vurdering av mottaksskolenes nåværende situasjon er nødvendig:

● Apeltun skole har en kapasitet på 400 elever og per i dag rundt 322 elever. 4
● Skjold skole har en tilsvarende kapasitet på 400 elever og et elevtall på rundt 322. 6
● Midtun skole har 368 elever og er i ferd med å utvide kapasiteten med 150 plasser, noe som vil gi en total kapasitet på rundt 518 elever. 8

Smørås skole har 235 elever. 10 En overføring av disse elevene vil legge et betydelig
press på de nevnte mottaksskolene. Kommunens uttalte mål om "optimal bruk av
bygninger og ressurser" 2 kan vise seg å være en illusjon dersom det ikke tas høyde for
de betydelige investeringene som kan kreves for å gjøre mottaksskolene klare for en
slik elevtallsøkning. Dette inkluderer ikke bare fysiske tilpasninger, men også økte
årlige driftskostnader per elev som ofte følger med større og mer komplekse
skoleenheter.

Nedleggelsen av Smørås skole vil initiere en kjede av konsekvenser: Overføringen av
235 elever vil umiddelbart øke presset på Apeltun, Skjold og Midtun. Selv om disse
skolene har en teoretisk ledig kapasitet, kan den faktiske situasjonen utløse behov for:
1. Flere lærere, assistenter og annet støttepersonell, noe som representerer en
direkte økning i driftskostnadene.
2. Tilpasning, ombygging eller utvidelse av fellesarealer, spesialrom (som bibliotek,
naturfagrom), og uteområder for å håndtere et større antall elever, noe som
medfører investeringskostnader.
3. Økt slitasje på bygningsmasse og inventar, som igjen fører til høyere vedlikeholdsog utskiftningskostnader på sikt.

Resultatet kan dermed bli at den antatt "sparte" driftskostnaden ved å legge ned
Smørås skole i stor grad, eller til og med fullstendig, blir utlignet av økte kostnader ved
mottaksskolene. Dette undergraver det primære økonomiske argumentet for
nedleggelse og peker på en mangelfull helhetsvurdering av de økonomiske
konsekvensene.

1.2 Behov for en konkret plan for eiendomsforvaltning etter nedstenging

En kritisk mangel ved forslaget om nedleggelse er fraværet av en konkret og
offentliggjort plan for den videre skjebnen til Smørås skoles eiendom. For å unngå at
en potensiell besparelse transformeres til en ny utgiftspost, er det avgjørende at
kommunen presenterer en troverdig strategi for forvaltning av bygningsmassen etter
en eventuell nedstenging.

Erfaringer fra andre steder, som den tidligere Søreide skole som etter nedleggelse ble
utsatt for hærverk og til slutt måtte rives 11, illustrerer de økonomiske og sosiale
risikoene ved å la skolebygg stå tomme uten en klar plan. Slike kostnader inkluderer
sikringstiltak, vakthold, forsikring, og minimalt vedlikehold for å forhindre forfall som
kan redusere eiendommens verdi eller skape farlige situasjoner for omgivelsene.

Uten en tydelig plan for salg, omdisponering til andre kommunale formål, eller
alternativ bruk som tjener lokalsamfunnet, risikerer Bergen kommune at Smørås skole
blir en kilde til unødvendige og vedvarende drifts- og vedlikeholdskostnader. En
fullstendig økonomisk konsekvensanalyse må derfor inkludere realistiske anslag for
forvaltning av den fraflyttede eiendommen over tid, inkludert potensielle tap ved et
eventuelt fremtidig salg dersom eiendommen har forfalt.

1.3 Merkostnader ved bussing og veiutbedring

Nedleggelse av Smørås skole, og potensielt andre skoler som Salhus, vil uunngåelig
medføre økt transportbehov for elevene. Dette vil generere betydelige merkostnader,
både direkte i form av organisert elevtransport (bussing) og indirekte gjennom økt
privatbilisme. Videre kan det oppstå behov for kostbare utbedringer av veinettet for å
sikre trygge skoleveier til de nye, ofte fjernere, mottaksskolene.

Bekymringer for økt trafikk og redusert trafikksikkerhet er et gjennomgående tema i
argumentasjonen mot skolenedleggelser.3 Bergen kommunes egen Trafikksikringsplan
for 2022–2025 12 og satsingen på "Hjertesoneprosjektet" viser at trafikksikkerhet rundt
skoler er et anerkjent problemområde som krever kontinuerlig innsats og økonomiske
midler. Spesifikt for de aktuelle mottaksskolene er det relevant å merke seg at Apeltunvegen allerede er under planlegging for utbedring med tanke på myke
trafikanter.14 Hjortevegen, som er en relevant skolevei for elever som skal til Skjold
skole, har vært gjenstand for gjentatte bekymringsmeldinger fra beboere knyttet til
trafikksikkerhet 15, selv om utbyggere i området ofte har forsøkt å tone ned disse
farene.

Opplæringsloven § 7-1 gir elever rett til gratis skoleskyss dersom skoleveien er
definert som "særlig farlig".16 Med lengre og potensielt mer trafikkerte skoleveier til
Apeltun, Skjold og Midtun, er det en reell mulighet for at flere elever fra
Smørås-området vil kvalifisere for slik skyss. Dette vil påføre kommunen direkte,
løpende kostnader.

Transportkostnader og nødvendige infrastrukturinvesteringer er poster som ofte
undervurderes i den økonomiske kalkylen ved skolenedleggelser. Disse kostnadene er
ikke bare engangsutgifter, som for eksempel veiutbedringer, men også årlige
driftsutgifter knyttet til busskontrakter og vedlikehold av tiltak for tryggere skoleveier.
Dersom veinettet rundt mottaksskolene allerede er belastet eller har
sikkerhetsutfordringer, vil en økning i antall elever som ferdes der, forsterke behovet
for kostbare tiltak, og disse kostnadene må inkluderes i det totale regnestykket.

1.4 Kutt i skolesektoren i lys av kommunens totalbudsjett

Det fremsettes et argument om at det rapporterte kommunale underskuddet på 800
millioner kroner, sett i forhold til et totalbudsjett på 58 milliarder kroner (tall fra
bruker), er relativt lite. Å søke å dekke inn hele eller deler av dette underskuddet
gjennom kutt i skolesystemet, som direkte påvirker barns oppvekstvilkår og
læringsmiljø, kan fremstå som lite formålstjenlig og uforholdsmessig.

Kommunens økonomi er utvilsomt stram.2 Foreldrerådets Arbeidsutvalg (FAU) ved
Smørås skole har allerede rapportert om konsekvenser av budsjettkutt, eksempelvis
gjennom redusert tilgang til kulturtilbud for elevene.17 Dette illustrerer at skolesektoren
allerede er under økonomisk press.

Dette reiser et spørsmål om politiske prioriteringer. Mens økonomisk ansvarlighet er et
ubestridt mål, må de potensielle besparelsene ved å svekke grunnleggende
velferdstjenester som utdanning veies nøye mot de langsiktige sosiale og
samfunnsmessige kostnadene. Investeringer i barn og unges utdanning, trivsel og
trygge oppvekstmiljø er også investeringer i fremtidig samfunnsverdi, inkludert
fremtidig skatteinngang og redusert behov for andre offentlige tjenester. En kritisk
gjennomgang av alternative innsparingsmuligheter i andre sektorer av kommunens drift, som kan ha mindre negative konsekvenser for innbyggerne, spesielt barn, bør
derfor være en del av beslutningsgrunnlaget.

Tabell 1: Forenklet Økonomisk Konsekvensanalyse - Nedleggelse av Smørås Skole

Post (Besparelse/Kostnad): Driftskostnader Smørås skole (spart)
Estimat Kommune (NOK) (Antatt/Illustrativt): Positiv (Besparelse)
Motargumentert Kostnad/Tap (NOK) (Potensielt): (tom)
Kilde/Kommentar: Kommunens hovedargument.

Post (Besparelse/Kostnad): Vedlikehold Smørås skole (spart)
Estimat Kommune (NOK) (Antatt/Illustrativt): Positiv (Besparelse)
Motargumentert Kostnad/Tap (NOK) (Potensielt): Negativ (Se pkt 1.2, 2.1)
Kilde/Kommentar: Besparelsen er reell kun hvis bygget ikke forfaller eller krever sikring. Gitt tilstand B, kan dette være overvurdert.

Post (Besparelse/Kostnad): Økte driftskostnader mottaksskoler (Apeltun, Skjold, Midtun)
Estimat Kommune (NOK) (Antatt/Illustrativt): (tom)
Motargumentert Kostnad/Tap (NOK) (Potensielt): Negativ (Betydelig)
Kilde/Kommentar: Personell, materiell, økt slitasje.

Post (Besparelse/Kostnad): Investeringsbehov mottaksskoler (utbygging/oppgradering)
Estimat Kommune (NOK) (Antatt/Illustrativt): (tom)
Motargumentert Kostnad/Tap (NOK) (Potensielt): Negativ (Betydelig)
Kilde/Kommentar: Nødvendig for å møte økt elevmasse og opprettholde kvalitet.

Post (Besparelse/Kostnad): Transportkostnader (bussing av elever)
Estimat Kommune (NOK) (Antatt/Illustrativt): (tom)
Motargumentert Kostnad/Tap (NOK) (Potensielt): Negativ (Betydelig og løpende)
Kilde/Kommentar: Opplæringsloven §7-1.¹⁶ Økt avstand.

Post (Besparelse/Kostnad): Veiutbedring/Trafikksikkerhetstiltak
Estimat Kommune (NOK) (Antatt/Illustrativt): (tom)
Motargumentert Kostnad/Tap (NOK) (Potensielt): Negativ (Potensielt betydelig)
Kilde/Kommentar: Nødvendig for trygge skoleveier til nye skoler. 12

Post (Besparelse/Kostnad): Forvaltning av tom Smørås-eiendom
Estimat Kommune (NOK) (Antatt/Illustrativt): (tom)
Motargumentert Kostnad/Tap (NOK) (Potensielt): Negativ (Løpende)
Kilde/Kommentar: Sikring, minimalt vedlikehold, forsikring, potensielt verditap ved forfall. 11

Post (Besparelse/Kostnad): Tap av verdi som lokalt knutepunkt
Estimat Kommune (NOK) (Antatt/Illustrativt): (tom)
Motargumentert Kostnad/Tap (NOK) (Potensielt): Negativ (Ikke-monetær, men høy sosial verdi)
Kilde/Kommentar: Tap av møteplass, arena for frivillighet, svekket lokal identitet.3

Post (Besparelse/Kostnad): SUM (Illustrativ)
Estimat Kommune (NOK) (Antatt/Illustrativt): Netto Besparelse (Kommunens Antagelse)
Motargumentert Kostnad/Tap (NOK) (Potensielt): Netto Kostnad/Minimal Besparelse (Mulig)
Kilde/Kommentar: En helhetlig analyse kan vise at den reelle økonomiske gevinsten er langt mindre enn antatt, eller til og med negativ når alle faktorer inkluderes over tid.

Denne tabellen illustrerer behovet for en grundigere økonomisk analyse som inkluderer alle relevante kostnads- og inntektsposter, både direkte og indirekte, samt kortsiktige og langsiktige effekter. En slik helhetlig tilnærming vil gi et mer realistisk bilde av de faktiske økonomiske konsekvensene ved en eventuell nedleggelse av Smørås skole.

Del 2: Smørås skoles tilstand, verdi og unike rolle

2.1 Bygningsmessig tilstand: kun behov for lettere rehabilitering

Et sentralt argument mot nedleggelse er Smørås skoles bygningsmessige tilstand.
Informasjon tilsier at skolen er klassifisert med tilstandskategori B. Denne kategorien
indikerer typisk at bygget er i god stand og kun har behov for lettere rehabilitering
eller oppgradering, i motsetning til skoler som krever omfattende og kostbare
totalrenoveringer. Dette må verifiseres mot kommunens offisielle tilstandsrapporter,
selv om generelle tilstandsrapporter for Bergensskolen er nevnt 18, er spesifikke
detaljer for Smørås ikke umiddelbart tilgjengelig i det fremlagte materialet.

Det er imidlertid verdt å merke seg at det foreligger et gjennomføringsvedtak for nye
ventilasjonsanlegg ved Smørås skole, datert februar 2025.20 Dette tyder på at
kommunen selv har anerkjent behovet for, og enten har planer om eller nylig har
utført, viktige oppgraderinger av bygningsmassen. Slike investeringer styrker
argumentet om at skolen er i en funksjonell og relativt god stand, og at den blir
løpende vedlikeholdt.

Dersom Smørås skole faktisk er i god teknisk stand og kun krever lettere rehabilitering,
faller et potensielt argument om at nedleggelse er nødvendig for å unngå store, uforutsette fremtidige vedlikeholdskostnader, bort. Det blir da mindre økonomisk
rasjonelt å legge ned en velfungerende skolebygning for å flytte elever til andre skoler
som kanskje selv har et betydelig vedlikeholdsetterslep eller som krever kostbare
utvidelser for å romme den økte elevmassen. En relevant sammenligning vil da være
kostnaden ved "lettere rehabilitering" av Smørås skole versus de samlede kostnadene
for å oppgradere og eventuelt utvide kapasiteten ved Apeltun, Skjold og Midtun skoler.

2.2 Skolen som viktig knutepunkt i lokalsamfunnet


Smørås skole representerer langt mer enn bare en undervisningsinstitusjon; den
fungerer som et vitalt og sentralt knutepunkt i lokalsamfunnet. Skolen tjener en rekke
sosiale og kulturelle funksjoner som strekker seg utover den ordinære skoledagen.
Underskriftskampanjen "Bevar Smørås skole – for barnas fremtid og nærmiljøet!"
understreker nettopp skolens rolle som en "viktig nærskole" og en sentral "arena for
foreldresamhold og engasjement".3

FAU-referatet fra Smørås skole vitner om et aktivt og engasjert foreldremiljø, med
arrangementer som Smøråsfestivalen, som bidrar til å bygge fellesskap.17 Skolen har
også blitt vurdert som en potensiell base for den årlige TV-aksjonen, noe som
ytterligere illustrerer dens sentrale posisjon.17 Tradisjonelle markeringer som 17.
mai-feiringer finner sted ved skolen og samler lokalsamfunnet.22 Det er også verdt å
merke seg at Bergen kommunes egen skolebehovsplan anerkjenner prinsippet om
"skolen som hjerte i nærmiljøet" og understreker at skolens arealer bør være
tilgjengelige for nærmiljøet etter skoletid.1

Tapet av et slikt etablert knutepunkt vil medføre ikke-kvantifiserbare, men likevel
betydelige, sosiale kostnader for Smørås-området. Det kan føre til redusert frivillig
engasjement, færre naturlige møteplasser for barn og voksne, og en generell
svekkelse av den lokale identiteten og samholdet. Dette er verdier som er tidkrevende
og kostbare å bygge opp igjen dersom de først går tapt. En nedleggelse av Smørås
skole vil fjerne en viktig sosial arena, noe som kan føre til redusert sosial interaksjon,
færre fellesarrangementer og et svekket foreldrenettverk. Dette kan potensielt bidra til
økt sosial fragmentering og redusert livskvalitet i nærmiljøet, noe som står i kontrast til
kommunens uttalte mål om levende lokalsamfunn med skolen som et naturlig sentrum.

2.3 Skolens sentrale betydning for Smørås IL

Smørås skole har en sentral og uomtvistelig betydning for Smørås Idrettslag (IL), en
organisasjon som har oppnådd internasjonal anerkjennelse. Smørås IL ble nylig kåret
til "Årets breddeklubb i Europa" av UEFA (UEFA Grassroots Award, best amateur football club) for sesongen 2024/25. Denne prestisjetunge utmerkelsen vitner om et
idrettslag som driver et fremragende arbeid for barn og unge i sitt lokalmiljø.
Selv om det fremlagte materialet ikke i detalj beskriver den daglige bruken av skolens
fasiliteter av Smørås IL, er nærheten mellom skolen og idrettslagets aktivitetsområder,
samt det felles rekrutteringsgrunnlaget, åpenbart. Skolen fungerer som en naturlig
samlingsplass og et identifiserende element for mange av barna som deltar i
idrettslagets aktiviteter. For mange elever er skolen og idrettslaget tett sammenvevde
deler av deres hverdag og sosiale liv.

En nedleggelse av Smørås skole kan derfor indirekte svekke et idrettslag som ikke bare
er en lokal suksesshistorie, men også en viktig bidragsyter til folkehelse, sosial
inkludering og et positivt oppvekstmiljø for barn og unge i Smørås-området.
Potensielle konsekvenser kan inkludere utfordringer med rekruttering, økt logistisk
byrde for foreldre som må transportere barn til og fra aktiviteter som ikke lenger er i
umiddelbar nærhet til skolen, og en generell svekkelse av den naturlige tilknytningen
mellom skoleliv og fritidsaktiviteter. Dette representerer et potensielt tap av positivt
omdømme og samfunnsengasjement som Bergen kommune burde verdsette høyt og
aktivt støtte, snarere enn å risikere å undergrave gjennom en skolenedleggelse.

2.4 Smørås Skoles sterke historikk med tilrettelegging for elever med særskilte
behov

Det fremheves at Smørås skole har en anerkjent historikk og en opparbeidet
kompetanse når det gjelder tilrettelegging for elever med særskilte behov. Det
påpekes videre at elever tidligere aktivt har blitt flyttet til Smørås skole nettopp for å
motta bedre og mer tilpasset oppfølging. Selv om det fremlagte materialet nevner at
Smørås skole tilbyr "Opplæringstilbud i forsterket avdeling/skole" under sin
"Innbyggerhjelp" 22, krever påstanden om en unik eller spesielt sterk posisjon, samt
konkrete overføringer til skolen, ytterligere dokumentasjon for fullt ut å underbygges
overfor beslutningstakere.

Det er imidlertid et faktum at behovet for særskilt tilrettelagt opplæring er økende,
noe som også reflekteres i Tilstandsrapporten for Bergensskolen.18 Bergen kommunes
skolebehovsplan har som et uttalt mål å "øke antall plasser for elever med behov for
særskilt tilrettelegging".1

Dersom Smørås skole har utviklet en spesiell kompetanse, et pedagogisk miljø, eller
etablerte støttesystemer som er særlig gunstige for elever med særskilte behov, vil en
nedleggelse av skolen kunne medføre et betydelig tap av verdifull ekspertise. Å bygge opp tilsvarende kompetanse, rutiner og, ikke minst, tillit hos elever og foreldre ved de
foreslåtte mottaksskolene, kan være en tidkrevende og ressurskrevende prosess.
Dette kan føre til en periode med usikkerhet og potensielt dårligere oppfølging for de
berørte elevene. En slik konsekvens kan utilsiktet stride mot kommunens egen
intensjon om å styrke og forbedre tilbudet til denne sårbare elevgruppen. Det er
derfor viktig å kartlegge og vurdere denne spesifikke kompetansen ved Smørås skole
før en endelig beslutning om nedleggelse fattes.

Del 3: Konsekvenser for elever og læringsmiljø

3.1 Urimelig sosial inngripen: splitting av elever til tre skoler

Den foreslåtte modellen for avvikling av Smørås skole, som innebærer en splitting av
elevmassen til tre ulike mottaksskoler – Apeltun, Skjold og Midtun – fremstår som en
spesielt inngripende og potensielt urimelig sosial omveltning for de berørte barna.
Dette står i kontrast til situasjoner der elever fra en nedlagt skole i større grad kan
overføres samlet til én ny skole, noe som kan bidra til å bevare etablerte sosiale bånd
og klassemiljøer.

Oppropet "Bevar Smørås skole – for barnas fremtid og nærmiljøet!" argumenterer
sterkt for at en slik nedleggelse og påfølgende splitting "vil svekke tilhørigheten,
splitte klassemiljøer og fjerne en viktig nærskole".3 Dette er bekymringer som har dyp
gjenklang i Opplæringsloven § 2-6, som omhandler nærskoleprinsippet. Loven
understreker elevenes rett til å gå på en skole i nærmiljøet, og påpeker at kommunen
ved tildeling av skoleplass og fastsetting av skolekretser kan ta hensyn til at "barn i
samme nabolag skal få gå på samme skole".25 En oppsplitting av Smørås-elevene til
tre forskjellige skoler kan argumenteres å være i strid med intensjonen bak dette
lovverket, da det aktivt bryter opp eksisterende nabolags- og klassekontakter.

En slik omfattende splitting av et etablert elevmiljø kan føre til betydelig sosial uro, tap
av nære vennskap og en redusert følelse av trygghet og tilhørighet for mange elever.
Dette er spesielt kritisk i barneårene, hvor stabile sosiale relasjoner er avgjørende for
trivsel og læring. Videre kompliserer en slik løsning hverdagslogistikken for mange
familier, spesielt de med flere barn som kan ende opp på forskjellige skoler, eller
familier som er avhengige av lokale nettverk for henting, bringing og deltakelse i
fritidsaktiviteter. Den sosiale omveltningen ved å måtte etablere seg i tre nye og
separate skolemiljøer er betydelig større og potensielt mer skadelig enn om
elevgruppen hadde blitt flyttet mer samlet.

3.2 Mindre skoleklasser og kapasitetsutfordringer ved mottaksskoler

Det foreligger pedagogisk forskning som indikerer at barns skoleforutsetninger, og da
kanskje spesielt gutters, kan korrelere positivt med mindre skoleklasser og
skoleenheter. Smørås skole, med sine 235 elever 10, representerer et slikt mindre
skolemiljø. De foreslåtte mottaksskolene er betydelig større: Apeltun skole har 322
elever, Skjold skole har 322 elever, og Midtun skole har 368 elever (og vil etter
utbygging ha kapasitet til rundt 518 elever).4

Å fjerne Smørås skole vil dermed eliminere et verdifullt alternativ for de foreldre og
barn som aktivt søker eller trives best i et mindre og mer oversiktlig skolemiljø.
Argumentet om at "storskoler passer for mange, men ikke alle" er et viktig pedagogisk
poeng som anerkjenner individuelle forskjeller og behov blant elevene.

Videre er det grunn til å se nærmere på kapasitetsutfordringene ved mottaksskolene.
Kommunen opererer ofte med en norm om at skoler ikke skal belastes med mer enn
90 % av sin teoretiske kapasitet for å sikre fleksibilitet og unngå overfylte forhold.

En analyse basert på tilgjengelige tall viser følgende:
● Smørås skole har 235 elever som skal fordeles.10
● Apeltun skole: Kapasitet 400, elever 322. 90 % kapasitet = 360. Reelt ledige
plasser innenfor 90 %-regelen: 360−322=38 plasser.
● Skjold skole: Kapasitet 400, elever 322. 90 % kapasitet = 360. Reelt ledige plasser
innenfor 90 %-regelen: 360−322=38 plasser.
● Midtun skole: Elever 368, kapasitet etter utbygging ca. 518 (368 + 150). 90 %
kapasitet = 0.90×518≈466. Reelt ledige plasser innenfor 90 %-regelen (etter
utbygging): 466−368=98 plasser.

Samlet reell ledig kapasitet innenfor 90 %-regelen på de tre mottaksskolene er
dermed 38+38+98=174 plasser. Dette er betydelig lavere enn de 235 elevene som skal
overføres fra Smørås skole. Dette regnestykket indikerer at 90 %-regelen vil bli brutt
på minst én, og sannsynligvis flere, av mottaksskolene dersom alle Smørås-elevene
fordeles kun på disse tre. Alternativt må elevene fordeles på enda flere skoler, noe
som ytterligere forsterker argumentet om urimelig sosial inngripen (punkt 3.1).

Kommunens generelle henvisning til "overkapasitet" på kommunenivå 1 kan dermed
maskere reelle lokale kapasitetsutfordringer og et betydelig press på enkeltskoler
dersom Smørås legges ned. Tapet av et mindre skolealternativ reduserer mangfoldet i
skoletilbudet og begrenser foreldrenes reelle valgmuligheter. Konsekvensen kan bli at
elever som trives best i mindre miljøer, tvinges inn i større skoler, med potensiell risiko
for dårligere tilpasning og økt fare for at enkelte elever "faller gjennom". Samtidig vil
mottaksskolene kunne oppleve overfylte klasserom, økt press på fellesarealer, økt
arbeidsbelastning for lærere, og en potensiell reduksjon i kvaliteten på undervisningenog de viktige elev-lærer-relasjonene.

Tabell 2: Kapasitetsanalyse ved Overføring av Elever fra Smørås Skole til Foreslåtte Mottaksskoler

Mottaksskole: Apeltun Skole
Nåværende Elevtall: 322⁴
Kapasitet (Norm): 400⁵
Kapasitet (90%): 360
Antall Elever fra Smørås (Illustrativ Fordeling):* 78
Nytt Totalt Elevtall: 400
Prosentvis Kapasitetsutnyttelse (etter overføring, av normkap.): 100%
Differanse fra 90%-grense (Plasser over/under): +40 (Over 90%-grensen)

Mottaksskole: Skjold Skole
Nåværende Elevtall: 322⁶
Kapasitet (Norm): 400⁷
Kapasitet (90%): 360
Antall Elever fra Smørås (Illustrativ Fordeling):* 78
Nytt Totalt Elevtall: 400
Prosentvis Kapasitetsutnyttelse (etter overføring, av normkap.): 100%
Differanse fra 90%-grense (Plasser over/under): +40 (Over 90%-grensen)

Mottaksskole: Midtun Skole
Nåværende Elevtall: 368⁸
Kapasitet (Norm): 518 (ca.) 9
Kapasitet (90%): 466
Antall Elever fra Smørås (Illustrativ Fordeling):* 79
Nytt Totalt Elevtall: 447
Prosentvis Kapasitetsutnyttelse (etter overføring, av normkap.): 86.3%
Differanse fra 90%-grense (Plasser over/under): -19 (Innenfor 90%-grensen)

Mottaksskole: TOTALT
Nåværende Elevtall: 1012
Kapasitet (Norm): 1318
Kapasitet (90%): 1186
Antall Elever fra Smørås (Illustrativ Fordeling):* 235 ¹⁰
Nytt Totalt Elevtall: 1247
Prosentvis Kapasitetsutnyttelse (etter overføring, av normkap.): (tom)
Differanse fra 90%-grense (Plasser over/under): +61 (Samlet over 90%-grensen)

*Illustrativ fordeling av Smørås-elever (235 elever fordelt ca. 1/3 på hver). En reell fordeling vil avhenge av nye skolekretser.
Tabellen viser tydelig at selv med en jevn fordeling av elevene fra Smørås, vil både Apeltun og Skjold skoler overstige 90%-regelen og nå full normkapasitet. Dette kvantifiserer presset på mottaksskolene og stiller spørsmål ved realismen i kommunens planer dersom målet er å unngå overbelastning.

Del 4: Elevtallsprognoser og områdets fremtidige utvikling

4.1 Uenighet i forventet elevtall 2045 og Smørås-områdets attraktivitet

Det er grunnlag for å stille kritiske spørsmål ved de langsiktige elevtallsprognosene
som Bergen kommune legger til grunn for sine skolebehovsplaner, spesielt frem mot
2045. Mens kommunens generelle prognoser peker på en nedgang i elevtallet,
primært begrunnet med lavere fødselstall 9, er det viktig å vurdere om disse
makrotrendene i tilstrekkelig grad fanger opp lokal dynamikk og utviklingstrekk i
spesifikke områder som Smørås.

Smørås fremstår som et attraktivt boligområde, ikke minst for barnefamilier. Dette
underbygges av at eiendomsmeglere aktivt bruker nærheten til Smørås skole som et
salgsargument i boligannonser.27 Områdets attraktivitet forventes å øke ytterligere
med planlagt fortetting langs Bybanen, en utvikling som er en uttalt strategi fra
kommunens side.28 En god og velfungerende nærskole er en sentral verdi som både
bidrar til et områdes attraktivitet for tilflyttere og støtter opp under kommunens egne
mål om vellykket fortetting.

Det har tidligere vært reist kritikk mot kommunens elevtallsprognoser, blant annet i
Fana, for ikke å ta tilstrekkelig høyde for effekten av boligutbygging.30 Selv om dette
eksempelet er eldre, illustrerer det en vedvarende bekymring for metodikken bak
prognosene. Det pågår betydelig boligbygging i Bergen, inkludert i Fana bydel 31, med
konkrete utbyggingsprosjekter i Nøttveit-området 32, som ligger i nærheten av blant
annet Apeltun skole.33

Langsiktige befolknings- og elevtallsprognoser er beheftet med betydelig usikkerhet.
Dersom de ikke i tilstrekkelig grad fanger opp lokal dynamikk, som økt tilflytting av
barnefamilier som følge av områdets iboende kvaliteter og planlagt byutvikling, kan
beslutninger om skolenedleggelse tas på et mangelfullt eller direkte feilaktig grunnlag.
Å fjerne en velfungerende skole i et område med potensial for vekst og økt barneandel
kan vise seg å være en kortsiktig og dårlig fundert beslutning. Det kan føre til at
kommunen om få år står overfor en situasjon med kapasitetsmangel i
Smørås-området eller tilstøtende skolekretser, noe som igjen kan tvinge frem nye, og
potensielt svært kostbare, skoleinvesteringer for å rette opp feilen.

Del 5: Overordnede samfunnshensyn og verdier

5.1 Forslagets primært økonomiske fokus på bekostning av andre behov

Det er en utbredt bekymring for at forslaget om å legge ned Smørås skole er
uforholdsmessig sterkt drevet av økonomiske innsparingshensyn, og at dette skjer på
bekostning av innbyggernes sosiale, kulturelle og utdanningsmessige behov.
Kommunens offisielle begrunnelser for den nye skolebehovsplanen og de foreslåtte
skolenedleggelsene sentrerer i stor grad rundt "stram kommuneøkonomi", "synkende
barnetall" og et ønske om "optimal bruk av bygninger og ressurser".1

Dette står i kontrast til de argumentene og bekymringene som fremmes fra
lokalsamfunnet, FAU ved Smørås skole, og i ulike opprop. Her vektlegges potensielle
tap av trygghet, trivsel, et godt læringsmiljø, og tilgangen til viktige kulturelle og
sosiale tilbud som skolen representerer.3 Disse ikke-økonomiske verdiene er
fundamentale for et godt lokalsamfunn og for barnas oppvekstvilkår.

En beslutning om skolenedleggelse er ikke kun en administrativ eller økonomisk
justering; det er en dyptgripende politisk avgjørelse som direkte påvirker hverdagen til
mange mennesker og kan endre karakteren til et helt lokalsamfunn. En for snever
økonomisk tilnærming, som primært fokuserer på kortsiktige budsjettbalanser,
risikerer å overse eller undervurdere de langsiktige og ofte irreversible tapene av
andre, mindre kvantifiserbare, men like fullt essensielle verdier. En slik tilnærming kan
føre til beslutninger som på papiret fremstår som økonomisk "rasjonelle", men som i
realiteten skaper negative ringvirkninger i samfunnet. Disse ringvirkningene, som
svekket sosial kapital, redusert trygghet og tilhørighet, og et fattigere kulturtilbud, kan
på sikt også ha negative økonomiske konsekvenser, for eksempel gjennom økt behov
for kompenserende sosiale tjenester eller redusert attraktivitet for tilflyttere og
næringsliv.

5.2 Skolers mangesidige funksjon og konsekvenser for lokale knutepunkter

Skoler er langt mer enn bygninger for undervisning; de er vitale, multifunksjonelle
knutepunkter som ofte huser et mangfold av aktiviteter, organisasjoner og
arrangementer som tjener hele lokalsamfunnet. En nedleggelse av Smørås skole vil
derfor få store og vidtrekkende konsekvenser for disse viktige funksjonene.

Interessant nok anerkjenner Bergen kommunes egen skolebehovsplan prinsippet om
at "skolenes arealer er tilgjengelig for nærmiljøet etter skoletid" 1, noe som
understreker den brede samfunnsrollen skolene er tiltenkt. Smørås skole er et levende
eksempel på dette. Skolen benyttes aktivt til fellesarrangementer som 17. mai-feiringer 22
og den lokale Smøråsfestivalen 17, som begge bidrar til å styrke fellesskapet og den
lokale kulturen.

Videre er skolen tett knyttet til suksessfulle lokale organisasjoner. Smørås Skolemusikk,
som rekrutterer medlemmer fra både Smørås og Apeltun skoleområder 34, har
oppnådd imponerende resultater og er regjerende europamestere i sin klasse.
Likeledes er Smørås IL, som også har en sterk tilknytning til skolen og dens elever,
nylig kåret til Europas beste breddeidrettsklubb av UEFA. Disse organisasjonene
bringer ikke bare heder og ære til Bergen by, men bidrar også uvurderlig til barn og
unges positive utvikling, mestringsopplevelser og sosiale tilhørighet.

Å fjerne Smørås skole som en fysisk og sosial infrastruktur kan få en negativ
følgereffekt på den lokale frivilligheten og kulturaktiviteten. Tap av øvingslokaler,
møteplasser og en naturlig rekrutteringsarena kan svekke disse viktige
organisasjonene betydelig. Dette er spesielt alvorlig når det rammer foreninger som
Smørås Skolemusikk og Smørås IL, som representerer betydelige verdier for
lokalsamfun

 

77

Det foregår et generasjonsskifte i akkurat denne skolekretsen nå, flere av disse husene vil fylles av barnefamilier i årene fremover. Å legge ned den (vil mange si) mest velfungerende barneskolen i området støtter ikke akkurat opp ønsket om økte fødselstall i Bergen by.

For at det skal fødes flere barn trenger man lokalmiljøer med godt samhold som gir trygge oppvekstmiljøer både for foreldre og barn. Smørås skolekrets er et godt eksempel på et svært godt lokalmiljø med en trygg skole som samlende punkt.
Personlig vet jeg om flere barnefamilier som har flyttet til dette området ila det siste året, faktisk med skolekretsen som hovedargument! Samme grunn som min familie selv flyttet hit.

En skole som ikke er veldig liten, men som likevel evner å lage et så godt miljø på tvers av alle klassetrinn bør heller løftes frem enn å legges ned!

Dette er fremtidige ungdommer som vil påvirke det lokale og tiltakende tøffe ungdomsmiljøet i Fana positivt pga sin omsorg for hverandre, lært i et skolemiljø der foreldrene kjenner hverandre og barna viser hensyn og omsorg på tvers av ulik alder.

Dette er også fremtidige arbeidstakere som allerede nå lærer verdien av stødige og trygge relasjoner gjennom en stabil lærerstab og elever som trives sammen. Og ikke minst lærer de jevnt og godt faglig arbeid fordi barn utvilsomt lærer best og mest der de føler seg trygge.

Hvorfor legge ned og splitte opp et så velfungerende læringsmiljø? Det høres ikke mye fremtidsrettet ut.

Jeg er ekstremt takknemlig for å tilhøre akkurat denne skolekretsen i akkurat denne byen.
Mitt barn har virkelig blomstret etter skolestart på Smørås skole. Det viser seg at det barnet trengte var en stabil og trygg lærer på en stabil og trygg skole som har bygget et skolemiljø der alle får rom til å være seg selv. Pratsom eller stille, stort læringspotensiale eller skolelei, her løftes alle barna frem for å finne glede i å være sammen på skolen for å lære.

 

86

Jeg skriver som far til et barn ved Smørås skole, og vil uttrykke sterk bekymring over forslaget om å legge ned skolen. Forslaget vil etter mitt syn få konsekvenser som ikke er tilstrekkelig belyst i planen.

1. Uklare gevinster, tydelige kostnader
Det hevdes at sammenslåing og nedleggelser skal gi økonomiske gevinster, men i dette tilfellet virker det motsatte mer sannsynlig. De foreslåtte mottakerskolene – Midtun, Apeltun og Skjold – har allerede svært høye elevtall. Å overføre 235 elever fra Smørås vil føre til behov for investeringer i kapasitet, både fysisk og bemanningsmessig. Dette representerer kostnader som ikke er tydelig synliggjort. Å legge ned en skole i god teknisk stand (tilstandskategori B) og dermed skape press på allerede fulle skoler fremstår ikke som bærekraftig verken økonomisk eller pedagogisk.

2. Ubalanse i tilbudet – manglende valgfrihet
Ved å fjerne Smørås forsvinner en mindre nærskole fra tilbudsstrukturen i området. De gjenværende skolene er blant byens største. For mange elever fungerer storskoler fint, men ikke for alle. Hvis kommunen ønsker mangfold og valgfrihet i skoletilbudet, må mindre skoler også få en plass i strukturen. Smørås fyller i dag en viktig rolle for elever som trenger tettere oppfølging, og det er dokumentert at skolen har lykkes spesielt godt med å støtte elever med særskilte behov.

3. Manglende plan for byutvikling og områdevekst
Smørås er et attraktivt område for barnefamilier, og det er tydelig økende tilflytting. Eiendomsmeglere etterspør boliger her fordi familier ønsker å etablere seg i området. Det er planlagt fortetning i bybanekorridoren – noe som skulle tilsi behov for flere lokale skoletilbud, ikke færre. Å fjerne nærskolen vil bidra til økt trafikk, lengre skoleveier og svakere lokalt samhold.

4. Samfunnsfunksjonen undervurderes
Skolen er ikke bare en undervisningsinstitusjon – den fungerer også som en arena for idrett, kultur og frivillighet. Ved å fjerne Smørås reduseres det lokale tilbudet og tilgjengeligheten på slike arenaer. Dette gir også sekundære kostnader – både for kommunen og beboerne. Jeg vil også nevne at Smørås IL er ifølge UEFA Europas beste breddeklubb og korpset har vunnet både NM og EM.

Oppsummering
Dette forslaget fremstår for svakt begrunnet, med for lite innsikt i helheten av konsekvenser. Å legge ned Smørås skole vil ikke løse utfordringer – det flytter dem, og i verste fall forsterker dem. Jeg ber dere ta hensyn til den langsiktige verdien av et fungerende lokalt skoletilbud – både for barna, familiene og kommunen som helhet.

 

93

Jeg har vært lærer ved Smørås skole i seks år. Jeg ønsker med dette å gi mitt innspill til høringen om den foreslåtte nedleggelsen av skolen vår.

Som lærer ved Smørås skole har jeg sett på nært hold hvilken betydning skolen har for våre elever og lokalsamfunnet. Skolen er ikke bare et sted for læring, men også et trygt miljø hvor elevene utvikler seg sosialt og emosjonelt.

Nedleggelsen av skolen vil ha flere negative konsekvenser for våre elever:
- Tap av tilhørighet: Elevene vil miste sitt kjente og trygge miljø, noe som kan påvirke deres trivsel og læringsutbytte negativt.
- Sosiale utfordringer: Overgangen til en ny og større skole kan være spesielt vanskelig for sårbare elever som allerede sliter med sosiale relasjoner. Når de i tillegg skal splittes og fordeles på tre ulike skoler vil det potensielt få store konsekvenser for elevene både sosialt og faglig.

Konsekvenser for læringsmiljøet:
- Redusert læringskvalitet: Større klasser og færre ressurser kan føre til at lærerne får mindre tid til hver enkelt elev, noe som kan gå ut over kvaliteten på undervisningen. Det vil også være mindre muligheter for praktisk undervisning.
Mindre individuell oppfølging: Elever med spesielle behov vil kunne oppleve mindre individuell oppfølging og støtte.

Smørås skole har et godt arbeidsmiljø for både lærere og elever, med høyt læringstrykk og gode resultater. Elevene ved Smørås skole har oppnådd gode resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver, noe som viser at skolen gir en effektiv og kvalitetsrik undervisning. Nedleggelsen kan risikere å svekke disse resultatene. Vi har lavt kortidssykefravær hos ansatte, godt arbeidsmiljø, lave mobbetall, og ingen tilfeller av vold eller trusler. Dette bidrar til et positivt og produktivt læringsmiljø som er vanskelig å opprettholde ved en større skole.

Jeg oppfordrer kommunen til å vurdere disse innspillene nøye og til å ta hensyn til de langsiktige konsekvensene for våre elever og lokalsamfunnet. Det er viktig å finne løsninger som ivaretar barnas beste og sikrer et godt læringsmiljø for alle.

 

181

Jeg ønsker med dette å uttrykke sterk motstand mot forslaget om å legge ned Smørås skole. En nedleggelse vil ha alvorlige konsekvenser både for elevene, nærmiljøet og den langsiktige samfunnsutviklingen i bydelen.

1. Smørås skole som et trygt og inkluderende nærmiljø

Smørås skole er ikke bare en skole – den er en hjørnestein i lokalmiljøet. Skolen bidrar til trygghet, tilhørighet og fellesskap for barn og familier i området. Å legge ned skolen vil bety lengre skolevei for mange barn, noe som kan gå ut over både sikkerhet og trivsel, spesielt for de yngste.

2. Kvalitet i undervisning og oppfølging

Smørås skole er kjent for tett oppfølging av elevene, høy faglig kvalitet og et inkluderende læringsmiljø. Mindre skoler gir ofte bedre mulighet for å se hvert enkelt barn. En nedleggelse kan føre til større klasser og mer upersonlig skolehverdag, noe som kan gå utover læringsmiljøet og elevenes trivsel.

3. Økonomiske og miljømessige konsekvenser

En nedleggelse vil medføre økte transportkostnader, både for kommunen og familiene. Dette har også miljøkonsekvenser. I tillegg vil det påløpe store kostnader ved nødvendig ombygging og tilrettelegging ved mottakende skoler.

4. Langsiktig planlegging og demografi

Ifølge befolkningsprognoser vil det fortsatt være behov for skoleplasser i området i årene som kommer. Det vil være kortsiktig og lite fremtidsrettet å legge ned en velfungerende skole når bydelen vokser. En god skoletilgjengelighet er også viktig for å tiltrekke seg nye barnefamilier.

Smørås skole bør styrkes – ikke legges ned. Vi trenger levende lokalsamfunn med nærskoler som bidrar til bærekraftig byutvikling, gode oppvekstvilkår og lik tilgang på utdanning.

Jeg ber om at kommunen tar hensyn til dette i sin videre behandling og sørger for at Smørås skole får fortsette som den viktige institusjonen den er.

 

75

Det å legge ned Smørås skole er en stor feil. Skolen er en utrolig velfungerende skole med gode resultater, lite mobbing, god kultur og fornøyde lærere. Skolen er et viktig knutepunkt i lokalmiljøet, nevner bl.a. korps og idrettslag.

Nedleggelse vil føre til trangere klasserom, mer uro, misfornøyde barn og lærere, økt biltrafikk, dårlige lokalmiljø, mer mobbing og på sikt mer ungdomskriminalitet, for å nevne noe.

Det bygges og fortettes mye i nærområdet, noe som betyr at det selvfølgelig kommer til å komme enda flere skolebarn.

Husk, det er lov å ombestemme seg!

 

79

1) Skolekretsen til Smørås omfatter en stor andel boliger som er er bygd på 1990-tallet eller tidligere. Det er et generasjonsskifte på gang i disse boligene, der eldre flytter ut og barnefamilier flytter inn. Hvordan har kommunen tatt høyde for dette i sine elevprognoser?

2) Det understrekes innledningsvis at Bergen kommune ikke vil bygge nye baseskoler pga ulempene slike medfører for elevene. Det er derfor betenkelig at Smørås foreslås nedlagt og en stor del av elene skal overføres til nettopp en baseskole.
Hvordan ser kommunen for seg at dette vil påvirke både dagens elever på Apeltun samt de overførte elevene fra Smørås?

 

81

Å legge ned skoler gir kun en beskjeden økonomisk gevinst, siden kostnadene i stedet flyttes over til andre skoler som må utvides, oppgraderes eller håndtere økte driftsutgifter. Smørås skole spiller en sentral rolle i nærmiljøet og fungerer som et samlingspunkt for både elever, foresatte og lokale aktiviteter. Skolen er også viktig for Smørås IL, som bruker skolens fasiliteter aktivt. Elevene ved Smørås vil ved en eventuell nedleggelse bli fordelt på tre ulike skoler, noe som er en unødvendig og uheldig sosial belastning for barna, spesielt sammenlignet med situasjonen for andre skoler i kommunen. Forskning viser at mindre skoleklasser, særlig for gutter, gir bedre forutsetninger for læring. De tre aktuelle skolene som skal ta imot Smørås-elevene har allerede høy kapasitet. Smørås har i dag 236 elever, mens Apeltun, Skjold og Midtun allerede nærmer seg eller overstiger 320–400 elever. Nedleggelse av Smørås vil fjerne muligheten for barnefamilier til å velge en mindre skole for sine barn. Smørås skole har lang erfaring med å tilrettelegge for elever med spesielle behov, og det er dokumentert at elever fra andre skoler er blitt flyttet hit for bedre oppfølging. Det er grunn til å stille spørsmål ved prognosene for elevtall i 2045. Smørås er et område i vekst, attraktivt for barnefamilier, og planlagt fortetning langs bybanetraseen gjør det naturlig å beholde skolen for å møte fremtidige behov.

 

94

Smørås skole er en passelig stor skole, med gode resultater på trivsel og læring.
Det er lavt sykefravær blant de ansatte, og høy trivsel. Smørås har liten grad av vold og trusler mot voksne og medelever, noe som er et voksende problem på mange skoler i Norge.
Smørås skole er god på aktiv og praktisk undervisning. De ansatte er positiv til nytenking, og er åpen for nye måter å farge skolehverdagen på.
Skolen har et tett samarbeid med Smørås IL, der fotballbanen til idrettslaget føles som en forlengelse av skolegården.

Skolen har tradisjonelle klasserom, der en kan lukke døren, og stenge ute støy. Elevene blir ikke forstyrret av det som skjer utenfor klasserommet. For mange elever vil dette være svært viktig for å klare å holde fokus, at man rydder bort unødvendige forstyrrende faktorer. For lærere med samme utfordringer er dette også viktig.
I tillegg gir klasserommene mer frihet til å kunne sette på en sang/filmklipp danse en dans, sette i gang en aktivitet, uten å forstyrre andre.

Elevenes trygge og gode klassemiljø vil bli splittet opp, på tre forskjellige skoler.

Jeg synes vi skal jobbe for å bevare de gode miljøene, da miljøet blant unge i Fana bydel for tiden ikke er bra. Da må vi heller bevare det som faktisk fungerer

 

101

Argumenter mot nedleggelse av Smørås skole
Trygghet for elevene:

Smørås skole er en nærskole med oversiktlige rammer og trygge omgivelser. For mange barn er det en stor overgang å bytte skole – særlig til større enheter hvor de kan risikere å "forsvinne i mengden".

En kjent skolevei og nærhet til hjemmet gir daglig trygghet, særlig for de yngste elevene. Dette er viktig både for elevenes psykososiale utvikling og for foreldrenes opplevelse av sikkerhet.

Tilhørighet og fellesskap:

Små og mellomstore skoler som Smørås gir rom for sterke relasjoner og et inkluderende skolemiljø. Elever og ansatte kjenner hverandre godt, og dette skaper en følelse av tilhørighet og felles ansvar.

Lokalsamfunnet rundt skolen fungerer som en forlengelse av læringsmiljøet, der barn opplever at de hører til og betyr noe – både på skolen og i nabolaget.

Vennskap og sosial trygghet:

I mindre skolemiljøer er det større mulighet for stabile vennskapsbånd, og mindre risiko for at barn faller utenfor. I et oversiktlig og passe stort elevmiljø kan voksne lettere gripe inn tidlig og støtte barna i deres sosiale utvikling.

Ved nedleggelse risikerer man å splitte opp etablerte vennskap og trygge relasjoner – noe som kan skape utrygghet og økt skolefravær.

Lokal forankring og identitet:

Smørås skole er en viktig del av lokalsamfunnets identitet og historie. Skolen er ikke bare en læringsarena, men også en møteplass for familier og en bærer av lokal kultur og tradisjon.

Å legge ned skolen svekker den lokale infrastrukturen og gjør området mindre attraktivt for barnefamilier, noe som på sikt kan bidra til fraflytting og svekket nærmiljø.

Forebygging av utenforskap:

Nærskoler med trygge, kjente rammer bidrar til å forebygge utenforskap, mistrivsel og mobbing. Det er lettere å se og følge opp enkeltelever i et miljø hvor de voksne kjenner barna godt.

En nedleggelse kan føre til større elevgrupper og mindre individuell oppfølging, med risiko for at sårbare elever ikke blir fanget opp.

Miljø og bærekraft:

Ved å bevare nærskoler som Smørås reduseres behovet for transport med bil og buss, noe som gir lavere klimautslipp og en mer bærekraftig skolehverdag.

 

103

Jeg er sterkt i mot nedleggelse av Smørås barneskole og mener at deres analyser basert på antall elever de siste tre år og byggesakprognoser i beste fall er for enkle og helt uverdige når det gjelder å ta beslutninger som betyr alt for barna det gjelder og deres familier. Dette er en middels stor skole i norsk skala, som kan vise til godt over gjennomsnittlige resultater både på nasjonale prøver og trivsel. Her kjenner alle lærerne alle barna og barna kjenner hverandre på tvers av årstrinn. Det er trygt og godt å være på skolen, noe som legger til rette for læring og gjør at mange foreldre søker seg nettopp til denne skolen fremfor andre skoler. Selv flyttet vi fra Apeltun til Smørås for å unngå at våre barn skulle gå på en baseskole (Apeltun). Baseskoler er noe som byrådet selv planlegger å unngå i fremtiden, ettersom det er mer støy, mindre oversiktlig og ikke er en god løsning for de fleste barn, og særlig de som sliter med oppmerksomhet/fokus eller skolevegring. Smørås skole er utgangspunkt for rekruttering av medlemmer i det som har vært kåret til Europas beste breddeklubb, Smørås IL, og har over tid hatt et av Norges beste skolekorps. Skolen og disse frivillige aktørene spiller hverandre gode og det bidrar til det gode miljøet. Videre har barnehager i nærområdet uttalt at Smørås skole er den suverent beste skolen på overgang mellom barnehage og skole. Dette er en foregangsskole, ikke en som burde trues av nedleggelse. Utover dette skiller planene om nedleggelse av Smørås seg ut ved at dere foreslår å spre barna utover tre skoler (Apeltun, Skjold og Midttun), noe som er mer ødeleggende for barnas vennskap og mulighet til å gå sammen til skolen. De vil da også spres på ulike idrettslag. For noen av de mindre utadvendte barna kan dette bety at de ikke får seg nye venner med det første eller utvikler skolevegring (hva koster en elev med skolevegring en skole per år?). For mange vil det bety en farligere skolevei, med mange krysninger av en trafikert bilvei som tross en grense på 30 km/t er kjent for at mange råkjører. Dette er ikke akseptabelt for 1-3 klassinger, og det vil da ende med at mange må kjøre barna til skolen (For dere er de kanskje bare tall, en utgift som kan spares inn, men vi har ingen barn å miste). Det får helsemessige konsekvenser i form av at barna går mindre, og foreldrene går mindre om de må kjøre til jobb i stedet for å gå eller sykle. Vi må i så fall ha en ekstra bil for at en forelder skal kunne kjøre til jobb i sentrum i stedet for at begge sykler. Dette gjelder mange i denne skolekretsen og vil føre til økt trafikk, som igjen gjør skoleveien farligere for de barna som må gå til skolen. Videre vil det medføre tapt arbeidstid for foreldre som skal kjøre og hente barn på skolen i stedet for at barna kan gå trygt hjem selv, gjerne i hyggelig selskap med medelever. I tillegg til redusert fysisk aktivitet vil dette også gi økt stress hos foreldre, og kanskje medføre at foreldre i området får færre, ikke flere barn. Skolepolitikken som byrådet fører (nedleggelse av gode, trygge skoler) er kanskje en sterkt medvirkende årsak til at elevtallet i Bergen totalt sett går ned. Kanskje flytter folk ut av byen til områder med mindre skoler og mindre stress relatert til det praktiske i hverdagen, imens de som blir her er familier med bare 1-2 barn. Dette er ikke vanskelig nå som det er lettere å jobbe hjemmefra i så mange jobber. Tenk dere godt om! Dette er mer komplekst enn deres enkle regnskap kan vise, og det er for sent å få tilbake det gode skolemiljøet på Smørås om dere innser at dere gjorde feil om 5 år. Det er stor tilvekst av mennesker i dette området grunnet fortetning rundt bybanen, og utskiftning hvor eldre mennesker selger til familier med barn, og det er f.eks allerede planlagt flere boligkompleks i Hjortevegen og Sætervegen. Barnehagene i området er fulle. Hvor skal de barna gå på skole?

 

95

Smørås skole bør ikke legges ned av flere grunner:
- Det er lavt sykefravær blant de ansatte og høy trivsel
- Elevene vil bli splittet opp på tre ulike skoler, noe som kan være svært utfordrende og utrygt for elevene
- Det er gode resultater på nasjonale prøver
- God trivsel blant elevene, noe som vises i lave mobbetall ved skolen
- Passelig stor og oversiktlig klasseromsskole, noe som er en trygg ramme for elvene å jobbe i
- Det er lite vold og trusler ved skolen
- Smørås skole får elever fra andre skoler i nærmiljøet og elevene får en bedre skolehverdag og trives på Smørås
- Nærmiljøet byr på mange gode uteområder som kan bruke i undervisningen
- Det er fokus på aktiv og variert undervisning ved skolen
- En aktiv og engasjert foreldregruppe som lager mange flotte arrangementer ved skolen
- Skolen er et knutepunkt for nærmiljøet
- Smørås IL har sin største rekruteringsmasse ved skolen
- Smørås skolemusikk har mye av sin rekruteringsmasse ved skolen

 

99

Smørås skole er en skole med gode resultater, lave sykefravær og et arbeidsmiljø preget av høy trivsel og sterkt kollegialt fellesskap. Skolen har om lag 236 elever, noe som legger til rette for et tett og velfungerende samarbeid både innad i klassene og på tvers av trinn. Den oversiktlige størrelsen gjør det lettere for både elever og ansatte å bli kjent med hverandre, noe som styrker det sosiale miljøet og bidrar til god skolekultur.

Læringsmiljøet ved Smørås er preget av små og oversiktlige klasser, hvor elevene kjenner hverandre godt. Dette gir grobunn for sterke klassemiljøer og god sosial trygghet. Erfaringer fra lærerutdanningen viser tydelig at klasser med rundt 15 elever per lærer gir langt bedre læringsbetingelser enn klasser med dobbelt så mange elever. Dette samsvarer godt med hvordan Smørås er organisert og forklarer noe av suksessen.

Skolen tar også imot elever som har byttet skole på grunn av lav trivsel eller sosiale utfordringer. Disse elevene har ofte negative erfaringer med skolemiljø og har derfor et stort behov for trygghet og stabilitet. Det å plassere dem i nye, ukjente settinger – eller returnere dem til tidligere miljøer de ikke har trivdes i – vil ikke løse utfordringene. Tett oppfølging, forutsigbarhet og inkludering i et allerede godt fungerende miljø som Smørås, er avgjørende for at disse elevene skal oppleve mestring og trygghet i skolehverdagen.

 

96

Smørås skole må ikke legges ned!

Smørås skole er en inkluderende skole som tar vare på alle elever. Skolen har tatt imot opptil 10 elever fra andre skoler som har byttet skole av mistrivsel. Disse elevene trives på Smørås skole og finner sin plass her. Barn som allerede sliter med skolevegring må få bli på sin nærskole, og ikke bli tvunget til å bytte til en enda større skole. Det kan forverre problematikken, og vi vet at skolevegring kan føre til at man faller utenfor samfunnet senere i livet. Byrådet bør tenke på hvilke konsekvenser det kan få og hva det vil koste kommunen på lang sikt.

Smørås skole har godt samhold mellom elever og ansatte. Det er lavt sykefravær, lave mobbetall og gode resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Elever og ansatte på Smørås skole trives her. Skolen har fantastiske uteområder og nærhet til skog og vann, fokus på uteskole og å være i aktivitet. Dette er noe som gagner alle elever, og spesielt elever med utfordringer eller særlige behov. Ikke legg ned en velfungerende skole!

Bevar Smørås skole!

 

114

Smørås skole er et godt sted å være og et godt sted å lære.

Smørås skole er en skole som gir mestring og læring til elevene, både faglig og sosialt.
Resultatene fra Nasjonale prøver, elevundersøkelse og foreldreundersøkelser beviser dette.
Tilbakemeldingene vitner om høy kvalitet på undervisningen og det sosiale fellesskapet. Elevene våre er trygge, aktive, medvirkende og engasjert i sin læringsprosess. Det inkluderende fellesskapet på skolen spiller en avgjørende rolle i nærmiljøet.
Dette gjør skolen til noe større enn bare en undervisningsinstitusjon. Det er en arena for folk, skolemusikk og idrettslag.

Skolens stabilitet og kvalitet ser vi også på det lave sykefraværet blant de som jobber her.

 

97

Smørås skole bør ikke legges ned. Smørås skole har et spesielt godt arbeidsmiljø med ulik alderssammensetning. Dyktig og lydhør ledelse. Lavt sykefravær. Elever som trives , god tilrettelegging for elever som har behov for det. Positive og samarbeidsvillige foresatte. Unik uteområde som legger til rette for allsidig fysisk aktivitet.

 

98

Smørås skole bør ikke legges ned av flere grunner:

- Det er en veldreven skole.
- Det er en skole med gode resultater.
- Det er en skole med lavt sykefravær blant lærerne.
- Det er stor trivsel både blant lærere og elever.
- Det er en "VI"-skole, som går i samme retning, hvor alle blir sett.
- Det er en klasseromsskole som fungerer godt for mange elever som trenger tilrettelagt undervisning.
- Smørås får mange elever som ikke trives eller fungerer på de andre nærskolene.
- Splitting av elever til tre forskjellige skoler vil være ødeleggende for vennegjenger, og for det gode miljøet som er på Smørås skole. Og kan føre til eskalering i dårlig ungdomsmiljøer som allerede er et problem i Fana-bydel.
- Smørås IL har en stor andel av sine medlemmer på Smørås skole, mange av medlemmene i Smørås Skolekorps går også på Smørås skole.

 

92

Å legge ned Smørås skole vil være en feiltagelse. Skolen drives godt, med elever som trives. Skolen legger vekt på elevtrivsel samt å la elever utfolde seg selv. Talentkonkurransen til skolen kalt "Fritt show" lar elevene øve seg på å stå foran andre, øve på musikalske og dramatiske ferdigheter og lærer å være godt publikum.

 

103

Byrådet gjør lurt i å unngå flere baseskoler. Det er imidlertid en tabbe å legge ned gode skoler bare fordi de er små. Bevar Smørås skole, og bruk den heller som et eksempel til etterfølgelse på en god skole.

 

224

Kapasitetsregnestykket holder ikke: Appeltun får da bare plass til 23 % av Smørås-elevene. Det er urimelig å bruke skolestruktur som salderingspost i en økonomiplan med 58 milliarder i budsjett. Skoler er ikke bare undervisning – de er viktige bygg for nærmiljøet og frivilligheten. Skolen er en viktig base for Smørås IL og annen lokal frivillighet.

 

225

Foreslått elevfordeling vil føre til overbelastning av mottaksskolene, særlig Midtun og Skjold. Smørås har tilstandskategori B og trenger kun lettere rehabilitering – det er ingen tung investeringskostnad. Smørås er en trygg nærskole med nærhet til natur og gode oppvekstvilkår – det må vernes.

 

226

Skoler er ikke bare undervisning – de er viktige bygg for nærmiljøet og frivilligheten. Foreslått elevfordeling vil føre til overbelastning av mottaksskolene, særlig Midtun og Skjold. Skolen har dokumentert god praksis med tilrettelegging for elever med særskilte behov. Reduksjon av antall skoler gir marginal besparing da byrden flyttes til andre skoler som får større driftskostnader.

 

227

Jeg vil uttrykke sterk bekymring over forslaget om å legge ned Smørås skole fra skoleåret 2026/2027. Tiltaket fremstår som dårlig utredet, økonomisk lite gjennomtenkt og sosialt urimelig – og det er særlig alvorlig at det ikke er reflektert i det nylig fremlagte budsjettet for 2025–2028.

I Tilleggsinnstilling 1 til HØP 2025–2028 finnes det hverken spor av innsparinger, investeringer i mottaksskolene (Apeltun, Skjold, Midtun) eller midler til avhending eller vedlikehold av det eksisterende skolebygget. Det er med andre ord ingen økonomisk eller operasjonell oppfølging av tiltaket, noe som gjør beslutningen lite troverdig og i strid med prinsipper for forsvarlig økonomistyring.

Forslaget innebærer dessuten en rekke følgekonsekvenser som ikke er regnet med: økte transportutgifter, behov for bygningsmessige tilpasninger, større klasser, mer individuell tilrettelegging og tap av en trygg nærskole med dokumentert god oppfølging av elever med særskilte behov. Smørås har tilstandskategori B og krever kun lett rehabilitering – det finnes altså ingen tung investeringsrisiko ved å beholde skolen i drift.

Det mest urimelige er kanskje at Smørås-elevene skal spres på tre ulike skoler – et unikt og sosialt inngripende tiltak som ikke foreslås for noen andre skoler i planen. Samtidig viser kapasitetstallene at Apeltun og de andre mottaksskolene allerede er nær 90 % belagt. Appeltun vil kun ha plass til en brøkdel av Smørås-elevene. Dette svekker hele premisset for vedtaket.

Smørås skole er mer enn et undervisningssted – det er en viktig del av bydelens identitet, samlingspunkt for frivilligheten og base for Smørås IL. I et område med befolkningsvekst, tilflytting og nærhet til bybanen bør kommunen styrke skolekapasiteten, ikke kutte den.

Konklusjon:
Å foreslå en så omfattende strukturendring uten å ha innarbeidet det i budsjett eller investeringsplan er uakseptabelt. Kommunen må enten dokumentere kost–nytte og helhetlig økonomisk plan for tiltaket – eller trekke det tilbake.

Jeg ber derfor Bergen kommune om å bevare og videreutvikle Smørås skole som en bærekraftig nærskole og viktig del av lokalsamfunnet.

 

228

Reduksjon av antall skoler gir marginal besparing da byrden flyttes til andre skoler som får større driftskostnader. Det finnes ingen plan for hva som skal skje med skolebygget – hvem dekker driftskostnader når det står tomt? Det er urimelig å bruke skolestruktur som salderingspost i en økonomiplan med 58 milliarder i budsjett. Større skoler er ikke for alle – Smørås gir mulighet for mindre klasser og tettere oppfølging.

 

229

Smørås er en trygg nærskole med nærhet til natur og gode oppvekstvilkår – det må vernes. Kapasitetsregnestykket holder ikke: Appeltun får da bare plass til 23 % av Smørås-elevene. Skolen er en viktig base for Smørås IL og annen lokal frivillighet. Forslaget om nedleggelse virker ensidig økonomisk og mangler sosial og pedagogisk konsekvensanalyse. Reduksjon av antall skoler gir marginal besparing da byrden flyttes til andre skoler som får større driftskostnader.

 

230

Det finnes ingen plan for hva som skal skje med skolebygget – hvem dekker driftskostnader når det står tomt? Reduksjon av antall skoler gir marginal besparing da byrden flyttes til andre skoler som får større driftskostnader. Det er urimelig å bruke skolestruktur som salderingspost i en økonomiplan med 58 milliarder i budsjett. Smørås skole er et viktig knutepunkt for nærmiljøet og en arena for fellesskap og trygghet. Kapasitetsregnestykket holder ikke: Appeltun får da bare plass til 23 % av Smørås-elevene.

 

231

Smørås har tilstandskategori B og trenger kun lettere rehabilitering – det er ingen tung investeringskostnad. Smørås er en trygg nærskole med nærhet til natur og gode oppvekstvilkår – det må vernes. Skolen har dokumentert god praksis med tilrettelegging for elever med særskilte behov. Smørås er et område i vekst – boligutvikling og barnefamilier flytter hit nettopp på grunn av skolen. Skolen er en viktig base for Smørås IL og annen lokal frivillighet.

 

232

Skoler er ikke bare undervisning – de er viktige bygg for nærmiljøet og frivilligheten. Det er urimelig å bruke skolestruktur som salderingspost i en økonomiplan med 58 milliarder i budsjett. Smørås er en trygg nærskole med nærhet til natur og gode oppvekstvilkår – det må vernes. Reduksjon av antall skoler gir marginal besparing da byrden flyttes til andre skoler som får større driftskostnader.

 

233

Det finnes ingen plan for hva som skal skje med skolebygget – hvem dekker driftskostnader når det står tomt? Større skoler er ikke for alle – Smørås gir mulighet for mindre klasser og tettere oppfølging. Smørås skole er et viktig knutepunkt for nærmiljøet og en arena for fellesskap og trygghet.

 

234

Reduksjon av antall skoler gir marginal besparing da byrden flyttes til andre skoler som får større driftskostnader. Smørås har tilstandskategori B og trenger kun lettere rehabilitering – det er ingen tung investeringskostnad. Smørås er et område i vekst – boligutvikling og barnefamilier flytter hit nettopp på grunn av skolen.

 

235

Smørås er en trygg nærskole med nærhet til natur og gode oppvekstvilkår – det må vernes. Skolen er en viktig base for Smørås IL og annen lokal frivillighet. Reduksjon av antall skoler gir marginal besparing da byrden flyttes til andre skoler som får større driftskostnader. Skolen har dokumentert god praksis med tilrettelegging for elever med særskilte behov. Det finnes ingen plan for hva som skal skje med skolebygget – hvem dekker driftskostnader når det står tomt?

 

236

Det er urimelig å bruke skolestruktur som salderingspost i en økonomiplan med 58 milliarder i budsjett. Smørås er et område i vekst – boligutvikling og barnefamilier flytter hit nettopp på grunn av skolen. Smørås har tilstandskategori B og trenger kun lettere rehabilitering – det er ingen tung investeringskostnad.

 

237

Å splitte elevene til tre forskjellige skoler er en urimelig sosial belastning – unikt negativt for Smørås. Det finnes ingen plan for hva som skal skje med skolebygget – hvem dekker driftskostnader når det står tomt? Skoler er ikke bare undervisning – de er viktige bygg for nærmiljøet og frivilligheten. Skolen har dokumentert god praksis med tilrettelegging for elever med særskilte behov. Smørås skole er et viktig knutepunkt for nærmiljøet og en arena for fellesskap og trygghet.

 

238

Foreslått elevfordeling vil føre til overbelastning av mottaksskolene, særlig Midtun og Skjold. Forslaget om nedleggelse virker ensidig økonomisk og mangler sosial og pedagogisk konsekvensanalyse. Skolen har dokumentert god praksis med tilrettelegging for elever med særskilte behov.

 

239

Det finnes ingen plan for hva som skal skje med skolebygget – hvem dekker driftskostnader når det står tomt? Smørås skole er et viktig knutepunkt for nærmiljøet og en arena for fellesskap og trygghet. Det er urimelig å bruke skolestruktur som salderingspost i en økonomiplan med 58 milliarder i budsjett.

 

224

Som innbygger med innsikt i både økonomi og samfunnsstruktur, ønsker jeg å uttrykke sterk bekymring for forslaget om å legge ned Smørås skole fra og med skoleåret 2026/2027. Forslaget fremstår som dårlig faglig forankret, økonomisk uansvarlig og sosialt urettferdig – og er dessuten ikke fulgt opp i byrådets nylig fremlagte budsjett for 2025–2028.

I budsjettet (Tilleggsinnstilling 1 til HØP 2025–2028) finnes det ingen spor av besparelser knyttet til nedleggelsen, ingen planlagte investeringer i mottaksskolene (Apeltun, Skjold eller Midtun), og ingen midler avsatt til avhending, vedlikehold eller alternativ bruk av Smørås skolebygget. Det er altså ikke budsjettmessig dekning for gjennomføringen av tiltaket, verken drifts- eller investeringsmessig, noe som gjør det hele lite troverdig og uforenlig med forsvarlig økonomistyring.

I tillegg vil en eventuell nedleggelse påføre kommunen betydelige kostnader – både direkte og indirekte. Skoleskyss, bygningsmessige tilpasninger, større klasser, behov for mer tilrettelegging og tap av nærskolefunksjon er alle faktorer som reduserer kvalitet og øker risiko og utgifter. Smørås skole har i dag tilstandskategori B og krever kun lett oppgradering. Å stenge et velfungerende bygg uten å ha avklart dets videre bruk er sløsing med kommunens eiendomsverdier.

Det er særlig oppsiktsvekkende at elevene ved Smørås foreslås delt mellom tre ulike skoler – et grep som ikke brukes for noen andre skoler i planen. Dette er en grov sosial og pedagogisk inngripen, som bryter med kommunens egne prinsipper om trygghet og kontinuitet i oppvekstmiljø.

Videre er forslaget faglig svakt forankret: Kapasitetsregnestykket holder ikke. Smørås har i dag rundt 235 elever, mens de tre mottaksskolene allerede nærmer seg eller overskrider 90 % kapasitetsutnyttelse. Appeltun alene vil kun ha plass til 23 % av Smørås-elevene. Dette vitner om en plan med utilstrekkelig analysegrunnlag.

Jeg vil også fremheve skolens betydning som lokal møteplass, treningsarena for Smørås IL, samlingspunkt for frivilligheten og bærebjelke for et område i vekst. Det bor og flytter mange barnefamilier hit, og både nærhet til natur, bybane og skole er avgjørende for trivsel og bosetting.

 

225

Mottaksskolene har allerede høy utnyttelse – særlig Apeltun og Midtun. Elevene vil bli delt på tre skoler – noe som ikke skjer for noen andre skoler i planen. Smørås skole har tilstandskategori B – det er lite kostbart å beholde skolen i drift. Skolen har godt omdømme og sterk tilrettelegging for elever med behov.

 

226

Skolen har godt omdømme og sterk tilrettelegging for elever med behov. Et slikt tiltak uten oppfølging i budsjett er uforsvarlig og uforankret. Mottaksskolene har allerede høy utnyttelse – særlig Apeltun og Midtun. Elevene vil bli delt på tre skoler – noe som ikke skjer for noen andre skoler i planen.

 

227

Som innbygger med innsikt i både økonomi og samfunnsstruktur, ønsker jeg å uttrykke sterk bekymring for forslaget om å legge ned Smørås skole fra og med skoleåret 2026/2027. Forslaget fremstår som dårlig faglig forankret, økonomisk uansvarlig og sosialt urettferdig – og er dessuten ikke fulgt opp i byrådets nylig fremlagte budsjett for 2025–2028.

I budsjettet (Tilleggsinnstilling 1 til HØP 2025–2028) finnes det ingen spor av besparelser knyttet til nedleggelsen, ingen planlagte investeringer i mottaksskolene (Apeltun, Skjold eller Midtun), og ingen midler avsatt til avhending, vedlikehold eller alternativ bruk av Smørås skolebygget. Det er altså ikke budsjettmessig dekning for gjennomføringen av tiltaket, verken drifts- eller investeringsmessig, noe som gjør det hele lite troverdig og uforenlig med forsvarlig økonomistyring.

I tillegg vil en eventuell nedleggelse påføre kommunen betydelige kostnader – både direkte og indirekte. Skoleskyss, bygningsmessige tilpasninger, større klasser, behov for mer tilrettelegging og tap av nærskolefunksjon er alle faktorer som reduserer kvalitet og øker risiko og utgifter. Smørås skole har i dag tilstandskategori B og krever kun lett oppgradering. Å stenge et velfungerende bygg uten å ha avklart dets videre bruk er sløsing med kommunens eiendomsverdier.

Det er særlig oppsiktsvekkende at elevene ved Smørås foreslås delt mellom tre ulike skoler – et grep som ikke brukes for noen andre skoler i planen. Dette er en grov sosial og pedagogisk inngripen, som bryter med kommunens egne prinsipper om trygghet og kontinuitet i oppvekstmiljø.

Videre er forslaget faglig svakt forankret: Kapasitetsregnestykket holder ikke. Smørås har i dag rundt 235 elever, mens de tre mottaksskolene allerede nærmer seg eller overskrider 90 % kapasitetsutnyttelse. Appeltun alene vil kun ha plass til 23 % av Smørås-elevene. Dette vitner om en plan med utilstrekkelig analysegrunnlag.

Jeg vil også fremheve skolens betydning som lokal møteplass, treningsarena for Smørås IL, samlingspunkt for frivilligheten og bærebjelke for et område i vekst. Det bor og flytter mange barnefamilier hit, og både nærhet til natur, bybane og skole er avgjørende for trivsel og bosetting.

 

228

Det finnes ingen konsekvensanalyse i budsjettet eller i planen. Smørås skole har tilstandskategori B – det er lite kostbart å beholde skolen i drift. Nedleggelsen av Smørås skole er ikke omtalt eller fulgt opp i byrådets budsjett for 2025–2028. Dette er et område i vekst, og skolekapasitet bør styrkes, ikke reduseres.

 

229

Som innbygger med innsikt i både økonomi og samfunnsstruktur, ønsker jeg å uttrykke sterk bekymring for forslaget om å legge ned Smørås skole fra og med skoleåret 2026/2027. Forslaget fremstår som dårlig faglig forankret, økonomisk uansvarlig og sosialt urettferdig – og er dessuten ikke fulgt opp i byrådets nylig fremlagte budsjett for 2025–2028.

I budsjettet (Tilleggsinnstilling 1 til HØP 2025–2028) finnes det ingen spor av besparelser knyttet til nedleggelsen, ingen planlagte investeringer i mottaksskolene (Apeltun, Skjold eller Midtun), og ingen midler avsatt til avhending, vedlikehold eller alternativ bruk av Smørås skolebygget. Det er altså ikke budsjettmessig dekning for gjennomføringen av tiltaket, verken drifts- eller investeringsmessig, noe som gjør det hele lite troverdig og uforenlig med forsvarlig økonomistyring.

I tillegg vil en eventuell nedleggelse påføre kommunen betydelige kostnader – både direkte og indirekte. Skoleskyss, bygningsmessige tilpasninger, større klasser, behov for mer tilrettelegging og tap av nærskolefunksjon er alle faktorer som reduserer kvalitet og øker risiko og utgifter. Smørås skole har i dag tilstandskategori B og krever kun lett oppgradering. Å stenge et velfungerende bygg uten å ha avklart dets videre bruk er sløsing med kommunens eiendomsverdier.

Det er særlig oppsiktsvekkende at elevene ved Smørås foreslås delt mellom tre ulike skoler – et grep som ikke brukes for noen andre skoler i planen. Dette er en grov sosial og pedagogisk inngripen, som bryter med kommunens egne prinsipper om trygghet og kontinuitet i oppvekstmiljø.

Videre er forslaget faglig svakt forankret: Kapasitetsregnestykket holder ikke. Smørås har i dag rundt 235 elever, mens de tre mottaksskolene allerede nærmer seg eller overskrider 90 % kapasitetsutnyttelse. Appeltun alene vil kun ha plass til 23 % av Smørås-elevene. Dette vitner om en plan med utilstrekkelig analysegrunnlag.

Jeg vil også fremheve skolens betydning som lokal møteplass, treningsarena for Smørås IL, samlingspunkt for frivilligheten og bærebjelke for et område i vekst. Det bor og flytter mange barnefamilier hit, og både nærhet til natur, bybane og skole er avgjørende for trivsel og bosetting.

Smørås skole foreslås nedlagt uten at det er fulgt opp i budsjett eller investeringsplan. Det vitner om et prematurt og uferdig beslutningsgrunnlag. Forslaget må derfor enten konkretiseres med full kost–nytte-analyse og budsjett, eller trekkes tilbake inntil slike forutsetninger foreligger.

Jeg ber kommunen stoppe nedleggelsen av Smørås skole og i stedet satse på videreutvikling av denne veldrevne og samfunnsbærende nærskolen.

 

230

Skolen er viktig for nærmiljøet, frivillighet og lokal idrett. Kommunens egne prinsipper om 90 % kapasitetsgrense brytes i dette forslaget. Skolen har godt omdømme og sterk tilrettelegging for elever med behov. Å legge ned en skole uten budsjettdekning er dårlig økonomistyring og svekker tilliten til planprosessen.

 

231

Mottaksskolene har allerede høy utnyttelse – særlig Apeltun og Midtun. Et slikt tiltak uten oppfølging i budsjett er uforsvarlig og uforankret. Å kutte skolen uten plan for bruk av bygningsmassen er sløsing. Elevene vil bli delt på tre skoler – noe som ikke skjer for noen andre skoler i planen.

 

232

Smørås skole har tilstandskategori B – det er lite kostbart å beholde skolen i drift. Byrådet må legge frem helhetlig regnskap og faktisk plan før noe vedtas. Det finnes ingen budsjettposter som dekker tiltaket – verken for bygging ved mottaksskoler eller avhending av skolebygget. Elevene vil bli delt på tre skoler – noe som ikke skjer for noen andre skoler i planen.

 

233

Skolen har godt omdømme og sterk tilrettelegging for elever med behov. Et slikt tiltak uten oppfølging i budsjett er uforsvarlig og uforankret. Det finnes ingen budsjettposter som dekker tiltaket – verken for bygging ved mottaksskoler eller avhending av skolebygget. Nedleggelsen av Smørås skole er ikke omtalt eller fulgt opp i byrådets budsjett for 2025–2028.

 

234

Å kutte skolen uten plan for bruk av bygningsmassen er sløsing. Byrådet må legge frem helhetlig regnskap og faktisk plan før noe vedtas. Det finnes ingen konsekvensanalyse i budsjettet eller i planen. Mottaksskolene har allerede høy utnyttelse – særlig Apeltun og Midtun.

 

235

Mottaksskolene har allerede høy utnyttelse – særlig Apeltun og Midtun. Smørås skole har tilstandskategori B – det er lite kostbart å beholde skolen i drift. Skolen har godt omdømme og sterk tilrettelegging for elever med behov. Dette er et område i vekst, og skolekapasitet bør styrkes, ikke reduseres.

 

236

Som engasjert innbygger med forståelse for både økonomiske og samfunnsmessige sammenhenger, vil jeg uttrykke sterk bekymring for forslaget om å avvikle Smørås skole fra skoleåret 2026/2027. Tiltaket fremstår som svakt begrunnet, lite gjennomarbeidet og uforholdsmessig i sin konsekvens – og det er særlig alvorlig at det ikke er nevnt eller fulgt opp i kommunens budsjett for 2025–2028.

I Tilleggsinnstilling 1 til Handlings- og økonomiplanen finnes det ingen henvisning til økonomiske gevinster ved å legge ned skolen. Det er heller ingen investeringer planlagt ved de tre mottaksskolene (Apeltun, Skjold og Midtun), og det er ikke satt av midler til hva som skal skje med selve skolebygget – verken ved salg, ombruk eller drift. Fraværet av budsjettmessig dekning for et så omfattende grep svekker tilliten til beslutningsprosessen og etterlater inntrykk av at tiltaket ikke er forankret i realistisk økonomisk styring.

Videre vil en nedleggelse medføre merkostnader på en rekke områder: økt behov for skoletransport, strukturelle endringer ved andre skoler, større elevgrupper og tap av et etablert nærmiljøtilbud med høy pedagogisk verdi. Smørås skole har tilstandskategori B og krever kun lett vedlikehold – dette er en fullt fungerende skole med lang erfaring i å støtte elever med tilretteleggingsbehov.

Det mest urovekkende er forslaget om å dele Smørås-elevene mellom tre ulike skoler. Det bryter med både kommunens prinsipp om trygge overganger og med praksisen i resten av planen. Ingen andre skoler foreslås splittet på denne måten. I tillegg viser kapasitetstallene at mottaksskolene allerede er nær fullbelastet – og at Appeltun kun vil ha plass til en brøkdel av Smørås-elevene. Dette indikerer at elevfordelingen ikke er faglig forsvarlig utredet.

Smørås er dessuten en viktig brikke i nærmiljøet – som møteplass, arena for frivillighet og treningsbase for Smørås IL. Skolen ligger i et område med vekst, attraktivt for barnefamilier, og bidrar til trivsel, stabilitet og lokal tilhørighet. Å svekke dette tilbudet uten en fullverdig plan for hva som kommer i stedet, er verken klokt eller bærekraftig.

 

237

Jeg ønsker å uttrykke alvorlig bekymring for forslaget om å legge ned Smørås skole fra skoleåret 2026/2027. Beslutningen fremstår som både forhastet og mangelfullt forankret – og det mest oppsiktsvekkende er at tiltaket ikke er reflektert i byrådets eget budsjett for perioden 2025–2028.

I budsjettforslaget Tilleggsinnstilling 1 til HØP 2025–2028 finnes det ingen omtale av innsparinger knyttet til skolenedleggelsen. Det er heller ingen investeringer planlagt ved de tre mottaksskolene – Apeltun, Skjold og Midtun – som skal overta ansvaret for elevene. Likeledes er det ikke satt av midler til fremtidig bruk, vedlikehold eller avhending av Smørås skolebygning. Dette etterlater et tydelig inntrykk: Nedleggelsen er ikke økonomisk planlagt, og heller ikke praktisk gjennomførbar slik situasjonen står i dag.

I tillegg reiser tiltaket flere prinsipielle og praktiske spørsmål. Blant annet foreslås det å spre Smørås-elevene på tre ulike skoler – et tiltak som ikke foreslås for noen andre skoler i planen. Dette er en tydelig sosial inngripen, som svekker barnas mulighet til å opprettholde stabile relasjoner og trygge rammer i læringsmiljøet.

Det faglige grunnlaget virker også svakt. Kapasitetsvurderingene viser at mottaksskolene allerede nærmer seg full utnyttelse – og i tilfelle Apeltun er det kun plass til rundt en fjerdedel av Smørås-elevene. Det bryter med kommunens eget prinsipp om at skolene ikke skal fylles utover 90 % kapasitet.

Smørås skole fungerer i dag godt. Bygget er i god teknisk stand (kategori B), skolen har lang erfaring med elever som trenger ekstra støtte, og den er et sentralt samlingspunkt for nærmiljøet, Smørås IL og lokal frivillighet. I et område med økende tilflytting og planlagt fortetting langs bybanen, virker det både kortsiktig og uheldig å svekke skolekapasiteten.

 

238

Forslaget om å legge ned Smørås skole fra skoleåret 2026/2027 er dypt problematisk, både økonomisk og samfunnsmessig. Det som kanskje er mest urovekkende, er at det ikke finnes noen som helst henvisning til tiltaket i kommunens eget budsjett. I Tilleggsinnstilling 1 til Handlings- og økonomiplanen for 2025–2028 er det verken nevnt besparelser, tiltak for mottaksskolene eller midler til å håndtere tom skolebygning. Det vitner om et forslag som er løftet frem uten nødvendig økonomisk eller operasjonell forankring.

Samtidig peker flere forhold mot at konsekvensene vil bli store og uoversiktlige: Elevene foreslås spredt på tre skoler – noe som er unikt for Smørås i planen og fullstendig fraværende for andre skoler som foreslås nedlagt. Dette svekker trygghet, kontinuitet og tilhørighet, og bryter med kommunens egne prinsipper for skolemiljø og strukturendring.

Mottaksskolene er i tillegg allerede nær eller over 90 % kapasitetsutnyttelse. For eksempel vil Apeltun kun ha plass til en brøkdel av Smørås-elevene – likevel finnes det ingen investeringer til utvidelse eller tilpasning. Dette illustrerer at kapasitet og logistikk ikke er realistisk vurdert i planen.

Det må også understrekes at Smørås er en veldrevet nærskole med en bygning i teknisk god stand (kategori B), og med et solid pedagogisk tilbud som inkluderer erfaring med tilrettelegging. I tillegg er skolen et bærebjelke i lokalsamfunnet – brukt av idrettslag, frivillighet og nærmiljøet daglig. Nedleggelse vil ikke bare berøre elever og ansatte, men hele bydelen.

Alt dette tilsier at nedleggelsen fremstår som en forhastet beslutning, uten nødvendig økonomisk dekning, konsekvensutredning eller praktisk planverk. Jeg ber innstendig om at Bergen kommune revurderer forslaget og lar Smørås skole bestå – både av hensyn til barn, samfunnsøkonomi og helhetlig byutvikling.

 

239

Jeg reagerer sterkt på forslaget om å legge ned Smørås skole fra skoleåret 2026/2027, ikke minst fordi det fullstendig overser barnas behov for trygghet, tilhørighet og forutsigbare rammer. En skole er ikke bare et sted for undervisning – det er et sosialt og emosjonelt anker for barn i en avgjørende fase av livet.

Smørås-elevene foreslås delt mellom tre forskjellige skoler. Det betyr at mange barn mister både nærmiljø, klassekamerater og trygg voksenkontakt samtidig. Ingen andre skoler i planen foreslås splittet på denne måten. Dette fremstår som et urettferdig og ubegrunnet unntak – og som et direkte brudd på kommunens egne føringer om å ivareta stabile og helhetlige læringsmiljø.

Det som gjør saken enda mer alvorlig, er at tiltaket ikke er omtalt i budsjettet for 2025–2028. Det finnes ingen spor av forventede innsparinger, ingen midler til å forberede mottaksskolene, og ingen plan for hva som skal skje med skolebygget. Når et så omfattende grep ikke er regnet inn i verken drifts- eller investeringsbudsjettet, mister hele forslaget sin troverdighet. Å kutte i tilbud til barn uten å kunne vise hvordan det faktisk løser et økonomisk problem, er uforsvarlig.

Smørås skole har i dag rundt 235 elever, og bygget er vurdert som teknisk godt (tilstand B). Dette er ikke en skole med vedlikeholdsetterslep eller akutt investeringsbehov. Samtidig er skolen kjent for god tilrettelegging og inkluderende fellesskap. Den fyller en viktig rolle i bydelen – som samarbeidspartner for Smørås IL, som møteplass for lokalmiljøet, og som et trygt og oversiktlig skoletilbud i et område preget av vekst.

Nedleggelsen vil påføre barna uforholdsmessige belastninger – og det uten at kommunen har lagt frem noe som ligner en konsekvensanalyse. Det finnes ingen plan, verken økonomisk eller sosialt, som viser hvordan dette skal fungere i praksis. Jeg ber derfor på det sterkeste om at forslaget trekkes tilbake, og at Smørås skole får fortsette å være en viktig og stabil del av barnas hverdag.

 

82

Professoren og psykologen Dan Olweus har sammen med økonomer regnet på de økonomiske konsekvensene av mobbing. Hvert eneste tilfelle av "negativt livsløp" for en mobber ELLER et mobbeoffer vil koste samfunnet mange millioner kroner fordelt på rettsvesen, sosialtjenester, helsevesen og tapte skatteinntekter.

Det er snakk om milliardutgifter grunnet mobbing for samfunnet som helhet!

 

Som ansatt i et stadig mer presset helsevesen har jeg stor forståelse for at det må gjøres vanskelige prioriteringer i politikken. Men det går an å jobbe både forebyggende og slukke branner på samme tid.

Jeg ser som helseansatt også tydelig verdien av trygge oppvekstmiljøer som gir trygge barn, færre helseutfordringer og etterhvert god arbeidskraft.

En skole med et så godt miljø som det Smørås skole kan vise til er utelukkende positivt for samfunnet og kommunen i det lange løp! Tar man de langsiktige konsekvensene av mobbing og psykisk helse med i regnestykket så er ikke utgiftene for å beholde Smørås skole særlig skremmende.

 

Jeg ber hver enkelt politiker i bystyret om å IKKE være den kynikeren som vet prisen på alt, men som ikke kjenner verdien av noe.

 

Samfunnet vårt trenger mer omsorg og varme, ikke mindre!

 

 

Krokeide

78

Fagmiljøet på Krokeide er for lite. Kapasiteten på Kirkevoll er god nok til å ta i mot elevene. Argumentet med at skolen er navet i Krokeidebygden er dessverre ikke godt. Det er vanskeligere for rektor på Krokeide å si at på Krokeide er det lett å få venner som matcher ditt barn. Kompetansen på å ta i mot barn med utfordringer vil og være mindre ved at man har færre ansatte å spille på. Kringlebotn skole har stort areal, er godkjent for 450 elever og har 250 elever i dag. De som jobber på Kringlebotn skole vil merke at det blir mindre areal å boltre seg på, men for skolen vil det å få en STOLT avdeling gjøre at de elevene som går det vil se at mangfoldet blant elever er stort og for de ansatte vil de og få en opplevelse av at man har større variasjon i elevgruppen enn det man tror. Innføringsklassen flyttes fra Midtun og Skjold til Paradis: Dette vil frigjøre elevplasser på de nevnte skolene.

 

168

Innspill fra en senior og snart pensjonist.
Jeg vil gjerne stille spørsmål om det er god økonomi i nedleggelse av Krokeide barneskole og derved risikere å miste gode helsefremmende tilbud til hele bygden, inklusiv seniorene. Jeg leste senest i dag om Bergen kommunes berettigede bekymring for en raskt aldrende befolkning. I forbindelse med byggestart av nytt sykehjem i Loddefjord sies det at til tross for planer om flere nye sykehjem, må vi påregne at dekningsgraden går ned og flere må klare seg hjemme. Noe de aller fleste vil. Hva har dette med skolenedleggelse å gjøre?

På Krokeide er de fleste aktiviteter knyttet til skolen og driftes av frivillige i idrettslag, velforening og i samarbeid med skolen.
Her finne gode aktiviteter og møteplasser for alle aldersgrupper. For oss som er godt voksen betyr det at vi kan komme på seniortrim midt i skoletiden, dugnader og strikkekafé for å nevne noe. Ut fra disse treffene er det også startet en lavterskel turgruppe for godt voksne menn som hver ettermiddag kan møte opp og få turfølge. Folk treffes, blir kjent og hjelper hverandre.

Forrige uke var det Aldringsfestival i Bergen med temaet menns aldring. Programmet i festivalen vektla betydningen av å møtes på tvers av generasjoner og være til nytte for hverandre. Ikke tilfeldig, da festivalen var i regi av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og all forskning på feltet viser at de viktigste forebyggende tiltakene mot aldersrelaterte sykdommer, herunder demens, er sosialt fellesskap og fysiske aktiviteter. På Krokeide skole og med fantastiske frivillige foreldre som drar lasset, får vi dette. I et folkehelseperspektiv burde Bergen kommune verne om nærskolene som ofte har disse kvalitetene og er naturlige møteplasser for hele bygder, i tillegg til å være gode og trygge læringsarenaer for barna. Som selvsagt er det aller viktigste!

Den økonomiske gevinsten ved å forebygge behov for kommunale helsetjenester vil kanskje være større enn utgiftene ved å drifte en nærskole. Om man så det i en større sammenheng?

 

 

 

Innspill til forslag til tiltak for Fyllingsdalen bydel

FAU/SU ved skole: 286 (FAU ved Løvås Oppveksttun), 310 (FAU ved Seljedalen Skole), 359 (FAU Sælen Oppveksttun avd skole)

Elevråd ved skole: D (Sælen skole elevråd)

Organisasjon: 263 (Delta), 293 (Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune)

Kommunalt medvirkningsråd:

Ledelse ved skole:

Privatperson: 3, 20, 23,28, 46, 72, 113, 173

Annet: 300 (Mor, FAU medlem v/Sælen skole, og medlem av aksjonsgruppen Redd skolene i Fyllingsdalen), 335 (Medlem av aksjonsgruppen Redd Skolene i Fyllingsdalen), 358 (Aksjonsgruppen Redd skolene i Fyllingsdalen)

Id

Innspill

Organisasjoner

 

 

Generelt

263

Delta

Involvering av foreldre, lærere og andre interessenter i planleggingsprosessen kan bidra til å finne kreative og bærekraftige løsninger. Dette kan inkludere høringsmøter og spørreundersøkelser. Vurdering av transportløsninger for å sikre at elever har trygg og effektiv tilgang til skolene, spesielt hvis det er behov for å justere skolekretsgrenser. Fleksible læringsmiljøer.

 

D
Sælen skole elevråd

Barnas mening

Dere tenker sikkert på økonomiske grunner, men barn er verdt mer enn penger. Dere må prioritere barn og ikke penger, dere må tenke på hva vi trenger.

 

Klasse miljø

 

Mange av barna sier at de ikke er så flinke til å få nye venner. Vi har for eksempel snakket med en elev som sier at de ikke er gode til å snakke med andre, men så begynte de på Sælen og da var det lett å føle seg trygg. Passe store klasser får elevene til å føle seg trygge og da er det lettere å bidra sosialt i timene og ha presentasjon.

 

Vi jobber hardt for at alle skal få hjelp av lærere, hva skjer hvis vi blir en større klasse? Mange kan miste interessen for å gjøre det bra på skolen.

 

Skole vei

 

Sælen ligger ved siden av mange hus der barn bor, da får folk kortere skolevei. Det er et trygt område rundt Sælen sånn at vi får trygg skolevei. Blir barna flyttet til en skole lengre vekk må de gå lengre og det kan være skumlere for barna. Ikke alle foreldre har tid til å levere og hente barna, så dette kan påvirke foreldrene også. Buss er ofte et alternativ, men det er vanskelig og skummelt for mindre barn i tillegg til at det blir dyrt.

 

Barna må også våkne tidligere, da får de kanskje ikke tid til frokost. Når de kommer på skolen er de trøtt og dette kan påvirke læringen.

 

Eldste skolen i Fyllingsdalen

 

Skolen er over 130 år gammel og den ble først lagd i 1892. Denne skolen er et minnesmerke i Fyllingsdalens historie og har vært gjennom både andre og første verdenskrig. Det er mange som har gått på Sælen når de var små og Sælen har hjulpet dem med å få et godt syn på læring og skole. Denne skolen er inkluderende og alle blir sett av lærerne sine.

 

Sælen 2.0

 

I de siste årene har vi jobbet med et prosjekt som heter Sælen 2.0. Dette prosjektet handler om at vi har noen regler som alle skal følge, disse reglene handler mest om at alle skal ha det bra. Her er reglene: Vi er vennlig mot andre, vi følger beskjed fra voksne, vi beveger oss rolig og snakker lavt inne, vi jobber i timene og bidrar til arbeidsro, vi tar vare på egne, andres og skolens ting og vi rydder opp etter oss. Disse reglene har forbedret timene.

 

Mobbing

 

Denne skolen har ganske lite mobbing, vi er nesten i nulltall i mobbing og om du kommer i en større klasse på en større skole kan det bli mer mobbing. Vi er redde for at barna skal bli utsatt for mer mobbing.

 

[Elevrådet har sendt med 2 vedlegg, som ligger ved den politiske saken]

 

293 Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune

Fagforbundet er imot avvikling av nærskoler.

 

310

FAU ved Seljedalen Skole

 

Denne uttalelsen ble påbegynt før politikerne forhandlet, og siden trakk ut skolenedleggelsene fra skolebruksplanen. Derfor inneholder den tall og tekst som taler rundt nedleggelse. Skolebyråden har i etterkant av dette uttalt i Bergens Tidende at «oppgradering av skolene vil koste minst 500 millioner per skole, litt mindre for Salhus». Dette er helt feil, og byråden virker kunnskapsløs eller villedende når de faktiske tallene ligger på 40-50 millioner pr. skole i Fyllingsdalen, og vi antar dette er noenlunde representativt for de andre 7 skolene. Det er stor forskjell på 3,5 milliarder og 350 millioner.
I Seljedalens område er det planlagt minst 450 nye boliger. Prognosene som skolebruksplanen er bygget på tar ikke hensyn til utskiftning av eldre befolkning, nybygg o.l. Tidligere prognoser har bommet grovt, og Seljedalen har omtrent samme elevtall som i 2004. Kombinert med planlagt fortetting er det ingen grunn til å tro at dette skal gå ned, slik prognosen feilaktig påstår.
Seljedalen skole ble foreslått nedlagt fra 2032 mot at elevene skulle flyttes inn på Løvås skole. For å få tilstrekkelig med plass, måtte en bygge et nytt bygg der det i dag er en midlertidig erstatningsskole. Ifølge planen skal en da spare 5,7 millioner kroner årlig. Seljedalen skole trenger nytt ventilasjonsanlegg, nye røranlegg, nytt elektrisk anlegg og en del andre arbeider, som vi estimerer til 43,9 millioner kroner inkl. mva.
En vil selvsagt kunne spare noe via synergieffekter eller via mer effektive bygg, men all den tid det er samme antall elever og ansatte, kan vi ikke forstå hvordan denne besparelsen skal bli så stor. Det er antakelig en besparelse som bare finnes i regnearkene, hvor en regner om kvadrat, elever og ansatte om til en kvadratpris, og dermed får et høyst teoretisk svar.
Planen sier ingenting om investeringskostnadene en nedleggelse fører til. Den ligger heller ikke opp til å bygge tilstrekkelig gymsal for en slik skole. Skulle dette gjennomføres, ville ikke befolkningen kunne godta at dette ikke gjøres ordentlig, selv om det legger til ytterligere investeringskostnader. Elevene kan ikke forventes å få en vei t/r Fyllingsdalen idrettshall på 1,9 km. Dette er rute som går langs hovedvei og via bussterminal, og vil sette elevene i fare for uønsket kontakt med fremmede.
Ved å bruke Haukeland skole som referanse har vi fått frem kvadratmeterpriser både for nybygg. Nybygget der på 1350 m2 kostet 76 millioner kroner. Dette gir en pris på 56 300 kr/m2. Når vi legger denne prisen til grunn, ville det kostet minst 65,9 millioner kroner å bygge nytt bygg på Løvås skole. I tillegg vil en måtte utvide gymsal, til en estimert kostnad på 23,6 millioner kroner. En vil måtte tilbakestille lokaler på Løvås, og vi kan bare gjette, men at det i alle fall koster 3 millioner, det er vi ikke i tvil om. Disse prisene inkluderer ikke prosjektering og andre planarbeider. Da lander vi på en investeringskostnad på over 100 millioner kroner. Om en alternativt beholder oppveksttunet og bygger ut 1800 m2 til skole og utvider gymsalen, blir kostnadene økt med ytterliggere 25,3 millioner kroner, til rundt 125 millioner kroner.
Setter en besparelse opp mot investeringskostnader, og lager en nullpunktsanalyse med investeringskostnader på 100 millioner, besparelsene for nedleggelse på 42,9 millioner og 5,7 millioner årlig, vil det ta 16 år fra bygget er ferdig til en er i null. Om en skulle tatt høyde for årlige vedlikeholdskostnader for det nye bygget, og for at en fortsatt har vedlikeholdskostnader på 2,1 millioner årlig på det gamle Seljedalen bygget, så vil det ta opp mot 32 år før en er i null igjen. I løpet av disse årene vil det også tilfalle vedlikehold og tilpasninger som krever investeringer pga. f.eks. mangler som ikke faller inn under reklamasjon.
I kommunen må det tas gode valg for å sikre en sunn økonomi. Samtidig må en kvalitetssikre alle data som er grunnlag for disse valgene. Denne planen mangler tall for investeringskostnader. Tallene for besparelsene er uten grunnlag, og gir ingen mulighet for å kunne ta en beslutning uten å sjekke andre kilder eller å gjøre egne undersøkelser. Skolebruksplanen av 2025 er kort sagt ikke god nok til å brukes som underlag for beslutninger som har økonomiske konsekvenser.
Det er ikke fornuftig å investere 100 millioner for å spare 43,9 millioner. Dette er et minusbudsjett, som vil koste samfunnet dyrt.
Mange av de postene som må utføres på Seljedalen skole er arbeid som skulle vært utbedret fortløpende. Her har manglende periodisk vedlikehold i påvente av renovering, gjort at kostnadene nå virker uforholdsmessig høye. Dette er en praksis som samfunnet ikke er tjent med, og vi må ha reelle løpende drifts og vedlikeholdskostnader, som sikrer at vi tar vare på eksisterende konstruksjoner og i større grad unngår å måtte gjøre større vedlikehold eller bytte ut deler av bygningsmassen.

 

358

Aksjonsgruppen Redd skolene i Fyllingsdalen

Sælen skole – midt i Fyllingsdalen – midt hjertet – midt i historien i 133 år

Vi har to punkt vi ønsker å melde inn som gjelder spesifikt for Sælen Oppveksttun:

1. Innspill knyttet til de historiske røttene og plasseringen av Sælen skole

2. Innspill til sambruk av skolebygget og uteplassen rundt





1. Innspill knyttet til de historiske røttene og plasseringen av Sælen skole

Vi mener Sælen skole er i en litt spesiell posisjon, så først og frem har vi lyst til å takke for at dere har besluttet at skolen ikke skal legges ned!

Sælen er den eldste skolen i Fyllingsdalen og slik vi opplever det ble deler av Fyllingsdalen bygget opp rundt denne skolen. Boligene som kom opp på 60- og 70-tallet og utover er plassert i gangavstand til skolen og det ble opprettet mange trygge grusveier fra boligene og bort til skolen. I tillegg til dette har området rundt Ortuvannet blitt laget til en flott park som er i flittig bruk av skolen både til utendørs gymtimer med stafettløp rundt vannet og kanopadling på Ortuvannet. Videre har bilveier og bussrutene blitt lagt slik at de passer inn med boligene og skolen. Man kan med andre ord si at Sælen skole har en perfekt beliggenhet fordi nærmiljøet har blitt bygget opp rundt skolen. Sælen skole ble bygget i 1892 er altså 133 år gammel i år. Beliggenheten til skolen har vært ideell i alle disse årene og vi mener den kommer til å være det de neste 133 årene også!

På Bergen kommunes egen webside blir det fremhevet hvor viktig Sælen skole, som en gang var «Nordens lengste skole», har vært for Fyllingsdalen. For ikke lenge siden ble det også holdt en storslått markering med en forestilling laget av alle elevene og lærerne da skolen fylte 125 år og vi var et stolt publikum som kjente på samholdet og følelsen av at vi er historie-bærere. Skolen har blitt en viktig del av tilhørigheten og identitetsbyggingen til Fyllingsdalen og vi kjenner til mange familier som har gått på Sælen i mange generasjoner. Dette sier noe både om at folk trives i Fyllingsdalen og blir boende her og også at flere og flere nå har røttene sine her.

Vi mener vi alle har et ansvar for å ta vare på den kulturarven Sælen Oppveksttun er. Vi ønsker å være generasjonen som investerte i Sælen og gjorde den til en like god skole for våre barn og barnebarn som den var for våre foreldre og besteforeldre, ikke generasjonen som tenkte kortsiktig og med et feilaktig håp om å spare litt penger her og nå.

Nederst i dokumentet har vi kopiert inn et par bilder vi har funnet som viser hvordan det så ut rundt Sælen skole før alle blokkene ble bygget og som vi mener illustrer opplevelsen av at nabolaget bevisst har blitt etablert rundt skolen.



2. Innspill til sambruk av skolebygget og uteplassen rundt

Vi mener det er et stort potensiale i uteområdene rundt Sælen Oppveksttun som kan forbedres til glede både for barna som går der og for andre i nærområdet. Nedenfor skolen, i området mellom parkeringsplassen og Ortuvannet er det per i dag en grusbane. Denne kunne ha blitt gjort om til en flerbruksbane for idretter som basketball, håndball, fotball og bandy ved å legge et passende underlag og gjerne male striper for de respektive idrettene på bakken. Dette kan gi mer fleksibilitet i kroppsøvingstimene for elevene. I tillegg vil det kunne bli et område som kan bli brukt av organisasjoner som for eksempel Barnas Røde Kors etter skoletid og det kan også gi barna i nabolaget et sted å drive med uorganisert idrett.

Sælen Oppveksttun bruker som nevnt allerede området rundt Ortuvannet til idrettsdager og kanopadling. Dette tilbudet kan kanskje utbedres også ved å sette opp poster rundt vannet til rebusløp eller orientering. Sælen kunne gjerne ha fått flere kanoer som kunne ha vært tilgjengelige for andre skoler i nærheten slik at de også kunne hatt sine idrettsdager der. Det vil både gi flere barn muligheten til å ha slike aktivitetsdager og også være økonomisk besparende ved at flere skoler deler på slikt utstyr. Beliggenheten til Sælen med busstopp like ved gjør den også lett tilgjengelig for elever fra andre skoler og det er dermed allerede godt tilrettelagt for å kunne få dette til.

Sælen Oppveksttun er slik vi har forstått det også en av de få, om ikke eneste, skolene i Fyllingsdalen som fremdeles har klasserom som er rigget som sløydsal, og dette er også noe som kanskje kan bli delt med andre, nærliggende skoler. Det vil naturlig nok være litt begrenset med kapasitet, men det burde kunne være mulig å la for eksempel 7.trinn på nærliggende skoler få komme og ha kunst- og håndverk over et visst antall uker på Sælen, hvis deres egne skoler ikke har mulighet til å ha slike rom. Det samme kan også være aktuelt for andre, tilsvarende spesialrom.

Vi vet at lokalene til Sælen har blitt leid eller lånt av idrettsklubber opp igjennom årene, for eksempel Fyllingen Karateklubb, og dette er noe som det burde blitt tilrettelagt for også i fremtiden. Det samme gjelder andre typer foreninger og klubber som kan ha behov for å låne lokaler, om det nå er generalforsamlinger for nærliggende borettslag, klubber som ønsker å låne skolekjøkkenet til en sosial sammenkomst en kveld eller et kor som ønsker å leie musikkrommet. Sælen Oppveksttun har allerede lokalene og beliggenheten som gjør den til et naturlig knutepunkt og en møteplass for nærmiljøet og dette burde vi ha utvidet og promotert enda mer.

For å oppsummere mener vi i Aksjonsgruppen at Sælen Oppveksttun med sin lange historie, perfekte beliggenhet og nøkkelrolle i identiteten til Fyllingsdalen må fortsette å få være nettopp det den er: Sælen skole – midt i Fyllingsdalen – midt hjertet – midt i historien i 133 år til.

 

359

FAU Sælen Oppveksttun avd skole

Økonomiske hensyn
I skolebehovsplanen kap.7.5.6 under avsnitt «Alternativ 0: Beholde eksisterende struktur i Fyllingsdalen», står det at «Ut fra at det ikke forventes stor nedgang i elevtallet i bydelen, vil det ikke være mulig å vurdere å avvikle noen av skolene i denne skolebehovsplanen». Det er likevel foreslått å legge ned Sælen og Seljedalen skoler, og fordele elevene som går på disse skolene på Lyshovden, Løvås og Varden. Denne omfordelingen utløser behov for utvidelser og påbygging av disse skolene, og ettersom det er økonomiske hensyn som dras frem som årsak til denne strukturendringen, savner vi at det gjøres beregninger som inkluderer alle kostnader med en slik strukturendring. Etter det vi kan se mangler det beregninger som inkluderer kostnader tilknyttet utvidelse av Lyshovden og Løvås, for ikke å nevne ombyggingen av byggene tilhørende Sælen for å erstatte skolen med en barnehage på 250 barnehagebarn. Det er allerede funnet asbest ved skolen, og en ombygging vil kunne bli betydelig dyrere enn en rehabilitering av skolebygget til fortsatt å være et skolebygg.

I tillegg vil man i en overgangsfase der skolene og barnehagene skal slås sammen, oppleve økte kostnader som del av omorganisering. Dette er dyre prosesser, som ofte ikke er lett å tallfeste, og disse prosessene medfører stor usikkerhet blant både elever og ansatte. Det er heller ikke uvanlig at man mister ansatte i slike omorganiseringsprosesser, noe som heller ikke kan sies å være til elevenes beste.

Etter som alternativ 2 er det anbefalte forslaget for Fyllingsdalen bydel, savner vi en helhetlig vurdering av hvordan forslaget skal gjennomføres i praksis. Skolebyggene er gamle og lite fleksible, og det stilles spørsmål til hvilke kostnader som er tatt inn i beregningene for gjennomføringen av sammenslåingene og strukturendringene som er foreslått.

Elevenes beste
Skolebehovsplanen trekker frem at det er viktig at det tas hensyn til elevenes beste. Etter nøye gjennomgang av planen, kan vi ikke se at endringene som er foreslått i anbefalt alternativ vil kunne gi elevene en tilsvarende eller bedre skolehverdag enn det de har ved dagens situasjon. For de aller fleste, vil gjennomføring av alternativ 2 for Fyllingsdalen bydel, medføre:

- Farligere skolevei for flere elever. Elever vil ikke lengre kunne benytte etablerte snarveier og grønne korridorer, men må gå langs med og krysse trafikkert vei.
Endring i trafikkmønstre virker ikke å være hensyntatt i planen og bør analyseres og tiltak for å sikre skoleveier bør vurderes.

- Økning i trafikk rundt flere av skolene, samt endring av trafikkmønstre som følge av endring i skoleveg og plassering av barnehager.

- Flere elever vil miste tilgang på spesialrom som bibliotek, sløydrom og musikkrom.
Hvordan ivaretar skolebehovsplanen elevenes beste når målet er å legge til rette for mer praktisk undervisning når resultatet blir at spesialrom for praktisk undervisning forsvinner? Det har gjennom de siste årene med gjennomføring av nasjonale prøver vist at Norge ligger etter våre naboland på flere områder. Gode lesekunnskaper er viktig for å kunne mestre teoretiske fag på skolen, og å fjerne spesialrom som bibliotek vil ikke være med på å øke lesekunnskapene til elevene.

- Flere elever vil få lengre vei til gymsal og svømmeundervisning. Lengre avstand til gymsal/idrettshall og svømmehall medfører at elevene mister annen pålagt undervisning.
Elevene ved Sælen bruker i dag 5 minutter på å gå fra skolebygget og bort til Ortun svømmehall. Lyshovden bruker 20 minutter hver vei. Elevene på mellomtrinnet ved Sælen benytter i dag Fyllingsdalen Idrettshall til sine gymtimer, noe som frigir kapasitet til de andre trinnene, samt SFO og barnehagebarna. Bruk av Fyllingsdalen Idrettshall gir også mer rom for utfoldelse for de største barna. På Lyshovden er gymsalen av lik størrelse som den på Sælen. Ved økning av elevtallet på Lyshovden, vil det kunne bli kapasitetsutfordringer ettersom det begrenses hvor mange elever som kan benytte gymsalen samtidig. Om elever fra Lyshovden skal benytte Fyllingsdalen Idrettshall, vil elevene bruke 20 minutter hver vei. Dette gjelder også for elevene ved Løvås skole, som etter den foreslåtte strukturendringen vil miste gymsalen sin, og alle elever må gå til Fyllingsdalen Idrettshall for å gjennomføre gymtimene sine der. Hver klasse som benytter Fyllingsdalen Idrettshall vil miste en ordinær skoletime til
forflytning. Dette vil gå utover annen undervisning. Vi klarer ikke å se at dette vil være til elevenes beste.

- Flere av skolene vil miste uteareal grunnet behov for utvidelse ved endring av skolestrukturen.
Disse utearealene benyttes ofte av barn i nabolaget på ettermiddag og kveldstid. Dette gjelder også ved opprettelse av stor barnehage ved Sælen oppveksttun.

 

300

Mor, FAU medlem v/Sælen skole, og medlem av aksjonsgruppen Redd skolene i Fyllingsdalen

Jeg begynte å utforme dette innspillet før det ble kjent at byrådet ikke går videre med nedleggelse av skoler i denne omgang. Likevel ønsker jeg å sende det inn – både som dokumentasjon og som et tydelig signal dersom lignende forslag skulle dukke opp i fremtiden.

———

Ledige skoleplasser og befolkningsutvikling

Fyllingsdalen har per i dag 142 ledige skoleplasser – nest lavest i Bergen etter Bergenhus bydel. Samtidig er Fyllingsdalen den bydelen i Bergen med høyest fruktbarhetstall: 1,95 barn per kvinne i fertil alder, langt over landsgjennomsnittet på 1,41 (SSB, 2023).

Dette skjer til tross for at Fyllingsdalen også har en høy andel eldre innbyggere – nest flest i Bergen i aldersgruppene 50+ (39,5 %) og 65+ (23,5 %), såvidt slått av Arna i begge gruppene. Dette signaliserer et pågående og kraftig generasjonsskifte. Vi ser det i nabolagene våre: Eldre flytter ut av større boliger og yngre barnefamilier flytter inn i rekkehus, eneboliger og større leiligheter.



Befolkningsvekst og utbyggingsplaner

Vi i aksjonsgruppen har dokumentert at det er planlagt minst 2300 nye boliger i Fyllingsdalen i nær fremtid – et tall som sannsynligvis vil øke frem mot 2045, særlig dersom Bybanen forlenges over Spelhaugen og videre mot Loddefjord. Her er noen eksempler:

Spelhaugen: To prosjekter - ca 1200 boliger. Morten E.Fredriksen 800 boliger og
Odfjell ved Spelhaugen Næringspark AS 300-400 boliger
https://www.estatenyheter.no/angarde-bergen-bolig/en-mer-annerledes-byutvikler-skal-du-lete-lenge-etter-na-vil-han-bygge-800-boliger/469924

Barlia: 85 boliger
https://www.sydvesten.no/byradet-sier-ja-til-bygging-av-85-nye-boliger-i-fyllingsdalen/s/5-154-37566

Ture Nermans vei: 30 boliger
https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/offentlig-innsyn/innsynplanogbyggesak/saksinnsyn/sak/PLAN-2022/20552

Vestre Sælemyr: 160 boliger (leiligheter)
https://www.jm.no/vestland-fylke/bergen-kommune/fyllingsdalen/vestre-salemyr/

Oasen: 220-250 boliger (leiligheter)
https://www.citycon.com/no/utviklingsprosjekter/planlagte-prosjekter/oasen-bergen

C.J. Hambros vei 101: 11 rekkehus
https://www.eiendomsmegler1.no/boliger/7b065570-c9db-436c-9c06-c5040311140e

Vestlundveien/Jonstadveien: 75 boliger
https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/offentlig-innsyn/innsynplanogbyggesak/saksinnsyn/sak/PLAN-2022/20541

Straumsåsen: 15 boliger (samt dagligvare og barnehage)
https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/offentlig-innsyn/innsynplanogbyggesak/saksinnsyn/sak/PLAN-2022/20599

Hjalmar Brantingsvei: 53 boliger (leiligheter)
https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/offentlig-innsyn/innsynplanogbyggesak/saksinnsyn/sak/PLAN-2022/20486

Nebbestølen: 120 boliger (leiligheter)
https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/offentlig-innsyn/innsynplanogbyggesak/saksinnsyn/sak/PLAN-2023/11694

Folke Bernadottesvei: 100 boliger (leiligheter)
https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/offentlig-innsyn/innsynplanogbyggesak/saksinnsyn/sak/PLAN-2025/12173

Vestlundveien: 150-250 boliger
https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/offentlig-innsyn/innsynplanogbyggesak/saksinnsyn/sak/PLAN-2022/20725


Bare i C.J. Hambros vei, med sine 11 rekkehus (3-4 roms), vil det statistisk kunne flytte inn 18–22 barn basert på Fyllingsdalens fødselstall. Disse barna vil etter gjeldende skolegrenser sokne til Lyshovden skole.



Store kostnader og dårlig barneperspektiv

Planene om å sanere og bygge på- og bygge om flere skoler er ikke bare ekstremt kostbare – de kan også skape unødig utrygghet og ustabilitet for barna. Det er kjent at både Sælen og Løvås skolebygg inneholder asbest, noe som vil gjøre prosjektene både tidkrevende og svært kostbare.

Faren ved denne planen er at ungene vil måtte gå på erstatningskoler mens bygg saneres, bygges om og bygges på, og vil måtte bytte skolebygg ikke bare én gang, men minst to ganger.
Et kull som begynner på f.eks. Sælen skole kan ende opp med å måtte flytte mellom tre skolebygg i løpet av barneskolen. Dette er ikke i tråd med barnets beste.



Trafikk, logistikk og trygge skoleveier

Et annet stort problem gjelder trafikk og henting/bringing ved en ny giga-barnehage på Sælen – dersom planen gjennomføres. Over 250 barn fra tre ulike områder skal leveres og hentes til én stor barnehage. Barnehagebarn må ledsages inn og ut, og dette vil skape trafikale utfordringer og behov for omfattende parkering. Hvor er det tenkt at man skal gjøre av disse bilene? Skal man ta i bruk fotballbanen og grøntområdene rundt? Områder som i dag ikke bare brukes i skoletiden, men også hyppig på fritiden.

Med økt trafikk øker også sjansene for trafikkfarlige situasjoner, ikke minst med stressede foreldre bak rattet som får lengre vei - i en allerede hektisk og travel hverdag. Politiet gjennomfører jevnlig trafikk kontroller ved barnehager og skoler, og resultatet viser alltid at det finnes noen stressede foreldre som kjører over fartsgrensen. Sist trafikkontroll i Fyllingsdalen ga 14 bøter og 1 førerkortbeslag.

I tillegg vil en sterkt trafikkert vei kunne bli den nye skoleveien for svært mange barn. I dag går eller sykler de fleste elevene på Sælen trygt til og fra skolen – uten å måtte krysse én eneste bilvei.



Fyllingsdalen – en familievennlig bydel med verdi

Fyllingsdalen er en av Bergens mest familievennlige bydeler. Vi har bybanetilknytning, gang- og sykkelstier, nærhet til idrettsanlegg, natur, kulturtilbud og skoler som prioriterer barns trivsel og utvikling – som Sælen skole, som også er leksefri med stor suksess.

Jeg flyttet selv med min familie til Fyllingsdalen i 2021 fordi vi ønsket trygghet og forutsigbarhet for barna våre. Fyllingsdalen tiltrekker seg barnefamilier nettopp fordi det er lagt til rette for oss, med trygge skoleveier, grønne korridorer og parker, svømmehall, teater, bybane, sykkeltunell, m.m.
Ikke gjør Fyllingsdalen mindre attraktiv for barnefamilier når målet er flere barn.



Barnas beste må komme først

Barna trenger trygge skoleveier, dype vennskap som skapes over tid, kjente og trygge lærere og voksne, godt og trygt lekemiljø, spesialrom som gymsal og skolekjøkken, stor nok plass til å kunne jobbe kreativt og fysisk, ikke bare sitte fast ved en skrivepult til de koker over av innesperret energi eller blir skolelei.

Ingenting i dette forslaget (slik det opprinnelig ble presentert) tjener barnas beste. Ingenting faktisk.
Det virker først og fremst som en økonomisk manøver – men selv det er uklart, gitt de enorme kostnadene knyttet til sanering og utbygging.

Fyllingsdalen bør oppskaleres – ikke nedskaleres. Den demografiske utviklingen og utbyggingsplanene tilsier et voksende behov for skolekapasitet, ikke en reduksjon.

 

335

Medlem av akjsonsgruppen Redd Skolene i Fyllingsdalen

 

1. Innspill knyttet til de historiske røttene og plasseringen av Sælen skole
Vi mener Sælen skole er i en litt spesiell posisjon, så først og frem har vi lyst til å takke for at dere har besluttet at skolen ikke skal legges ned!

Sælen er den eldste skolen i Fyllingsdalen og slik vi opplever det ble deler av Fyllingsdalen bygget opp rundt denne skolen. Boligene som kom opp på 60- og 70-tallet og utover er plassert i gangavstand til skolen og det ble opprettet mange trygge grusveier fra boligene og bort til skolen. I tillegg til dette har området rundt Ortuvannet blitt laget til en flott park som er i flittig bruk av skolen både til utendørs gymtimer med stafettløp rundt vannet og kanopadling på Ortuvannet. Videre har bilveier og bussrutene blitt lagt slik at de passer inn med boligene og skolen. Man kan med andre ord si at Sælen skole har en perfekt beliggenhet fordi nærmiljøet har blitt bygget opp rundt skolen. Sælen skole ble bygget i 1892 er altså 133 år gammel i år. Beliggenheten til skolen har vært ideell i alle disse årene og vi mener den kommer til å være det de neste 133 årene også!
På Bergen kommunes egen webside blir det fremhevet hvor viktig Sælen skole, som en gang var «Nordens lengste skole», har vært for Fyllingsdalen. For ikke lenge siden ble det også holdt en storslått markering med en forestilling laget av alle elevene og lærerne da skolen fylte 125 år og vi var et stolt publikum som kjente på samholdet og følelsen av at vi er historie-bærere. Skolen har blitt en viktig del av tilhørigheten og identitetsbyggingen til Fyllingsdalen og vi kjenner til mange familier som har gått på Sælen i mange generasjoner. Dette sier noe både om at folk trives i Fyllingsdalen og blir boende her og også at flere og flere nå har røttene sine her.

Vi mener vi alle har et ansvar for å ta vare på den kulturarven Sælen Oppveksttun er. Vi ønsker å være generasjonen som investerte i Sælen og gjorde den til en like god skole for våre barn og barnebarn som den var for våre foreldre og besteforeldre, ikke generasjonen som tenkte kortsiktig og med et feilaktig håp om å spare litt penger her og nå.
Nederst i dokumentet har vi kopiert inn et par bilder vi har funnet som viser hvordan det så ut rundt Sælen skole før alle blokkene ble bygget og som vi mener illustrer opplevelsen av at nabolaget bevisst har blitt etablert rundt skolen.

2. Innspill til sambruk av skolebygget og uteplassen rundt
Vi mener det er et stort potensiale i uteområdene rundt Sælen Oppveksttun som kan forbedres til glede både for barna som går der og for andre i nærområdet. Nedenfor skolen, i området mellom parkeringsplassen og Ortuvannet er det per i dag en grusbane. Denne kunne ha blitt gjort om til en flerbruksbane for idretter som basketball, håndball, fotball og bandy ved å legge et passende underlag og gjerne male striper for de respektive idrettene på bakken. Dette kan gi mer fleksibilitet i kroppsøvingstimene for elevene. I tillegg vil det kunne bli et område som kan bli brukt av organisasjoner som for eksempel Barnas Røde Kors etter skoletid og det kan også gi barna i nabolaget et sted å drive med uorganisert idrett.
Sælen Oppveksttun bruker som nevnt allerede området rundt Ortuvannet til idrettsdager og kanopadling. Dette tilbudet kan kanskje utbedres også ved å sette opp poster rundt vannet til rebusløp eller orientering. Sælen kunne gjerne ha fått flere kanoer som kunne ha vært tilgjengelige for andre skoler i nærheten slik at de også kunne hatt sine idrettsdager der. Det vil både gi flere barn muligheten til å ha slike aktivitetsdager og også være økonomisk besparende ved at flere skoler deler på slikt utstyr. Beliggenheten til Sælen med busstopp like ved gjør den også lett tilgjengelig for elever fra andre skoler og det er dermed allerede godt tilrettelagt for å kunne få dette til.

Sælen Oppveksttun er slik vi har forstått det også en av de få, om ikke eneste, skolene i Fyllingsdalen som fremdeles har klasserom som er rigget som sløydsal, og dette er også noe som kanskje kan bli delt med andre, nærliggende skoler. Det vil naturlig nok være litt begrenset med kapasitet, men det burde kunne være mulig å la for eksempel 7.trinn på nærliggende skoler få komme og ha kunst- og håndverk over et visst antall uker på Sælen, hvis deres egne skoler ikke har mulighet til å ha slike rom. Det samme kan også være aktuelt for andre, tilsvarende spesialrom.

Vi vet at lokalene til Sælen har blitt leid eller lånt av idrettsklubber opp igjennom årene, for eksempel Fyllingen Karateklubb, og dette er noe som det burde blitt tilrettelagt for også i fremtiden. Det samme gjelder andre typer foreninger og klubber som kan ha behov for å låne lokaler, om det nå er generalforsamlinger for nærliggende borettslag, klubber som ønsker å låne skolekjøkkenet til en sosial sammenkomst en kveld eller et kor som ønsker å leie musikkrommet. Sælen Oppveksttun har allerede lokalene og beliggenheten som gjør den til et naturlig knutepunkt og en møteplass for nærmiljøet og dette burde vi ha utvidet og promotert enda mer.

 

286

FAU ved Løvås Oppveksttun

 

Foreldreutvalget (FAU) ved Løvås skole ønsker med dette å komme med innspill til Skolebehovsplanen for Bergen 2025–2045, og særlig til de delene som berører skolestrukturen i Fyllingsdalen og Løvås skole spesielt.
Selv om tidligere forslag om skolenedleggelser er lagt på is, skaper fortsatt den nye strukturen, og ikke minst usikkerheten som følger med slike prosesser, reelle og betydelige konsekvenser for Løvås skole og nærmiljøet vårt.
Usikkerhet skaper utrygghet:
Bare det å være nevnt i nedleggingsdiskusjoner, kan påvirke omdømmet til en skole. Foreldre vurderer i større grad andre alternativer og kanskje velger å bosette seg i andre bydeler, ansatte opplever økt usikkerhet rundt arbeidsplassen sin, og elevene plukkes opp av stemninger og bekymringer rundt seg. Dette kan skape utrygghet i skolemiljøet og tap av tilhørighet, stolthet og kontinuitet. Vi etterlyser derfor forutsigbarhet og tydelighet fra kommunen når det gjelder skolens fremtid.
Risiko for skjulte konsekvenser:
Selv uten konkrete nedleggelser kan en omstrukturering føre til negative ringvirkninger – som flytting av elever, trange løsninger, midlertidige tiltak og kutt i tilbud. Når Løvås skole nevnes som mulig mottakerskole for elever fra andre skoler som vurderes lagt ned eller omorganisert, må det tas høyde for hvilke konsekvenser dette vil ha for kapasitet, bygningsmasse, utearealer, spesialrom, og ikke minst skolemiljøet.
Vi minner om at en forsering av slike prosesser uten konsekvensutredning og involvering kan undergrave eksisterende kvalitet og verdifulle lokale tradisjoner.
Skolens rolle i nærmiljøet må ivaretas:
Løvås skole er mer enn et undervisningsbygg – den er et samlingspunkt for barn, foreldre og frivillighet. Arrangementer som 17. mai-feiring og sokkedans for 6. og 7. trinn for samtlige skoler i Fyllingsdalen, er viktige fellesskapsarenaer som bidrar til inkludering, trygghet og trivsel. En svekkelse av skolens tilgjengelige arealer og funksjoner vil derfor også svekke bydelens sosiale og kulturelle liv.
Behov for tydelig og barnevennlig planlegging:
Vi etterlyser at barns beste blir et tydeligere premiss i planleggingen. Dette innebærer reelle konsekvensutredninger med fokus på læringsmiljø, psykososial trygghet og fysisk aktivitet – og at tiltak som påvirker barnas hverdag vurderes nøye opp mot faglige og sosiale gevinster. Midlertidige løsninger, redusert tilgang til spesialrom og nedbygging av uteområder er ikke bærekraftige valg for fremtidens skole.
________________________________________

Her er vår originale høringsinnspill før nedleggelsene ble avblåst. Legger den ved for å sikre vår stemme i fremtidige vurderinger av skolenedleggelser og utbygging av skole areal.

Høringsinnspill fra FAU ved Løvås skole
Til: Bergen kommune
Vedrørende: Høringsinnspill til Skolebehovsplan for Bergen 2025-2045
Foreldreutvalget (FAU) ved Løvås skole ønsker med dette å gi vårt høringsinnspill til kommunens foreslåtte endringer i skolestrukturen i Fyllingsdalen, og særlig hvordan disse påvirker vår skole.
Konsekvenser for Løvås skole ved overføring av elever fra Seljedalen skole:
1. Kapasitetsutfordringer og behov for utbygging
Dersom Løvås skole skal ta imot ca. 210 elever fra Seljedalen skole, innebærer dette en betydelig økning i elevtallet. Skolen vil overstige dagens kapasitet, og det vil være behov for både utvidelse og ombygging av eksisterende bygg. Dette vil være krevende både logistisk og økonomisk.

2. Avvikling av barnehagen
For å få plass til det økte elevtallet, vil det etter alt å dømme bli nødvendig å avvikle barnehagen som i dag ligger i tilknytning til skolen. Dette vil få konsekvenser for barnehagetilbudet i nærmiljøet og ramme småbarnsfamilier i området.

3. Begrenset tilgang til gymsal og fysisk aktivitet
Med flere elever og allerede begrenset plass, er det fare for at gymsalen må nedprioriteres eller tas i bruk til annet formål som for eksempel klasserom. Dette kan føre til at gymtimene må gjennomføres utendørs eller ved at elevene må transporteres/ gå daglig til og fra Fyllingsdalshallen – noe som innebærer tapt undervisningstid, trafikale utfordringer og logistiske utfordringer og økt belastning for både elever og ansatte. Hva kapasiteten i Fyllingsdalshallen er, er også uvisst. Vi har allerede mistet den viktige sløydsalen for å få plass til flere elever. Gymsalen er også en viktig arena for fritidsaktiviteter og er i dag til utleie for blant annet fotballklubber, taekwondo, svømmeopplæring, eldregymnastikk og en rekke andre aktiviteter. Aktiv og variert undervisning er viktig, slik Bergen kommune ønsker, krever areal og tilgang på spesialrom. Spesialrom bør ikke regnes som areal som kan utnyttes ved store trinn eller økt elevmasse, da forsvinner mulighetene for fleksible lokaler og praktisk og variert undervisning


4. Risiko ved byggearbeid – helse og sikkerhet
En utbygging av skolen kan innebære håndtering av eldre bygningsmasse, hvor det er risiko for eksponering av helseskadelige materialer som asbest. Dette reiser bekymringer knyttet til elevers og ansattes helse og sikkerhet. Vi antar at en eventuell byggeperiode kan kreve midlertidig avlastningsskole, slik man har sett ved Ortun skole, der også oppgraderingene har vist seg å bli mer utfordrende, kostbare og langvarig enn antatt.

5. Større skole - mindre trygghet
FAU ved Løvås skole er bekymret for hvordan en betydelig økning i elevtallet vil påvirke det psykososiale miljøet ved skolen. Forskning og erfaring tilsier at mindre skoler ofte gir mer oversiktlige og trygge omgivelser, der elever i større grad blir sett og fulgt opp av voksne. Det blir lettere for foreldre å bli kjent med alle barn og foreldre og støtte oppunder et godt klassemiljø. Når elevmassen vokser, øker risikoen for at enkelte barn "forsvinner i mengden", og det kan bli vanskeligere å opprettholde gode relasjoner mellom elever og ansatte. Trygghet og tilhørighet er avgjørende for elevenes trivsel, læring og utvikling. Vi frykter at en vesentlig utvidelse av Løvås skole vil svekke disse faktorene – og dermed det gode og inkluderende skolemiljøet som er bygget opp over tid.

6. Inngrep i skolens uteområde og sykkelsti
I skolebehovsplanen nevnes det at Lynghaugparken kan bli brukt som uteareal for skolen. Dette ser vi på som en dårlig løsning på plassutfordring. Det vil skape en uoversiktlig situasjon for både elever og ansatte. Den er ikke avgrenset og åpen for alle hele tiden.
Det finnes også allerede planer fra kommunen om ny sykkelsti gjennom skoleplassen vår. Denne planen er ikke skrotet, men utsatt på ubestemt tid. Kombinert med behovet for utvidelse av skolebygget, vil dette redusere tilgjengelig uteareal for elevene. Skolegården er allerede begrenset, og ytterligere reduksjon vil påvirke elevenes muligheter for lek og fysisk utfoldelse negativt.

7. Tap av viktige tradisjoner og fellesskapsarenaer
Arrangementer som 17. mai-feiring og sokkedans er viktige fellesarenaer som styrker fellesskapet mellom elever, foresatte og nærmiljøet. Dette blir arrangert i gymsalen vår. Sokkedansen ved Løvås skjer 2 ganger i året. Den er en langvarig tradisjon fra 1980-tallet, der alle 6. og 7. klassinger fra de sju barneskolene i Fyllingsdalen inviteres til en trygg og rusfri festkveld. Her samles festglade barn og frivillige foresatte for å skape en trygg, inkluderende og positiv arena – en viktig bidragsyter til det gode oppvekstmiljøet vi har i bydelen i dag. Vi har også avslutninger, karneval og andre sosiale samlinger her. Med økt elevtall, plassmangel og mulig utbygging risikerer vi å miste muligheten til å arrangere slike aktiviteter på skolens område. Dette vil svekke skolens rolle som et sosialt og kulturelt samlingspunkt – noe Fyllingsdalen allerede har altfor få av. Ikke rør ved noe som fungerer, ikke rør gymsalen vår.

FAU ved Løvås skole understreker at vi har stor forståelse for behovet for effektiv ressursbruk og gode skoletilbud i hele bydelen. Samtidig ber vi kommunen nøye vurdere konsekvensene en slik endring vil ha for både elever, ansatte og nærmiljøet vårt. Viktig at planen blir konsekvensutredet med hensyn til barnas beste.

Avslutningsvis vil vi i FAU ved Løvås skole be kommunen legge vekt på trygghet, stabilitet og lokal forankring når den fremtidige skolestrukturen i Fyllingsdalen utformes.

Vi står sammen om: «Ikke kødd med Fyllingsdalen».

 

Privatpersoner

 

 

Generelt

173

Nærskolene i Fyllingsdalen er viktig bindeledd i bydelen. En nedleggelse av barneskolene vil gi mindre eierskap til skolen. Dette er også erfaringsmessig med på å gi økt kriminalitet og utenforskap. KK melder om økte fødselstall for 3 år på rad. Her forhaster Byrådet seg og sender Fyllingsdalen ut i en svært usikker fremtid. Det er planlagt en storstilt utbygging i Fyllingsdalen samt det er et generasjons skifte på gang. Dette kan også bekreftes av flere av de store borettslagene i Fyllingsdalen. Byrådet kan kontakte styrene for å få en oversikt over alder. Disse boligene vil bli overtatt av yngre. Dette er type leiligheter som passer familier med barn bra. Barne som går på skolene i dag vil få en kjempe utfordring med å bli fordelt rundt på andre skoler. Jeg mener Politisjefen bør kontaktes for å gi en uttalelse i saken. Han har uttalt at han ikke vil gi en uttalelse så lenge han ikke blir spurt. Færre elever på skole vil gi dagens elever bedre skole. Det er allment kjent at større klasser gir dårlig lærings miljø. Dette er noe som er verdt hver eneste krone. Ikke kødde med Fyllingsdalen.

 

23

Fyllingsdalen er en bydel i vekst , en bydel med gode oppvekstvilkår og trygge skoleveier og gode skoler med fantastiske lærere. Ingen skoler i Fyllingsdalen bør legges ned. Det er nok elever ved hver skole og flere vil det bl da det er mer utbygging i kommende år i Fyllingsdalen, rundt Betanien som hører til Seljedalen og rundt oasen som hører Løvås og sælen, og det er planlagt rekkehusbebyggelse ved lyshovden skole. Å ødelegge oppvekstvilkår i en voksende bydel virker særdeles lite gjennomtenkt.

 

28

Strømme gård har i flere vært en kasteball mellom barneskolene. Søreide melder om overfylt skole og varden skulle bygges ut, men er ennå ikke satt i gang.

 

113

Forslaget medfører svært lang avstand mellom hjem og skole for mange. Transportutgifter vil bli store. Lokalmiljøet blir skadelidende. Det er ingen fordel med store skoler (bortsett fra økonomiske?).

 

113

Det virker lite gjennomtenkt å planlegge for 1000 nye boliger i Fyllingsdalen, samtidig som skoler og barnehager i området legges ned. Trafikken står også i stampe i dag (grunnet dårlig planlegging av infrastruktur). Sentralisering av skoler og barnehager vil føre til opphopning av trafikk på disse stedene og trolig føre til enda større utfordringer med trafikken enn det er i dag.

 

20

Ønsker at barnebarn skal ha en kort og trygg skolevei.

 

 

Seljedalen skole

46

Seljedalen er en skole som har mye positivt. Ikke et alt for høyt elevantall, fine uteområder. Skolen er kjent for et godt arbeidsmiljø og et godt elevmiljø. Det vil fort bli langt for de barna som bor ovenfor Seljedalen skole å komme seg til Løvås, spesielt for de minste. Det å ta vekk et så godt miljø vil være veldig dumt. Det vil også fort bli veldig mange elever på Løvås.
Det samme gjelder for så vidt nedleggelse av Sælen. Det blir fort alt for langt for barna å reise til skolen, spesielt for de som allerede har en lengre reisevei. Reiseveien kan fort bli mer utrygg, spesielt for de som bor langs Sælenveien, Stokkedalen etc. De barna har allerede en utrygg skolevei langs Sælenveien, og de må derfor ta buss. Sælen har stort areal å bruke. Det burde heller prioriteres å finne en mulighet for å utnytte inneareal og uteareal enda bedre. Kanskje også grusbanen nedenfor Sælen skole kan bli gjort om til kunstgress og inngjerdet.
Dette gjelder også barnehagene. Det kan være en god ide å få en stor samlet barnehage. Men samtidig - det er til tider et enormt stort fravær i barnehagene. Ved å ha større barnehager, er det veldig nødvendig med flere ansatte. Det er dog tvilsomt at en ansatt får et max antall barn på seg, fordi det alltid vil være fravær. Dette kan føre til enda mer økt sykefravær - som igjen fører til flere barn per voksen. Det er noe som ikke er greit for verken barna eller de ansatte.

De fortsetter å bygge boliger i Fyllingsdalen. Dette fører til at flere flytter dit, noe som kan føre til flere barnefamilier i området. Ha heller fokus på at barn og foreldre skal ha en barnehage eller skole som er i nærheten, som er trygg, har en "trygg" vei, og et sted der barna og ansatte blir ordentlig ivaretatt.

 

72

Det er større utbyggingsplaner for området ved Oasen med flere hundre boenheter. Utbyggings potensiale i Spelhaugen er enorm. Det er kortsiktig tenkning å gi opp skolene i bydelen når det et opplagt behov for barneskolekapasitet i fremtiden. Seljedalen skole er en av få skoler som har tilstrekkelige store, og kvalitetsfulle utearealer med skog og narturterreng. Skolen er i rimelig god stand. Det er en generasjonsskifte som foregår i området og mange nye barnefamilier flytter til. Løvås skole har altfor lite uteareal idag og de er består stort sett av opparbeidete asfalterte flater. Seljedalen skole ligger i et området med levekårsutfordringer og en høy andel av barna som sogner til skolen er innvandrerbarn som får god oppfølging. Seljedalen skole ligger rett ved siden av Seljedalen barnehage og de samarbeider om overgangen mellom bhg og skolen. Dette gir barna trygghet og tilknytning til nærmiljøet. Byrådet har i sin politiske plattform forpliktet seg til å skape BEST MULIG rom for barn og ungdom å utfolde seg. Det kan barna i Seljedalen, men ikke i en skole som mangler tilstrekkelig uteoppholdsareal (Løvås) og ligger ved en meget trafikkert vei uten sykkelmuligheter.

Generelt: Tallene om skolekapasitet for de enkelte skoler medfører ikke riktighet. For eksemplet er Hellen skole en 400 elevers skole og ikke en skole som kan ta imot over 460 elever som det fremkommer av dokumentet. Det er nærliggende å tro at også andre grunnlagstall for skoler er feile.

 

 

Sælen skole

3

Jeg viser til forslaget som er sendt på høring om mulig nedleggelse av Sælen skole, og ønsker med dette å komme med en uttalelse som foresatt og innbygger i Fyllingsdalen.
Sælen skole er den mest sentralt plasserte skolen i Fyllingsdalen og har en viktig funksjon som nærskole for mange barn i området. Skolen ligger i gangavstand til både boligområder og kollektivknutepunkter, og er spesielt godt plassert i forhold til den nye bybanetraséen. Bybanen er et sentralt virkemiddel for å stimulere til boligbygging og befolkningsvekst, og det er derfor avgjørende at infrastrukturen rundt – inkludert skoler – tilpasses denne veksten.

I tillegg er det planlagt store utbygginger flere steder i bydelen – blant annet på Spelhaugen, langs Hjalmar Brantings vei og rundt Oasen senter. Disse områdene vil få en betydelig tilvekst av nye boliger, og behovet for skoleplasser vil øke tilsvarende. Nedleggelse av Sælen skole nå, vil være et klart brudd med en helhetlig og bærekraftig utviklingspolitikk for Fyllingsdalen.

Som foreldre til barn som går på Sælen skole, er vi dypt bekymret for hva en nedleggelse vil bety for dem. Skolen er ikke bare et sted for læring – det er et sted de føler tilhørighet, trygghet og fellesskap. Å rive dem bort fra det kjente miljøet, vennene, lærerne og rammene de trives i, kan få store emosjonelle og sosiale konsekvenser. Mange barn vil oppleve dette som et tap, og det er grunn til å frykte at det vil påvirke både deres trivsel og skoleprestasjoner negativt.

For barn som allerede opplever utfordringer – enten faglig, sosialt eller emosjonelt – kan en skolenedleggelse være særlig alvorlig. Vi har selv en sønn som strever på flere områder, men som har begynt å finne trygghet og støtte ved Sælen skole. Å flytte ham til en ny skole med ukjente voksne og barn kan føre til at den utviklingen raseres. Det gjelder ikke bare vårt barn – det gjelder mange. Og det handler heller ikke bare om følelser: Bergen kommune har etter opplæringsloven og FNs barnekonvensjon et lovpålagt ansvar for å sikre barn et trygt og godt læringsmiljø. Når strukturelle endringer vurderes, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn – slik det er fastsatt i opplæringsloven § 9 A-2 og barnekonvensjonens artikkel 3. Å legge ned en skole som fungerer som trygg havn for sårbare barn, bryter med dette ansvaret.

Videre vil en nedleggelse ha flere negative konsekvenser:
- Elevene mister sin nærskole, og mange vil få betydelig lengre skolevei.
- Skolen fyller en viktig rolle som lokalt samlingspunkt og styrker nærmiljøet.
- Sælen skole er strategisk plassert og kan møte fremtidig vekst i elevtallet.
- Trykket på omkringliggende skoler vil øke.
- Bydelen trenger flere – ikke færre – skoler i møte med vekst.

Jeg vil derfor oppfordre alle politikere i byrådet som evner å tenke langsiktig og fremtidsrettet, til å sette foten ned for dette forslaget. Det er ikke bare dagens elever og familier som rammes – det er også kommende generasjoner som mister et viktig og strategisk plassert skoletilbud.

Ta vare på Sælen skole. Det er et valg for fremtiden – og for barna.

 

 

 

 

Innspill til forslag til tiltak for Laksevåg bydel

FAU/SU ved skole: 222 (FAU 3.TRINN KJØKKELVIK SKOLE), 252 (Hele foreldregruppen 3 klasse og FAU representanter ved småtrinnet 1-4 trinn Kjøkkelvik skole), 253 (FAU for skolestartere høsten 2025 Kjøkkelvik), 257 (Kjøkkelvik skole 1. trinn), 261 (FAU Vadmyra skole), 277 (Alvøen skole SU), 295 (FAU ved Olsvik skole)

Elevråd ved skole: 318 (Elevrådet Alvøen skole)

Organisasjon: 263 (Delta), 282 (Loddefjordutvalget), 283 (Kjøkkelvik IL), 293 (Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune)

Kommunalt medvirkningsråd:

Ledelse ved skole:

Privatperson: 2, 3, 31, 46, 83, 108, 109, 130, 138, 142, 145, 146, 147, 148, 149, 152, 154, 159, 160, 161, 169, 170, 171, 182, 185, 210, 211, 220, 243, 246, 250, 251, 256, 258, 259, 265, 266, 267, 268, 273, 297, 301, 302, 304, 309, 322, 326, 327, 329, 332, 341, 345, 350, 351, 356, 361, 364

Annet: 153 (Sosionom), 288 (Ansatte og ledelse ved Loddefjord skole), 290 (Laksevåg Høyre med vekt på Laksevåg Bydel)

Id

Innspill

Organisasjoner

 

 

Generelt

290

Laksevåg Høyre med vekt på Laksevåg Bydel

39. Om det er slik at STOLT skole er eneste mulighet må man beholde skolen som det. Vi må huske på at Loddefjord og Olsvik er områdesatsingsområder med levekårsutfordringer. I tillegg er det behov for å beholde de kompetansearbeidsplassene som er i området og heller satse på flere. Utbedringer av skolen som er verneverdig må jo uansett gjøres tenker vi.
40. Man har primært nevnt SFO-bygget som også benyttes som klasserom for 1. klasse. Har selv tatt området i øyesyn og bygget fremkommer som meget praktisk med høyde under taket. Utenfor er det også tilrettelagt et skjermet lekeområde som passer utmerket til de yngste. Et område er faktisk nylig oppgradert (mot vest).
41. Støtter omgjøringen, noe som vi også oppfatter at dette tilsluttes av både rektorene og lærere. Man må selvfølgelig i forkant vurdere den økonomiske konsekvensen og spesielt vil det kunne påløpe kostnader ved gamle Nybø skole. Vi vet at trafikken over Kjøkkelvikveien er en utfordring og dette vil takles bedre av elever ved en ren ungdomsskole. Vi forventer også at gangbroen over Olsvikveien som ble påkjørt og måtte fjernes kommer opp igjen.
I tillegg anbefales det å vurdere avvikling av Skjenlia i 2028(?). Med denne bakgrunn og mange tidligere innspilte argumenter er det på sin plass å revurdere plasseringen av Olsvik Barnehage på en tomt rett ved siden av Olsvikhallen. Høyre har hatt denne saken oppe i bystyret tidligere hvor vi anbefaler at dette området tildeles skolen og at man i stedet tar utgangspunkt i Skjenlia for å bygge den om til barnehage. I HØP ligger det inne 181 milloner for å bygge barnehagen og en effektuering av et slikt tiltak vil være en tabbe av dimensjoner. Nærmiljøet, rektor, FAU er sterkt imot. Vi foreslår at man stopper tiltaket og ser planene skolebehovsplan og barnehagebruksplan i sammenheng.

 

221

FAU ved Loddefjord skole (forsterket avdeling)

Det er svært viktig å opprettholde nok forsterkede plasser. Det er økende behov for tilrettelagt skole, og det er viktig at etat for skole samarbeider med andre relevante etater i kommunen for å få oversikt over prognosene framover. Det er allerede for mange som får nei, og løsninger må ivareta behovet og i hvert fall ikke redusere antall plasser. Vi er veldig fornøyd med Loddefjord skole som en kombinasjonsskole, der elevene i ordinær og i forsterket avdeling kan møtes. Vi har et terapibasseng her som betyr mye for barna. Det er også bygget opp et stort fagmiljø her som det er dumt å splitte opp (+ at det er gode overganger og samarbeid mellom Loddefjord og Sandgotna).

 

293

Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune

Fagforbundet er for at Kjøkkelvik kan omgjøres til ungdomsskole, men kan ikke støtte avvikling av Skjenlia.

 

 

Loddefjord

288

Ansatte og ledelse ved Loddefjord skole

Vi ønsker å uttrykke en sterk støtte til at Loddefjord skole videreføres som forsterket skole med både ordinær avdeling og forsterket avdeling. Dette er ikke bare viktig for elevene som har behov for et helhetlig tilrettelagt opplæringstilbud, men også for hele skolefellesskapet, og ikke minst for dannelsen av et inkluderende samfunn i tråd med læreplanens overordnede del.
Dannelse og mangfold – et gjensidig møte.

Skolen er en grunnpilar i arbeidet med å danne fremtidens samfunnsborgere. Loddefjord skole er i dag en levende arena hvor barn med ulike forutsetninger og behov får mulighet til å lære og utvikle seg sammen. Dette fellesskapet er en konkret og verdifull arena for å virkeliggjøre det overordnede verdigrunnlaget i læreplanen:
«Skolen skal fremme demokrati, likestilling og vitale fellesskap. (...) Alle skal oppleve at de blir verdsatt og får bidra i fellesskapet» (Overordnet del, kap. 1.1)

Elevene ved den forsterkede avdelingen får verdifulle erfaringer gjennom å være en integrert del av et mangfoldig skolemiljø, i motsetning til å bli segregert i spesialskoler. Samtidig får elever i den ordinære avdelingen hver dag en konkret erfaring med at mennesker er forskjellige – men likeverdige. Dette fremmer aksept, empati og sosial kompetanse. Det er ekte danning – og det kan ikke læres kun gjennom teori.

Loddefjord skole har utviklet et sterkt fagmiljø som tiltrekker seg elever fra nærliggende områder. Samarbeidet mellom den ordinære og forsterkede avdelingen skaper et profesjonelt læringsfellesskap der kompetanse deles på tvers og alle elever får et bedre tilbud. Denne kompetansen er ikke bare en ressurs for Loddefjord skole, men for hele kommunen. Det er også et tett samarbeid med forsterket avdeling ved Sandgotna skole, som ytterligere styrker det samlede pedagogiske miljøet i området. Å svekke dette miljøet nå vil være et tilbakeskritt – ikke en fremtidsrettet plan. Ved å legge ned Loddefjord skole pulveriserer man et stort faglig miljø som vanskelig kan bygges opp på ny skole.

Det er i dag tett samarbeid mellom Sandgotna skole og Loddefjord skole. I overgangen fra barneskole til ungdomsskole, har vi gode rutiner for å sikre at prosessen rundt de sårbare barna er god og trygg. Elevene som går fra Loddefjord til Sandgotna har god kjennskap til nærmiljøet, personalet og skolebyggene. Her deler vi uteområde, svømmehall og gymsaler til det beste for alle barna. Alt dette fører til en tryggere skolehverdag igjennom hele skoleløpet til alle barna. Dette er ekstra viktig for mange av de barna som går på forsterket avdeling. En slik god overgang vil ikke være mulig å få til dersom man legger ned Loddefjord skole.

Dersom Loddefjord skole blir lagt ned vil det ikke lengre være ett forsterket tilbud for barneskoleelever i Fyllingsdalen og Laksevåg bydel. Elever bosatt i disse bydelene vil få en lang reisevei både til og fra skolen/SFO. Vi vet at det er slitsomt og krevende, både fysisk og psykisk for barna å måtte ha to lange taxiturer hver dag.

I dag har flere av barna behov for ledsager i taxi. Det blir utfordrende å gjennomføre lange taxiturer innenfor personalets arbeidstid. Dette vil også gi en økt kostnad i budsjettet for skolekjøring.


Det er et reelt og økende behov for plasser i forsterkede tilbud i Bergen. Mange elever beveger seg i gråsonen mellom ordinær skole og behov for et forsterket opplæringstilbud. Loddefjord skole har allerede den strukturelle og faglige fleksibiliteten som trengs for å gi disse elevene et godt skoletilbud – det må vi bygge videre på, ikke rive ned. Skolebehovsplanen for Bergen kommune 2021-30 skriver at målet i planen er en skole som sikrer alle elever like muligheter og hvor alle barn opplever mestring. På Loddefjord skole har elevene en unik mulighet til å oppleve mestring pga samlokalisering som gir et stort mangfold i elevgrunnlaget og bred faglig kompetanse til å hjelpe våre elever.

Uteområdene ved Loddefjord er unikt tilpasset praktisk og utforskende læring. Den skjermede skoleplassen, nærheten til skog og natur, og tilgang til Sandgotnabanen gir store pedagogiske muligheter – både for ordinær og forsterket avdeling.

Skolebehovsplanen inneholder strategier og tiltak for å utvikle “Skolen som hjerte i nærmiljøet”. Her blir det foreslått hvordan skoleanleggene kan utvikles til gode og inkluderende møteplasser for nærmiljøet. Med å legge ned Loddefjord skole tar vi vekk et viktig samlingssted for nærmiljøet. Dette er ekstra sårbart her hvor skolen ligger i et levekårsområde og gjør skolen til et ekstra viktig holdepunkt for familiene i området. Ved å legge ned skolen tar en vekk “hjertet” i nærmiljøet.

Loddefjord skolen sitt basseng er et etterspurt og verdifullt tilbud – både i undervisningen og i fritiden. Det benyttes hyppig av elever i forsterket avdeling som terapibasseng, både Loddefjord skole og Sandgotna skole. Bassenget blir brukt av nesten alle skolene i området. Bassenget er også et viktig lavterskeltilbud i et område med lavere levekår.

Skolen er en del av områdesatsingen i Loddefjord, med mål om å redusere frafall i videregående skole. Dette arbeidet vil svekkes betraktelig dersom dagens skolemodell oppløses.

Loddefjord skole er arkitektonisk og historisk viktig, som Norges første skole bygd for å kombinere ordinær og forsterket avdeling. Dette pedagogiske grepet har vist seg å være både fremtidsrettet og bærekraftig – og bør bevares og videreutvikles, ikke avvikles.
Skolen er attraktiv, og med rehabilitering vil den være rustet til å møte fremtidens behov.

Eventuelle prognosefeil i skolebruksplanen bør granskes før det fattes irreversible beslutninger. En rehabilitert Loddefjord skole kan bidra til økt elevtall dersom den styrkes – ikke svekkes.

Loddefjord skole er et forbilde på hvordan man kan bygge en inkluderende skole for fremtiden. Ved å bevare skolen som forsterket skole, oppfyller Bergen kommune både intensjonen bak læreplanens verdigrunnlag og de faktiske behovene i skole-Norge.
Vi oppfordrer kommunen til å videreføre og styrke Loddefjord skole i sin nåværende form – til beste for mangfoldet, dannelsen og fremtidens fellesskap.


 

 

Kjøkkelvik/Olsvik

283

Kjøkkelvik IL

Innspill fra Kjøkkelvik IL vedrørende Kjøkkelvik skole omgjøres til ungdomsskole, og Olsvik skole omgjøres til barneskole.

Kjøkkelvik IL ønsker å komme med innspill i forbindelse med mulig endring i skolestruktur. Det er avgjørende at en eventuell omgjøring i struktur planlegges helhetlig. Og at Barn og unges sikkerhet, trivsel, tilhørighet og aktivitetstilbud, bør være i fokus ved beslutninger.

Trafikksikkerhet!!
Økt trafikk til og fra Olsvik skole/hall bekymrer – spesielt for de yngste elevene.
Det må utredes og tas grep for å sikre trygg skolevei.
Bussforbindelser må bedres for barn som bor i Skålevik.
Gangveier må bli bedre generelt.

Nærskolens betydning
Nærskolen gir barna trygghet, tilhørighet og kjente rammer.
Tap av lokalt miljø svekker trivsel og øker risiko for mobbing.

Konsekvenser for idretten
Når barn samles på én skole, men tilhører ulike klubber, skapes press og ubalanse.
Mange ønsker å spille med klassekamerater – det går ut over lokale lag.
Noen lag får «alle barna», andre for få til å opprettholde tilbud.
Barn som mister det lokale tilbudet, slutter ofte helt.
Idrettslagene mister viktige arenaer for fellesskap, mestring og forebygging.

Samarbeid og frivillighet svekkes
Vi har godt samarbeid mellom Olsvik IL og Kjøkkelvik IL i dag.
Sammenslåing kan skape konkurranse om barna – det ødelegger for samhandling, felleslag og turneringer.

Behov for ny flerbrukshall i Skjenlien
Olsvikhallen er foreslått som kroppsøvingshall for Kjøkkelvik-elever.
Det er langt å gå (10–15 minutter én vei), gir dårligere undervisning og logistikkproblemer.
Hallen er allerede i bruk av Olsvik skole og SFO – kapasitet er en utfordring.

Vi foreslår:
At ny flerbrukshall i Skjenlien tas inn i planen dersom det blir endring i skolestruktur.
Hallen vil ligge sentralt, gi bedre kroppsøvingsfasiliteter og styrke fritidstilbudet.
Den vil også dekke etterspurt hallplass for idrettslagene og bidra til økt aktivitet og inkludering.

Avslutning:
Vi ber kommunen nøye vurdere hvilke konsekvenser en endring i skolestrukturen vil ha for barnas hverdag. Nærskolen og det lokale idrettstilbudet spiller en viktig rolle i barnas liv. Både barnas og idrettens stemme må bli hørt før beslutninger tas.


 

295

FAU ved Olsvik skole

Skolebehovsplanen tar i kap 7.6.11 sikte på å omgjøre de to kombinasjonsskolene i Olsvik og Kjøkkelvik til henholdsvis ren barneskole i Olsvik og ren ungdomsskole i Kjøkkelvik. I tillegg planlegges det å avvikle avdelingen Skjenlia for 1. trinn ved Olsvik skole der skolestarterne begynner.
Planene begrunnes i hovedsak med at det (1) vil spare inn 5.3 millioner kroner (vi regner med at det menes årlig, men det er ikke nærmere spesifisert eller dokumentert) og med at det (2) ikke foreligger noen faglige fordeler ved kombinasjonsskoler.

FAU ved Olsvik skole har undersøkt stemningen for disse forslagene i både foreldregruppene på de ulike trinnene og i nærmiljøet generelt. Konklusjonen fra en rekke tilbakemeldinger er at befolkningen i Olsvik er svært skeptisk til disse endringene.

I det følgende redegjør vi for hvorfor vi mener det vil være til skolens og nærmiljøets ulempe å gjennomføre de foreslåtte endringene, og vi ber byrådet og bystyret å ta våre innspill på alvor.

Økonomi:
Vi tviler på det sterkeste at de foreslåtte endringene netto vil spare inn noe som helst. For det første er det ikke presentert noe faktagrunnlag for innsparingspotensialet på 5.3 millioner kroner, men selv om det skulle stemme så mangler skolebehovsplanen enhver vurdering av investeringene som vil være nødvendig for å oppruste begge skolene. Og her må det påpekes at det vil være helt nødvendig å oppruste begge skolene, ikke bare med tanke på interiør, men også med tanke på byggene og utearealene. 
Olsvik skole er bygget som en kombinasjonsskole og dermed er både delen av bygget og utearealene tilknyttet ungdomsskolen tilrettelagt for ungdommer og lite egnet for barneskoleelever. Likeså er avdeling Nybø ved Kjøkkelvik skole fullstendig uegnet for ungdomselever. Rektorene ved begge skoler har god oversikt over hvilke deler av skolene deres er egnet og uegnet til hvilke elevgrupper, men de er ikke blitt kontaktet om dette i utarbeidelsen av skolebehovsplanen. De investeringene som vil trengs for å omruste de to skolene vil være omfattende og spise opp innsparingen i mange år fremover. Endringene vil i tillegg selvsagt medbringe at flere barneskole-elever som i dag sokner til Kjøkkelvik vil få betydelig lengre skolevei til Olsvik og omvendt for mange ungdomsskole-elever til Kjøkkelvik; en del av disse vil ha rett på skoleskyss og man må dermed også påregne økte utgifter til skoleskyss. Det har ikke blitt vist til at noen av disse kostnadene er blitt vurdert, beregnet og tatt med i diskusjonene rundt forslagene i skolebehovsplanen relatert til Olsvik/Kjøkkelvik. Vi i nærmiljøet frykter da at byrådet i beste fall har oversett utgiftssiden av endringene de foreslår eller i verste fall ganske enkelt planlegger å se bort fra de investeringene, ignorere elevenes beste og gjennomføre sine foreslåtte endringer uten å ta ansvar for at elevene får den skolen de trenger og har rett på. Førstnevnte scenario er ganske bekymringsverdig, sistnevnte fremstår som simpelthen kynisk.

Skolens tilstand og elevtall:
Olsvik skole har i dag 600 elever. Tilsynet ved Olsvik skole fra 20. jan 2025 finner avvik i forhold til inneklima og uteareal som setter spørsmålstegn ved om bygget og skolegården slik de er i dag egentlig er egnet for det elevtallet. At skolen skal være egnet for enda flere elever jfr. byrådets forslag er følgelig enda mer tvilsomt. Her står realiteten i sterk kontrast til vurderingene av skolebygget i skolebehovsplanen, hvor det ikke står skrevet noe om disse avvikene. En slik reell faktafeil i teksten som skal begrunne avgjørelsen er bekymringsverdig og sår tvil rundt om sittende byråd faktisk sitter på riktig faktagrunnlag for å ta en best mulig avgjørelse.
I denne sammenhengen bør det også nevnes at den foreslåtte avviklingen av 1.trinns-avdelingen på Skjenlia fremstår som nærmest uansvarlig. For det første vil uten Skjenlia enda flere elever måtte stues inn i hovedbygget (som ikke er helseverngodkjent for dagens elevtall, se over). Og for det andre er Skjenlia det eneste bygget på skolen som faktisk oppfyller kravene til helsevern og som er tilrettelagt for småtrinnselever, både innendørs og i utearealene. I tillegg verdsetter foreldre i hele Olsvik Skjenlia, siden den forbindes med en myk og trygg skolestart og overgang fra barnehage til skole. Vi vet at overgangen mellom barnehage og skole er en sårbar tid for de yngste elevene og at muligheten til å tilrettelegge for praktisk og lekbasert læring er direkte avhengig av hensiktsmessige arealer.

Kombinasjonsskole vs. ren barne- og ungdomsskole:
Skolebehovsplanen viser til fagetaten som sier at de tenkte fordelene med kombinasjonsskoler ikke har vist seg til å være reelle. Vi er uenige i dette synet og mener i tillegg at fagetaten viser et svært snevert perspektiv som overser en rekke andre fordeler ved kombinasjonsskoler som vi i Olsvik opplever som svært verdifulle.
Ved Olsvik skole interagerer elever på ungdomstrinnet med fordel aktivt med barnetrinnet, fra faglige mentortimer i for eksempel matematikk til mer sosiale gym-arrangementer som ballturneringer. I tillegg opplever vi foreldre at tilstedeværelsen av barneskoleelever har en dempende effekt på ungdommene, som fører til mindre utagerende og problematisk atferd i og rundt skolegården.
Vi foreldre opplever også at lærerne på ungdomstrinnet og mellomtrinnet samarbeider godt og effektivt både om overgangen fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet men også om timer i ulike fag når kompetansen til enkelte lærere med fordel kan brukes på tvers av trinnene (så har feks en lærer på mellomtrinnet med kompetanse på dans timer i gym/dans på ungdomstrinnet, og en lærer på ungdomstrinnet med kompetanse på musikkproduksjon timer i fremføring og scene på mellomtrinnet. Ved Olsvik skole etterleves altså de fordelene med kombinasjonsskoler, som fagetaten avfeier, til fordel for elevene og skolens ressursutnyttelse.
I tillegg har de to kombinasjonsskolene i Olsvik og Kjøkkelvik fordelen av at skolene i dag kan samarbeide hvis det oppstår vanskelige situasjoner rundt en eller flere elever. Samarbeidet gjør det for eksempel mulig at enkelte elever i perioder kan bytte skole i nærmiljøet hvis problemer oppstår som ikke lar seg enkelt løse ved den respektive skolen der og da - for så å komme tilbake når ting har roet seg igjen. Dette har blitt utnyttet med fordel flere ganger. For familiene det gjelder betyr det at elevene slipper å reise til en annen skole langt unna, og dette er av betydning i en situasjon som i utgangspunktet er vanskelig. Spesielt i et nærmiljø som Olsvik som har levekårsutfordringer og derfor også ligger under områdesatsingen er dette en verdi som ikke bør underestimeres.
Vi ønsker også å gjøre oppmerksom på utfordringene en større ungdomsskole i Kjøkkelvik vil medbringe. Den planlagt rene ungdomsskolen i Kjøkkelvik vil samle hele ungdomsmiljøet fra Olsvik, Kjøkkelvik og Alvøen. Med bakgrunn i det siste årets foreldreinitiativer for en tryggere ungdomstid i Bergen, og grunnene til det, tviler vi sterkt på at en oppkonsentrasjon av ungdommene i en større skole er det riktige trekket, igjen spesielt med tanke på at et av områdene, Olsvik, er under områdesatsing av konkrete grunner. Vi forstår at det oppleves utfordringer på ungdomstrinnet ved Kjøkkelvik skole i dag knyttet til at det som regel er bare 2-3 paralleller per trinn og et mindre fagmiljø for lærerne. Men vi ber både fagetat og byrådet å vurdere andre måter å avhjelpe disse utfordringene slik at en stor ungdomsskole med ulempene den vil medbringe kan unngås.

Trafikk:
Hvis Olsvik skole blir en ren barneskole som Kjøkkelvik sokner til vil det bli en hel del mer biltrafikk opp Krabbedalen, i Olsvikskjenet og inn i Olsvikåsen til Olsvik skole. Trafikksituasjonen i Olsvikåsen er allerede anspent i dag med daglig kø og trafikkork rundt skolestart. Noen av dem som bor nærmest Olsvik vil nok også gå, men det er naivt å tro at hele Kjøkkelvik vil gå til Olsvik skole kun fordi det er fortau i Krabbedalen (slik det fremstår i skolebehovsplanen). Mange ville også måtte krysse Kjøkkelvikveien på sin skolevei som skolebehovsplanen selv mener at barneskoleelever har mindre gode forutsetninger for. Så, i realiteten vil mange barn fra Kjøkkelvik bli kjørt til Olsvik skole, og trafikksituasjonen i Olsvikskjenet og Olsvikåsen vil dermed forverres betydelig. I tillegg planlegger kommunen en diger barnehage rett ved Olsvik skole (som for øvrig ikke er ønsket av hverken skole, FAU eller nærmiljø - noe som har blitt uttrykt flere ganger, men hver gang er blitt ignorert uten noen som helst svar!) som vil forverre biltrafikken ytterligere. Til sammen vil vi ende opp med mer kø og flere stressete sjåfører som treffer på flere små myke trafikanter, og det er en farlig kombinasjon! Vi er derfor bekymret for trafikksituasjonen i Olsvik ved tiltenkte endringer i både skole og barnehager i området og anser det som en kritisk mangel for de foreslåtte endringene at det ikke er forelagt seriøse vurderinger av effekter av endringene på trafikksituasjonen og en plan for hvordan trafikkutfordringene kan avbøtes for.

Kort oppsummert er Olsvik skole (med 1. trinn på Skjenlia) og Kjøkkelvik skole som to kombinasjonsskoler et veldig godt eksempel på en skolestruktur som faktisk fungerer bra for elever og foreldre og som har verdi for nærmiljøene. Skolebehovsplanens foreslåtte endringer vil ødelegge denne funksjonaliteten og føre til langt større utfordringer med biltrafikk, et mer utfordrende ungdomsmiljø, og i tillegg ende opp som en faktisk utgiftspost i en del år fremover. Vi tror ikke at det er dette byrådet egentlig ønsker, og vi i Olsvik ønsker det heller ikke!

I tillegg fremstår skolebehovsplanens vurderinger for Olsvik/Kjøkkelvik som svært mangelfulle på sentrale temaer som helsevern, økonomi (skolenes egnethet og investeringsbehov ift. endringsforslagene og elevtall), trafikk, ungdomsmiljøet og verdien av kombinasjonsskoler. Vi forstår ikke hvordan bystyret skal kunne ta en informert avgjørelse om en slik stor strukturendring for nærmiljøet vårt på et så svakt kunnskapsgrunnlag, spesielt når risikoen for en økonomisk hengemyr og for alvorlige ulemper for elevene og nærmiljøene er så stor.

Vi oppfordrer byrådet og bystyret derfor på det sterkeste til å gjøre det eneste ansvarlige og revurdere forslaget for Olsvik/Kjøkkelvik i skolebehovsplanen. Omfattende endringer slik de er foreslått for Olsvik/Kjøkkelvik bør ikke tas over en lav sko, men behøver en langt grundigere utredning enn den som er gjort. En slik utredning bør baseres på faktiske lokale forhold, og bør gjerne inkludere reell lokal medvirkning for å sikre at man får inn relevant kunnskap og erfaring fra nærmiljøet det gjelder

 

222

FAU 3.TRINN KJØKKELVIK SKOLE

 

Høringsinnspill fra Kjøkkelvik skole – 3. klasse, elever, foresatte og FAU.

Vi som foresatte og elever ved Kjøkkelvik skole, 1. klasse, ønsker med dette å komme med en tydelig uttalelse i forbindelse med forslaget til endring i skolestrukturen for Kjøkkelvik og Olsvik skoler.
Kjøkkelvik skole er mer enn bare en skole. Den er en trygg base, et samlende fellesskap og en sentral bærebjelke i nærmiljøet. Skolen spiller en avgjørende rolle for barnas trivsel, trygghet og utvikling – både faglig, sosialt og emosjonelt.

Vi er derfor svært bekymret for byrådets forslag om å gjøre Olsvik til barneskole og Kjøkkelvik til ungdomsskole. Forslaget er fremmet uten reell medvirkning fra de som dette faktisk gjelder – barn, foresatte og ansatte ved Kjøkkelvik skole. Vi stiller oss undrende til hvilket kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som ligger bak forslaget, og etterlyser større åpenhet om de økonomiske og faglige vurderingene som er gjort.

Dersom endringen gjennomføres, frykter vi at det vil få alvorlige konsekvenser for våre barn, og for samfunnet som helhet. En slik beslutning må ikke tas uten grundig konsekvensutredning og bred forankring.

Følgende er en utdypning av konsekvenser vi mener ikke er tilstrekkelig vurdert:

Skolevei

1) Lengre og utrygg skolevei

Lengre og utrygg skolevei for små elever som må krysse trafikkerte veier uten tilstrekkelig trafikksikring. En omstrukturering hvor elever i småskolen må forflytte seg til Olsvik skole, vil føre til betydelig økt trafikkbelastning i området – både i Krabbedalen, Olsvikveien og tilgrensende boligområder. Dette skaper store utfordringer knyttet til trafikksikkerheten for barna våre, spesielt for de yngste elevene.
I dag har Kjøkkelvik skole en godt tilpasset skolevei for de fleste elevene, hvor mange kan gå til skolen i sitt eget nærmiljø, langs kjente og forholdsvis trygge ruter. Ved en overflytting til Olsvik, vil flere barn bli avhengige av biltransport eller lengre gangveier som involverer:
• Manglende eller uoversiktlige fotgjengeroverganger
• Smale fortau og veikryss med dårlig sikt
• Økt trafikk i områder som i dag allerede har utfordringer med gjennomkjøring og fartsoverskridelser
• Økt risiko ved levering og henting, særlig på vinterstid når føreforholdene er krevende
• Vi stiller spørsmål ved om det er gjennomført en reell trafikksikkerhetsvurdering i forkant av dette forslaget. Hvis planen gjennomføres, må det i så fall legges store midler i trafikksikringstiltak – og selv da vil det ikke kunne erstatte den tryggheten som ligger i en kort, kjent og lokal skolevei.
• Barns rett til en trygg skolevei er lovfestet og forankret i både trafikkopplæringen i skolen og Statens vegvesens anbefalinger. Små barn har begrenset trafikkforståelse, og det er et alvorlig ansvar å påføre dem en mer kompleks og risikofylt reisevei uten nødvendige sikringstiltak.
• I tillegg vil den økte trafikkmengden ikke bare ramme skolebarn, men også føre til flere konflikter og utrygge situasjoner i nabolag som allerede er tett bebygd og trafikktungt. Dette er en belastning for hele nærmiljøet.



2) Miljøkonsekvenser av økt transportbehov og redusert nærskolemodell

En av de mest oversette, men betydningsfulle konsekvensene ved endringer i skolestrukturen er miljøpåvirkningen. Når elever ikke lenger har en skole i gang- eller sykkelavstand, men må fraktes med bil eller buss til skolen, øker klimagassutslippene. Dette er i direkte strid med Bergen kommunes egne mål for klima, miljø og bærekraft.

• Kjøkkelvik skole ligger i dag slik til at mange elever kan gå eller sykle til skolen. Ved å opprettholde skolen som barneskole, bidrar man til en bærekraftig skolemodell der barn får en aktiv start på dagen og hvor bilavhengigheten holdes lav.
• Dersom elever må fraktes til Olsvik, vil vi se:
• Økt bilbruk og trafikk i nærmiljøet og på hovedveier som allerede er belastet.
• Økte CO
-utslipp fra foreldrekjøring, spesielt i rushtid, som motvirker nasjonale og kommunale klimaplaner.
• Mer støy og forurensning rundt skoleområdet i Olsvik og langs skoleveiene.
• Redusert daglig fysisk aktivitet blant barn, noe som også har negative konsekvenser for folkehelsen.
• Barns rett til trygg skolevei er ikke bare en trafikksikkerhetssak – det handler også om retten til å vokse opp i et miljø som tar klima og bærekraft på alvor. En skolemodell som legger opp til at flest mulig barn skal kjøres til skolen, bidrar ikke til dette.
• Vi minner om at både Barnekonvensjonen og FNs bærekraftsmål understreker barns rett til et sunt og trygt nærmiljø. Spesielt gjelder dette:
• Mål 3: God helse og livskvalitet (bl.a. gjennom fysisk aktivitet og ren luft)
• Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn (bl.a. gjennom lokal tilgang til tjenester)
• Mål 13: Stoppe klimaendringene (bl.a. gjennom redusert biltransport)

Oppsummering av miljøhensyn:

Ved å bevare Kjøkkelvik skole som barneskole, bidrar man ikke bare til barns trygghet, trivsel og tilhørighet – man tar også et viktig miljøansvar. Å flytte elever til en annen skole medfører et kraftig økt transportbehov, med tilhørende klimagassutslipp, økt trafikk og redusert bærekraft. Dette bør være en sentral del av beslutningsgrunnlaget i en tid der både politikere og lokalsamfunn etterspør grønnere løsninger – også i skolesektoren.

Vi ber derfor innstendig om at både miljømessige, helsemessige og trafikksikkerhetsmessige konsekvenser inngår i vurderingen før det fattes en beslutning om ny skolestruktur i vårt område.


3. Støttetjenester

Svekket oppfølging fra støttetjenester- en reel risiko ved større skoler:
Helsesykepleiere, miljøarbeidere og spesialpedagoger er sentrale nøkkelpersoner i skolenes arbeid med elevenes psykososiale og faglige utvikling. Disse tjenestene utgjør det vi kan kalle skolens indre støttesystem – det som fanger opp barn som strever, bidrar til tidlig innsats, og fungerer som bindeledd til hjelpeapparatet utenfor skolen.

Støttetjenestene i skolen –(helsesykepleier, miljøarbeidere, spesialpedagoger)– er helt avgjørende for at skolen skal oppfylle sitt lovpålagte ansvar om tidlig innsats og tilpasset opplæring, jf. Opplæringsloven §§ 1-4, 5-1 og 9a-2. Disse tjenestene skal bidra til å sikre psykisk og fysisk helse, forebygge utenforskap, og støtte elever i krevende livssituasjoner.

Ved en sammenslåing av elevmasser og sentralisering av skoletilbudet til én større barneskole og én ungdomsskole, vil behovet for disse tjenestene øke betraktelig – samtidig som det ikke er lagt frem en plan for hvordan dette skal møtes med økte ressurser. Dette kan føre til:

• Lavere tilgjengelighet og økt arbeidsbelastning for støttetjenestene. Én helsesykepleier som tidligere fulgte opp 250 elever, kan plutselig få ansvar for 500 eller flere – uten at kapasiteten økes tilsvarende. Det samme gjelder miljøarbeidere og spesialpedagoger.
• Redusert mulighet for relasjonsbygging og kontinuitet. I mindre skoler kjenner støttetjenestene elevene og lærerne godt, og de kan jobbe proaktivt og relasjonelt. I større, mer anonyme skolemiljøer blir det vanskeligere å følge opp sårbare elever før utfordringer vokser seg store.
• Svekket tverrfaglig samarbeid. Samarbeidet mellom støttetjenester og lærere er viktig for å oppdage og følge opp elever som faller utenfor. I store skoler med mange team og ansatte, blir det krevende å ha oversikt og å sikre koordinert innsats.
• Redusert lavterskeltilbud. I dag kan elever gjerne ta kontakt med en helsesykepleier eller miljøarbeider i friminutt eller ved behov. Når støtteressursene spres tynnere utover og må dekke flere bygg, trinn og behov, vil terskelen for hjelp i hverdagen bli høyere.
• Disse utfordringene er godt dokumentert i forskningen på skolestruktur og elevtjenester. Både nasjonale og internasjonale studier viser at små og mellomstore skoler har bedre forutsetninger for å lykkes med helhetlig elevoppfølging, fordi relasjonene er sterkere og terskelen for kontakt er lavere.
Dersom man ønsker å samle flere hundre elever under ett tak, må kommunen samtidig forplikte seg til å styrke elevtjenestene tilsvarende – med konkrete stillingsressurser, økt tilstedeværelse og tilpasset organisering. I motsatt fall risikerer vi at barn som tidligere ble fanget opp tidlig, glir under radaren.
Dette er ikke en utfordring som kan løses i etterkant – det må inngå i vurderingsgrunnlaget før en så omfattende strukturendring vedtas.

4. Psykisk Helse

Skolen er en viktig forebyggende arena, og omstrukturering kan forverre situasjonen for barn som allerede strever med psykisk helse og utenforskap. Det er en økende bekymring nasjonalt og lokalt for barns og unges psykiske helse. Skolevegring, angst, depresjon og følelse av utenforskap er blitt stadig vanligere problemstillinger i grunnskolen. Skolen er en av de viktigste arenaene for å forebygge psykiske helseplager gjennom trygge relasjoner, forutsigbarhet og tilhørighet til et stabilt læringsmiljø. Når en skoleenhet blir endret, risikerer man å rive bort disse grunnpilarene.
En flytting til ny skole med ukjente elever, ansatte og omgivelser vil for mange barn med allerede økt sårbarhet kunne forsterke psykiske utfordringer. Det gjelder særlig barn med:
• behov for spesialpedagogisk støtte
• sosial angst eller lav sosial mestring
• erfaring med traumer, utrygge hjemmesituasjoner eller lav selvfølelse
• Disse elevene er ofte ekstra avhengige av nære relasjoner til voksne og medelever de kjenner. Å tvinge fram en skolestart i et nytt og mer upersonlig skolemiljø kan bidra til at barn trekker seg unna, slutter å møte på skolen (skolevegring) eller faller utenfor sosialt.
• Vi vet også at barn som faller utenfor i skolemiljøet, har økt risiko for senere frafall i videregående opplæring, samt utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Det er derfor ikke bare et individuelt, men et samfunnsmessig ansvar å bevare stabile og inkluderende skolemiljø.
• Ved å opprettholde Kjøkkelvik skole som den er, sikrer man et kjent og trygt miljø hvor barn kan utvikle seg i sitt eget tempo, med voksne som kjenner deres behov. Å endre denne strukturen uten konkret plan for hvordan man skal ivareta de mest sårbare elevene, er å gamble med deres psykiske helse og fremtid.

Ifølge Folkehelsemeldingen og Opplæringsloven § 9a-2 har skolen en nøkkelrolle i å fremme psykisk helse og forebygge utenforskap. For barn med lav sosial mestring, spesialpedagogiske behov, eller erfaring med traumer, er kjente rammer og trygge relasjoner avgjørende.
Endring i skolestruktur, der barn flyttes til større, ukjente miljøer, øker risikoen for:
• Skolevegring
• Sosial tilbaketrekning
• Forverring av psykiske lidelser

Dette er barn som har krav på særskilt omsorg under Barnekonvensjonen artikkel 23 og Grunnloven § 104. En flytting uten konkret plan for trygg overgang og ivaretakelse av psykososiale behov bryter etter vår vurdering med disse rettighetene.


5. Rus og kriminalitet blant ungdom

Skolens struktur og størrelse har direkte betydning for hvordan man lykkes med forebyggende arbeid blant ungdom. Mindre skolemiljøer, som det vi har i dag på Kjøkkelvik, gir større mulighet for tett voksenoppfølging, oversikt over elevgruppen og tidlig innsats ved bekymring. Når ungdom samles i større og mer sentraliserte skoler, svekkes ofte denne nærheten – og dermed også muligheten for å oppdage og forebygge utfordringer som rus, vold og kriminalitet.

Erfaringer fra andre bydeler i Bergen, blant annet Åsane og Fyllingsdalen, har vist hvordan store og sammenslåtte ungdomsskoler kan bli mer uoversiktlige, og hvordan manglende voksenkontakt i skolehverdagen kan bidra til at elever glir inn i risikomiljøer. Flere rapporter og evalueringer viser at:
• Anonyme skolemiljøer gir lavere terskel for negativ gruppedannelse og rekruttering til uheldige miljøer.
• Sårbare elever lettere havner utenfor og søker tilhørighet i uformelle, ofte destruktive fellesskap.
• Redusert kontakt med trygge voksne – både lærere og miljøarbeidere – gir mindre rom for relasjonsbygging og tidlig intervensjon.

I enkelte bydeler har dette ført til økende utfordringer med ungdomskriminalitet, narkotikabruk i ung alder og behov for politiinnsats på skolene. Slike konsekvenser har store menneskelige kostnader, men også økonomiske – i form av økt behov for barnevern, psykisk helsevern og politiressurser.
Ved å bevare Kjøkkelvik som en oversiktlig, lokal og trygg skole, legger man til rette for forebygging i praksis. Lærere og ansatte kjenner elevene, vet hva de trenger, og har rom til å gripe inn tidlig. En større og mer sentralisert ungdomsskole vil kunne svekke denne tryggheten – og i verste fall øke risikoen for utenforskap, mistrivsel, og at ungdom faller inn i rus og kriminalitet. Dette er ikke en risiko vi som nærmiljø kan ta lett på.


6. Trygghet, tilhørighet og forebygging

Når et lite ungdomsmiljø blir tredoblet kan det ha konsekvenser for trygghet, tilhørighet og forebygging.
Kjøkkelvik skole huser i dag et lite og trygt ungdomsmiljø. Elevene kjenner hverandre, lærerne kjenner navnene på de aller fleste, og det er rom for individuelle relasjoner mellom ansatte og elever. Dette er en stor styrke i det forebyggende arbeidet – både faglig og sosialt.
Ved en sammenslåing av ungdomstrinnene fra Kjøkkelvik, Olsvik og evt. andre skoler, vil elevtallet kunne mer enn tredobles, og vi får et skolemiljø med potensielt opptil 400 ungdomsskoleelever.

Dette innebærer:
• Større anonymitet: Når elevmassen vokser kraftig, mister man oversikt. Flere elever glir under radaren, og voksne har mindre kapasitet til å følge med på de som sliter – eller på relasjonsdynamikken mellom elevene.
• Økt risiko for sosial fragmentering: Elever danner mindre grupper, og det blir vanskeligere å skape et samlet fellesskap. Nye elever fra ulike områder kan føle seg utenfor eller havne i konflikt, spesielt hvis det mangler strukturert integreringsarbeid.
• Større sjanse for mobbing og utenforskap: Forskning viser at risikoen for mobbing øker i store og uoversiktlige skolemiljøer, hvor relasjonen mellom voksne og elever svekkes. (Ref. Læringsmiljøsenteret, Udir.)
• Lavere terskel for negativ gruppedynamikk og rekruttering til risikogrupper: Politiet og Barneombudet peker på at stor ungdomstetthet uten tett voksenkontakt kan føre til økt eksponering for rus, vold og kriminalitet. Dette er særlig sårbart i nærmiljøer med ulik sosial bakgrunn og lite fritidstilbud.
• Større krav til skolens organisering og beredskap: En tredobling forutsetter omfattende styrking av ledelse, elevtjenester, helsesykepleierressurser og miljøarbeidere. I dag finnes ingen synlige planer for hvordan dette skal rigges.



7. Hjelpeapparatet – Ventetid og belastning

En sentral bekymring ved en mulig omstrukturering av skolestrukturen, er hvordan det vil påvirke tilgangen til allerede pressede støtte- og hjelpetjenester for barn og unge. I dagens situasjon er både skolens egne ressurser og det kommunale hjelpeapparatet under stort press – en virkelighet som foresatte, lærere og helsefaglig personell i bydelen kjenner godt til.
Skolene har i økende grad fått ansvar for å fange opp og følge opp elever med sammensatte utfordringer – psykisk helse, lærevansker, adferdsproblemer og behov for særskilt tilrettelegging. Dette krever tett samarbeid med tjenester som:
• PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste)
• BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)
• Barnevern og helsestasjon for ungdom
• Miljøarbeidere og spesialpedagoger i skolen

Men ventetiden hos PPT og BUP er allerede lang – i enkelte tilfeller flere måneder – og mange barn får ikke hjelp når behovet melder seg. I tillegg er det kjent at helsesykepleiere og miljøarbeidere i bydelen ofte har for høy elevbelastning til å kunne følge opp sårbare barn tett nok. Når skolene vokser i størrelse uten at det følger tilsvarende økning i personell, blir dette problemet ytterligere forverret.

En sammenslåing av elevgrupper og utvidelse av skolestørrelser vil trolig føre til at:
• Flere elever konkurrerer om de samme støttefunksjonene
• Barn med moderate utfordringer faller mellom stolene
• Terskelen for å få hjelp øker
• Tidlig innsats svekkes, fordi ansatte får mindre tid til å observere og bygge relasjoner

Denne utviklingen strider mot både politiske mål og faglige anbefalinger om å styrke lavterskel og tidlig hjelp i skolen. Hvis man i tillegg samler mange sårbare elever på én større skole uten å styrke det psykososiale støtteapparatet tilsvarende, risikerer man å skape en negativ spiral med økt behov for hjelp – og mindre kapasitet til å gi den.

Det er derfor avgjørende at kommunen tar inn over seg hvordan skolestrukturendringer påvirker mer enn bare bygg og klassestørrelser. Det handler om hele barnets livssituasjon – og kapasiteten i hjelpeapparatet må være en del av den helhetlige vurderingen.


8. Lærerressurser

Lærerressurser er blant de mest kritiske faktorene for kvalitet i skolen – både faglig og sosialt. En omstrukturering der flere elever samles på én større barneskole (Olsvik) og én ungdomsskole (Kjøkkelvik), reiser alvorlige spørsmål om hvordan lærerkapasiteten skal fordeles og sikres på en måte som ivaretar alle elever.

Per i dag er det allerede meldt om utfordringer knyttet til rekruttering og stabilitet i lærerstaben i flere bydeler i Bergen, inkludert Laksevåg. Mange skoler har:
• Vikarbruk og høyt sykefravær
• Mangel på spesialpedagoger og faglærte innen tilpasset opplæring
• Begrenset tid til individuell oppfølging av elever

Ved å utvide skolenes elevgrunnlag uten en klar plan for rekruttering og styrking av lærerressurser, risikerer man at klasser blir større, undervisningen mindre tilpasset, og relasjonen mellom elev og lærer svekket. Dette rammer spesielt:
• Elever med særskilte behov eller læringsutfordringer
• Elever som trenger tett voksenkontakt for å føle seg trygge og sett
• Lærere, som får økt arbeidsbelastning og dermed mindre kapasitet til å følge opp hver enkelt

I tillegg kan en sammenslåing av skoler føre til:
• Nedprioritering av småtrinnsbehov i en stor skole der oppmerksomheten rettes mot organisatoriske og logistiske utfordringer
• Reduksjon i kontaktlærerressursen per elev, noe som svekker det relasjonelle arbeidet
• Lavere kontinuitet i relasjon mellom lærer og elev, spesielt der eleven må bytte både skole og personale

Kunnskapsgrunnlaget viser tydelig at stabile, kompetente og relasjonelle lærere er avgjørende for både læringsutbytte og elevenes trivsel. Dersom man endrer skolestrukturen uten å styrke lærerressursene, vil det føre til lavere kvalitet i undervisningen – ikke bedre.

Vi etterlyser derfor en konkret plan fra kommunen for:
• Hvordan lærerstaben skal dimensjoneres i henhold til nye elevtall
• Hvordan man skal sikre kompetanse innen spesialpedagogikk og psykososial oppfølging
• Hvordan skolene skal unngå at større enheter fører til mer anonymitet og mindre tilpasset opplæring

Uten en slik plan, kan ikke en strukturendring forsvares faglig.


9. Uteareal og bygningsmasse

Skolebygg og uteområder er ikke bare fysiske rammer – de er viktige pedagogiske verktøy som skal støtte elevenes utvikling, trivsel og trygghet. I dag er Kjøkkelvik skole utformet og tilrettelagt for elever fra 1.–7. trinn (på den ene siden av skolen). Utearealene, lekeapparatene, størrelse på klasserom, sanitæranlegg og innendørsfasiliteter er bygget og dimensjonert for yngre barn – både fysisk og funksjonelt.

Ved å gjøre Kjøkkelvik skole om til en ren ungdomsskole, oppstår det en rekke praktiske, pedagogiske og økonomiske utfordringer:
• Utearealet på småskolesiden er ikke tilpasset ungdomstrinnet: Lekeapparater og aktivitetsflater er utviklet for barn mellom 6 og 13 år, og vil verken være attraktive eller funksjonelle for elever i alderen 13–16 år.
• Ungdomsskoleelever har andre behov for sosialt samspill, fysisk utfoldelse og aktivitetsnivå enn småskolebarn. Det vil kreve betydelige investeringer i nye installasjoner som treningsapparater, skateanlegg, møteplasser og skjermede soner.
• Bygningene må tilpasses ungdomsskoleundervisning – med fagrom, grupperom, digitale ressurser og spesialrom til naturfag, kunst og håndverk, mat og helse osv. Dagens bygningsmasse vil trolig ikke kunne møte kravene uten omfattende ombygging.
• Økt belastning på innearealet: Ungdomsskoleelever krever større romkapasitet, både til undervisning, garderober og pauserom. Dette vil utløse behov for arealtilpasninger og teknisk oppgradering.

Alt dette vil medføre betydelige økonomiske kostnader, som ikke er synliggjort i byrådets forslag. Dersom omstruktureringen gjennomføres uten en fullstendig investeringsplan for nødvendig oppgradering, risikerer man at elevene blir stående igjen med et skolemiljø som verken er pedagogisk egnet eller fysisk tilfredsstillende.
Vi stiller derfor spørsmål ved:
• Er det gjennomført tekniske vurderinger av bygningsmassen og uteområdet med tanke på ungdomstrinnets behov?
• Hva vil det koste å ombygge og oppgradere uteområdet og bygget?
• Hvem skal dekke disse kostnadene, og hva vil konsekvensene være for andre investeringer i skole og oppvekst?

Å samle ungdomsskoleelever i et bygg som ikke er bygget for dem, uten å investere i tilpassede fasiliteter, er ikke bare en pedagogisk svak løsning – det er også en mulig feilprioritering av offentlige midler.

Vi stiller oss også kritiske til om det faktisk er økonomisk lønnsomt på lang sikt å gjennomføre en slik omstrukturering, gitt de potensielle sosiale og helsemessige kostnadene for barn og unge i nærmiljøet.


Oppsummering

Avslutningsvis vil vi understreke følgende - Vi som bor i området og har barn på Kjøkkelvik skole kjenner nærmiljøet, elevene og skolens rolle bedre enn noen andre. For oss er ikke dette bare en sak om skolebygg og struktur – det handler om barnas hverdag, trivsel og framtid. Det handler om å bevare det som virker.

Kjøkkelvik skole fungerer i dag som en fullverdig barne- og ungdomsskole, og det er en struktur som skaper kontinuitet, trygghet og tilhørighet – tre helt sentrale forutsetninger for god læring, god psykisk helse og sosial utvikling. Barn som får gå på skole i eget nærmiljø, sammen med kjente voksne og jevnaldrende, utvikler sterkere relasjoner og mestringsfølelse. Overgangen fra barneskole til ungdomsskole skjer trygt og gradvis, i et miljø der eleven allerede er etablert.

Det å endre på dette, uten solid forankring i faglige vurderinger, økonomisk åpenhet og lokal medvirkning, fremstår som et svært risikabelt og kortsiktig grep – både pedagogisk og sosialt. Derfor ber vi politikerne om å stanse planene slik de foreligger, og revurdere dem med et helhetlig blikk på barnas beste.
Vi forventer at Bergen kommune ikke bare etterspør, men også lytter til og vektlegger de lokale stemmene i denne prosessen. Foresatte og fagpersoner har gitt tydelige tilbakemeldinger – nå må politikerne vise at de tar kunnskapen og erfaringene i bruk.

Vi krever at Kjøkkelvik skole bevares som en samlet barne- og ungdomsskole – slik at den fortsatt kan være en bærebjelke for nærmiljøet og et trygt sted å vokse opp for våre barn.

Vi ber politikerne lytte til oss – og la vår stemme telle i denne prosessen.

NB: Dette er et samarbeidsskriv mellom foredregruppen, FAU ved 1, 3 og 4 trinn og elever i nevnte klasser.

NB: Et samarbeidsskriv mellom foreldregruppen, FAU 1, 3 og 4 trinn ved Kjøkkelvik skole

 

252

Hele foreldregruppen 3 klasse og FAU representanter ved småtrinnet 1-4 trinn Kjøkkelvik skole

 

Høringsinnspill fra Kjøkkelvik skole – 3. klasse, elever, foresatte og samarbeidspartnere i FAU

Vi som foresatte og elever ved Kjøkkelvik skole, 3.. klasse, samt FAU representatnter 1-4 trinn, ønsker med dette å komme med en tydelig uttalelse i forbindelse med forslaget til endring i skolestrukturen for Kjøkkelvik og Olsvik skoler.

Kjøkkelvik skole er mer enn bare en skole. Den er en trygg base, et samlende fellesskap og en sentral bærebjelke i nærmiljøet. Skolen spiller en avgjørende rolle for barnas trivsel, trygghet og utvikling – både faglig, sosialt og emosjonelt.

Vi er derfor svært bekymret for byrådets forslag om å gjøre Olsvik til barneskole og Kjøkkelvik til ungdomsskole. Forslaget er fremmet uten reell medvirkning fra de som dette faktisk gjelder – barn, foresatte og ansatte ved Kjøkkelvik skole. Vi stiller oss undrende til hvilket kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som ligger bak forslaget, og etterlyser større åpenhet om de økonomiske og faglige vurderingene som er gjort.

Dersom endringen gjennomføres, frykter vi at det vil få alvorlige konsekvenser for våre barn, og for samfunnet som helhet. En slik beslutning må ikke tas uten grundig konsekvensutredning og bred forankring.

Følgende er en utdypning av konsekvenser vi mener ikke er tilstrekkelig vurdert:

Skolevei

1) Lengre og utrygg skolevei

Lengre og utrygg skolevei for små elever som må krysse trafikkerte veier uten tilstrekkelig trafikksikring. En omstrukturering hvor elever i småskolen må forflytte seg til Olsvik skole, vil føre til betydelig økt trafikkbelastning i området – både i Krabbedalen, Olsvikveien og tilgrensende boligområder. Dette skaper store utfordringer knyttet til trafikksikkerheten for barna våre, spesielt for de yngste elevene.
I dag har Kjøkkelvik skole en godt tilpasset skolevei for de fleste elevene, hvor mange kan gå til skolen i sitt eget nærmiljø, langs kjente og forholdsvis trygge ruter. Ved en overflytting til Olsvik, vil flere barn bli avhengige av biltransport eller lengre gangveier som involverer:

• Manglende eller uoversiktlige fotgjengeroverganger
• Smale fortau og veikryss med dårlig sikt
• Økt trafikk i områder som i dag allerede har utfordringer med gjennomkjøring og fartsoverskridelser
• Økt risiko ved levering og henting, særlig på vinterstid når føreforholdene er krevende
• Vi stiller spørsmål ved om det er gjennomført en reell trafikksikkerhetsvurdering i forkant av dette forslaget. Hvis planen gjennomføres, må det i så fall legges store midler i trafikksikringstiltak – og selv da vil det ikke kunne erstatte den tryggheten som ligger i en kort, kjent og lokal skolevei.
• Barns rett til en trygg skolevei er lovfestet og forankret i både trafikkopplæringen i skolen og Statens vegvesens anbefalinger. Små barn har begrenset trafikkforståelse, og det er et alvorlig ansvar å påføre dem en mer kompleks og risikofylt reisevei uten nødvendige sikringstiltak.
• I tillegg vil den økte trafikkmengden ikke bare ramme skolebarn, men også føre til flere konflikter og utrygge situasjoner i nabolag som allerede er tett bebygd og trafikktungt. Dette er en belastning for hele nærmiljøet.



2) Miljøkonsekvenser av økt transportbehov og redusert nærskolemodell

En av de mest oversette, men betydningsfulle konsekvensene ved endringer i skolestrukturen er miljøpåvirkningen. Når elever ikke lenger har en skole i gang- eller sykkelavstand, men må fraktes med bil eller buss til skolen, øker klimagassutslippene. Dette er i direkte strid med Bergen kommunes egne mål for klima, miljø og bærekraft.

• Kjøkkelvik skole ligger i dag slik til at mange elever kan gå eller sykle til skolen. Ved å opprettholde skolen som barneskole, bidrar man til en bærekraftig skolemodell der barn får en aktiv start på dagen og hvor bilavhengigheten holdes lav.
• Dersom elever må fraktes til Olsvik, vil vi se:
• Økt bilbruk og trafikk i nærmiljøet og på hovedveier som allerede er belastet.
• Økte CO
-utslipp fra foreldrekjøring, spesielt i rushtid, som motvirker nasjonale og kommunale klimaplaner.
• Mer støy og forurensning rundt skoleområdet i Olsvik og langs skoleveiene.
• Redusert daglig fysisk aktivitet blant barn, noe som også har negative konsekvenser for folkehelsen.
• Barns rett til trygg skolevei er ikke bare en trafikksikkerhetssak – det handler også om retten til å vokse opp i et miljø som tar klima og bærekraft på alvor. En skolemodell som legger opp til at flest mulig barn skal kjøres til skolen, bidrar ikke til dette.
• Vi minner om at både Barnekonvensjonen og FNs bærekrafts-mål understreker barns rett til et sunt og trygt nærmiljø. Spesielt gjelder dette:
• Mål 3: God helse og livskvalitet (bl.a. gjennom fysisk aktivitet og ren luft)
• Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn (bl.a. gjennom lokal tilgang til tjenester)
• Mål 13: Stoppe klimaendringene (bl.a. gjennom redusert biltransport)

Oppsummering av miljøhensyn:

Ved å bevare Kjøkkelvik skole som barneskole, bidrar man ikke bare til barns trygghet, trivsel og tilhørighet – man tar også et viktig miljøansvar. Å flytte elever til en annen skole medfører et kraftig økt transportbehov, med tilhørende klimagassutslipp, økt trafikk og redusert bærekraft. Dette bør være en sentral del av beslutningsgrunnlaget i en tid der både politikere og lokalsamfunn etterspør grønnere løsninger – også i skolesektoren.

Vi ber derfor innstendig om at både miljømessige, helsemessige og trafikksikkerhetsmessige konsekvenser inngår i vurderingen før det fattes en beslutning om ny skolestruktur i vårt område.


3. Støttetjenester

Svekket oppfølging fra støttetjenester- en reel risiko ved større skoler:
Helsesykepleiere, miljøarbeidere og spesialpedagoger er sentrale nøkkelpersoner i skolenes arbeid med elevenes psykososiale og faglige utvikling. Disse tjenestene utgjør det vi kan kalle skolens indre støttesystem – det som fanger opp barn som strever, bidrar til tidlig innsats, og fungerer som bindeledd til hjelpeapparatet utenfor skolen.

Støttetjenestene i skolen –(helsesykepleier, miljøarbeidere, spesialpedagoger)– er helt avgjørende for at skolen skal oppfylle sitt lovpålagte ansvar om tidlig innsats og tilpasset opplæring, jf. Opplæringsloven §§ 1-4, 5-1 og 9a-2. Disse tjenestene skal bidra til å sikre psykisk og fysisk helse, forebygge utenforskap, og støtte elever i krevende livssituasjoner.

Ved en sammenslåing av elevmasser og sentralisering av skoletilbudet til én større barneskole og én ungdomsskole, vil behovet for disse tjenestene øke betraktelig – samtidig som det ikke er lagt frem en plan for hvordan dette skal møtes med økte ressurser. Dette kan føre til:

• Lavere tilgjengelighet og økt arbeidsbelastning for støttetjenestene. Én helsesykepleier som tidligere fulgte opp 250 elever, kan plutselig få ansvar for 500 eller flere – uten at kapasiteten økes tilsvarende. Det samme gjelder miljøarbeidere og spesialpedagoger.
• Redusert mulighet for relasjonsbygging og kontinuitet. I mindre skoler kjenner støttetjenestene elevene og lærerne godt, og de kan jobbe proaktivt og relasjonelt. I større, mer anonyme skolemiljøer blir det vanskeligere å følge opp sårbare elever før utfordringer vokser seg store.
• Svekket tverrfaglig samarbeid. Samarbeidet mellom støttetjenester og lærere er viktig for å oppdage og følge opp elever som faller utenfor. I store skoler med mange team og ansatte, blir det krevende å ha oversikt og å sikre koordinert innsats.
• Redusert lavterskeltilbud. I dag kan elever gjerne ta kontakt med en helsesykepleier eller miljøarbeider i friminutt eller ved behov. Når støtteressursene spres tynnere utover og må dekke flere bygg, trinn og behov, vil terskelen for hjelp i hverdagen bli høyere.
• Disse utfordringene er godt dokumentert i forskningen på skolestruktur og elevtjenester. Både nasjonale og internasjonale studier viser at små og mellomstore skoler har bedre forutsetninger for å lykkes med helhetlig elevoppfølging, fordi relasjonene er sterkere og terskelen for kontakt er lavere.
Dersom man ønsker å samle flere hundre elever under ett tak, må kommunen samtidig forplikte seg til å styrke elevtjenestene tilsvarende – med konkrete stillingsressurser, økt tilstedeværelse og tilpasset organisering. I motsatt fall risikerer vi at barn som tidligere ble fanget opp tidlig, glir under radaren.
Dette er ikke en utfordring som kan løses i etterkant – det må inngå i vurderingsgrunnlaget før en så omfattende strukturendring vedtas.

4. Psykisk Helse

Skolen er en viktig forebyggende arena, og omstrukturering kan forverre situasjonen for barn som allerede strever med psykisk helse og utenforskap. Det er en økende bekymring nasjonalt og lokalt for barns og unges psykiske helse. Skolevegring, angst, depresjon og følelse av utenforskap er blitt stadig vanligere problemstillinger i grunnskolen. Skolen er en av de viktigste arenaene for å forebygge psykiske helseplager gjennom trygge relasjoner, forutsigbarhet og tilhørighet til et stabilt læringsmiljø. Når en skoleenhet blir endret, risikerer man å rive bort disse grunnpilarene.
En flytting til ny skole med ukjente elever, ansatte og omgivelser vil for mange barn med allerede økt sårbarhet kunne forsterke psykiske utfordringer. Det gjelder særlig barn med:
• behov for spesialpedagogisk støtte
• sosial angst eller lav sosial mestring
• erfaring med traumer, utrygge hjemmesituasjoner eller lav selvfølelse
• Disse elevene er ofte ekstra avhengige av nære relasjoner til voksne og medelever de kjenner. Å tvinge fram en skolestart i et nytt og mer upersonlig skolemiljø kan bidra til at barn trekker seg unna, slutter å møte på skolen (skolevegring) eller faller utenfor sosialt.
• Vi vet også at barn som faller utenfor i skolemiljøet, har økt risiko for senere frafall i videregående opplæring, samt utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Det er derfor ikke bare et individuelt, men et samfunnsmessig ansvar å bevare stabile og inkluderende skolemiljø.
• Ved å opprettholde Kjøkkelvik skole som den er, sikrer man et kjent og trygt miljø hvor barn kan utvikle seg i sitt eget tempo, med voksne som kjenner deres behov. Å endre denne strukturen uten konkret plan for hvordan man skal ivareta de mest sårbare elevene, er å gamble med deres psykiske helse og fremtid.

Ifølge Folkehelsemeldingen og Opplæringsloven § 9a-2 har skolen en nøkkelrolle i å fremme psykisk helse og forebygge utenforskap. For barn med lav sosial mestring, spesialpedagogiske behov, eller erfaring med traumer, er kjente rammer og trygge relasjoner avgjørende.
Endring i skolestruktur, der barn flyttes til større, ukjente miljøer, øker risikoen for:
• Skolevegring
• Sosial tilbaketrekning
• Forverring av psykiske lidelser

Dette er barn som har krav på særskilt omsorg under Barnekonvensjonen artikkel 23 og Grunnloven § 104. En flytting uten konkret plan for trygg overgang og ivaretakelse av psykososiale behov bryter etter vår vurdering med disse rettighetene.


5. Rus og kriminalitet blant ungdom

Skolens struktur og størrelse har direkte betydning for hvordan man lykkes med forebyggende arbeid blant ungdom. Mindre skolemiljøer, som det vi har i dag på Kjøkkelvik, gir større mulighet for tett voksenoppfølging, oversikt over elevgruppen og tidlig innsats ved bekymring. Når ungdom samles i større og mer sentraliserte skoler, svekkes ofte denne nærheten – og dermed også muligheten for å oppdage og forebygge utfordringer som rus, vold og kriminalitet.

Erfaringer fra andre bydeler i Bergen, blant annet Åsane og Fyllingsdalen, har vist hvordan store og sammenslåtte ungdomsskoler kan bli mer uoversiktlige, og hvordan manglende voksenkontakt i skolehverdagen kan bidra til at elever glir inn i risikomiljøer. Flere rapporter og evalueringer viser at:
• Anonyme skolemiljøer gir lavere terskel for negativ gruppedannelse og rekruttering til uheldige miljøer.
• Sårbare elever lettere havner utenfor og søker tilhørighet i uformelle, ofte destruktive fellesskap.
• Redusert kontakt med trygge voksne – både lærere og miljøarbeidere – gir mindre rom for relasjonsbygging og tidlig intervensjon.

I enkelte bydeler har dette ført til økende utfordringer med ungdomskriminalitet, narkotikabruk i ung alder og behov for politiinnsats på skolene. Slike konsekvenser har store menneskelige kostnader, men også økonomiske – i form av økt behov for barnevern, psykisk helsevern og politiressurser.
Ved å bevare Kjøkkelvik som en oversiktlig, lokal og trygg skole, legger man til rette for forebygging i praksis. Lærere og ansatte kjenner elevene, vet hva de trenger, og har rom til å gripe inn tidlig. En større og mer sentralisert ungdomsskole vil kunne svekke denne tryggheten – og i verste fall øke risikoen for utenforskap, mistrivsel, og at ungdom faller inn i rus og kriminalitet. Dette er ikke en risiko vi som nærmiljø kan ta lett på.


6. Trygghet, tilhørighet og forebygging

Når et lite ungdomsmiljø blir tredoblet kan det ha konsekvenser for trygghet, tilhørighet og forebygging.
Kjøkkelvik skole huser i dag et lite og trygt ungdomsmiljø. Elevene kjenner hverandre, lærerne kjenner navnene på de aller fleste, og det er rom for individuelle relasjoner mellom ansatte og elever. Dette er en stor styrke i det forebyggende arbeidet – både faglig og sosialt.
Ved en sammenslåing av ungdomstrinnene fra Kjøkkelvik, Olsvik og evt. andre skoler, vil elevtallet kunne mer enn tredobles, og vi får et skolemiljø med potensielt, opptil 400 ungdomsskoleelever.

Dette innebærer:
• Større anonymitet: Når elevmassen vokser kraftig, mister man oversikt. Flere elever glir under radaren, og voksne har mindre kapasitet til å følge med på de som sliter – eller på relasjonsdynamikken mellom elevene.
• Økt risiko for sosial fragmentering: Elever danner mindre grupper, og det blir vanskeligere å skape et samlet fellesskap. Nye elever fra ulike områder kan føle seg utenfor eller havne i konflikt, spesielt hvis det mangler strukturert integreringsarbeid.
• Større sjanse for mobbing og utenforskap: Forskning viser at risikoen for mobbing øker i store og uoversiktlige skolemiljøer, hvor relasjonen mellom voksne og elever svekkes. (Ref. Læringsmiljøsenteret, Udir.)
• Lavere terskel for negativ gruppedynamikk og rekruttering til risikogrupper: Politiet og Barneombudet peker på at stor ungdomstetthet uten tett voksenkontakt kan føre til økt eksponering for rus, vold og kriminalitet. Dette er særlig sårbart i nærmiljøer med ulik sosial bakgrunn og lite fritidstilbud.
• Større krav til skolens organisering og beredskap: En tredobling forutsetter omfattende styrking av ledelse, elevtjenester, helsesykepleierressurser og miljøarbeidere. I dag finnes ingen synlige planer for hvordan dette skal rigges.



7. Hjelpeapparatet – Ventetid og belastning

En sentral bekymring ved en mulig omstrukturering av skolestrukturen, er hvordan det vil påvirke tilgangen til allerede pressede støtte- og hjelpetjenester for barn og unge. I dagens situasjon er både skolens egne ressurser og det kommunale hjelpeapparatet under stort press – en virkelighet som foresatte, lærere og helsefaglig personell i bydelen kjenner godt til.
Skolene har i økende grad fått ansvar for å fange opp og følge opp elever med sammensatte utfordringer – psykisk helse, lærevansker, adferdsproblemer og behov for særskilt tilrettelegging. Dette krever tett samarbeid med tjenester som:
• PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste)
• BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)
• Barnevern og helsestasjon for ungdom
• Miljøarbeidere og spesialpedagoger i skolen

Men ventetiden hos PPT og BUP er allerede lang – i enkelte tilfeller flere måneder – og mange barn får ikke hjelp når behovet melder seg. I tillegg er det kjent at helsesykepleiere og miljøarbeidere i bydelen ofte har for høy elevbelastning til å kunne følge opp sårbare barn tett nok. Når skolene vokser i størrelse uten at det følger tilsvarende økning i personell, blir dette problemet ytterligere forverret.

En sammenslåing av elevgrupper og utvidelse av skolestørrelser vil trolig føre til at:
• Flere elever konkurrerer om de samme støttefunksjonene
• Barn med moderate utfordringer faller mellom stolene
• Terskelen for å få hjelp øker
• Tidlig innsats svekkes, fordi ansatte får mindre tid til å observere og bygge relasjoner

Denne utviklingen strider mot både politiske mål og faglige anbefalinger om å styrke lavterskel og tidlig hjelp i skolen. Hvis man i tillegg samler mange sårbare elever på én større skole uten å styrke det psykososiale støtteapparatet tilsvarende, risikerer man å skape en negativ spiral med økt behov for hjelp – og mindre kapasitet til å gi den.

Det er derfor avgjørende at kommunen tar inn over seg hvordan skolestrukturendringer påvirker mer enn bare bygg og klassestørrelser. Det handler om hele barnets livssituasjon – og kapasiteten i hjelpeapparatet må være en del av den helhetlige vurderingen.


8. Lærerressurser

Lærerressurser er blant de mest kritiske faktorene for kvalitet i skolen – både faglig og sosialt. En omstrukturering der flere elever samles på én større barneskole (Olsvik) og én ungdomsskole (Kjøkkelvik), reiser alvorlige spørsmål om hvordan lærerkapasiteten skal fordeles og sikres på en måte som ivaretar alle elever.

Per i dag er det allerede meldt om utfordringer knyttet til rekruttering og stabilitet i lærerstaben i flere bydeler i Bergen, inkludert Laksevåg. Mange skoler har:
• Vikarbruk og høyt sykefravær
• Mangel på spesialpedagoger og faglærte innen tilpasset opplæring
• Begrenset tid til individuell oppfølging av elever

Ved å utvide skolenes elevgrunnlag uten en klar plan for rekruttering og styrking av lærerressurser, risikerer man at klasser blir større, undervisningen mindre tilpasset, og relasjonen mellom elev og lærer svekket. Dette rammer spesielt:
• Elever med særskilte behov eller læringsutfordringer
• Elever som trenger tett voksenkontakt for å føle seg trygge og sett
• Lærere, som får økt arbeidsbelastning og dermed mindre kapasitet til å følge opp hver enkelt

I tillegg kan en sammenslåing av skoler føre til:
• Nedprioritering av småtrinns-behov i en stor skole der oppmerksomheten rettes mot organisatoriske og logistiske utfordringer
• Reduksjon i kontaktlærerressursen per elev, noe som svekker det relasjonelle arbeidet
• Lavere kontinuitet i relasjon mellom lærer og elev, spesielt der eleven må bytte både skole og personale

Kunnskapsgrunnlaget viser tydelig at stabile, kompetente og relasjonelle lærere er avgjørende for både læringsutbytte og elevenes trivsel. Dersom man endrer skolestrukturen uten å styrke lærerressursene, vil det føre til lavere kvalitet i undervisningen – ikke bedre.

Vi etterlyser derfor en konkret plan fra kommunen for:
• Hvordan lærerstaben skal dimensjoneres i henhold til nye elevtall
• Hvordan man skal sikre kompetanse innen spesialpedagogikk og psykososial oppfølging
• Hvordan skolene skal unngå at større enheter fører til mer anonymitet og mindre tilpasset opplæring

Uten en slik plan, kan ikke en strukturendring forsvares faglig.


9. Uteareal og bygningsmasse

Skolebygg og uteområder er ikke bare fysiske rammer – de er viktige pedagogiske verktøy som skal støtte elevenes utvikling, trivsel og trygghet. I dag er Kjøkkelvik skole utformet og tilrettelagt for elever fra 1.–7. trinn (på den ene siden av skolen). Utearealene, lekeapparatene, størrelse på klasserom, sanitæranlegg og innendørsfasiliteter er bygget og dimensjonert for yngre barn – både fysisk og funksjonelt.

Ved å gjøre Kjøkkelvik skole om til en ren ungdomsskole, oppstår det en rekke praktiske, pedagogiske og økonomiske utfordringer:
• Utearealet på småskolesiden er ikke tilpasset ungdomstrinnet: Lekeapparater og aktivitetsflater er utviklet for barn mellom 6 og 13 år, og vil verken være attraktive eller funksjonelle for elever i alderen 13–16 år.
• Ungdomsskoleelever har andre behov for sosialt samspill, fysisk utfoldelse og aktivitetsnivå enn småskolebarn. Det vil kreve betydelige investeringer i nye installasjoner som treningsapparater, skateanlegg, møteplasser og skjermede soner.
• Bygningene må tilpasses ungdomsskoleundervisning – med fagrom, grupperom, digitale ressurser og spesialrom til naturfag, kunst og håndverk, mat og helse osv. Dagens bygningsmasse vil trolig ikke kunne møte kravene uten omfattende ombygging.
• Økt belastning på innearealet: Ungdomsskoleelever krever større romkapasitet, både til undervisning, garderober og pauserom. Dette vil utløse behov for arealtilpasninger og teknisk oppgradering.

Alt dette vil medføre betydelige økonomiske kostnader, som ikke er synliggjort i byrådets forslag. Dersom omstruktureringen gjennomføres uten en fullstendig investeringsplan for nødvendig oppgradering, risikerer man at elevene blir stående igjen med et skolemiljø som verken er pedagogisk egnet eller fysisk tilfredsstillende.
Vi stiller derfor spørsmål ved:
• Er det gjennomført tekniske vurderinger av bygningsmassen og uteområdet med tanke på ungdomstrinnets behov?
• Hva vil det koste å ombygge og oppgradere uteområdet og bygget?
• Hvem skal dekke disse kostnadene, og hva vil konsekvensene være for andre investeringer i skole og oppvekst?

Å samle ungdomsskoleelever i et bygg som ikke er bygget for dem, uten å investere i tilpassede fasiliteter, er ikke bare en pedagogisk svak løsning – det er også en mulig feilprioritering av offentlige midler.

Vi stiller oss også kritiske til om det faktisk er økonomisk lønnsomt på lang sikt å gjennomføre en slik omstrukturering, gitt de potensielle sosiale og helsemessige kostnadene for barn og unge i nærmiljøet.


Oppsummering

Avslutningsvis vil vi understreke følgende - Vi som bor i området og har barn på Kjøkkelvik skole kjenner nærmiljøet, elevene og skolens rolle bedre enn noen andre. For oss er ikke dette bare en sak om skolebygg og struktur – det handler om barnas hverdag, trivsel og framtid. Det handler om å bevare det som virker.

Kjøkkelvik skole fungerer i dag som en fullverdig barne- og ungdomsskole, og det er en struktur som skaper kontinuitet, trygghet og tilhørighet – tre helt sentrale forutsetninger for god læring, god psykisk helse og sosial utvikling. Barn som får gå på skole i eget nærmiljø, sammen med kjente voksne og jevnaldrende, utvikler sterkere relasjoner og mestringsfølelse. Overgangen fra barneskole til ungdomsskole skjer trygt og gradvis, i et miljø der eleven allerede er etablert.

Det å endre på dette, uten solid forankring i faglige vurderinger, økonomisk åpenhet og lokal medvirkning, fremstår som et svært risikabelt og kortsiktig grep – både pedagogisk og sosialt. Derfor ber vi politikerne om å stanse planene slik de foreligger, og revurdere dem med et helhetlig blikk på barnas beste.
Vi forventer at Bergen kommune ikke bare etterspør, men også lytter til og vektlegger de lokale stemmene i denne prosessen. Foresatte og fagpersoner har gitt tydelige tilbakemeldinger – nå må politikerne vise at de tar kunnskapen og erfaringene i bruk.

Vi krever at Kjøkkelvik skole bevares som en samlet barne- og ungdomsskole – slik at den fortsatt kan være en bærebjelke for nærmiljøet og et trygt sted å vokse opp for våre barn.

Vi ber politikerne lytte til oss – og la vår stemme telle i denne prosessen.

Med vennlig hilsen,
Foresatte, elever og samarbeidspartnere i FAU ved Kjøkkelvik skole, 3. klasse

Høringsinnspill som er utarbeidet med foreldregruppe 3.trinn, og FAU representanter/samarbeidspartnere på
1-4 trinn, ved Kjøkkelvik skole


 

 

253

FAU for skolestartere høsten 2025 Kjøkkelvik

Høringsinnspill fra foreldre til skolestartere høsten 2025

Vi som foresatte til kommende elever ved Kjøkkelvik skole, ønsker med dette å komme med en tydelig uttalelse i forbindelse med forslaget til endring i skolestrukturen for Kjøkkelvik og Olsvik skoler.
Kjøkkelvik skole er mer enn bare en skole. Den er en trygg base, et samlende fellesskap og en sentral bærebjelke i nærmiljøet. Skolen spiller en avgjørende rolle for barnas trivsel, trygghet og utvikling – både faglig, sosialt og emosjonelt.

Vi er derfor svært bekymret for byrådets forslag om å gjøre Olsvik til barneskole og Kjøkkelvik til ungdomsskole. Forslaget er fremmet uten reell medvirkning fra de som dette faktisk gjelder – som barn, foresatte og ansatte ved Kjøkkelvik skole. Vi stiller oss undrende til hvilket kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som ligger bak forslaget, og etterlyser større åpenhet om de økonomiske og faglige vurderingene som er gjort.

Dersom endringen gjennomføres, frykter vi at det vil få alvorlige konsekvenser for våre barn, og for samfunnet som helhet. En slik beslutning må ikke tas uten grundig konsekvensutredning og bred forankring.

Det er etter vår oppfatning slik at familier spesifikt velger å bosette seg i området for å sikre seg en plass på Kjøkkelvik skole.
Dette skrivet er nokså likt til skriv fra foreldrerepresentantene på småbarstrinnene ved Kjøkkelvik skole.
Da dette er laget i fellesskap, med tilpasninger til den enkelte klassen.

Følgende er en utdypning av konsekvenser vi mener ikke er tilstrekkelig vurdert:

Skolevei

1) Lengre og utrygg skolevei

Lengre og utrygg skolevei for små elever som må krysse trafikkerte veier uten tilstrekkelig trafikksikring. En omstrukturering hvor elever i småskolen må forflytte seg til Olsvik skole, vil føre til betydelig økt trafikkbelastning i området – både i Krabbedalen, Olsvikveien og tilgrensende boligområder. Dette skaper store utfordringer knyttet til trafikksikkerheten for barna våre, spesielt for de yngste elevene.
I dag har Kjøkkelvik skole en godt tilpasset skolevei for de fleste elevene, hvor mange kan gå til skolen i sitt eget nærmiljø, langs kjente og forholdsvis trygge ruter. Ved en overflytting til Olsvik, vil flere barn bli avhengige av biltransport eller lengre gangveier som involverer:
• Manglende eller uoversiktlige fotgjengeroverganger
• Smale fortau og veikryss med dårlig sikt
• Økt trafikk i områder som i dag allerede har utfordringer med gjennomkjøring og fartsoverskridelser
• Økt risiko ved levering og henting, særlig på vinterstid når føreforholdene er krevende
• Vi stiller spørsmål ved om det er gjennomført en reell trafikksikkerhetsvurdering i forkant av dette forslaget. Hvis planen gjennomføres, må det i så fall legges store midler i trafikksikringstiltak – og selv da vil det ikke kunne erstatte den tryggheten som ligger i en kort, kjent og lokal skolevei.
• Barns rett til en trygg skolevei er lovfestet og forankret i både trafikkopplæringen i skolen og Statens vegvesens anbefalinger. Små barn har begrenset trafikkforståelse, og det er et alvorlig ansvar å påføre dem en mer kompleks og risikofylt reisevei uten nødvendige sikringstiltak.
• I tillegg vil den økte trafikkmengden ikke bare ramme skolebarn, men også føre til flere konflikter og utrygge situasjoner i nabolag som allerede er tett bebygd og trafikktungt. Dette er en belastning for hele nærmiljøet.

2) Miljøkonsekvenser av økt transportbehov og redusert nærskolemodell

En av de mest oversette, men betydningsfulle konsekvensene ved endringer i skolestrukturen er miljøpåvirkningen. Når elever ikke lenger har en skole i gang- eller sykkelavstand, men må fraktes med bil eller buss til skolen, øker klimagassutslippene. Dette er i direkte strid med Bergen kommunes egne mål for klima, miljø og bærekraft.

• Kjøkkelvik skole ligger i dag slik til at mange elever kan gå eller sykle til skolen. Ved å opprettholde skolen som barneskole, bidrar man til en bærekraftig skolemodell der barn får en aktiv start på dagen og hvor bilavhengigheten holdes lav.
• Dersom elever må fraktes til Olsvik, vil vi se:
- Økt bilbruk og trafikk i nærmiljøet og på hovedveier som allerede er belastet.
- Økte CO
-utslipp fra foreldrekjøring, spesielt i rushtid, som motvirker nasjonale og kommunale klimaplaner.
- Mer støy og forurensning rundt skoleområdet i Olsvik og langs skoleveiene.
- Redusert daglig fysisk aktivitet blant barn, noe som også har negative konsekvenser for folkehelsen.
• Barns rett til trygg skolevei er ikke bare en trafikksikkerhetssak – det handler også om retten til å vokse opp i et miljø som tar klima og bærekraft på alvor. En skolemodell som legger opp til at flest mulig barn skal kjøres til skolen, bidrar ikke til dette.
• Vi minner om at både Barnekonvensjonen og FNs bærekraftsmål understreker barns rett til et sunt og trygt nærmiljø. Spesielt gjelder dette:
• Mål 3: God helse og livskvalitet (bl.a. gjennom fysisk aktivitet og ren luft)
• Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn (bl.a. gjennom lokal tilgang til tjenester)
• Mål 13: Stoppe klimaendringene (bl.a. gjennom redusert biltransport)

Oppsummering av miljøhensyn:

Ved å bevare Kjøkkelvik skole som barneskole, bidrar man ikke bare til barns trygghet, trivsel og tilhørighet – man tar også et viktig miljøansvar. Å flytte elever til en annen skole medfører et kraftig økt transportbehov, med tilhørende klimagassutslipp, økt trafikk og redusert bærekraft. Dette bør være en sentral del av beslutningsgrunnlaget i en tid der både politikere og lokalsamfunn etterspør grønnere løsninger – også i skolesektoren.

Vi ber derfor innstendig om at både miljømessige, helsemessige og trafikksikkerhetsmessige konsekvenser inngår i vurderingen før det fattes en beslutning om ny skolestruktur i vårt område.


Støttetjenester

Svekket oppfølging fra støttetjenester- en reel risiko ved større skoler:
Helsesykepleiere, miljøarbeidere og spesialpedagoger er sentrale nøkkelpersoner i skolenes arbeid med elevenes psykososiale og faglige utvikling. Disse tjenestene utgjør det vi kan kalle skolens indre støttesystem – det som fanger opp barn som strever, bidrar til tidlig innsats, og fungerer som bindeledd til hjelpeapparatet utenfor skolen.

Støttetjenestene i skolen – (helsesykepleier, miljøarbeidere, spesialpedagoger) – er helt avgjørende for at skolen skal oppfylle sitt lovpålagte ansvar om tidlig innsats og tilpasset opplæring, jf. Opplæringsloven §§ 1-4, 5-1 og 9a-2. Disse tjenestene skal bidra til å sikre psykisk og fysisk helse, forebygge utenforskap, og støtte elever i krevende livssituasjoner.

Ved en sammenslåing av elevmasser og sentralisering av skoletilbudet til én større barneskole og én ungdomsskole, vil behovet for disse tjenestene øke betraktelig – samtidig som det ikke er lagt frem en plan for hvordan dette skal møtes med økte ressurser. Dette kan føre til:

• Lavere tilgjengelighet og økt arbeidsbelastning for støttetjenestene. Én helsesykepleier som tidligere fulgte opp 250 elever, kan plutselig få ansvar for 500 eller flere – uten at kapasiteten økes tilsvarende. Det samme gjelder miljøarbeidere og spesialpedagoger.
• Redusert mulighet for relasjonsbygging og kontinuitet. I mindre skoler kjenner støttetjenestene elevene og lærerne godt, og de kan jobbe proaktivt og relasjonelt. I større, mer anonyme skolemiljøer blir det vanskeligere å følge opp sårbare elever før utfordringer vokser seg store.
• Svekket tverrfaglig samarbeid. Samarbeidet mellom støttetjenester og lærere er viktig for å oppdage og følge opp elever som faller utenfor. I store skoler med mange team og ansatte, blir det krevende å ha oversikt og å sikre koordinert innsats.
• Redusert lavterskeltilbud. I dag kan elever gjerne ta kontakt med en helsesykepleier eller miljøarbeider i friminutt eller ved behov. Når støtteressursene spres tynnere utover og må dekke flere bygg, trinn og behov, vil terskelen for hjelp i hverdagen bli høyere.
• Disse utfordringene er godt dokumentert i forskningen på skolestruktur og elevtjenester. Både nasjonale og internasjonale studier viser at små og mellomstore skoler har bedre forutsetninger for å lykkes med helhetlig elevoppfølging, fordi relasjonene er sterkere og terskelen for kontakt er lavere.
Dersom man ønsker å samle flere hundre elever under ett tak, må kommunen samtidig forplikte seg til å styrke elevtjenestene tilsvarende – med konkrete stillingsressurser, økt tilstedeværelse og tilpasset organisering. I motsatt fall risikerer vi at barn som tidligere ble fanget opp tidlig, glir under radaren.
Dette er ikke en utfordring som kan løses i etterkant – det må inngå i vurderingsgrunnlaget før en så omfattende strukturendring vedtas.

Psykisk Helse

Skolen er en viktig forebyggende arena, og omstrukturering kan forverre situasjonen for barn som allerede strever med psykisk helse og utenforskap. Det er en økende bekymring nasjonalt og lokalt for barns og unges psykiske helse. Skolevegring, angst, depresjon og følelse av utenforskap er blitt stadig vanligere problemstillinger i grunnskolen. Skolen er en av de viktigste arenaene for å forebygge psykiske helseplager gjennom trygge relasjoner, forutsigbarhet og tilhørighet til et stabilt læringsmiljø. Når en skoleenhet blir endret, risikerer man å rive bort disse grunnpilarene.
En flytting til ny skole med ukjente elever, ansatte og omgivelser vil for mange barn med allerede økt sårbarhet kunne forsterke psykiske utfordringer. Det gjelder særlig barn med:
• behov for spesialpedagogisk støtte
• sosial angst eller lav sosial mestring
• erfaring med traumer, utrygge hjemmesituasjoner eller lav selvfølelse
• Disse elevene er ofte ekstra avhengige av nære relasjoner til voksne og medelever de kjenner. Å tvinge fram en skolestart i et nytt og mer upersonlig skolemiljø kan bidra til at barn trekker seg unna, slutter å møte på skolen (skolevegring) eller faller utenfor sosialt.
• Vi vet også at barn som faller utenfor i skolemiljøet, har økt risiko for senere frafall i videregående opplæring, samt utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Det er derfor ikke bare et individuelt, men et samfunnsmessig ansvar å bevare stabile og inkluderende skolemiljø.
• Ved å opprettholde Kjøkkelvik skole som den er, sikrer man et kjent og trygt miljø hvor barn kan utvikle seg i sitt eget tempo, med voksne som kjenner deres behov. Å endre denne strukturen uten konkret plan for hvordan man skal ivareta de mest sårbare elevene, er å gamble med deres psykiske helse og fremtid.

Ifølge Folkehelsemeldingen og Opplæringsloven § 9a-2 har skolen en nøkkelrolle i å fremme psykisk helse og forebygge utenforskap. For barn med lav sosial mestring, spesialpedagogiske behov, eller erfaring med traumer, er kjente rammer og trygge relasjoner avgjørende.
Endring i skolestruktur, der barn flyttes til større, ukjente miljøer, øker risikoen for:
• Skolevegring
• Sosial tilbaketrekning
• Forverring av psykiske lidelser

Dette er barn som har krav på særskilt omsorg under Barnekonvensjonen artikkel 23 og Grunnloven § 104. En flytting uten konkret plan for trygg overgang og ivaretakelse av psykososiale behov bryter etter vår vurdering med disse rettighetene.


Rus og kriminalitet blant ungdom

Skolens struktur og størrelse har direkte betydning for hvordan man lykkes med forebyggende arbeid blant ungdom. Mindre skolemiljøer, som det vi har i dag på Kjøkkelvik, gir større mulighet for tett voksenoppfølging, oversikt over elevgruppen og tidlig innsats ved bekymring. Når ungdom samles i større og mer sentraliserte skoler, svekkes ofte denne nærheten – og dermed også muligheten for å oppdage og forebygge utfordringer som rus, vold og kriminalitet.

Erfaringer fra andre bydeler i Bergen, blant annet Åsane og Fyllingsdalen, har vist hvordan store og sammenslåtte ungdomsskoler kan bli mer uoversiktlige, og hvordan manglende voksenkontakt i skolehverdagen kan bidra til at elever glir inn i risikomiljøer. Flere rapporter og evalueringer viser at:
• Anonyme skolemiljøer gir lavere terskel for negativ gruppedannelse og rekruttering til uheldige miljøer.
• Sårbare elever lettere havner utenfor og søker tilhørighet i uformelle, ofte destruktive fellesskap.
• Redusert kontakt med trygge voksne – både lærere og miljøarbeidere – gir mindre rom for relasjonsbygging og tidlig intervensjon.

I enkelte bydeler har dette ført til økende utfordringer med ungdomskriminalitet, narkotikabruk i ung alder og behov for politiinnsats på skolene. Slike konsekvenser har store menneskelige kostnader, men også økonomiske – i form av økt behov for barnevern, psykisk helsevern og politiressurser.
Ved å bevare Kjøkkelvik som en oversiktlig, lokal og trygg skole, legger man til rette for forebygging i praksis. Lærere og ansatte kjenner elevene, vet hva de trenger, og har rom til å gripe inn tidlig. En større og mer sentralisert ungdomsskole vil kunne svekke denne tryggheten – og i verste fall øke risikoen for utenforskap, mistrivsel, og at ungdom faller inn i rus og kriminalitet. Dette er ikke en risiko vi som nærmiljø kan ta lett på.


Trygghet, tilhørighet og forebygging

Når et lite ungdomsmiljø blir tredoblet kan det ha konsekvenser for trygghet, tilhørighet og forebygging.
Kjøkkelvik skole huser i dag et lite og trygt ungdomsmiljø. Elevene kjenner hverandre, lærerne kjenner navnene på de aller fleste, og det er rom for individuelle relasjoner mellom ansatte og elever. Dette er en stor styrke i det forebyggende arbeidet – både faglig og sosialt.
Ved en sammenslåing av ungdomstrinnene fra Kjøkkelvik, Olsvik og evt. andre skoler, vil elevtallet kunne mer enn tredobles, og vi får et skolemiljø med potensielt opptil 400 ungdomsskoleelever.

Dette innebærer:
• Større anonymitet: Når elevmassen vokser kraftig, mister man oversikt. Flere elever glir under radaren, og voksne har mindre kapasitet til å følge med på de som sliter – eller på relasjonsdynamikken mellom elevene.
• Økt risiko for sosial fragmentering: Elever danner mindre grupper, og det blir vanskeligere å skape et samlet fellesskap. Nye elever fra ulike områder kan føle seg utenfor eller havne i konflikt, spesielt hvis det mangler strukturert integreringsarbeid.
• Større sjanse for mobbing og utenforskap: Forskning viser at risikoen for mobbing øker i store og uoversiktlige skolemiljøer, hvor relasjonen mellom voksne og elever svekkes. (Ref. Læringsmiljøsenteret, Udir.)
• Lavere terskel for negativ gruppedynamikk og rekruttering til risikogrupper: Politiet og Barneombudet peker på at stor ungdomstetthet uten tett voksenkontakt kan føre til økt eksponering for rus, vold og kriminalitet. Dette er særlig sårbart i nærmiljøer med ulik sosial bakgrunn og lite fritidstilbud.
• Større krav til skolens organisering og beredskap: En tredobling forutsetter omfattende styrking av ledelse, elevtjenester, helsesykepleierressurser og miljøarbeidere. I dag finnes ingen synlige planer for hvordan dette skal rigges.



Hjelpeapparatet – Ventetid og belastning

En sentral bekymring ved en mulig omstrukturering av skolestrukturen, er hvordan det vil påvirke tilgangen til allerede pressede støtte- og hjelpetjenester for barn og unge. I dagens situasjon er både skolens egne ressurser og det kommunale hjelpeapparatet under stort press – en virkelighet som foresatte, lærere og helsefaglig personell i bydelen kjenner godt til.
Skolene har i økende grad fått ansvar for å fange opp og følge opp elever med sammensatte utfordringer – psykisk helse, lærevansker, adferdsproblemer og behov for særskilt tilrettelegging. Dette krever tett samarbeid med tjenester som:
• PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste)
• BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)
• Barnevern og helsestasjon for ungdom
• Miljøarbeidere og spesialpedagoger i skolen

Men ventetiden hos PPT og BUP er allerede lang – i enkelte tilfeller flere måneder – og mange barn får ikke hjelp når behovet melder seg. I tillegg er det kjent at helsesykepleiere og miljøarbeidere i bydelen ofte har for høy elevbelastning til å kunne følge opp sårbare barn tett nok. Når skolene vokser i størrelse uten at det følger tilsvarende økning i personell, blir dette problemet ytterligere forverret.

En sammenslåing av elevgrupper og utvidelse av skolestørrelser vil trolig føre til at:
• Flere elever konkurrerer om de samme støttefunksjonene
• Barn med moderate utfordringer faller mellom stolene
• Terskelen for å få hjelp øker
• Tidlig innsats svekkes, fordi ansatte får mindre tid til å observere og bygge relasjoner

Denne utviklingen strider mot både politiske mål og faglige anbefalinger om å styrke lavterskel og tidlig hjelp i skolen. Hvis man i tillegg samler mange sårbare elever på én større skole uten å styrke det psykososiale støtteapparatet tilsvarende, risikerer man å skape en negativ spiral med økt behov for hjelp – og mindre kapasitet til å gi den.

Det er derfor avgjørende at kommunen tar inn over seg hvordan skolestrukturendringer påvirker mer enn bare bygg og klassestørrelser. Det handler om hele barnets livssituasjon – og kapasiteten i hjelpeapparatet må være en del av den helhetlige vurderingen.


Lærerressurser

Lærerressurser er blant de mest kritiske faktorene for kvalitet i skolen – både faglig og sosialt. En omstrukturering der flere elever samles på én større barneskole (Olsvik) og én ungdomsskole (Kjøkkelvik), reiser alvorlige spørsmål om hvordan lærerkapasiteten skal fordeles og sikres på en måte som ivaretar alle elever.

Per i dag er det allerede meldt om utfordringer knyttet til rekruttering og stabilitet i lærerstaben i flere bydeler i Bergen, inkludert Laksevåg. Mange skoler har:
• Vikarbruk og høyt sykefravær
• Mangel på spesialpedagoger og faglærte innen tilpasset opplæring
• Begrenset tid til individuell oppfølging av elever

Ved å utvide skolenes elevgrunnlag uten en klar plan for rekruttering og styrking av lærerressurser, risikerer man at klasser blir større, undervisningen mindre tilpasset, og relasjonen mellom elev og lærer svekket. Dette rammer spesielt:
• Elever med særskilte behov eller læringsutfordringer
• Elever som trenger tett voksenkontakt for å føle seg trygge og sett
• Lærere, som får økt arbeidsbelastning og dermed mindre kapasitet til å følge opp hver enkelt

I tillegg kan en sammenslåing av skoler føre til:
• Nedprioritering av småtrinnsbehov i en stor skole der oppmerksomheten rettes mot organisatoriske og logistiske utfordringer
• Reduksjon i kontaktlærerressursen per elev, noe som svekker det relasjonelle arbeidet
• Lavere kontinuitet i relasjon mellom lærer og elev, spesielt der eleven må bytte både skole og personale

Kunnskapsgrunnlaget viser tydelig at stabile, kompetente og relasjonelle lærere er avgjørende for både læringsutbytte og elevenes trivsel. Dersom man endrer skolestrukturen uten å styrke lærerressursene, vil det føre til lavere kvalitet i undervisningen – ikke bedre.

Vi etterlyser derfor en konkret plan fra kommunen for:
• Hvordan lærerstaben skal dimensjoneres i henhold til nye elevtall
• Hvordan man skal sikre kompetanse innen spesialpedagogikk og psykososial oppfølging
• Hvordan skolene skal unngå at større enheter fører til mer anonymitet og mindre tilpasset opplæring

Uten en slik plan, kan ikke en strukturendring forsvares faglig.


Uteareal og bygningsmasse

Skolebygg og uteområder er ikke bare fysiske rammer – de er viktige pedagogiske verktøy som skal støtte elevenes utvikling, trivsel og trygghet. I dag er Kjøkkelvik skole utformet og tilrettelagt for elever fra 1.–7. trinn (på den ene siden av skolen). Utearealene, lekeapparatene, størrelse på klasserom, sanitæranlegg og innendørsfasiliteter er bygget og dimensjonert for yngre barn – både fysisk og funksjonelt.

Ved å gjøre Kjøkkelvik skole om til en ren ungdomsskole, oppstår det en rekke praktiske, pedagogiske og økonomiske utfordringer:
• Utearealet på småskolesiden er ikke tilpasset ungdomstrinnet: Lekeapparater og aktivitetsflater er utviklet for barn mellom 6 og 13 år, og vil verken være attraktive eller funksjonelle for elever i alderen 13–16 år.
• Ungdomsskoleelever har andre behov for sosialt samspill, fysisk utfoldelse og aktivitetsnivå enn småskolebarn. Det vil kreve betydelige investeringer i nye installasjoner som treningsapparater, skateanlegg, møteplasser og skjermede soner.
• Bygningene må tilpasses ungdomsskoleundervisning – med fagrom, grupperom, digitale ressurser og spesialrom til naturfag, kunst og håndverk, mat og helse osv. Dagens bygningsmasse vil trolig ikke kunne møte kravene uten omfattende ombygging.
• Økt belastning på innearealet: Ungdomsskoleelever krever større romkapasitet, både til undervisning, garderober og pauserom. Dette vil utløse behov for arealtilpasninger og teknisk oppgradering.

Alt dette vil medføre betydelige økonomiske kostnader, som ikke er synliggjort i byrådets forslag. Dersom omstruktureringen gjennomføres uten en fullstendig investeringsplan for nødvendig oppgradering, risikerer man at elevene blir stående igjen med et skolemiljø som verken er pedagogisk egnet eller fysisk tilfredsstillende.
Vi stiller derfor spørsmål ved:
• Er det gjennomført tekniske vurderinger av bygningsmassen og uteområdet med tanke på ungdomstrinnets behov?
• Hva vil det koste å ombygge og oppgradere uteområdet og bygget?
• Hvem skal dekke disse kostnadene, og hva vil konsekvensene være for andre investeringer i skole og oppvekst?

Å samle ungdomsskoleelever i et bygg som ikke er bygget for dem, uten å investere i tilpassede fasiliteter, er ikke bare en pedagogisk svak løsning – det er også en mulig feilprioritering av offentlige midler.

Vi stiller oss også kritiske til om det faktisk er økonomisk lønnsomt på lang sikt å gjennomføre en slik omstrukturering, gitt de potensielle sosiale og helsemessige kostnadene for barn og unge i nærmiljøet.

Tilsvarende vurdering og endring av klasserommene og utearealene vil også være vesentlig for Olsvik skole dersom forslaget skal gjennomføres.


Oppsummering

Avslutningsvis vil vi understreke følgende - Vi som bor i området og har barn på Kjøkkelvik skole kjenner nærmiljøet, elevene og skolens rolle bedre enn noen andre. For oss er ikke dette bare en sak om skolebygg og struktur – det handler om barnas hverdag, trivsel og framtid. Det handler om å bevare det som virker.

Kjøkkelvik skole fungerer i dag som en fullverdig barne- og ungdomsskole, og det er en struktur som skaper kontinuitet, trygghet og tilhørighet – tre helt sentrale forutsetninger for god læring, god psykisk helse og sosial utvikling. Barn som får gå på skole i eget nærmiljø, sammen med kjente voksne og jevnaldrende, utvikler sterkere relasjoner og mestringsfølelse. Overgangen fra barneskole til ungdomsskole skjer trygt og gradvis, i et miljø der eleven allerede er etablert.

Det å endre på dette, uten solid forankring i faglige vurderinger, økonomisk åpenhet og lokal medvirkning, fremstår som et svært risikabelt og kortsiktig grep – både pedagogisk og sosialt. Derfor ber vi politikerne om å stanse planene slik de foreligger, og revurdere dem med et helhetlig blikk på barnas beste.
Vi forventer at Bergen kommune ikke bare etterspør, men også lytter til og vektlegger de lokale stemmene i denne prosessen. Foresatte og fagpersoner har gitt tydelige tilbakemeldinger – nå må politikerne vise at de tar kunnskapen og erfaringene i bruk.

Vi krever at Kjøkkelvik skole bevares som en samlet barne- og ungdomsskole – slik at den fortsatt kan være en bærebjelke for nærmiljøet og et trygt sted å vokse opp for våre barn.

Vi ber politikerne lytte til oss – og la vår stemme telle i denne prosessen.

 

257

Kjøkkelvik skole 1. trinn

Høringsinnspill fra Kjøkkelvik skole 1. trinn

Vi som foresatte og elever ved Kjøkkelvik skole, 1. trinn, ønsker med dette å komme med en tydelig
uttalelse i forbindelse med forslaget til endring i skolestrukturen for Kjøkkelvik og Olsvik skoler.
Kjøkkelvik skole er mer enn bare en skole. Den er en trygg base, et samlende fellesskap og en sentral
bærebjelke i nærmiljøet. Skolen spiller en avgjørende rolle for barnas trivsel, trygghet og utvikling –
både faglig, sosialt og emosjonelt.

Vi er derfor svært bekymret for byrådets forslag om å gjøre Olsvik til barneskole og Kjøkkelvik til
ungdomsskole. Forslaget er fremmet uten reell medvirkning fra de som dette faktisk gjelder – barn,
foresatte og ansatte ved Kjøkkelvik skole. Vi stiller oss undrende til hvilket kunnskaps- og
beslutningsgrunnlag som ligger bak forslaget, og etterlyser større åpenhet om de økonomiske og
faglige vurderingene som er gjort.

Dersom endringen gjennomføres, frykter vi at det vil få alvorlige konsekvenser for våre barn, og for
samfunnet som helhet. En slik beslutning må ikke tas uten grundig konsekvensutredning og bred
forankring.

Følgende er en utdypning av konsekvenser vi mener ikke er tilstrekkelig vurdert:

Skolevei

1) Lengre og utrygg skolevei

Lengre og utrygg skolevei for små elever som må krysse trafikkerte veier uten tilstrekkelig trafikksikring.
En omstrukturering hvor elever i småskolen må forflytte seg til Olsvik skole, vil føre til betydelig økt
trafikkbelastning i området – både i Krabbedalen, Olsvikveien og tilgrensende boligområder. Dette
skaper store utfordringer knyttet til trafikksikkerheten for barna våre, spesielt for de yngste elevene.
I dag har Kjøkkelvik skole en godt tilpasset skolevei for de fleste elevene, hvor mange kan gå til skolen i
sitt eget nærmiljø, langs kjente og forholdsvis trygge ruter. Ved en overflytting til Olsvik, vil flere barn bli
avhengige av biltransport eller lengre gangveier som involverer:
· Manglende eller uoversiktlige fotgjengeroverganger
· Smale fortau og veikryss med dårlig sikt
· Økt trafikk i områder som i dag allerede har utfordringer med gjennomkjøring og
fartsoverskridelser
· Økt risiko ved levering og henting, særlig på vinterstid når føreforholdene er krevende
· Vi stiller spørsmål ved om det er gjennomført en reell trafikksikkerhetsvurdering i forkant av
dette forslaget. Hvis planen gjennomføres, må det i så fall legges store midler i
trafikksikringstiltak – og selv da vil det ikke kunne erstatte den tryggheten som ligger i en kort,
kjent og lokal skolevei.
· Barns rett til en trygg skolevei er lovfestet og forankret i både trafikkopplæringen i skolen og
Statens vegvesens anbefalinger. Små barn har begrenset trafikkforståelse, og det er et alvorlig
ansvar å påføre dem en mer kompleks og risikofylt reisevei uten nødvendige sikringstiltak.
· I tillegg vil den økte trafikkmengden ikke bare ramme skolebarn, men også føre til flere konflikter
og utrygge situasjoner i nabolag som allerede er tett bebygd og trafikktungt. Dette er en
belastning for hele nærmiljøet.

2) Miljøkonsekvenser av økt transportbehov og redusert nærskolemodell

En av de mest oversette, men betydningsfulle konsekvensene ved endringer i skolestrukturen er
miljøpåvirkningen. Når elever ikke lenger har en skole i gang- eller sykkelavstand, men må fraktes med
bil eller buss til skolen, øker klimagassutslippene. Dette er i direkte strid med Bergen kommunes egne
mål for klima, miljø og bærekraft.
· Kjøkkelvik skole ligger i dag slik til at mange elever kan gå eller sykle til skolen. Ved å
opprettholde skolen som barneskole, bidrar man til en bærekraftig skolemodell der barn får en
aktiv start på dagen og hvor bilavhengigheten holdes lav.
· Dersom elever må fraktes til Olsvik, vil vi se:
· Økt bilbruk og trafikk i nærmiljøet og på hovedveier som allerede er belastet.
· Økte CO
-utslipp fra foreldrekjøring, spesielt i rushtid, som motvirker nasjonale og kommunale
klimaplaner.
· Mer støy og forurensning rundt skoleområdet i Olsvik og langs skoleveiene.
· Redusert daglig fysisk aktivitet blant barn, noe som også har negative konsekvenser for
folkehelsen.
· Barns rett til trygg skolevei er ikke bare en trafikksikkerhetssak – det handler også om retten til å
vokse opp i et miljø som tar klima og bærekraft på alvor. En skolemodell som legger opp til at
flest mulig barn skal kjøres til skolen, bidrar ikke til dette.
· Vi minner om at både Barnekonvensjonen og FNs bærekraftsmål understreker barns rett til et
sunt og trygt nærmiljø. Spesielt gjelder dette:
· Mål 3: God helse og livskvalitet (bl.a. gjennom fysisk aktivitet og ren luft)
· Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn (bl.a. gjennom lokal tilgang til tjenester)
· Mål 13: Stoppe klimaendringene (bl.a. gjennom redusert biltransport)

Oppsummering av miljøhensyn:

Ved å bevare Kjøkkelvik skole som barneskole, bidrar man ikke bare til barns trygghet, trivsel og
tilhørighet – man tar også et viktig miljøansvar. Å flytte elever til en annen skole medfører et kraftig økt
transportbehov, med tilhørende klimagassutslipp, økt trafikk og redusert bærekraft. Dette bør være en
sentral del av beslutningsgrunnlaget i en tid der både politikere og lokalsamfunn etterspør grønnere
løsninger – også i skolesektoren.

Vi ber derfor innstendig om at både miljømessige, helsemessige og trafikksikkerhetsmessige
konsekvenser inngår i vurderingen før det fattes en beslutning om ny skolestruktur i vårt område.

Støttetjenester

Svekket oppfølging fra støttetjenester- en reel risiko ved større skoler:

Helsesykepleiere, miljøarbeidere og spesialpedagoger er sentrale nøkkelpersoner i skolenes arbeid
med elevenes psykososiale og faglige utvikling. Disse tjenestene utgjør det vi kan kalle skolens indre
støttesystem – det som fanger opp barn som strever, bidrar til tidlig innsats, og fungerer som bindeledd
til hjelpeapparatet utenfor skolen.

Støttetjenestene i skolen –(helsesykepleier, miljøarbeidere, spesialpedagoger)– er helt avgjørende for
at skolen skal oppfylle sitt lovpålagte ansvar om tidlig innsats og tilpasset opplæring, jf.
Opplæringsloven §§ 1-4, 5-1 og 9a-2. Disse tjenestene skal bidra til å sikre psykisk og fysisk helse,
forebygge utenforskap, og støtte elever i krevende livssituasjoner.

Ved en sammenslåing av elevmasser og sentralisering av skoletilbudet til én større barneskole og én
ungdomsskole, vil behovet for disse tjenestene øke betraktelig – samtidig som det ikke er lagt frem en
plan for hvordan dette skal møtes med økte ressurser. Dette kan føre til:
· Lavere tilgjengelighet og økt arbeidsbelastning for støttetjenestene. Én helsesykepleier som
tidligere fulgte opp 250 elever, kan plutselig få ansvar for 500 eller flere – uten at kapasiteten
økes tilsvarende. Det samme gjelder miljøarbeidere og spesialpedagoger.
· Redusert mulighet for relasjonsbygging og kontinuitet. I mindre skoler kjenner støttetjenestene
elevene og lærerne godt, og de kan jobbe proaktivt og relasjonelt. I større, mer anonyme
skolemiljøer blir det vanskeligere å følge opp sårbare elever før utfordringer vokser seg store.
· Svekket tverrfaglig samarbeid. Samarbeidet mellom støttetjenester og lærere er viktig for å
oppdage og følge opp elever som faller utenfor. I store skoler med mange team og ansatte, blir
det krevende å ha oversikt og å sikre koordinert innsats.
· Redusert lavterskeltilbud. I dag kan elever gjerne ta kontakt med en helsesykepleier eller
miljøarbeider i friminutt eller ved behov. Når støtteressursene spres tynnere utover og må dekke
flere bygg, trinn og behov, vil terskelen for hjelp i hverdagen bli høyere.
· Disse utfordringene er godt dokumentert i forskningen på skolestruktur og elevtjenester. Både
nasjonale og internasjonale studier viser at små og mellomstore skoler har bedre forutsetninger
for å lykkes med helhetlig elevoppfølging, fordi relasjonene er sterkere og terskelen for kontakt
er lavere.

Dersom man ønsker å samle flere hundre elever under ett tak, må kommunen samtidig forplikte seg til å
styrke elevtjenestene tilsvarende – med konkrete stillingsressurser, økt tilstedeværelse og tilpasset
organisering. I motsatt fall risikerer vi at barn som tidligere ble fanget opp tidlig, glir under radaren.
Dette er ikke en utfordring som kan løses i etterkant – det må inngå i vurderingsgrunnlaget før en så
omfattende strukturendring vedtas.

Psykisk Helse

Skolen er en viktig forebyggende arena, og omstrukturering kan forverre situasjonen for barn som
allerede strever med psykisk helse og utenforskap. Det er en økende bekymring nasjonalt og lokalt for
barns og unges psykiske helse. Skolevegring, angst, depresjon og følelse av utenforskap er blitt stadig
vanligere problemstillinger i grunnskolen. Skolen er en av de viktigste arenaene for å forebygge
psykiske helseplager gjennom trygge relasjoner, forutsigbarhet og tilhørighet til et stabilt læringsmiljø.
Når en skoleenhet blir endret, risikerer man å rive bort disse grunnpilarene.

En flytting til ny skole med ukjente elever, ansatte og omgivelser vil for mange barn med allerede økt
sårbarhet kunne forsterke psykiske utfordringer. Det gjelder særlig barn med:
· behov for spesialpedagogisk støtte
· sosial angst eller lav sosial mestring
· erfaring med traumer, utrygge hjemmesituasjoner eller lav selvfølelse
· Disse elevene er ofte ekstra avhengige av nære relasjoner til voksne og medelever de kjenner.
Å tvinge fram en skolestart i et nytt og mer upersonlig skolemiljø kan bidra til at barn trekker seg
unna, slutter å møte på skolen (skolevegring) eller faller utenfor sosialt.
· Vi vet også at barn som faller utenfor i skolemiljøet, har økt risiko for senere frafall i
videregående opplæring, samt utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Det er derfor ikke
bare et individuelt, men et samfunnsmessig ansvar å bevare stabile og inkluderende skolemiljø.
· Ved å opprettholde Kjøkkelvik skole som den er, sikrer man et kjent og trygt miljø hvor barn kan
utvikle seg i sitt eget tempo, med voksne som kjenner deres behov. Å endre denne strukturen
uten konkret plan for hvordan man skal ivareta de mest sårbare elevene, er å gamble med
deres psykiske helse og fremtid.

Ifølge Folkehelsemeldingen og Opplæringsloven § 9a-2 har skolen en nøkkelrolle i å fremme psykisk
helse og forebygge utenforskap. For barn med lav sosial mestring, spesialpedagogiske behov, eller
erfaring med traumer, er kjente rammer og trygge relasjoner avgjørende.
Endring i skolestruktur, der barn flyttes til større, ukjente miljøer, øker risikoen for:
· Skolevegring
· Sosial tilbaketrekning
· Forverring av psykiske lidelser

Dette er barn som har krav på særskilt omsorg under Barnekonvensjonen artikkel 23 og Grunnloven §
104. En flytting uten konkret plan for trygg overgang og ivaretakelse av psykososiale behov bryter
etter vår vurdering med disse rettighetene.

Rus og kriminalitet blant ungdom

Skolens struktur og størrelse har direkte betydning for hvordan man lykkes med forebyggende arbeid
blant ungdom. Mindre skolemiljøer, som det vi har i dag på Kjøkkelvik, gir større mulighet for tett
voksenoppfølging, oversikt over elevgruppen og tidlig innsats ved bekymring. Når ungdom samles i
større og mer sentraliserte skoler, svekkes ofte denne nærheten – og dermed også muligheten for å
oppdage og forebygge utfordringer som rus, vold og kriminalitet.

Erfaringer fra andre bydeler i Bergen, blant annet Åsane og Fyllingsdalen, har vist hvordan store og
sammenslåtte ungdomsskoler kan bli mer uoversiktlige, og hvordan manglende voksenkontakt i
skolehverdagen kan bidra til at elever glir inn i risikomiljøer. Flere rapporter og evalueringer viser at:
· Anonyme skolemiljøer gir lavere terskel for negativ gruppedannelse og rekruttering til uheldige
miljøer.
· Sårbare elever lettere havner utenfor og søker tilhørighet i uformelle, ofte destruktive fellesskap.
· Redusert kontakt med trygge voksne – både lærere og miljøarbeidere – gir mindre rom for
relasjonsbygging og tidlig intervensjon.

I enkelte bydeler har dette ført til økende utfordringer med ungdomskriminalitet, narkotikabruk i ung
alder og behov for politiinnsats på skolene. Slike konsekvenser har store menneskelige kostnader, men
også økonomiske – i form av økt behov for barnevern, psykisk helsevern og politiressurser.
Ved å bevare Kjøkkelvik som en oversiktlig, lokal og trygg skole, legger man til rette for forebygging i
praksis. Lærere og ansatte kjenner elevene, vet hva de trenger, og har rom til å gripe inn tidlig. En større
og mer sentralisert ungdomsskole vil kunne svekke denne tryggheten – og i verste fall øke risikoen for
utenforskap, mistrivsel, og at ungdom faller inn i rus og kriminalitet. Dette er ikke en risiko vi som
nærmiljø kan ta lett på.

Trygghet, tilhørighet og forebygging
Når et lite ungdomsmiljø blir tredoblet kan det ha konsekvenser for trygghet, tilhørighet og forebygging.
Kjøkkelvik skole huser i dag et lite og trygt ungdomsmiljø. Elevene kjenner hverandre, lærerne kjenner
navnene på de aller fleste, og det er rom for individuelle relasjoner mellom ansatte og elever. Dette er
en stor styrke i det forebyggende arbeidet – både faglig og sosialt.
Ved en sammenslåing av ungdomstrinnene fra Kjøkkelvik, Olsvik og evt. andre skoler, vil elevtallet
kunne mer enn tredobles, og vi får et skolemiljø med potensielt opptil 400 ungdomsskoleelever.

Dette innebærer:
· Større anonymitet: Når elevmassen vokser kraftig, mister man oversikt. Flere elever glir under
radaren, og voksne har mindre kapasitet til å følge med på de som sliter – eller på
relasjonsdynamikken mellom elevene.
· Økt risiko for sosial fragmentering: Elever danner mindre grupper, og det blir vanskeligere å
skape et samlet fellesskap. Nye elever fra ulike områder kan føle seg utenfor eller havne i
konflikt, spesielt hvis det mangler strukturert integreringsarbeid.
· Større sjanse for mobbing og utenforskap: Forskning viser at risikoen for mobbing øker i store
og uoversiktlige skolemiljøer, hvor relasjonen mellom voksne og elever svekkes. (Ref.
Læringsmiljøsenteret, Udir.)
· Lavere terskel for negativ gruppedynamikk og rekruttering til risikogrupper: Politiet og
Barneombudet peker på at stor ungdomstetthet uten tett voksenkontakt kan føre til økt
eksponering for rus, vold og kriminalitet. Dette er særlig sårbart i nærmiljøer med ulik sosial
bakgrunn og lite fritidstilbud.
· Større krav til skolens organisering og beredskap: En tredobling forutsetter omfattende styrking
av ledelse, elevtjenester, helsesykepleierressurser og miljøarbeidere. I dag finnes ingen synlige
planer for hvordan dette skal rigges.

Hjelpeapparatet – Ventetid og belastning

En sentral bekymring ved en mulig omstrukturering av skolestrukturen, er hvordan det vil påvirke
tilgangen til allerede pressede støtte- og hjelpetjenester for barn og unge. I dagens situasjon er bådeSLB-Private
skolens egne ressurser og det kommunale hjelpeapparatet under stort press – en virkelighet som
foresatte, lærere og helsefaglig personell i bydelen kjenner godt til.
Skolene har i økende grad fått ansvar for å fange opp og følge opp elever med sammensatte
utfordringer – psykisk helse, lærevansker, adferdsproblemer og behov for særskilt tilrettelegging. Dette
krever tett samarbeid med tjenester som:
· PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste)
· BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)
· Barnevern og helsestasjon for ungdom
· Miljøarbeidere og spesialpedagoger i skolen

Men ventetiden hos PPT og BUP er allerede lang – i enkelte tilfeller flere måneder – og mange barn får
ikke hjelp når behovet melder seg. I tillegg er det kjent at helsesykepleiere og miljøarbeidere i bydelen
ofte har for høy elevbelastning til å kunne følge opp sårbare barn tett nok. Når skolene vokser i størrelse
uten at det følger tilsvarende økning i personell, blir dette problemet ytterligere forverret.

En sammenslåing av elevgrupper og utvidelse av skolestørrelser vil trolig føre til at:
· Flere elever konkurrerer om de samme støttefunksjonene
· Barn med moderate utfordringer faller mellom stolene
· Terskelen for å få hjelp øker
· Tidlig innsats svekkes, fordi ansatte får mindre tid til å observere og bygge relasjoner

Denne utviklingen strider mot både politiske mål og faglige anbefalinger om å styrke lavterskel og tidlig
hjelp i skolen. Hvis man i tillegg samler mange sårbare elever på én større skole uten å styrke det
psykososiale støtteapparatet tilsvarende, risikerer man å skape en negativ spiral med økt behov for
hjelp – og mindre kapasitet til å gi den.

Det er derfor avgjørende at kommunen tar inn over seg hvordan skolestrukturendringer påvirker mer
enn bare bygg og klassestørrelser. Det handler om hele barnets livssituasjon – og kapasiteten i
hjelpeapparatet må være en del av den helhetlige vurderingen.

Lærerressurser

Lærerressurser er blant de mest kritiske faktorene for kvalitet i skolen – både faglig og sosialt. En
omstrukturering der flere elever samles på én større barneskole (Olsvik) og én ungdomsskole
(Kjøkkelvik), reiser alvorlige spørsmål om hvordan lærerkapasiteten skal fordeles og sikres på en måte
som ivaretar alle elever.

Per i dag er det allerede meldt om utfordringer knyttet til rekruttering og stabilitet i lærerstaben i flere
bydeler i Bergen, inkludert Laksevåg. Mange skoler har:
· Vikarbruk og høyt sykefravær
· Mangel på spesialpedagoger og faglærte innen tilpasset opplæring
· Begrenset tid til individuell oppfølging av elever

Ved å utvide skolenes elevgrunnlag uten en klar plan for rekruttering og styrking av lærerressurser,
risikerer man at klasser blir større, undervisningen mindre tilpasset, og relasjonen mellom elev og lærer
svekket. Dette rammer spesielt:
· Elever med særskilte behov eller læringsutfordringer
· Elever som trenger tett voksenkontakt for å føle seg trygge og sett
· Lærere, som får økt arbeidsbelastning og dermed mindre kapasitet til å følge opp hver enkelt

I tillegg kan en sammenslåing av skoler føre til:
· Nedprioritering av småtrinnsbehov i en stor skole der oppmerksomheten rettes mot
organisatoriske og logistiske utfordringer
· Reduksjon i kontaktlærerressursen per elev, noe som svekker det relasjonelle arbeidet
· Lavere kontinuitet i relasjon mellom lærer og elev, spesielt der eleven må bytte både skole og
personale

Kunnskapsgrunnlaget viser tydelig at stabile, kompetente og relasjonelle lærere er avgjørende for
både læringsutbytte og elevenes trivsel. Dersom man endrer skolestrukturen uten å styrke
lærerressursene, vil det føre til lavere kvalitet i undervisningen – ikke bedre.

Vi etterlyser derfor en konkret plan fra kommunen for:
· Hvordan lærerstaben skal dimensjoneres i henhold til nye elevtall
· Hvordan man skal sikre kompetanse innen spesialpedagogikk og psykososial oppfølging
· Hvordan skolene skal unngå at større enheter fører til mer anonymitet og mindre tilpasset
opplæring

Uten en slik plan, kan ikke en strukturendring forsvares faglig.

Uteareal og bygningsmasse

Skolebygg og uteområder er ikke bare fysiske rammer – de er viktige pedagogiske verktøy som skal
støtte elevenes utvikling, trivsel og trygghet. I dag er Kjøkkelvik skole utformet og tilrettelagt for elever
fra 1.–7. trinn (på den ene siden av skolen). Utearealene, lekeapparatene, størrelse på klasserom,
sanitæranlegg og innendørsfasiliteter er bygget og dimensjonert for yngre barn – både fysisk og
funksjonelt.

Ved å gjøre Kjøkkelvik skole om til en ren ungdomsskole, oppstår det en rekke praktiske, pedagogiske
og økonomiske utfordringer:
· Utearealet på småskolesiden er ikke tilpasset ungdomstrinnet: Lekeapparater og aktivitetsflater
er utviklet for barn mellom 6 og 13 år, og vil verken være attraktive eller funksjonelle for elever i
alderen 13–16 år.
· Ungdomsskoleelever har andre behov for sosialt samspill, fysisk utfoldelse og aktivitetsnivå enn
småskolebarn. Det vil kreve betydelige investeringer i nye installasjoner som treningsapparater,
skateanlegg, møteplasser og skjermede soner.
· Bygningene må tilpasses ungdomsskoleundervisning – med fagrom, grupperom, digitale
ressurser og spesialrom til naturfag, kunst og håndverk, mat og helse osv. Dagens
bygningsmasse vil trolig ikke kunne møte kravene uten omfattende ombygging.
· Økt belastning på innearealet: Ungdomsskoleelever krever større romkapasitet, både til
undervisning, garderober og pauserom. Dette vil utløse behov for arealtilpasninger og teknisk
oppgradering.

Alt dette vil medføre betydelige økonomiske kostnader, som ikke er synliggjort i byrådets forslag.
Dersom omstruktureringen gjennomføres uten en fullstendig investeringsplan for nødvendig
oppgradering, risikerer man at elevene blir stående igjen med et skolemiljø som verken er pedagogisk
egnet eller fysisk tilfredsstillende.

Vi stiller derfor spørsmål ved:
· Er det gjennomført tekniske vurderinger av bygningsmassen og uteområdet med tanke på
ungdomstrinnets behov?
· Hva vil det koste å ombygge og oppgradere uteområdet og bygget?
· Hvem skal dekke disse kostnadene, og hva vil konsekvensene være for andre investeringer i
skole og oppvekst?

Å samle ungdomsskoleelever i et bygg som ikke er bygget for dem, uten å investere i tilpassede
fasiliteter, er ikke bare en pedagogisk svak løsning – det er også en mulig feilprioritering av offentlige
midler.

Vi stiller oss også kritiske til om det faktisk er økonomisk lønnsomt på lang sikt å gjennomføre en slik
omstrukturering, gitt de potensielle sosiale og helsemessige kostnadene for barn og unge i nærmiljøet.

Oppsummering

Avslutningsvis vil vi understreke følgende - Vi som bor i området og har barn på Kjøkkelvik skole
kjenner nærmiljøet, elevene og skolens rolle bedre enn noen andre. For oss er ikke dette bare en sak
om skolebygg og struktur – det handler om barnas hverdag, trivsel og framtid. Det handler om å bevare
det som virker.

Kjøkkelvik skole fungerer i dag som en fullverdig barne- og ungdomsskole, og det er en struktur som
skaper kontinuitet, trygghet og tilhørighet – tre helt sentrale forutsetninger for god læring, god psykisk
helse og sosial utvikling. Barn som får gå på skole i eget nærmiljø, sammen med kjente voksne og
jevnaldrende, utvikler sterkere relasjoner og mestringsfølelse. Overgangen fra barneskole til
ungdomsskole skjer trygt og gradvis, i et miljø der eleven allerede er etablert.

Det å endre på dette, uten solid forankring i faglige vurderinger, økonomisk åpenhet og lokal
medvirkning, fremstår som et svært risikabelt og kortsiktig grep – både pedagogisk og sosialt. Derfor
ber vi politikerne om å stanse planene slik de foreligger, og revurdere dem med et helhetlig blikk på
barnas beste.

Vi forventer at Bergen kommune ikke bare etterspør, men også lytter til og vektlegger de lokale
stemmene i denne prosessen. Foresatte og fagpersoner har gitt tydelige tilbakemeldinger – nå må
politikerne vise at de tar kunnskapen og erfaringene i bruk.

Vi krever at Kjøkkelvik skole bevares som en samlet barne- og ungdomsskole – slik at den fortsatt kan
være en bærebjelke for nærmiljøet og et trygt sted å vokse opp for våre barn.

Vi ber politikerne lytte til oss – og la vår stemme telle i denne prosessen.

 

 

Vadmyra

261

FAU Vadmyra skole

FAU ved Vadmyra skole ønsker med dette å gi et samlet innspill til forslaget i skolebehovsplanen 2025–2045 om mulig sammenslåing av Loddefjord og Vadmyra skole, hvor Vadmyra skal overta ordinære elever fra Loddefjord.
Vi har forståelse for kommunens behov for effektiv ressursbruk og tilpasning til elevtallsprognoser, men vil sterkt understreke at en slik eventuell sammenslåing ikke må gjennomføres før nødvendige investeringer og tiltak er realisert. Vi er bekymret for de potensielle negative konsekvensene dette kan ha for både elevene og nærmiljøet dersom sammenslåingen gjennomføres uten tilstrekkelig tilrettelegging.

1. Sårbart elevgrunnlag
Vadmyra skole ligger i et område med lavere levekår og høyere andel barn med sammensatte behov, sammenlignet med gjennomsnittet i kommunen. Endringer i skolestrukturen, som økt elevtall og samlokalisering, kan i slike områder ha særlig negativ effekt og bidra til økt sosial belastning. Dette må hensyntas i beslutningsgrunnlaget.

2. Skolen må oppgraderes før sammenslåing
Per i dag er skolebygget preget av:
• Små og lite fleksible klasserom
• Manglende grupperom
• Manglende spesialrom, blant annet for musikk, naturfag.
• Betydelig vedlikeholdsetterslep
Planlagt kapasitet på 416 elever ved 90 % utnyttelse er etter vår vurdering ikke realistisk innenfor dagens bygg og standard. Økt elevtall uten utbygging vil føre til trengsel, redusert læringsmiljø og dårligere arbeidsvilkår for både elever og ansatte, noe som kan øke utfordringene området allerede har.

3. Uteområdet er ikke tilpasset økt elevtall
Skolens uteområde er i dag:
• Lite variert og består i hovedsak av et asfaltområde, og har begrenset areal
• Mangelfullt utstyrt. Det mangler blant annet en ballbinge.
• Lite tilpasset for økt antall barn
Barn trenger gode utearealer for fysisk utfoldelse, samspill og trivsel. Begrensede muligheter for lek og aktivitet øker risikoen for uønsket adferd, som mobbing og konflikter. Vi gjør oppmerksom på at muligheten for å utvide uteområdet er svært begrenset, men de mulighetene som finnes bør i så fall gjennomføres før en sammenslåing. I forbindelse med en eventuell byggeperiode må det tas hensyn til at det er drift i skolebygget og at barna vil trenge gode og sikre uteareal i en slik periode.

4. Svømmetilbudet vil svekkes
Vadmyra skole har ikke eget basseng, og benytter i dag anlegget ved Loddefjord skole. Dersom Loddefjord legges ned uten at det finnes et nytt tilbud i nærområdet, vil dette gå direkte ut over elevenes svømmeopplæring.

5. Bygningsmasse må oppgraderes
Bygg 1 (SFO-bygget) ble oppført som en midlertidig løsning på 1970-tallet og er ikke egnet for fremtidig undervisning. Dette bygget bør rives og erstattes som del av en helhetlig oppgradering, før man vurderer å ta imot flere elever.

6. Manglende tilkomst og trafikksikkerhet ved henting og levering
Det er per i dag ikke tilrettelagt for trygg av- og påstigning for foreldre som kjører barna til Vadmyra skole. Det er for få egnede parkeringsplasser og manglende snumuligheter, noe som skaper trafikkfarlige situasjoner i skoleområdet, særlig i morgenrushet. Dette rammer særlig de yngste elevene, som ikke kan gå til skolen alene. Dersom Loddefjord skole legges ned og elevene overføres til Vadmyra, vil det øke reiseavstanden for mange familier, og dermed sannsynligheten for biltransport til skolen. Før elevtallet økes, må det etableres en trygg og funksjonell løsning for avlevering, for å sikre elevenes sikkerhet og unngå uoversiktlige trafikksituasjoner.

FAUs anbefaling
FAU ved Vadmyra skole mener det er avgjørende at følgende er på plass før en eventuell sammenslåing:
1. Utvidelse og oppgradering av skolebygget, inkludert spesialrom og tekniske installasjoner
2. Vesentlig forbedring og eventuelt utvidelse av uteområdet
3. Ivareta barnas læringsmiljø og utemiljø i en eventuell byggeperiode
4. Klare løsninger for svømmeundervisning
5. Erstatning av midlertidige bygg med varige og moderne lokaler
6. Tilrettelegge for muligheten til trygg av og påstigning fra bil

Dersom dette ikke lar seg gjennomføre, anbefaler FAU at sammenslåingen utsettes eller skrinlegges. Elevenes beste og et godt skolemiljø må ligge til grunn for en beslutning som vil påvirke hele nærområdet.


 

282

Loddefjordutvalget

Loddefjordutvalget representerer alle Borettslagene i Loddefjord.

Loddefjord Skole: området er lagt under områdesatsning og er definert som et levekårsområde. Det som foreslås her er det vi ser er en tendens her i Loddefjord, man bygger området ned framfor å satse på området. Gang på gang så viser flertallet i bystyret at de har vendt Loddefjord ryggen.
Det at loddefjord skole idag består av ordinære elever og elever med spesielle behov er helt fantastisk. Her lærer barna seg inkludering med og delta på tvers av avdelinger. De lærer seg at ikke alle er like, og de lærer om menneskeverd. Jeg vil tørre og påstå at det er mye mindre mobbing på denne skolen vs skoler uten en slik avdeling. Barna som går på tilrettelagt avdelig vokser mye på og omgås ordinere elever hver eneste skoledag.

Og sende Loddefjord sine elever til Vadmyra og Olsvik skole fører også til en mer krevende skoleplass. Vadmyra har for eksempel ingen skikkelig drop sone ei heller et slikt fantastisk uteområde som Loddefjord skole har. At dette vurderes i et slikt område er helt håpløst. Husk at Loddefjord har det største frafallet til VGS i hele Bergen.

Haakonsvern skal øke bemanningen, dette vil/kan føre til mange nye småbarnfamilier i område.

Slutt med nedbyggingen av Bergen vest, spesielt Loddefjord!
Fysak slettet - Bygg det på vestkanten, de har lokaler til disp.
Nytt Elvetun- slettet- Dette må prioriteres. Dette er den mest besøkte ungdomsklubben i Bergen!
Loddefjord skole satt i spill- La den være som idag
En områdesatsning som ikke har gjort noe særlig på 5 år.
Helsestasjon fortsatt falleferdig. Vestkanten har lokaler til disp, mer sentralt og bedre forutsetninger.
Loddefjord skole- Vedlikehold skyvet på periode etter periode.- Må oppgraderes etter dagens standard snarest!

Slutt å nedprioriter Loddefjord, LA LODDEFJORD LEVE. Sats på oss !

 

 

Alvøen

277

Alvøen skole SU

Strukturelle grep:
- Alvøen skole har i dag fem bygg som fungerer etter intensjonene, noe som ikke krever verken utvidelse, nybygg eller større rehabiliteringer. Tiltaksrapporten til Etat for bygg og eiendom våren 2024, viser at det stort sett kun er verdibevarende vedlikehold og utbedringer av bygningsmassen som gjelder for «SFO-bygget og undervisningsrommene til 1.tr. i tiden fremover (10 år og kanskje lenger). ​Begrepsbruken SFO-bygget; er feil. Bygget er et sambruksbygg for både 1.trinn og skolefritidsordningen. Alle deler av bygget blir brukt hver dag fra kl. 7.30-16.30.

Skolekretsgrenser og kapasitet: Skolekretsgrensene mellom Alvøen skole og Olsvik skole: ​
- Alvøen skole får hvert år søkere fra området mellom de to skolene, spesielt området Leirvikveien og Godviksvingene.​
Forslag fra Alvøen skole: ​Vurdere om skolekretsgrensene mellom Alvøen skole og Olsvik, samt Alvøen skole og Mathopen skole bør revideres ved neste anledning. Alvøen skole har god kapasitet og gode fasiliteter både inne og ute. Skolens nærmiljøanlegg ble ferdigstilt og åpnet sommeren 2023. Barnetallsprognosen fremover i tid er utfordrende å spå, men vi er usikre på om planen tar høyde for et mulig generasjonsskifte i nedslagsfeltet til Alvøen skole. ​

Det er per nå ikke kjent at det i planperioden skal bygges nye boligfelt i området, men med nytt Sotrasamband på plass, bedret kollektivforbindelse, ny gang- og sykkelvei inkl. sykkeltunnel, vil området få et positivt løft for både skolen og bo- og nærmiljøet som helhet. Kollektivforbindelsene til og fra sentrum, en lokal kollektiv ringvei mellom Mathopen-Alvøen-Storavannet, vil på mange måter sentralisere beliggenheten til Alvøen skole ytterligere. Dette er faktorer som sannsynligvis vil få positive ringvirkninger for barneskolene i Laksevåg bydel​. Vi ser at større firmaer etableres i området, og om kort tid vil det også opprettes 2000 flere stillinger ved militærbasen Håkonsvern. Det er av den grunn ikke utenkelig at presset og behovet for boliger i ytre Laksevåg vil bli økende fremover.

Samarbeidsutvalget ved Alvøen skole stemmer imot forslaget om å fjerne SFO-bygget inkludert undervisningslokalene til 1.trinn - og argumenterer for en bevaring av et bygg som er av, slik vi ser det, god standard og som som fungerer som i dag er “hjemområdet” til 1.tr. i skolefritidsordningen. Akkurat slik Skolebehovsplanen 2025-45 legger opp til i utvikling og nybygg av skolelokaler. ​Det er også akkurat slik det fungerer i bygget “Vestfløyen”, der 2.trinn har sitt hjemområdet (klasserom) - og som blir brukt daglig i SFO. ​

- Forslaget om innføringsklasse ved Alvøen skole vil være motstridende i henhold til behovet for opplæring nærmere bostedsadressen der elevene bor, og føre til en mer komplisert og uheldig reisevei for barna som gjerne kommer fra mer sentrumsnære strøk i bydelen. Per nå har Alvøen skole ingen elever i Velkomstklasse på innføringsskoler.

Elevens beste: Samarbeidsutvalget ved Alvøen skole mener forslaget stemmer overens med slik det fungerer på Alvøen skole. Lokalene benyttes til undervisning på 1.trinn i skoletiden og som SFO-base for 1.trinn i skolefritidsordningen. ​Bygget som foreslås fjernet er av god bygningsmessig standard. ​Bygget har per i dag fasiliteter som er hensiktsmessige for 1.trinn i skolen og for i SFO i skolefritidsordningen, alle toalettene ble oppgradert høsten 2024, belysningen er skiftet ut med LED-belysning, det er åpnet opp med doble dører mellom klasserommene, gulvbelegget er av nyere dato og det er to tilgjengelig grupperom og et ekstra rom til pedagogisk arbeid for stasjonsundervisning og praktisk tilrettelagt undervisning og aktivitet på trinnet og I SFO.

Reduksjonen av budsjettbehovet til ordinær skoledrift, mener vi er mangelfull og dårlig utredet.
- 1.trinn har sine tre klasserom i det såkalte SFO-bygget. Noe som betyr at 1.trinn også har sin base i skolefritidsordningen inkl. kjøkkenkrok i dette bygget. Per i dag er det 61 elever på trinnet, og elevene har sin skolefritidsordning i «hjemområdet» på trinnet. I dette bygget har en både garderober med plass til +60 elever, to grupperom, fire toaletter inkl. HC-toalett, ett rom som brukes til SFO-måltidet og lekaktiviteter.​

Dersom bygget blir revet, vil det bli behov for flere toaletter ellers ved skolen. De to klasserommene i hovedbygget som i dag blir benyttet til koding/programmering/praktisk undervisning, må utvides og gjøres om (bygges på) pga. liten garderobekapasitet. Det er heller ingen tilstøtende grupperom og kjøkkenfasiliteter i disse to rommene, og må eventuelt utvides/bygges på. Dette vil være en kostnad som vi ikke har fått forespeilet. SU stiller seg undrende til besparelsen, da bygget slik det fremstår i dag og kanskje 10-15 år frem i tid, muligens vil spare samfunnet for mer enn bare verdibevarende vedlikehold, men også i lys av et miljøperspektiv.
Alvøen skoles samarbeidsutvalg går imot forlaget om at bygningsmassen på Alvøen skole skal reduseres. ​Bygget og standarden på bygningsmassen er innenfor kravene, bl. annet er skolens bygninger helseverngodkjent etter Forskrift for helsevern i barnehager og skoler.​ Det er kun verdibasert vedlikehold som må påregnes i perioden 2025-2035 (jf. EBEs Tiltaksrapport våren 2024). ​

 

 

Generelt

263

Delta

Fleksible læringsmiljøer. Vurdering av hvordan skolene kan tilpasses for å skape fleksible læringsmiljøer som kan håndtere variasjoner i elevtall. Dette kan inkludere bruk av modulbygg eller midlertidige klasserom.
Transportløsninger: Vurdering av transportløsninger for å sikre at elever har trygg og effektiv tilgang til skolene, spesielt hvis det er behov for å justere skolekretsgrenser.

 

318

Elevrådet Alvøen skole

 

Vi mener at det å ta bort bygget til 1.trinn og SFO, ikke er en god løsning for elevene på Alvøen skole. I dette bygget har 1.trinnet sine tre klasserom, egne grupperom, garderobe og flere toaletter. 1. og 2. trinn har uteområdet utenfor dette bygget.

 

Privatpersoner

 

 

Generelt

309

7.6.9: Avvikle bygningsmasse på Alvøen skole. Nedlegging av SFO bygg. Det planen her ikke får med seg i tilstrekkelig grad, er at også 1. klasse sine klasserom (3 stk) er i samme bygget, det er ikke et rent SFO bygg. Dette henger også sammen med "små-plassen" utenfor, et skjermet hjemme-område for 1. klassingene. Dette gir en veldig myk og god start på skoletilværelsen, hvor man får være litt skjermet men samtidig sammen med resten av skolen, og særlig 2. klasse. Nedlegging av dette bygget vil medføre endringer på klasseromfordelingen på hele skolen, og frata 1. klassingene den myke starten de får i dag, og som er særlig viktig for sårbare elever. Vi mener det vil være til elevenes beste å beholde dagens løsning, men selvfølgelig i godkjente bygg som oppfyller nødvendige standarder, og støtter ikke forslaget til endring.

7.6.11: Vurdere strukturendringer for Kjøkkelvik og Olsvik. Strukturendringer for Kjøkkelvik og Olsvik vil også påvirke elevene fra Alvøen. For elevene på Alvøen vil både Alternativ 1 og 2 være positivt, da elevene slipper å splittes slik de blir i dag, hvor noen går til Olsvik og noen til Kjøkkelvik. Dagens situasjon medfører også flere skolebyttesaker. For elevene fra Alvøen vil Olsvik være nærmere, og sånn sett være et bedre alternativ for ungdomsskole. Men samtidig har vi forståelse for at bygg og trafikksituasjon ved Kjøkkelvik vil gjøre denne mer egnet som ungdomsskole enn barneskole. Vi forutsetter at det settes opp tilstrekkelig med skolebusser, også tilgjengelig (mot egenbetaling/busskort) for elevene som ikke har rett på gratis skoleskyss.

 

83

Det blir en lang og farlig skolevei for mange elever. Det kommer til å bli mye trafikk gjennom Krabbedalen. Mange barn kommer til å bli kjørt til skolen, da kommer det til å bli kaos, lang kø og farlige situasjoner når man skal levere barna.

 

108

Bekymret for skolevei og den sosialen tilknytning

 

109

Dårlig skolevei.
Fjerner tilknytning til nærmiljøet.
Gjør hverdagen vanskeligere for familier med flere barn i ulikt alderstrinn og da forskjellige skoler.

 

46

Loddefjord skole - Bør bli en STOLT skole. Hvis Loddefjord legges ned, eller noen andre "spesialskoler", vil det bli veldig sårbart for allerede sårbare barn. Istedenfor bør disse skolene bli enda bedre tilrettelagt. Pusset opp (ikke totalrenovering), ha sanserom, musikkrom, nok ansatte, ha gode uteplasser. Å sende et barn fra Loddefjord-området og helt til sentrum eller Åsane er ikke greit, og spesielt ikke for allerede sårbare barn.

Alvøen - trenger det arealet de har.

Olsvik og Kjøkkelvik
For forslaget: Det kan være en god idè å samle skolene på en annen måte. Det vil finnes muligheter for å bedre tilrettelegge hvis en skole er ren ungdomsskole og en skole er ren barneskole. Det blir da en mer samlet lærergruppe som kanskje kan samarbeide tettere.

Mot forslaget:
Mer utrygg skolevei for de som tilhører begge skolene. Det blir for langt for de minste elevene i Skålevik å komme seg til Olsvik. Det samme gjelder hvis du bor nærmere vestkanten på motsatt side. Det blir lengre og farligere skolevei generelt.
Det gode arbeidsmiljøet mellom kollegaer som alltid har jobbet sammen forsvinner. Søsken splittes på forskjellige skoler. Nærmiljøet blir utvidet, noe som kan ha positive og negative konsekvenser.
Det finnes også ulike fotballag i området, både Kjøkkelvik og Olsvik (og Loddefjord). Skal disse da samles til et lag istedenfor ulike?

Stenge skjenlia:
Hvis skjenlia skal stenges, så må det åpnes et nytt bygg for 1. klasse. Det aller beste for elevene ville vært at det bygges en avdeling til skolen som tilhører 1. trinn. Mitt forslag er at det bygges et bygg bak fotballbanen der hvor det stor en brakkebarnehage tidligere. Her kan det bygges et bygg med klasserom, flere grupperom, sanserom, musikkrom, rom med lesekroker, et lite kjøkken. Eventuelt opplegg for SFO for 1. trinn der også. Det er store utearealer der som kan utformes slik at det kommer masse apparater til en lekeplass. Det er også gode muligheter for mye uteskole. Dette gjør også at skolen blir tettere på storeskolen. Bra for elevene, bra for de ansatte. Det finnes flere gode alternativer enn å bygge opp en ny barnehage der som tidligere har vært nevnt. Det er mange barnehager i Olsvik/Kjøkkelvik området. Skolen trenger å styrkes. Det ser man i blant annet nedgang på tester og ulike saker - så fokus bør være å styrke skolen, ha gode klasserom, grupperom, uteareal og så videre.
Eventuelt kan det bygges en svømmehall der også. Eller en liten gymsal.

Generelt: Skolene generelt trenger flere grupperom og flere ansatte. Elevene trenger flere pedagoger i klasserommet. Ikke for mange elever per lærer. Dette blir stadig et større problem - det er for krevende å stå alene i et klasserom som pedagog fordi elevene trenger mer og mer. Det er vanskelig å se alle barna, når mange trenger hjelp og det er kun deg som kan hjelpe. Ha fokus på å styrke skolen, ikke gjøre endringer man tror sparer penger, men så ender man opp med å bruke mer penger fordi så mye må pusses opp.

 

185

Å skjerme førsteklassinger første året er pedagogisk riktig og til barnas beste. Å spare småpenger på renhold er IKKE barnas beste

 

 

Kjøkkelvik/Olsvik

169

Høringsinnspill fra bekymret forelder i 3. klasse på Kjøkkelvik skole

Jeg skriver som forelder til et barn på 3. trinn ved Kjøkkelvik skole, og jeg er svært bekymret for forslaget om å gjøre Olsvik skole til barneskole og Kjøkkelvik skole til ungdomsskole. Dette forslaget påvirker direkte barna våre og hele nærmiljøet vårt, og jeg mener at det ikke er tilstrekkelig belyst hvilke konsekvenser det vil få for de yngste elevene.

En trygg og kjent skolevei – en grunnleggende rettighet

For oss foreldre er tryggheten til barna det aller viktigste. I dag kan barna våre gå til Kjøkkelvik skole langs kjente og trygge veier i nærmiljøet. Hvis 3. klassingene våre må flyttes til Olsvik skole, vil de måtte krysse travle veier og gå lenger – og jeg frykter for trafikksikkerheten. Mange små barn har ikke utviklet nok trafikkforståelse til å ferdes trygt i et så krevende miljø. Barnas rett til en trygg skolevei er lovfestet og understøttes blant annet av Statens vegvesens anbefalinger. Vi foreldre har et stort ansvar for å sikre at barna våre kommer trygt til og fra skolen, og dette ansvaret må også kommunen ta på alvor.

Mindre oppfølging for barna våre – et alvorlig brudd på rettigheter

En annen stor bekymring er hvordan barna våre vil bli ivaretatt faglig og sosialt. Støttetjenestene på skolen – helsesykepleiere, miljøarbeidere og spesialpedagoger – er helt avgjørende for å sikre god psykisk og fysisk helse og for å fange opp barn som strever. Dette er et lovpålagt ansvar for skolen, hjemlet i opplæringsloven §§ 1-4, 5-1 og 9a-2. Hvis elevtallet blir mye høyere på Olsvik og Kjøkkelvik, men det ikke følger med flere ansatte, er jeg redd barna ikke får den oppfølgingen de trenger. Små barn, spesielt de som har ekstra utfordringer, trenger voksne som kjenner dem godt og kan følge dem tett.

Bekymring for barnas psykiske helse og tilhørighet

Som forelder ser jeg hvor viktig det er at barna våre får være i et trygt og kjent skolemiljø. Mange barn i denne alderen er ekstra sårbare – noen har lav sosial mestring, noen har hatt tøffe opplevelser hjemme eller er generelt mer utrygge. Jeg er redd for at å flytte dem til en ny og ukjent skole med mange flere elever kan gjøre at de trekker seg tilbake, mister venner og mister tryggheten. Dette kan føre til skolevegring, sosial isolasjon og psykiske helseplager. Ifølge folkehelseloven og opplæringsloven § 9a-2 har barna rett til et trygt og godt skolemiljø, og jeg mener dette forslaget setter dette i fare.

Ungdomsmiljøet – erfaringer som bekymrer

Jeg vet også at erfaringer fra andre bydeler viser at når ungdom samles i store skoler, kan det bli vanskeligere for lærerne og miljøarbeiderne å fange opp problemer tidlig. Dette kan føre til at ungdom som sliter, lettere havner i uheldige miljøer. Jeg ønsker ikke at barna våre skal vokse opp i et nærmiljø hvor det er økt risiko for rus, vold og kriminalitet fordi skolene blir for store og uoversiktlige.

Større belastning på lærere og støtteapparat

Til slutt er jeg også bekymret for hvordan lærerne skal klare å følge opp alle barna godt nok. Allerede i dag vet vi at mange skoler sliter med høyt sykefravær og mangel på spesialpedagoger. Hvis man samler mange flere elever uten å styrke lærerressursene tilsvarende, er jeg redd barna våre ikke vil få den oppmerksomheten og hjelpen de trenger – spesielt de som strever mest.

Et tydelig ønske fra en bekymret forelder

Som forelder til et barn på 3. trinn vil jeg be om at kommunen stopper opp og ser nøye på konsekvensene av dette forslaget før det vedtas. Vi foreldre er ikke imot endring hvis det er til det beste for barna – men da må det være godt forankret, grundig utredet og det må legges tydelige planer for hvordan barna skal få en trygg skolevei, gode støttetjenester og et trygt psykososialt miljø.

Barna våre har krav på dette, både etter opplæringsloven, barnekonvensjonen artikkel 23 og grunnloven § 104. Det må være barnas beste som veier tyngst i denne saken – ikke økonomiske eller administrative hensyn.

 

2

Kjøkkelvik skole er mer enn en skole – det er et trygt holdepunkt, et fellesskap og en viktig bærebjelke i nærmiljøet vårt. Nå foreslår byrådet å endre skolestrukturen for Kjøkkelvik og Olsvik skole. Olsvik som barneskole og Kjøkkelvik som ungdomskole. Dette er en avgjørelse som har vært drøftet, uten innspill fra oss som faktisk bor her, og har barn på Kjøkkelvik. Hvilket grunnlag de har tatt en slik avgjørelse på, det vet vi fint lite om, og skulle gjerne ha visst mer om hvilke økonomiske vurderinger som er tatt.

For blir dette en realitet for våre barn, så kan det i det lange løp, koste samfunnet for mye mer enn bare økonomi (som ingen har innsyn i)

Skolen er avgjørende i en tid hvor mange barn og ungdommer strever med psykisk helse, skolevegring og utenforskap. I stedet for å rive ned trygge rammer, må vi styrke dem.

Konsekvensene av en slik avgjørelse (som ligger ute) vil medføre til mer enn nevnt over:
- Lengre og mer utrygg skolevei for elevene som må over til Olsvik
- trafikksikkerheten til barna våre (der det mangler overgangsfelt og oversiktelig trafikk
- Større trafikkbelastning for Krabbedalen og Olsvikveien med levering og henting
- For elever som er avhengig av trygge rammer, forutsigbarhet, trygge og kjente voksne og som er sårbare for endringer
- Oppfølging av helsesykepleier og andre ressurser rundt barna- hvordan vil dette bli ivaretatt ?
- Rus og kriminalitet blandt barn og unge, hvordan blir dette påvirket ved å samle alle på en skole ? Det vil iallefall ikke minke
- ventetid på PPT, BUP etc er allerede lang, hvordan vil dette bli ivaretatt ?
- hvordan blir lærer ressursene fordelt hvis vi skal gå en kjempe stor barneskole og ungdomsskole ?

Vi ber politikerne lytte til oss som kjenner barna våre, elevene og nærmiljøet best.
Vi krever at Kjøkkelvik skole vil bestå slik den er idag!

 

31

Kjære byråd, vi er innforstått med den triste økonomiske situasjonen Bergen kommune nå befinner seg i og forstår at dere må finne løsninger som sikrer både fagmiljø og bærekraftig økonomi i fremtiden – men vi ber dere tenke dere godt om før dere lar barna bli taperne her ved å gå inn for å rasere et nærmiljø som allerede er under en område satsing.

Vi bor i Krabbedalen som befinner seg midt mellom Kjøkkelvik skole og Olsvik skole, flott at vi bor sentralt så barna kan sykle og gå til skolen ikke sant? Vår skolekrets er nå Kjøkkelvik skole, som vi for øvrig priser oss lykkelig over, hvorfor det lurer dere gjerne?

Jo etter at Krabbedalen ble en kommunal vei er trafikken gjennom veien vår ikke lenger ubetydelig, her kjører både privatbiler, lastebiler og mange tankbiler som skal til/fra Skålevik terminal tar en liten snarvei gjennom Krabbedalen mens det fremdeles mangler trygge og oversiktlige muligheter til å krysse veien – dette har vi som bor her bedt kommunen om i flere omganger uten noe respons men barna må heldigvis bare krysse veien 1 gang om de får fortsette å gå på Kjøkkelvik. Det må også legges til at veien er i heller dårlig stand og de siste årenes (manglende) vedlikehold har bestått av asfaltlapping av hull som varer ca noen måneder, veien er med andre ord ikke dimensjonert for økt trafikk verken med tanke på tåleevne og trafikksikkerhet.

Dersom barna våre må krysse utrygg vei i Krabbedalen og i tillegg krysse veien oppi Olsvik for å komme seg til barneskolen medfører dette en forhøyet risiko for påkjørsel (som ved flere anledning har forekommet i aktuelt overgangsfelt) og med denne risikoen ser flere foreldre ser seg nødt til å kjøre de minste til skolen som igjen vil føre til økt bruk av bil, mindre selvstendige barn og en hinsides kork av biler ved henting/levering og dermed stressede foreldre i Olsvik som allerede opplever tidsklemmen – dette er vel neppe bra for barns psykiske helse og deres reise til å bli robuste borgere, samtidig som det bidrar lite til Bergen kommunes miljøprofil?

Vi har valgt å bosette oss her i området for å kunne benytte sykkel til arbeidsplassen, på vei til arbeid sykler jeg barna i barnehage/skole i Kjøkkelvik og dersom det skal bli ren barneskole i Olsvik mister jeg denne muligheten og blir nødt til å kjøre bil jeg også og barna mine mister muligheten til å komme seg til/fra skolen på egenhånd.. Dersom det mangler barn og dere er bekymret for synkende elevtall så bør dere gjerne ikke gjøre hverdagen til småbarnsforeldre enda mer full av logistikk enn den allerede er? 1 trinn på Kjøkkelvik småskole er for øvrig estimert til 47 elever – vil påstå at det ikke er lavt, med tanke på den økende graden av psykisk uhelse i befolkningen så er det vel ikke helt uheldig med færre barn per trinn om dere ser vekk fra kun økonomi?

Som dere vet er Olsvik området under en område satsing og vi som hører til er stor fornøyde med løftet som innebærer en flott sykkel og parkour park i Olsvik som er perfekt for litt større barn, og rett bak Kjøkkelvik skole er det kommet tretopphytter, klatrepark og zipline – den perfekte forlengelsen for de litt mindre barna fra både barnehagen og Kjøkkelvik småskole. Det å ha en skole som samlingspunkt gjør noe med nærmiljøet, at dere ønsker å flytte på elever for å spare penger er lite forståelig for oss – blir det ikke bare flytting av tall for dere, men noe som medbringer store konsekvenser for barna våre? Vil det fremdeles være svømmeopplæring for de minste som eventuelt flyttes eller skal dette også fjernes? Det er ikke rart at unge sliter i dag når opplæringen skal bli skadelidende for dårlig økonomi, det virker litt lite gjennomtenkt å spare på de som skal være fremtiden til Bergen! Kanskje man heller kan spare på storslåtte arrangement og kunstprosjekter..

I henhold til økt ungdomskriminalitet i Bergen virker det litt selvmotsigende å skulle samle all ungdom i Olsvik/Kjøkkelvik på samme skole – ved så store miljø er det vel fort gjort å overse ungdom som har det vanskelig i et område som allerede er ansett som "belastet"? Skal dere styrke ungdommens psykiske helse ved å ansette flere helsesykepleiere, miljøarbeidere og miljøterapeuter?

Vi har en skolestarter høsten 2025, som per i dag går i Kjøkkelvik barnehage – den fantastiske barnehagen vår som har et unikt samarbeid med Kjøkkelvik småskole gjør at vi foreldre har følt oss trygge på overgang til skolesystemet, det vil si helt til dette forslaget kom på banen og nå håper vi inderlig at det bare forblir det, et grunnløst forslag slik at vi som foreldre kan være trygge på at barna våre ikke må bytte skole i 2027/28 og fortsatt kan oppleve trygge rammer og et godt psykososialt skolemiljø på sin nærskole uten farlig skolevei og hjertet i halsen.

Så kjære sittende byråd i Bergen kommune, ikke spar på barna våre – de er faktisk fremtiden til kommunen og effekten trygg vei, gode nærskoler og trygge rammer vil ha på barnas psykiske helse vil nok spare kommunen for langt mer enn det kan spares på en sammenslåing.

 

210

Nei strukturendringer for Olsvik og Kjøkkelvik skole
1. Endringen kan splitte søsken og gjøre hverdagen til mange foreldre mye mer komplisert, da de må forholde seg til to forskjellige skoler med alt det innebærer.
2. Det er ikke bra for et allerede komplisert ungdomsmiljø i området å samle alle ungdommer i Kjøkkelvik.
3. Trafikken mellom Kjøkkelvik og Olsvik og trafikken i Olsvik i nærheten av Olsvik skole kommer til å bli sterkt forverret, med kaos i nærheten av skolen. De fleste på barnetrinnet blir kjørt.
4. Mange små barn får lang skolevei fra Skålevik til Olsvik skole.
5. Begge skolene er bygget som kombiskoler og har dermed ikke de bygningsmessige forutsetningene for å uten videre bytte ut barneskoleelever med ungdomsskoleelever og vice versa. Uten en hel del opprustninger på begge skolene vil planen definitivt ikke være til elevenes beste. Og med bygningsmessige tiltak vil nok vinningen fort gå opp i spinningen.
6. Vi vet at slike endringer ofte blir reversert etter noen år, og det kommer til å koste enda flere millioner å reversere det.
7. Foreldre og elever foretrekker små skoler. I mindre skoler får elevene tettere oppfølging. I de små skolene er det mye mer variert kontakt mellom elevene, ved at de leker og samhandler mer på tvers av både alder og kjønn. Det er absolutt ikke til barnas beste å ha 3-5 parallelle 1. trinn!
8. Større skoler er mer uoversiktlige og det blir vanskeligere for voksne å oppdage mobbing.
9. I små skoler kjenner alle hverandre, noe som skaper trygghet og felleskap. I store skoler føler mange seg anonyme og alene.
10. Mener at vurderingen av elevenes beste for omgjøring av Kjøkkelvik skole til ren ungdomsskole er ensidig og feilaktig. Problemet med kryssing av kjøkkelvikveien gjelder nesten utelukkende før og etter skoletid, ikke i skoletiden. I tillegg blir de fleste barn i småtrinnene blir kjørt til skolen.
11. Vi støtter ikke sammenslåing av Grøntulien og Olsvikparken barnehage. Vi valgte Grøntulien barnehage for våre barn fordi det er en liten barnehage der hvert enkelt barn blir bedre sett og ivaretatt enn i store barnehager.

 

182

Skolen er det viktigste man har for å skape ett trygt og godt nærmiljø. Miljøet rundt Kjøkkelvik skole er i dag godt, med blandt annet ett veldrevet idrettslag og godt samhold i området.

At barneskoleelever skal måtte gå hele veien opp i Olsvik kan ikke være videre gjennomtenkt. Innspillet kan ikke være veldig godt gjennomarbeidet når det står at man vil få en trygg og god skolevei for alle barneskoleelevene. Det er langt fra Skålevik, Brøstaneset og alle de nedre delene av Kjøkkelvik og opp i Olsvik. Det er allerede utfordrene traffikale forhold langs skoleveien i nedre del av Kjøkkelvik, dette blir ikke bedre av å flytte skole. Man omtaler videre at det vil være en stor fordel at barneskoleelevene slipper å krysse veien som skiller skolebyggene ved Kjøkkelvik. Denne veien krysses skjeldent i løpet av skoledagen. Småtrinnet har både klasserom, gymsal og skoleplass på ene siden av veien. Tilsvarende for mellomtrinnet på andre siden av veien. Ved de sjeldne anledninger barna har behov for å krysse veien for å benytte basseng eller bibliotek vil jo dette alltid skje i følge med lærer hvor man krysser veien over fotgjengerfelt i 30-sone.
Det som derimot vil gi mye større trafikale utfordringer er når Kjøkkelvikelevene skal forflytte seg opp i Olsvik. For de som går selv vil det for de fleste være en mye lengre skolevei hvor man går på veier med til dels dårlige og manglende fortau. I tillegg må man anta at størsteparten av elevene på småtrinnet vil bli kjørt til skolen. Dette vil øke trafikken opp Krabbedalen betraktelig, det er ikke denne veien dimensjonert for. Den er smal og bratt og blir ofte meget glatt i vinterhalvåret. Det vil i tillegg øke trafikken rundt Olsvik skole som allerede i dag har liten dropsone og manglende parkeringsplasser.

Mindre skoler hvor man «kjenner alle» gir trygghet. Mindre trinn, mulighet for foreldre til å bli kjent, og korte avstander når man skal besøke venner. Ved en sammenslåing av barnetrinnet vil man miste mange av disse fordelene.

I tillegg til de normerte barna som vil miste disse fordelene må vi også tenke på de utsatte barna. Barn med ulike utfordringer og diagnoser trenger tette, små miljøer rundt seg. […] Tenker vi virkelig på barnas beste? Eller er det kun snakk om økonomi?

I tillegg syntes jeg idrettslagene skal tas i betrakting. Kjøkkelvik IL er ett over 100 år gammelt idrettslag som samler og engasjerer folk i alle aldre. Det gir sunne verdier og samhold på tvers av alder, kjønn og etnisitet. Ved å flytte barnetrinnet til Olsvik vil man effektivt fjerne hele rekrutteringsgrunnlaget til eksempelvis fotballgruppen som er idrettslagets desidert største gruppe. Er det greit? Å ta livet av noe som er så inkluderende, lavterskel og samholdsfremmende som ett Idrettslag.

Summert opp så er jeg sterkt kritisk til forslaget! Her er jeg overbevist om at elevenes beste ikke er tatt i betraktning. Når man realitetsbehandlet fordelene som listes opp ved å samle barneskolen i olsvik og ungdomstrinnet i Kjøkkelvik er det kun ett som står seg. Økonomi. Man vil spare noen skarve kroner for å slippe å betale det ekstra skolene i dag mottar fordi de er kombinertskoler.

 

220

For Kjøkkelvik skole ønsker vi å påpeke følgende inn mot det som er foreslått i skolebehovsplanen:
- Trafikksituasjonen i Kjøkkelvikdalen er utfordrende mange steder. Kjøkkelvik skole er delt av fylkesvei 193 (Kjøkkelvikveien) som går mellom storskolen og småskolen. Veien har en høy ÅDT, og en høy andel av dette er tungtransport til og fra industriområder mot nord i dalen. Dette har vært en utfordring i mange år, og til tross for mange gode intensjoner og nedsatt fartsgrense, så er det fremdeles en uløst problemstilling. Det kan nevnes at politiet har jevnlige kontroller i området, og skriver ut båter og beslaglegger førerkort relativt regelmessig. En omlegging av Kjøkkelvik skole til en ren ungdomsskole vil føre til mer "modne" myke trafikanter som ferdes til og fra skolen, men det er fremdeles behov for en bedre og tryggere løsning for trafikkavvikling enn i dag. Trafikksituasjonen er nok en av de momentene både vi som skole og foresatte er mest urolig over slik den fremstår i dag.

Storskolen er i dag godt tilrettelagt for elever i ungdomsskolealder, med gode spesialrom som naturfagslab, musikkrom, storkjøkken med tilhørende stor kantine og arealer til kunst- og håndverk. Samtidig har skolen en håpløst utdatert gymsal som også er alt for liten til å kunne tilby tidsriktig og tilfredsstillende utstyr og størrelse for å avvikle kroppsøving og fysisk aktivitet og helse. Det er også for få grupperom tilgjengelig for elevene, og skolen savner et sted å samle hele skolen/en større del av elevene samtidig.

På småskolen må det gjøres en del oppgradering og endringer for å kunne tilpasse bygget til å huse elever i ungdomsskolealder. Mange av rommene der er små og ikke godt egnet eldre og større elever.

Vi tror at en omgjøring av Kjøkkelvik skole fra dagens kombinerte skole til en ren ungdomsskole vil kunne skape et mer robust fagmiljø på skolen. Man vil da få et større og mer homogent profesjonsfellesskapet der man har flere å samarbeide og utveksle relevante erfaringer med. På den måten kan skolen sikre nødvendig faglig og pedagogisk kompetanse i personalgruppen, og det vil bidra til å lette ledergruppens arbeid med å sette en mer tydelig og spisset faglig utvikling i personalet. I dag bruker vi mye energi på å integrere de to skoleslagene uten at vi ser en klar gevinst av dette verken når det gjelder elevresultater (faglig og sosialt), medarbeiderundersøkelse eller på andre måter. Det vil også være et mer forutsigbart elevinntak enn i dag, og da særlig for de som kommer fra Alvøen barneskole og som i dag deles på henholdsvis Kjøkkelvik og Olsvik ungdomstrinn. Det må og nevnes at en fordel med å få et større ungdomstrinn ved Kjøkkelvik vil føre til at skolen i større grad vil kunne bruke faglærere og ha mer ressurser tilgjengelig til støttetjenester rundt elevene, som sosialrådgiver og yrkesrådgiver, samt føre til til at elever på ungdomstrinnet kan tilbys flere og mer varierte valgfag enn i dag.

 

130

Dette vil være en dårlig løsning å gjøre kjøkkelvik skole om til rein ungdomsskole av flere grunner.
Først og fremst er det en del mobbing og vold fra før av på ungdomstrinnet,å tilføre enda flere ungdomsskoleelever under samme tak vil gjøre at den situasjonen eskalerer. Det er grupperinger mellom kjøkkelvik,olsvik,loddefjord,der gruppene utøver vold for å få størst status. Det filmes i slåsskamper og deles på nettet,dette har vert ett problem på kjøkkelvik skole,og vil øke om man setter alle ungdommer under samme tak. Vold og mobbing vil øke på skolen,vil skolen få ekstra ressurser når dette skjer? Skolen har allerede lite ressurser og klarer ikke å få orden på det som er. Har man en rektor som ikke forstår at skolen har problemer med vold og mobbing,så har man også ett problem.

Dette vil også gå utover elevene som går på skolene nå. Skal de som går 5 trinnet på kjøkkelvik føytte til olsvik skole for ett år,måtte bruke det året på å bli kjent med lærere på nytt,for så å flytte ned igjen på kjøkkelvik skole?
Hva med de elevene som har tiltak i skolen de går på må,og trenger de tiltakene og rutinene,vil dem få akkurat samme tiltak og rutiner? Hva med de sårbare elevene,som føler seg trygge på skolen de går på nå,skal ikke de få lov til å føle seg trygge på skolen?

Hva med skolevei. For dem som kommer ned fra øvre krabbedalen og skal opp i olsvik,så elsisterer det ikke noe overgangsfelt,det er det bare helt i bunnen av krabbedalen,dette er en oversiktelig vei,som vil få økt trafikk av foreldre som kjører til og fra skole. Når man har komt opp krabbedalen så er det ikke noe overgangsfelt for å komme opp i olsvik heller,vil dette bli ordnet og tilrettelagt?
Hvorfor ødelegge ett skolesystem som faktisk fungerer? Elevene føler seg trygge slik det er nå,de har sin plass,

 

350

Lengre, utrygg skolevei for barna i kjøkkelvik, barna mister mulighet til daglig aktivitet i det å gå/sykle til og fra skolen pga stor forskjell i høydemeter og for lang strekning. Ikke ønske om at små barn tar buss fra kjøkkelvik til olsvik med busskifte på Loddefjord terminal der det er mye trafikk og ymse miljø som henger. Store skolemiljø gir dårligere oppfølging av enkelteleven og kan være stressende for sårbare barn.

 

159

Vet omgjøring av Olsvik til ren barneskole vil det bli en markant øking i trafikk i krabbedalen, Olsvikveien og fra olsvikveien og opp til skolen. Per i dag er det allerede altfor mange barn som blir kjørt til skolen. Dette vil øke med flere mindre barn med lang skolevei. Området rundt skolen er ikke dimensjonert for denne trafikken. Samtidig planlegges det å bygge ny barnehage på samme sted som Olsvik skole ligger. Dette vil også gi en økning av trafikk.

Det plasseres da eksisterende barnehage olsvikåsen kanvas barnehage, ny barnehage Olsvik barnehage, en felles stor barneskole og olsvikåsen vgs på en strekning som egentlig ikke er dimensjonert for trafikk. Ved legesenteret er det bare en bil som kan kjøre samtidig.

Veiene i området er allerede farlig for barn å ferdes på. Før man vurderer å gjøre endring på skolene i området må veien bygges ut og det lages en handlingsplan for trafikkavvikling i hele Olsvik/godvik/kjøkkelvik.

 

 

322

I dag kan de fleste elever som går på både Kjøkkelvik skole og Olsvik skole (både på barnetrinn og ungdomstrinn) gå eller sykle relativt trygt til sin nærskole. Et fåtall elever bor så langt unna at de ikke kan gå eller sykle, og således må få dekket skoleskyss via gratis busskort. En omlegging slik som er foreslått ved å gjøre Kjøkkelvik skole om til en ren ungdomsskole og Olsvik til en ren barneskole vil medføre en betydelig økning i elever som får en voldsomt mye lengre skolevei, noe som både vil medføre behov for dekning av skoleskyss samt at de risikerer å få en mer utrygg skolevei. Veldig mange foreldre vil også tenkes å gå til det skrittet å kjøre elevene med personbil (spesielt på regnværsdager eller om vinteren når det snør). Politiet Vest hanker inn bøter ad mas ved Kjøkkelvik skole, og det er utført et eget mobilitetsprosjekt i Olsvik hvor man skulle se på hvordan man kunne få ned trafikkbelastningen opp Olsvikåsen, samt få flere til å bruke kollektivtrafikk. Det eneste som har skjedd i Olsvik er at man har vedtatt å bygge en ny gigantbarnehage på enden av Olsvikbanen, som også vil føre til økt trafikk i området. Å også øke andelen barneskolebarn samtidig som man ikke har gjort noen tiltak for å redusere trafikken i området virker helt bakvendt. At andelen barn skal gå ned i Bergen Vest i nærmeste fremtid har jeg heller ingen tro på, da det skal etableres et nytt sykehjem i Loddefjorddalen samt flere hundrevis (kanskje tusenvis) nye arbeidsplasser på Marinebasen Haakonsvern. Dette vil skape større trykk på tilflytting til bydelen, og det er da veldig ofte folk i etableringsfasen eller småbarnsfamilier som vil bo nært arbeidsplassen som kommer til å ville flytte til bydelen. Kort avstand til nærskole, og trygg vei for barn/ungdom til skolen er ekstremt viktig. La skolestrukturen i bydelen være som den er; sett heller inn penger på rehabilitering og oppgradering av byggmasse samt fasiliteter på begge skolene! Det er ekstremt på overtid. Og jeg tror det vil medføre ytterlige større ekstrakostnader i forbindelse med oppgradering, samt rehabilitering, av begge skolene hvis man skal endre til å ha 1 ren barneskole og 1 ren ungdomsskole enn å holde skolestrukturen slik den er i dag. La lokalsamfunnet få være i fred; ikke tull med samfunnsstrukturen i et område hvor der pågår områdesatsning. Dette er ikke et tiltak som vil bidra til mindre skolefrafall i et levekårsområde; tvert imot, det vil føre til mer skolevegring og større frafall!

 

297

Jeg ønsker å gi mitt høringssvar til skolebehovsplanen, spesielt punkt 7.6.11 som gjelder endringer i skolestrukturen for Olsvik og Kjøkkelvik. Som forelder til flere elever på Olsvik har jeg flere bekymringer knyttet til både reisevei, trygghet, miljø, økonomi, skolemiljø og kvaliteten på tilbudet til elevene.

**2. Reisevei og trygghet**
De foreslåtte endringene vil føre til at svært mange elever får vesentlig lengre reisevei til skolen enn de har i dag. I Olsvik har mange elever nå gangavstand til skolen, mens de fleste ungdomsskoleelever i området med ny struktur vil måtte reise kollektivt eller bli kjørt.
Argumentet om at flere vil gå til skolen oppleves som lite realistisk. Det er langt for små barneføtter å gå fra Kjøkkelvik, og gangveiene er dårligere enn utkastet til skolebehovsplan får dem til å fremstå. Veien gjennom Olsvik har mye trafikk, spesielt i rushtiden, og oppleves som utrygg, særlig etter at overgangsbroen ved Olsvikåsen forsvant. Å sende barn helt ned i 1. klasse flere kilometer til fots er noe få foreldre vil ta sjansen på, selv om avstanden på papiret virker kort. Dette vil belaste området rundt Olsvik skole enda mer, hvor det allerede er mye trafikk og uoversiktlig for fotgjengere i skole- og barnehagetid både fordi mange foreldre velger å kjøre de minste barna på grunn av trafikkbildet og fordi området har både flere barnehager og en videregående med all trafikk det medfører. Jeg vil egnetlig anbefale at politikerne tar seg en tur til Olsvik skole før skolestart for å se dagens situasjon, og så forestille seg at skolen har enda flere hundre elever i barneskolealder. Det vil realistisk sett bli et fullstendig kaos.

**3. Byggenes tekniske tilstand og egnethet**
Kommunen fremhever behovet for bedre ressursutnyttelse og oppdaterte skolebygg, men det er uklart om de foreslåtte endringene faktisk gir elevene bedre læringsmiljø. Er det godt nok vurdert om byggene tåler økt elevtall, og hvordan dette påvirker inneklima, uteareal og fasiliteter som gymsal og svømmehall? Jeg er bekymret for at kvaliteten på skolebyggene kan bli dårligere for enkelte elever.

**4. Inkludering og tilrettelegging for elever med særskilte behov**
Planen legger vekt på inkludering, men større skoler og lengre reisevei kan gjøre det vanskeligere å gi god oppfølging til elever med særskilte behov. Jeg frykter at det blir mer krevende å tilrettelegge for disse elevene i store og uoversiktlige enheter.

**5. Bruk av skolearealer for nærmiljøet**
Kommunen ønsker at skolearealene skal være tilgjengelige for nærmiljøet etter skoletid. Med økt elevtall og endret bruk av byggene, er jeg bekymret for at lag, foreninger og andre mister tilgang til skolens fasiliteter, eller at det blir enda trangere om plassen enn det er i dag.

**6. Demografiske prognoser og usikkerhet**
Planen bygger på prognoser for folketall og elevtall. Det er usikkerhet knyttet til slike anslag, og jeg stiller spørsmål ved om det er klokt å gjøre store strukturelle endringer på bakgrunn av prognoser som kan endre seg over tid.

**7. Kvalitet og trivsel i skolehverdagen**
Kommunen argumenterer for at større skoler gir bedre ressursutnyttelse, men forskning og erfaring tilsier at mindre skoler ofte gir bedre trivsel, nærhet og oversikt for både elever og lærere.
De foreslåtte endringene vil føre til svært store klassetrinn både på barne- og ungdomsskolen. Skolestørrelsen i dag fungerer godt for barna. Trinnene er store nok til at elevene har mange å leke med, men ikke så store at de blir uoversiktlige.
Gjennom mitt arbeid har jeg blant annet erfaring med Kleppestø ungdomsskole, som har 200 elever på hvert trinn. Erfaringen derfra er at trinnene blir så store og uoversiktlige at det blir svært vanskelig for mange elever, blant annet i form av skolevegring og høy forekomst av psykiske lidelser. På en sammenslått barneskole er det ikke utenkelig med trinn opp mot 100 elever dersom skolestrukturen blir endret, og jeg er genuint bekymret for konsekvensene dette kan ha for elevene.
Mitt inntrykk fra arbeid med de største skolene er også at klassemiljøet lett blir dårlig og ukulturer blir enda vanskeligere å jobbe med, rett og slett som en konsekvens av antall elever og størrelsen på trinnene.

**8. Arbeidsmiljø og kultur**
Ulike arbeidsplasser har ulike kulturer, og så langt er vi som foreldre svært fornøyd med Olsvik. Jeg er genuint bekymret for at omstrukturering vil ødelegge det jeg opplever som et godt arbeidsmiljø på Olsvik, med en kultur som jeg opplever som ideell for det av mine barn som har litt større behov for tilrettelegging enn den gjengse elev. Jeg har arbeidet mye opp mot skolesystemet i løpet av mitt yrkesliv, og Olsvik skole slik den er i dag er helt ærlig en av de beste skolene jeg har vært borti når det gjelder tilnærming til elever med spesielle behov.

**9. Lokalsamfunn og tilhørighet**
Jeg er bekymret for at endring i skolestruktur vil viske ut lokalsamfunnet og følelsen av tilhørighet til området. Jeg vet ikke nok om hvordan situasjonen er på Kjøkkelvik, men i Olsvik er skolen selve hjertet i lokalsamfunnet. For foreldre med barn på både ungdomsskole og barneskole kan en sammenslåing bli vanskelig for eksempel på 17. mai. Hvilken skole skal man dra til for å feire? Skal man måtte splitte seg opp fordi barna er plassert på ulike skoler, med lokalsamfunn som sannsynligvis gjerne vil holde på sine tradisjoner?

**10. Uønsket tiltrekning til Vestkanten**
Å sende hundrevis av ungdomsskoleelever til en skole som ligger et «steinkast» fra Vestkanten fremstår som særdeles lite lurt. Risikoen for at elever trekker ned mot Vestkanten/Loddefjord i friminutt og etter skoletid er stor, særlig om Olsvikelevene mot formodning ikke blir kjørt til og fra skolen, men tar buss. Dette er ikke ønskelig verken for Vestkanten eller oss foreldre.

**11. Økonomi og reelle besparelser**
Kommunen anslår en besparelse på 5,3 millioner kroner. Med tanke på at det totale elevtallet blir omtrent det samme og begge skolene skal bestå med hvert sitt personale, er det vanskelig å se at de økonomiske besparelsene kan bli så veldig store. I tillegg sier rektorene ved både Kjøkkelvik og Olsvik skoler at begge skolene vil måtte gjennomgå til dels store ombygginger for å kunne tilpasses ny bruk, med de kostnader dette vil medføre i tillegg til ordinært vedlikeholdsbehov. De psykososiale, velferdsmessige og trafikkmessige konsekvensene er på den andre siden potensielt svært store, med en forholdsvis liten økonomisk gevinst. Jeg mener det er viktig å vurdere om besparelsene står i forhold til de faktiske konsekvensene for elever og nærmiljø.

**12. Prosessen og medvirkning**
Jeg setter pris på at planen er ute på høring, og vil understreke hvor viktig det er med reell medvirkning. Lokale erfaringer og kunnskap bør tillegges stor vekt før endelige avgjørelser tas. Mitt inntrykk er at det overveldende flertallet av innbyggere i både Olsvik og Kjøkkelvik er negative til de foreslåtte endringene, og ønsker at skolene skal bestå som de er i dag.

**13. Avvikling av Skjenlia**
Jeg vil også argumentere mot en fremtidig avvikling av Skjenlia. Det å ha et eget bygg bare for 1. klasse har vært helt fantastisk – trygt for elevene, og en god måte å bli sosialisert inn i skolegangen i små, trygge rammer. Dette er noe alle jeg har snakket med synes er et stort pluss ved skolen, og som mange på andre skoler gir uttrykk for at de skulle ønske de også hadde. Å avvikle Skjenlia vil være et stort tap for skolen.

**14. Oppsummering og anbefaling**
Jeg mener at de foreslåtte endringene vil ha svært negative konsekvenser for elever, foreldre, lokalsamfunn og skolemiljø, og at de totalt sett små økonomiske besparelsene ikke veier opp for dette. Jeg anbefaler at Bergen kommune gjennomfører grundige vurderinger av de faktiske konsekvensene for elever, foreldre og nærmiljø, og at man tar hensyn til viktigheten av trygghet, skolemiljø, inkludering og tilhørighet og lar Olsvik og Kjøkkelvik bestå som separate kombinertskoler også i fremtiden.

 

345

Vedrørende olsvik og kjøkkelvik skole. Støtter ikke forslaget. Å samle enda flere barn i samme alder på samme skole medfører store trinn og mange barn. Dette skaper utrygghet og uoversiktlig miljø for barna. I tillegg er det økende kriminalitet blant barn og unge i dagens samfunn. Å samle flere ungdommer sammen på en skole er derfor lite gunstig i forhold til rus og kriminalitet. Å skille ungdommene på to ulike ungdomsskoler skaper mindre og mer gjennomsiktig miljø og det kam være lettere og fange opp de som eventuelt havner i et dårlig miljø. I tillegg er det en økende autisme i samfunnet og mange av disse barna kommer til de ordinære nærskolene og vil da ha behov for tilrettelegging. Barn og unge med disse utfordringene har behov for små og oversiktelige miljø, forutsigbarhet og trygt skolemiljø. Ved at det blir store trinn med mange elever vil dette oppleves som mer kaotisk og uoversiktlig og en kan få økende ufrivillig skolefravær for disse elevene.
Dersom kommunene tenker mer langsiktig og beholder olsvik og kjøkkelvik slik det er i dag vil en vinne på det økonomisk i forhold til at en forebygger ufrivillig skolefravær og forebygger ungdomskriminalitet.

 

351

Jeg vil gjerne komme med mine innspill til skolebehovsplanen, spesielt delen som handler om endringer for skolene i Olsvik og Kjøkkelvik. Jeg har flere bekymringer som jeg håper dere tar seriøst.

Lang skolevei
Hvis dere gjør de foreslåtte endringene, vil mange barn få mye lengre vei til skolen. I dag kan mange gå til Olsvik skole, men med den nye planen må de fleste ungdomsskoleelever ta buss eller bli kjørt. Det er urealistisk å tro at små barn vil gå så langt, spesielt fra Kjøkkelvik. Veiene er ikke så trygge som det kan se ut på papiret, og det er mye trafikk, særlig om morgenen. Etter at broen ved Olsvikåsen ble fjernet, har det blitt enda farligere. Vi sender ikke våre barn på småtrinnet flere kilometer til fots eller sykkel. Dette vil også føre til mer biltrafikk rundt skolen, som allerede er ganske kaotisk i hverdagen. Jeg anbefaler at politikerne tar en tur til Olsvik skole før skolestart for å se hvordan det faktisk er.

Skolemiljø og trivsel
Mindre skoler gir ofte bedre trivsel og et tryggere miljø for barna. Nå fungerer størrelsen på Olsvik skole bra – det er nok barn til at alle har noen å leke med, men ikke så mange at det blir uoversiktlig. Hvis skolene slås sammen, kan det bli veldig store trinn, og det kan gå ut over både trivsel og psykisk helse. Jeg har selv sett på andre skoler at store trinn kan føre til skolevegring og dårligere klassemiljø.

Lokalsamfunn og tilhørighet
Skolen er viktig for fellesskapet i Olsvik. Hvis dere endrer på skolestrukturen, kan det svekke samholdet og gjøre det vanskeligere å holde på lokale tradisjoner, som for eksempel 17. mai-feiringen. For familier med barn på både barne- og ungdomsskole kan det bli vanskelig å følge opp begge hvis de havner på ulike skoler.

Skoleområdet
Kommunen ønsker at skoleområdene skal brukes av nærmiljøet etter skoletid. Men hvis det blir mange flere elever, kan det bli mindre plass til lag og foreninger, og det kan bli vanskeligere å bruke fasilitetene som før.

Økonomi
Kommunen sier at de vil spare 5,3 millioner kroner, men jeg tror ikke besparelsen blir så stor når begge skolene fortsatt skal ha ansatte og det må bygges om for å få plass til flere elever. Samtidig kan de negative konsekvensene for elever og nærmiljø bli store.

Vestkanten og ungdom
Hvis mange ungdomsskoleelever samles på en skole nær Vestkanten, er det stor sjanse for at de trekker dit i friminutt og etter skoletid. Dette er ikke ønskelig, hverken for oss foreldre eller for Vestkanten.

Skjenlia
Dette er superviktig. Jeg håper dere ikke legger ned Skjenlia. Det har vært veldig bra for førsteklassingene å ha et eget, trygt bygg. Mange foreldre setter pris på dette, og det gir barna en god start på skolegangen. Skjenlia og måten systemet fungerer nå er svært gunstig for de ansatte, og det gir elevene et mykere overgang fra barnehagen til barneskolen, åpner opp for mye lek gir elevene mye trygghet.

Demografiske prognoser
Planen bygger på anslag for hvor mange barn det blir i området, men slike prognoser kan fort endre seg. Det er risikabelt å gjøre store endringer basert på tall som ikke er helt sikre.

Arbeidsmiljø og skolekultur
Vi foreldre er veldig fornøyd med miljøet på Olsvik skole. Jeg er redd for at en stor endring vil ødelegge det gode arbeidsmiljøet og den gode kulturen, spesielt for barn som trenger litt ekstra tilrettelegging.

Prosessen og medvirkning
Det er bra at planen er ute på høring, og jeg håper dere lytter til oss som bor her. Mange i Olsvik og Kjøkkelvik ønsker at skolene skal fortsette som i dag.

Oppsummering
Alt i alt mener jeg at ulempene med de foreslåtte endringene er mye større enn fordelene. Jeg håper dere lytter til mitt og andres innspill, og sørger for at Olsvik og Kjøkkelvik får fortsette som egne skoler, slik det er nå.

 

356

Barneskule i Olsvik vil gjere at barna i Brønndalen og søndre del av Kjøkkelvik ikkje lenger vil ha gangavstand til skulen. Dette vil generere auka biltrafikk i området. Å bli køyrt til skulen gjer også at dei mistar den friheitavdei det å kunne gå til skulen er. Og ikkje minst mindre fysisk aktivitet.

 

211

Tror ikke store skoler er til barnas beste. Mulig kommunen sparer penger i det korte løp,men på lang sikt?
Skoleveien vil for noen også bli en utfordring. Tilkomstveier fra Kjøkkelvik til Olsvik er ikke egnet som skolevei! Ta f.eks Lerumsveien. En vei uten sammenhengende fortau og biler parkert på begge sider,der foreldre kommer kjørende,sprettende over fartsdumper på vei til barnehage og skole. Flere av tilkomstveiene mellom Olsvik og Kjøkkelvik er lite egnet for mer trafikk,de går stort sett gjennom boligfelt.

Det står i FNs barnekonvensjon at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette inkluderer saker om skolestruktur og saker som berører barns fysiske læringsmiljø. Barnekonvensjonen er også tatt inn i norsk rett gjennom menneskerettsloven.

 

246

Forslaget om å gjøre Kjøkkelvik og Olsvik til rein ung.skole og barneskole er dårlig mtp (1)logistikk for familiene, (2)dårlig for samhold i grendene og (3)vil lage unødvendig store overganger for mange når de går fra barneskole til ungskole.

1 - For foresatte med flere barn blir dette unødvendig utfordrende: kjøring til og fra skole, foreldremøter/avslutninger/m.m, flere skoler/ledelser å samarbeide med.
2 - Slik skoleordningen er nå er med på å forme en ‘vi-følelse’ og samhold i både Olsvik og Kjøkkelvik. Barna føler tilhørighet til én av skolene og dette bygger identitet og samhold.
3 - Overgangen mellom barne- og ung.skole er for mange allerede svært belastende og skummel. Slik skolene er lagt opp i dag blir overgangen for mange lettere og mer sømløs. Begge skolene håndterer overgangene på en god måte gjennom samarbeid og god kommunikasjon mellom avdelingene, avd.ledere, lærere og foresatte.

 

304

Omlegging av skolene kommer til å medføre mange problemer, inkludert 1) splittelse av veletablert skolemiljø ved overgang fra barne- til ungdomsskole, da klassene blir reorganisert og elevene skal måtte venne seg til mye nytt, 2) mye lengre skolevei som i særlig stor grad påvirker barneskoleelever, 3) økt trafikk pga dette, som er høy nok i dag og blir enda mye større fordi mye flere unger skal måtte kjøres til skolen, 4) hvis Skjenlia avvikles, mister førsteklassinger et veldig trygt skjermet sted.
Alt dette introduserer mange unødvendige problemer for foreldre og skolebarn. Disse problemene finnes ikke i dag og kan unngås.

 

364

Jeg viser til forslaget om å gjøre Olsvik skole til en ren barneskole og Kjøkkelvik skole til en ren ungdomsskole, og ønsker med dette å uttrykke sterk motstand mot endringen.

Barnas trygghet, trivsel og læring må veie tyngst i slike beslutninger. Det mener jeg ikke er tilfelle her.

1. Utrygg og dårlig skolevei
En stor del av dagens elever vil få betydelig lengre og dårligere skolevei dersom dette forslaget gjennomføres. Veien til både Olsvik og Kjøkkelvik skole er dårlig tilrettelagt for fotgjengere og barn i ungdomsskolealder. Den er smal, bratt og uoversiktlig, og byr på høy risiko – særlig i vinterhalvåret. Mange elever vil bli avhengige av buss eller transport, noe som vil gjøre hverdagen mer krevende både for barn og foreldre.

2. Utrygt nærmiljø ved Kjøkkelvik skole
Området rundt Kjøkkelvik skole er i dag preget av bekymringsfulle miljøutfordringer. Det rapporteres om ungdomsgjenger, uro, vold og narkotikarelatert aktivitet. Å samle alle kommunedelens ungdomsskoleelever i dette området – uten en tydelig plan for trygghet og forebygging – fremstår som uforsvarlig.

3. Tap av sammenhengende skoleløp
Dagens modell, der elevene kan gå hele skoleløpet fra 1. til 10. klasse på samme skole, skaper trygghet, forutsigbarhet og sterke relasjoner. Lærerne kjenner elevene over tid, og det gir et skolemiljø der elevene føler tilhørighet. Å tvinge alle til å bytte skole i 8. klasse er en unødvendig omveltning i en sårbar fase av livet.

4. Svekket skolemiljø og økt risiko for utenforskap
Samspillet mellom eldre og yngre elever er en styrke i dagens skolestruktur. Eldre elever fungerer som rollemodeller, og det skapes et inkluderende fellesskap på tvers av trinn. Ved å splitte opp skolene mister man dette samspillet, og man risikerer å bygge ned viktige relasjoner og læringsmiljø.

5. Endringen er ikke barnets beste – men et økonomisk grep
Det er forståelig at kommunen må gjøre vurderinger knyttet til ressursbruk og effektivisering. Men denne typen strukturelle endringer må ta utgangspunkt i barnas behov, ikke budsjettenes. Forslaget gir dårligere hverdager, større utrygghet og svekkede læringsforhold for mange elever – og det er ikke akseptabelt.

Avslutningsvis ber jeg kommunen tenke seg nøye om.
En slik beslutning vil ha langvarige konsekvenser for barn og familier i bydelen. Jeg oppfordrer derfor på det sterkeste til å bevare både Olsvik og Kjøkkelvik som barne- og ungdomsskoler – slik at elevene kan gå hele skoleløpet i trygge, kjente omgivelser.

 

341

skal det olsvikskole gjøres om til ren barneskole så må hele infrastrukturen endres her i olsvik. som beboer og som far til barn på barneskolen så er det allerede for uoversiktlig og vanskelig å komme frem her oppe når det skjer mye. spesielt morgen leveringer og hentinger i barnehager og idretten. det er ikke parkeringer til dette og de tar ofte borretslaget sitt areal. det må holdes adskilt som i dag og infrastrukturen må bedres kraftig før dette planlegges. nå kommer det også en ny barnehage som gjør presset enda høyere her her oppe. forbi kiwi så skulle det bare vært beboere og de med særskilt lov til å gjøre opp. da først er det barnevennlig.

 

170

Veien til veldig mange barn vil bli betydelig lengre og farligere med flere overganger over veier til skolen dersom Olsvik blir ren barneskole. Kostnader vil bli høye med utbedringer på skolen og traffikken i det området vil bli belastende med bringing og henting av barna. Der mange av de små barna må krysse disse veiene til og fra skolen.

 

160

Skjenlia har i alle år vært en trygg og myk overgang fra barnehage til skole for førsteklassinger ved olsvik skole, her har det skjermede miljøet bidratt til en tryggere start på skolen. Jeg stiller meg også skeptisk til full barneskole på olsvik og ungdomsskole på Kjøkkelvik. Barna i kjøkkelvik som tidligere kunne gå til sin skole, vil risikere å måtte kjøres og busses. Dette gjelder da også ungdommene i olsvik. Dette er begge deler områder med mye barn, og det fremstår uhensiktsmessig å skulle legge ned skoler i dette området.

 

161

Angående å omgjøre Olsvik skole til barneskole også for elevene som i dag tilhører nærområdet Kjøkkelvik vil for en god del barn bety langt lengre vei til skolen. Barn som i dag kan gå til skolen blir avhengig av buss eller å bli kjørt av foreldre. Dette er ugunstig og fra et miljøperspektiv lite bærekraftig.

 

138

Skjenlia er viktig for de minste som trenger en rolig skolestart. Her er de skjermet fra de store barna. Olsvik skole fungerer godt som en 1-10 klasse skole. Ikke ødelegg noe som fungerer. Det er viktig å også ha en ungdomsskole i nærmiljøet. Hvis alle skal på kjøkkelvik vil det bli mye blanding av elever som kommer fra 3 forskjellige skoler. Dette kan skape uro.

 

142

Innspill: Olsvik har ikke kapasitet på veinettet. Til å ta imot så mange barn i barneskolealder. Som blir kjørt til skolen. På vinterstid og i dårlig vær. Er jo kaos der oppe bare ved normal fotball eller håndball trening. Samt enda flere barn som må krysse flere farlige veier. Selv om de sier at en bro er på gang. Vil nok barna velge raskeste vei. Det er dessverre mye farligere å krysse veien i Olsvik. I Kjøkkelvik kan elevene gå på vær side av veien før de krysser den ved skolen. Trygt. Dette er en skam at en gjeng med klovner skal bestemme dette. Da all sunn fornuft sier la skolen høre til sitt nærområde. Der elevene er allerede godt innarbeidet. Og trives. Har fremdeles aldri hørt noen si noe positivt om Olsvik skole. Etter 20 år i Kjøkkelvik.

La oss beholde Kjøkkelvik skole som barne og ungdomsskole.

 

171

Å bytte barneskole fra Kjlkkelvik til Olsvik vil for vårt vedkommende som har et barn som skal begynne på skolen i 2026 bety at barnet går et år på en skole og så må skifte skole igjen etter et år. Noe som er litt utfordrende mtp trygghet/tilhørighet til en plass. For oss går det også fra en situasjon der barna kan gå til skolen til at det er for langt og de dermed må ta buss eller kjøres.

 

130

Om dere velger å la kjøkkelvik skole bli rein ungdomsskole,må dere øke ressurser fordi økningen av mobbing og vold vil eskalere. Slik ressursene er nå har de ikke ressurser til å ta tak i de problemene som er der nå. Ressursene forsvinner,mobbing og vold vil øke,og tilbake sitter det ungdommer som er sårbare og lett påvirkelige,og derfor må ressursene til skolene økes.

 

145

Veien opp til olsvik skole er i dag svært belastet med trafikk da samme vei går til både barnehage, olsvik skole og olsvikåsen videregående skole. Å skulle flytte alle barneskoleelever opp til Olsvik vil skape fullstendig kaos da barn fra kjøkkelvik vil få altfor lang skolevei om de skal gå. I tillegg vil skolen bli altfor stor med hhv så mange barneskoleelever og ungdomsskoleelever samlet på samme plass. I tillegg mister elevene tilknytning til nærområdet.

 

146

Det blir for langt for noen av barna og komme seg til barneskolen. Det er et bedre samhold, trifsel og oppfølging på mindre skoler. Blir for mange barn i en klasse. Ødelegger lokalsamfunnet. For få ansatte per barn. Det føles tryggere å beholde det slik det er.

 

147

Samhold og tryggheten til barna blir tatt ifra de. Større og flere klasser fører til splittelse av venner fra bhg.
Trygg vei til barna forsvinner, foreldre ender med og måtte kjøre barna til skolen.
For få ansatte på en skole for alle barna, skaper større forskjeller og ødelegger barns erfaring med skole.
Hvorfor endre på noe som fungerer.
Økonomisk så burde det strammes inn politisk og ikke i lokalsamfunnet.

 

148

«Kartene viser skolekretsene for Kjøkkelvik og Olsvik. De to kombinerte skolene, Kjøkkelvik og Olsvik, har under to kilometer avstand til hverandre.»

Dette er en grov uttalelse basert på veldig liten kunnskap rundt geografien i området. Det er åpenbart at det er gjort et «kjapt google maps søk» for å beskrive avstanden og at det ikke hensyntas høydeforskjeller, veistandard og generell påvirkning av elevens trygge skolevei. Som et minimum kan en kreve gjennomført oppgradering av dagens infrastruktur på skolevei for alle gående i hele Kjøkkelvikområdet før foreslåtte tiltak skal kunne tillates. Det er per i dag i planene å oppgradere fylkesvei (Kjøkkelvikveien). Denne må revideres og hensynta den nye skoleveisituasjonen.

Generelt later planen om å gjennomføre alternativ 1 lite gjennomtenkt i et samfunnsperspektiv der det trygge psykososiale miljøet barna opplever som del av en nærskole blir ofret til fordel for Bergen kommunes innsparingsstrategi.

 

149

Mener det vil være svært uheldig for de yngste å være så mange elever på ett trinn. De får mindre kjennskap når det er så mange å forholde seg til. Det vil også være synd om mange av klassevennene bor så langt unna. Da blir det vanskeligere å være med klassevenner på fritiden, noe som igjen kan føre til mer isolasjon.
I tillegg blir det lang skolevei for de yngste og potensielt enda mer trafikkaos i Olsvik enn det allerede er i dag. Dette vil kunne skape farlige situasjoner.

 

152

Jeg er forelder til barn som skal begynne på Kjøkkelvik skole om noen år, og jeg er sterkt imot forslaget om å legge ned barnetrinnet og flytte elevene til Olsvik.

Det pekes i høringsnotatet på at færre små barn vil krysse veien ved Kjøkkelvik skole i skoletiden, men dette gir ikke en tryggere skolevei totalt sett – tvert imot. Forslaget gir barna i Kjøkkelvik en betydelig dårligere skolevei, med lengre avstander og langt flere kryssinger enn i dag. Mange må eventuelt krysse både hovedvei og flere overgangsfelt.

Argumentet om gangvei mellom Kjøkkelvik og Olsvik skole tar heller ikke høyde for at det er unaturlig for barn å først gå til Kjøkkelvik og deretter følge gangveien videre – det gir en unødvendig og urimelig omvei. Overgangsfelt må de krysse uansett.

Samtidig mister barna sin nærskole, og dermed også den daglige tilhørigheten til lokalmiljøet. Det svekker fellesskapet og kan redusere barns deltakelse i lokale arrangementer og aktiviteter.

Det nevnes at kombinertskoler ikke gir dokumenterte fordeler, men dette fremstår mer som en konstatering enn et reelt argument for endring. Når det ikke vises til konkrete ulemper ved dagens løsning, og heller ikke beskrives forbedringer ved omleggingen, er det vanskelig å se hvorfor endringen er nødvendig.

Jeg oppfordrer kommunen til å bevare Kjøkkelvik som barneskole – for barnas trygghet, tilhørighet og nærmiljø.

 

153

Sosionom

Med tanke på utviklingen en ser i forhold til ungdomskriminalitet og rus må en ikke lage kjøkkelvik om til en ren ungdomsskole. Å samle enda flere elever sammen på en stor ungdomsskole vil kunne føre til mer gjengdannelse og konflikter blant ungdommer i nærmiljøet. Å ha olsvik og kjøkkelvik som i dag, fordeler en ungdommene i område over to skoler som vil virke forbyggende både i forhold til rus og kriminalitet. Store skoler med store trinn kan også være mer uoversiktlig og kaotisk for barn og ungdommer som er sårbare, elever med adhd, autisme, angst og andre sårbarhetsfaktorer kan lettere utvikle skolevegring dersom det er mange elever å forholde seg til. Ved å beholde dagens løsning vil det være et mer oversiktlig skolemiljø som vil gi større grad av trygghet og forutsigbarhet for elevene. Dette er viktig for trivsel og faglig utvikling samt forbyggende for både skolevegring, rus og kriminalitet.
Å skape større skoler med flere elever på hvert trinn er ikke gunstig i dagens samfunnsutvikling. Vi ser en stor økning av barn med både adhd og autisme. Disse vil også etterhvert begynne på ungdomsskolen. En bør da planlegge ut i fra dette. Å skape større skoler med flere elever er å gå feil i i forhold til denne utviklingen.

Oppsummert:
- å gjøre kjøkkelvik om til en ren ungdomsskole er ikke forenlig med dagens situasjon med tanke på økende ungdomskriminalitet
- sårbare barn trenger små, trygge og oversiktlige skolemiljø for å forebygge skolevegring
- med tanke på kraftig økning i diagnoser som adhd og autisme i samfunnet må kommunen planlegge ut i fra dette. Da er det lite adhd og autismevennlig og skape større og skoler med flere elever på hvert trinn.
- å gjøre om kjøkkelvik til ren ungdomsskole er ikke å satse på dagens og kommende ungdommer i dette området. Det er lite forbyggende i forhold til sosial utfordringer , noe dette område allerede har nok av.

 

154

Det vil bli økt trafikk gjennom Krabbedalen. De minste elevene vil bli kjørt og dermed blir det mye trafikk inn til Olsvik skole som kan skape farlige situasjoner. De som allerede har en farlig skolevei, får en enda lengre skolevei i tillegg til farlig. Bygningene til Kjøkkelvik skole og Olsvik skole er ikke optimale og vil ikke være tilfredsstillende til et slikt bytte. De sårbare barna blir flyttet fra en trygg base og må bygge seg opp igjen. Noe som tar tid.
Å samle mange ungdommer på et sted vil være uheldig.
Det blir store trinn/mange klasser, hvordan skal man som elev og ansatt forholde seg til så mange. Hvordan blir ressursene fremover.

 

250

Store skoler er ikke positivt for barna. Det vil bli en veldig stor både barne og ungdomsskole om man slår disse skolene sammen.
Hvorfor endre noe som fungerer så bra i dag?

 

251

Kjøkkelvik skole har allerede en farlig skolevei fra flere områder. Dersom elevene her skal gå til Olsvik, vil de måtte gå den veien de allerede har, som er uten fortau gangvei, i tillegg til å få lengre skolevei. Jeg svarer på vegne av elever som bor på den siden av dalen som går opp mot Lyderhorn, spesielt området Nedbergelien og Nedberget. Her er det ikke fortau/gangvei, og ikke bussforbindelse, eller mulighet for bussforbindelse. Disse elevene vil få lengre skolevei, i tillegg til at trafikken vil øke, da mange foreldre vil måtte kjøre barna til skolen. Barna her vil måtte gå ned Lydererhornsiden, som er smal, svingete og uten fortau. Ved økt trafikk vil foreldre velge å kjøre barna, fordi det blir farligere å gå. De må også gå opp Krabbedalen, som vil få økt trafikk av samme grunn, og når de kommer opp Krabbedalen må de krysse en trafikkert vei. Det er heller ikke fortau på den siden av veien der de kommer opp. For å komme til Krabbedalen må barna gå en omvei til Sundby Hvorupsvei og over Krabbedalsflaten, da det er eneste mulighet for å krysse veien på overgangsfelt. Vi vet at barn (alltid) velger korteste vei, noe som vil gjøre at mange vil løpe over veien ved Rema 1000, der det ikke er hverken fortau eller overgangsfelt.

 

256

Ikke lurt å samle barn i så store grupper. Mindre grupper gir en tryggere skolehverdag og man får også bedre oversikt over hva som foregår. Småbarna fra Kjøkkelvik vil
også få en utrygg skolevei med mye trafikk.

 

258

Støtter innspill sendt av FAU representant for 1.trinn, Kjøkkelvik skole

 

259

Støtter innspill sendt av FAU representant , 1.trinn Kjøkkelvik skole

 

301

Omgjøring skal ha negativt påvirkning på både sosiale og faglig utvikling.

Støtter høringsinnspillet fra 1-4 trinn Kjøkkelvik skole ved foreldre og FAU representanter.

 

302

Omgjøring skal ha negativt påvirkning på både sosiale og faglig utvikling.
Støtter høringsinnspillet fra 1-4 trinn Kjøkkelvik skole ved foreldre og FAU representanter.

 

265

Dette er et høringsinnspill til byrådets forslag om å endre Olsvik skole til ren barneskole og Kjøkkelvik skole til ren ungdomsskole fra 2027.

Områdesatsing.
I 2017 vedtok Bergen bystyre at de vil prioritere innsats i områdene Loddefjord og Olsvik, og gjennomførte et forprosjekt for en eventuell områdesatsing i disse levekårssonene. I 2019 inngikk Bergen Kommune en samarbeidsavtale med Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) om områdesatsing i Loddefjord og Olsvik (2019-2026).

På regjeringen.no sine sider kan man lese dette om områdesatsing:
“I enkelte byer og områder med konsentrasjon av levekårsutfordringer har staten og kommunene avtalebaserte langsiktige samarbeid gjennom områdesatsinger. Områdesatsinger er et virkemiddel for å gjøre en ekstra innsats for tjenesteutvikling og bedre nærmiljøkvaliteter i levekårsutsatte områder.”
Det står mer om dette i stortingsmelding Meld. St. 28 «Gode bysamfunn med små skilnader», at det skal legges til rette for - gode levekår, høy livskvalitet og gode oppvekst- og nærmiljø.

Olsvik er et av de områdene som nå satses på (2019-2026) takket være vedtaket bystyret gjorde i 2019.
Det er derfor med sinne, oppgitthet og frustrasjon jeg nå leser et forslag til endring i skolen for barn og unge i Kjøkkelvik og Olsvik, som jeg mener strider mot den innsatsen som allerede er lagt ned og pågår i området.
Jeg vil si at forslaget til byrådet strider mot avtalen som er inngått om områdesatsing.
Områdesatsingen har tre hovedområder:
• Nærmiljø
• Oppvekst og utdanning
• Byutvikling og infrastruktur
«Målet med skolesatsingen er å skape støttende læringsmiljøer, fremme praktisk og utforskende læring, involvere elever aktivt, og fokusere på grunnleggende ferdigheter slik at alle elever lykkes i opplæringen».
Jeg vil videre gjøre rede for flere grunner til hvorfor jeg tenker byrådets forslag er en svært dårlig ide.

Skolevei.
Små barn har ikke mulighet for å komme seg til Olsvik skole på egenhånd. Skoleveien vil bli både altfor tøff og altfor lang. Dette vil komme til å resultere i at flere kommer til å måtte levere barna til skolen. Dette vil føre til trafikkaos. Det er allerede trafikkfarlig for små barn i dette området.

I Olsvik er det nå tett i tett med skole, barnehage og videregående skole. Altfor mange kjører barna sine til skolen selv i nærområdet. Stor trafikk i et område med mange små barn er et problem som har vært tatt opp flere ganger allerede slik situasjonen er per i dag. Foreldre oppfordres til å ikke kjøre barna sine til skolen for å redusere trafikk og trygge skoleveien for små barn, men det ser ikke ut til at det virker. I tillegg er skoleveien for de små barna blitt mer utrygg etter broen mellom Skjenbrekka og Olsvikåsen/Kiwi Olsvik falt ned.

Hvis Olsvik blir ren barneskole, vil trafikken øke ytterligere og dermed øke risiko for farlige situasjoner ytterligere. Vi har ingen å miste.

Med to barnehager i området og en til som er planlagt bygget, så er det mange særlig av de minste barna i området som skal hentes og leveres. Veiene er smale, det resulterer ofte i kø dannelse særlig ved broen hvor veien er snevret inn. En annen utsatt og smal vei vil bli veien mellom Kjøkkelvik og Olsvik, Krabbedalen.

Ungdommer ved videregående skolen i Olsvik er observert kjørende langt over fartsgrensen, uten hjelm og med veldig stygge forbikjøringer selv ved overgangsfelt. Dette er meldt fra om til politiet.
Veien ut fra skolen er privatvei, likevel er det mange som kaster seg ut fra veien her fordi de ikke kjenner til at høyre vikeplikt ikke er gjeldende ved privatveier. Det blir en del farlige trafikksituasjoner av dette også.

Skolestørrelse, har det noe å si?
Er det tatt med i vurderingen hva det vil si i forhold til miljø, trivsel og læringsutbytte å gjøre foreslåtte endringer? Sånn det er per nå var det i 2024/25 ca. 600 elever fra 1.-10. trinn og 100 lærere. Kjøkkelvik Skole har ca. 530 elever og 80 lærere. Dette skal vel være ideelt for barneskoler ifølge forskning. Hvorfor ikke bare fortsette det som fungerer?

FNs bærekraftmål og FNs barnekonvensjon
Områdesatsingen er tett knyttet til FNs bærekraftmål som er
utrydding av fattigdom, reduksjon av ulikhet, å fremme bærekraftige byer og lokalsamfunn, bidra til fred, rettferdighet og samarbeid for å oppnå overordnede målsettinger

Dette forslaget vil øke forskjellene i et område som allerede har tøffe levekår, både for barn og foreldre. Ikke alle foreldre har jobber og muligheter for å rekke å levere til skole, ikke alle barn har foreldre som kan følge opp like godt ved lang og utfordrende reisevei til skolen.

I tillegg strider dette med FNs barnekonvensjon som er en internasjonal avtale som gir barn under 18 år et særskilt sikkerhetsvern, uansett hvem de er eller hvor de bor.

Artikkel 3
1.)
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsordninger, domstoler være et grunnleggende hensyn.

Artikkel 28
1.)
Partene anerkjenner barnets rett til utdanning , og med sikte på å oppnå denne rett gradvis og på grunnlag av ulike skal de særlig:
a.)
Gjøre grunnutdanningen obligatorisk og gratis tilgjengelig for alle.

Hvordan har byrådet tenkt å løse dette? Skolevei og busstilbudet er for dårlig til at små barn skal kunne komme seg til skolen. Vil byrådet bevilge midler til skolebuss? Hvem skal stå for den regningen? Er det ok å sende de aller minste på buss til skolen? Da blir spørsmålet mitt igjen - hvordan mener byrådet at man sparer på dette? Dette vil bare føre til større ulikheter og et tilbud som ikke er gratis og tilgjengelig som sådan.

Ungdomskriminalitet.
Er det gjort en vurdering på hvordan samling av ungdomskolene/større ungdomsskole kan påvirke en allerede økende ungdomskriminalitet?

[…] Jeg tror det ville være en svært dårlig ide å samle ungdommene, utvide miljøet de holder til i mer enn nødvendig. Jeg er bekymret for at store ungdomsskoler i sosioøkonomiske vanskeligstilte områder som dette kan medvirke til enda større ungdomskriminalitet. Hvordan blir det for politiet å håndtere det i fremtiden? La ungdommen beholde skolen sin, i sine områder.


Oppsummert

Det har vært gjort en stor innsats i området på bestilling av Kommunal- og distriktsdepartementet i samarbeid med Bergen Kommune. Gjør ikke endringer som strider med bestillingen hvor målet er - gode levevilkår, høy livskvalitet og gode oppvekst- og nærmiljø.

Jeg forstår heller ikke hvor byrådet mener at dette fører til sparing.
Jeg vil tro dette forslaget kun vil føre til store økonomiske utgifter både på nåværende og fremtidig tidspunkt.

La skolene få bli som de er. La barn få slippe lange utrygge skoleveier. Ulykker vil hvert fall ikke tjene samfunnet. La oss ikke gjøre noe ved ungdomsmiljøet som risikerer at det er vanskeligere å håndtere, i et miljø som allerede har utfordrende levekår og økende ungdomskriminalitet.

Er barnets beste ivaretatt etter FNs barnekonvensjon. Jeg mener nei.

 

266

Støtter innspill sendt av FAU-representant, 1. trinn Kjøkkelvik skole

 

267

Innspill til kap 7.6.11 Strukturendring for Kjøkkelvik og Olsvik
Alternativ 0 – Beholde Kjøkkelvik og Olsvik som kombinerte skoler
Alternativ 1 – Kjøkkelvik omgjøres til ungdomsskole, Olsvik omgjøres til barneskole
Alternativ 2 – Kjøkkelvik omgjøres til barneskole, Olsvik omgjøres til ungdomsskole

Jeg er pensjonist og er født og oppvokst i Skålevik . Vi bor fortsatt i området og mine barn
og barnebarn bor også her. De sokner alle til Kjøkkelvik skolekrets.
Vi har hatt nærskole i vårt dalføre siden Nybø Skole ble grunnlagt i 1880. Skolen fikk nytt
navn til Kjøkkelvik i 1998 da skolen ble kombinert barne og ungdomsskole. Vår erfaring
med denne kombinerte skolen er god. Vi ønsker å beholde det foreslåtte 0 alternativ i
planen. Dvs at Kjøkkelvik og Olsvik beholdes som kombinerte skoler.

Det er to vesentlige årsaker til dette.

1. Kjøkkelvik skole gir barna en trygg base i nærmiljøet. Skolen gir fra første dag et
godt fellesskap og tilhørighet . Nedleggelse og flytting av barneskolen til Olsvik
medfører en fremmedgjøring fra nærmiljøet og bosted . En må flytte seg hver dag
ut av eget område og til en «fremmed» bydel.
Barneskolens uteområde ble i 2019 oppgradert med 2
ballbinger,kunstgressbane,basketballbane,lekeapparater og trampoliner. Dette
unike tilbudet vil opphøre hvis barneskolen nedlegges og flyttes .

2. Ved flytting av barneskolen til Olsvik blir det lengre og farligere skolevei.
Fra Skålevik til Kjøkkelvik skole er det 2,2 km
Fra Skålevik til Olsvik skole er det 2,9 km
Bilvei og gangvei er like lange. Tilkomst til Olsvik er via Krabbedalen fra
Kjøkkelvikveien til Olsvikveien.

Skoleveien er lik til Krabbedalen,men derfra skiller den seg vesentlig ut fra sikker til
usikker vei. Fra Krabbedalsskifte til Kjøkkelvik skole er det 800 m gang og sykkelvei .
Veien er sikret med betongrekkverk mot Kjøkkelvikveien .

Fra Krabbedalsskiftet til Olsvik skole er det 1,4 km.Veien begynner med en
sammenhengende motbakke på 600 m til Olsvikveien . Smalt fortau og den siste delen
av veien mangler fortau samt merket overgangsfelt til og over Olsvikveien. Bilveien er
smal og svingete helt opp til Olsvikveien. Den trafikkerte Olsvikveien må krysses.
Deretter er det kortest vei over parkeringsplassen til Fredheim borettslag og gangveier
mellom boligblokker til Olsvik skole.

Mange blir kjørt til skolen. Behovet for å kjøre blir større hvis skolen flyttes. Det vil
medføre økt biltrafikk i Krabbedalen.

Fra 3dje klasse går mange til og fra skolen. Skoleveien til Kjøkkelvik skole er godt
tilpasset for de fleste elever. Dette blir ikke tilfelle ved å gå gjennom Krabbedalen. Smalt
fortau med biltrafikk tett innpå uten sikring . I tillegg vil det komme ungdomsskoleelever
«motstrøms» som skal til Kjøkkelvik skole. Hvem skal vike fra fortauet? Det blir også
lengre å gå til Olsvik 0,7 km. Også tyngre vei å gå.

Noen sykler til skolen. Til Kjøkkelvik skole er mesteparten av veien kombinert gang og
sykkelvei . Ved flytting av skolen til Olsvik blir det opp og ned Krabbedalen på smalt
fortau eller i bilvei. Større risiko for uhell gjennom den dalen.

Buss er også et godt alternativ til og fra skolen. Til Kjøkkelvik skole fra Skålevik bruker
bussen 10 minutter . Dette er direktebusser.

Buss til Olsvik skole fra Skålevik må gå via terminal med bussbytte . I dag er det
Loddefjord terminal Vestkanten, reisetid 30-40 minutter. Verst av alt er opphold og
ventetid på terminalen. Ikke noe godt sted for barn å oppholde seg.

Lengre og mer farlig ,vanskelig skolevei til Olsvik vil øke kommunenes utgifter til
skoleskyss.

De 6 samarbeidspartiene i Bergen Bystyre holdt pressekonferanse 12.6.25. Her
signaliserte de en helomvending i forhold til den fremlagte plan. Det ble sagt fra de 6
deltakere fra partiene at det ikke var stemning i byen eller flertall i Bergen Bystyre for å
legge ned skoler.

Implisitt i alternativ 1 og 2 for Olsvik og Kjøkkelvik skole ligger det nedleggelse av
barneskole eller ungdomsskole . Tiden vil vise om flertallet i bystyret holder ord og vedtar
alternativ 0 – Beholde Kjøkkelvik og Olsvik som kombinerte skoler.

 

268

Støtter FAU 1-4. trinn ved Kjøkkelvik skole.

 

273

Jeg støtter høringsinnspillet fra 1-4 trinn Kjøkkelvik skole ved foreldre og FAU representanter.

 

326

Omgjøring av Olsvik til barneskole og Kjøkkelvik til ungdomsskole støttes ikke.

1. Kjøkkelvik som ren ungdomsskole vil være med på å sentralisere ungdomskriminaliteten i nærområdet og bli mer belastende enn hva det er på nåværende tidspunkt. Har politiet blitt rådført på hvordan dette vil påvirke? Laksevåg bydel er allerede et område med mye uro og en negativ kurve når det kommer til utfordringer med denne elevmassen. Skolebudsjettet reduseres men det vil kunne bli en større kommunal utgift på andre poster med denne sammenslåingen.
2. Olsvik som barneskole for hele området vil ikke være forsvarlig for de myke trafikantene fra Kjøkkelvik.
Ref:Det er mer utfordrende med trafikale forhold til Kjøkkelvik skole, mens Olsvik ligger i et mer «skjermet» område. Olsvikhallen ligger også rett ved Olsvik skole. Ut ifra dette ligger det mer til rette for at Olsvik blir barneskole.

Det vil bli en kraftig økning i bilbruk fra foreldre. De minste barna kan ikke forventes å skulle gå fra f.eks kjøkkelvik banen og opp til Olsvik alene. Hvor lang tid tror dere det vil ta for et barn som er 6-8 år å gå dette strekket? Det er en veldig stor stigning for småbarn.Vinterstid er fortau ikke brøytet av kommunen oppover her. Dette var det mye skriverier i avisene om i vinter. Dere prioriterer ikke det og kan ikke sende barn oppover disse veiene. Vil det bli satt av i budsjettet penger til busstransport for de som allerede har rett på og vil få rett på dette ved en eventuell omlegging av skolene? De finnes ikke busser som korrosponderer med hverandre opp fra Skålevik til Olsvik i dag. Og er ikke noe skyss vil sette opp ruter på.
Broen som skulle sikre trygg skolevei for allerede eksisterende skolebarn i Olsvik er valgt å ikke bygges opp igjen. Har vanskelig med å forstå argument med at dette er en tryggere vei enn Kjøkkelvik. Kjøkkelvik har gangfelt på mye av veien på begge sider, en med mur og en uten. Det er planlagt/ klargjort for utbygging av gangfelt ned videre til tankanlegg. Noe som vil gjøre denne veien enda tryggere.

 

361

Ved omgjøring av Olsvik og Kjøkkelvik får barneskoleelevene en farlig og lang skolevei. Det er mye tungtrafikk og biler generelt på veien. Det vil være umulig for barna å gå til og fra selv.

Det er også allerede mye køkaos og parkeringsproblemer ved Olsvik skole om morgenen og på ettermiddagen, grunnet få plasser og trang vei. I tillegg kjører elever og ansatte fra Olsvikåsen vgs der til samme tid, det gjør veien for de små som kan gå farligere. Ved flere yngre barn som skal leveres og hentes vil det bli fullstendig kaotisk.

Olsvik skole må utvides dersom det skal være plass til flere elever fra 1-7. Det er allerede plassproblemer og noen trinn må bruke bare et klasserom. Hvis man i tillegg skal ta bort Skjenlien (1.trinns base) vil det bli stor plassproblematikk.

Kjøkkelvik skole har nettopp fått nytt uteområde som er tilpasset de yngre barna.

Her er det stor misnøye fra begge skolene om dette forslaget blir vedtatt.

Olsvik har allerede lenge vært en av de største skolene i Bergen, med et allerede høyt elev tall. Ved å flytte vekk 3 trinn og bytte dem inn med 7 nye trinn potensielt 18 flere "klasser"
blir skolen altfor stor.

 

327

Svært dårlig løsning mtp trafikksituasjon. Forslaget viser ikke hvilke tiltak som må gjennomføres for en slik endring og kostnad for disse tiltakene.

 

329

Ber om at man tar en ny gjennomgan av trafikkbildet når det gjelder skolene i Kjøkkelvik og Olsvik. Herunder planer om oppføring av barnehager med videre. Det er også ønskelig at man kobler på kompetente fagfolk som kan uttale seg om trafikksikkerhet langs skoleveien(e) til barneskole. Herunder forsvarlighet av å sende barn ned i 5- 6 års alder alene til skolen. Det er en gang slik at ikke alle foresatte har tilgang på bil. For de aller fleste vil ikke offentlig skoleskyss være aktuelt, ða avstanden i praksis blir for kort i hht gjeldene regler?

 

332

IKKE RØR OLSVIK OG KJØKKELVIK! Alt for lange strekninger for barna å gå. For små for buss. Mange i området uten bil. Støtter IKKE!!!! Stakkers barn

 

 

Alvøen

243

Støttet ikke at deler av bygningsmassen på Alvøen skole skal avvikles. I dette bygget holder 1 klasse til, her hadde både klasserommene og SFO basen sin i ett & samme bygg. Det å begynne på skolen er en stor overgang fra barnehagen og oppleves utrygt for mange.
Noe av det viktigste vi kan gjøre i denne overgangssltuasjonen for barna våre er å tilrettelegge for en trygg og god start på skolen.
Dette er noe Alvøen skole gjør ved at de skjermer de minste barna, de har sin trygge base hele dagen hvor de har både klasserom og sfo. De har også en egen uteplass for å skjerme de minste til de blir trygg.
Det er trist og en skam at man ønsker å frarøve barna retten til trygghet og et godt psykososialt miljø.

 

 

 

Innspill til forslag til tiltak for Ytrebygda bydel

FAU/SU ved skole: 247 (FAU ved Skranevatnet skole)

Elevråd ved skole: 287 (Elevrådet ved Skranevatnet skole)

Organisasjon: 263 (Delta), 274 (Arbeidsutvalget i Sandsli Vest), 279 (Idrettsrådet i Bergen), 293 (Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune), 313 (Søreide Idrettslag), 353 (Innspill sendes på vegne av Aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide)

Ledelse ved skole: 291 (Skoleledelsen ved Skranevatnet skole)

Privatperson: 9, 84, 156, 174, 189, 254

Id

Innspill

Organisasjoner

 

 

Generelt

279

Idrettsrådet i Bergen

Idrettsrådet i Bergen har et meget sterkt ønske om at alternativ 1 Aurdalslia fjernes fra KVU.
Søreide IL har et stort behov for 11-erbane for å hindre frafall av ungdom. Idrettslaget opplever et stort frafall fordi ungdommer mellom 13-19 år i skolekretsene Søreide, Aurdalslia og Skranevannet ikke har et treningstilbud i sitt nærområde.
Et annet viktig moment er at Søreide IL har finansiering gjennom privat giver for bygging av en 11-er-bane.
Idrettsrådet i Bergen støtter Søreide IL`s forslag til endring i Skolebehovsplanen;
Basert på sannsynlighet for realisering av Alternativ 1 og konsekvens ved utsettelse av realisering av 11-er-bane ved Aurdalslia tas Alternativ 1 ut av KVU.

 

293

Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune

 

Fagforbundet støtter at det gjennomføres en konseptvalg utredning for valg av løsning for ungdomstrinnet i Ytre bygda bydel. Fagforbundet er kjent med at skoler med ungdomstrinn i denne bydelen har hatt store utfordringer med erstatning lokaler der nærskolen har hatt forlite rom kapasitet, og mener at det også i denne sammenheng bør sees i til ungdoms utfordringer som bydelen har opplevd de siste årene.

 

274 Arbeidsutvalget i Sandsli Vest

HVEM:
Arbeidsutvalget i Sandsli Vest representerer et geografisk område med ca. 2200 beboere og består av 18 borettslag/velforeninger/sameier, utbyggere og inkluderer 3 skoler og to barnehager. Elever i vårt område går i dag i hovedsak på Skranevatnet skole, eller en kombinasjon av Liland og Ytrebygda skole.
SITUASJON:
Kapasitetsutfordringene på Skranevatnet skole er en utfordring for området, det innebærer bl.a. at barn i samme nabolag ikke kan gå på samme skole. Området i Sandsli Vest er preget av mye utbygging og en dobling av beboere i løpet av kommende 5-10 år. Prognosetall for området antas å være usikkert, ettersom flere planlagte/påtenkte utbygginger ikke er ferdig regulert ennå. Uansett: Det blir en meget stor tilvekst.
Skolekretsgrenser for Ytrebygda/Sandsli har tilsynelatende ikke hatt fokus på nærskole-prinsippet eller tatt hensyn til utbyggingen av området. Skolekretsene bør derfor gjennomgås.
Skranevatnet skole er plassert sentralt for hele Sandsli, skolebehovsplanen fremhever også nærhet til kulturskole, idrettsanlegg og velegnede uteområder rundt skolen. Gangveier til og rundt Skranevatnet skole finnes, men en helhetlig plan for myke trafikanter i området må utarbeides/gjennomføres for å sikre trygge skoleveier for alle skoletrinnene.
ØNSKER:
Skolebehovsplanen har tidshorisont frem til 2045. Arbeidsutvalget i Sandsli Vest mener at situasjonen for Skranevatnet skole er akutt, nåværende leieforhold i Sandslimarka utløper i 2027. Konseptvalgs-utredningen som er foreslått antas å ta tid, i tillegg til en beslutnings- og byggeprosess.
Situasjonen for Skranevatnet skole må derfor gis høy prioritet i Bergen kommune, tidsmessig og økonomisk. Det er viktig at elevene også får et godt midlertidig tilbud og primært i nærområdet til eksisterende skole, for eksempel i brakkerigg på skolens område.
Skolene i vårt område, Liland, Ytrebygda og Skranevatnet skoler, må til enhver tid ha tilstrekkelig kapasitet (90%) til barn fra vårt område.
Av de foreslåtte forslagene er det kun alternativ 7.7 0+ som vil gi den kapasitetsøkningen som er nødvendig i vårt boområde for at skolesituasjonen blir bedre enn den er i dag.

263

Delta

Skaffe grundig analyse av ulike alternativer for å finne den beste løsningen for skolens behov og lokalsamfunnet. Sikre at prosessens beslutning er tilpasset behovene i Ytrebygda bydel

 

 

Søreide

313

Søreide Idrettslag

 

Vi ber om at alternativ 1 Aurdalslia fjernes fra KVU
Parallelt med utarbeidelse av revidert/ny Skolebehovsplan for Bergen er det satt av midler og igangsatt KVU for etablering av 11-er-bane til Søreide IL. Basert på at det kun er èn tomt som er aktuell, av 14 vurderte, er prosjektet blitt omgjort fra KVU til en verifikasjon.

Ref I0740 Aurdalslia 11-er-bane verifikasjon.
• Prosjektbehov
Behov for 11-erbane for Søreide IL for å hindre frafall av ungdom i idretten og styrke lokalmiljøet på Søreide.

• Problemstilling
Søreide IL har siden 2010 hatt behov for en 11-erbane jf. bystyrevedtak, flere byrådsvedtak, arealer avsatt i KPA og midler til KVU. Statistikk viser en nedgang i aktivitetstall for fotball i gruppen 13-19 år i Søreide IL.

• Målsetning med prosjektet
- Andelen ungdommer mellom 13 – 19 år som fortsetter i idretten på Søreide øker.
- Idrettsanlegget er daglig i bruk til organisert og egenorganisert idrett og annen fysisk aktivitet på og rundt idrettsanlegget.
- Idrettsanlegget bidrar til å nå kommunens klima- og miljømål gjennom bærekraftige løsninger.
- Nærmiljøet benytter idrettsanlegget som sosial møteplass til aktiviteter på Søreide og Aurdalslia

I prosjektet er det dokumentert frafall blant ungdom på Søreide, og det kan tillegges at Gneist som disponerer majoriteten av banetid på Sandslibanen ikke har treningstid for ungdomslag. Alle ungdomslag har treningstid på Liland. Sannsynligvis på grunn av begrenset banekapasitet og at de velger å prioritere at de yngste barna skal unngå å måtte transporteres ut av sitt nærområde for å trene og spille kamper. I praksis betyr det at ungdommer mellom 13-19 år i skolekretsene Søreide, Aurdalslia og Skranevatnet ikke har et treningstilbud i sitt nærområde.

Som nevnt over har det blitt gjennomført en tomtevurdering i området rundt Søreide for å finne en egnet tomt til etablering av 11-er-bane, i tråd med flere bystyrevedtak. 14 tomter har blitt vurdert og Aurdalslia ble av Byrådsavdeling for byutvikling (BBU) vurdert som mest egnet av de 14 tomtene i tomtesøket siden tomten er kommunalt eid, krever mindre nedbygging av grøntareal enn de andre tomtene, er delvis bebygd med parkeringsplass og rester fra tidligere midlertidig barnehage, formål er i stor grad avsatt til byfortettingssone og noe grønnstruktur, er sentralt plassert med god tilgjengelighet, regulert til barnehageformål, men det foreligger ikke konkrete behov eller planer om ny barnehage på tomten.

Det kan nevnes at i de 13 tomtene, som er vurdert som uegnet, er også tomten i Kvistimyri som er definert til idrettsformål i KPA inkludert. Ved realisering av 11-er-bane på Aurdalslia vil Kvistimyri kunne tilbakeføres til NLF.

Et viktig moment er at Søreide IL har finansiering gjennom privat giver for bygging av en 11-er-bane.

I høringsforslaget til ny Skolebehovsplan ligger det 5 alternative løsninger for ungdomstrinnet, og det konkluderes at det må gjennomføres en Konseptvalgutredning (KVU) for å beslutte en løsning.

Alternativ 1 innebærer å utvide Aurdalslia barneskole for å ta imot alle elvene fra barnetrinnet på Skranevatnet. Skranevatnet vil da kunne bli en ren ungdomsskole. Dette alternativet vil medføre at Aurdalslia skole må utvides betydelig og gjøre nytte av den samme tomten hvor en 11-er-bane må ligge. Tomten er ikke stor nok til å kunne kombinere fotballbane og utbygging av Aurdalslia skole.

Dette alternativet vil også kreve en utvidelse av Skranevatnet skole ifølge høringsutkastet.

En analyse av alternativene i høringsutkastet oppfattes slik;

• Det er 1 av 5 alternativ som skrinlegger mulighetene for at det kan bygges en 11-er-bane for Søreide IL og bidra til at ungdom i 3 skolekretser får et reelt treningstilbud i sitt nærområde.

• Dette alternativet fremstår å sannsynligvis ha den største finansielle risikoen ved at både Aurdalslia og Skranevatnet må utvides.

• Basert på ovennevnte også en stor risiko for en tidkrevende regulering.

• Spesielt på grunn av finansiell risiko vil alternativet med større sannsynlighet komme dårlig ut i en KVU.

Konsekvensene for etablering av en 11-er-bane ved at det besluttes å inkludere Alternativ 1 i en KVU for ungdomstrinnene i Ytrebygda vil i denne forbindelse være katastrofale;

• Dersom det besluttes en KVU for Alternativ 1 og alternativet legges bort vil det medføre at ferdigstilling av 11-er-banen forsinkes med anslagsvis 4-5 år. Åpning av bane tidligst 2034.

• Basert på ovennevnte tidslinje vil det knyttes stor usikkerhet til midler fra privat giver. Bortfall av midler vil bety at en bane ikke vil realiseres på grunn av kommunens stramme økonomi.

Forslag til endring i Skolebehovsplan;
Basert på sannsynlighet for realisering av Alternativ 1 og konsekvens ved utsettelse av realisering av 11-er-bane ved Aurdalslia tas Alternativ 1 ut av KVU.

 

353

Aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide

Aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide har gjennomgått Bergen kommunes utkast til skolebehovsplan for Bergen 2025-2045. Aksjonsgruppen har også engasjert Asplan viak til å foreta egne beregninger av elevtallsutviklingen på Søreide og i Ytrebygda med utgangspunkt i kjente initiativer for utbygging i området. «Notat Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda» fra Asplan viak er vedlagt i høringsinnspill som sendes separat per e-post til etat for skole, da vi ikke kan se at skjemaet for innspill er tilrettelagt for vedlegg.


Overordnede innspill fra Aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide

- Bygg ungdomsskole på Søreide:
Det foreslås at Søreide ungdomsskole bygges i tråd med det reviderte planforslaget, datert 07.04.2025. Planforslaget detaljerer etablering av ny ungdomsskolekapasitet for over 400 elever på Søreide (Endringsnotat til begrenset høring av revidert planforslag, plan 2022/20569). Grunnkretsen som vil sokne til ny skole teller ca 15 000 innbyggere ( Noreide, Knappen, Søreide, Dolvik, Grimstad, Steinsvik og deler av Straume).

- Kommunen må ta konsekvensene av at planlagt utbygging har vært en villet strategi i kommunen i 20 år:
Fortettingsstrategi i Ytrebygda, og Søreide spesielt, har vært en villet strategi fra kommunen i 20 år, gjennom fem kommuneplaner, den første i 1996 og med KPA2018 som den femte. Det er lang sammenhengende historikk rundt å utvikle Søreide som et lokalsenter. Å prioritere å bygge denne skolen handler om å ta konsekvensen av en ønsket strategi!

Kommunens fremskrivinger av elevtall har alltid ligget under det som har blitt reelt, så vi tillater oss fortsatt å stille spørsmål til om disse vil være korrekte. SSBs tall for befolkningsutvikling har høy, middels og lav prognose. Bergen kommune har brukt middels prognose, men vi mener høy prognose bør brukes for Søreide.

“En gjennomgang av planer som er vedtatt eller i prosess viser for øvrig et estimert potensiale på 5745 nye bosatte (hvorav 247 personer i alderen 13-15år) i Ytrebygda bydel fremover. Det er vesentlig mer enn de 2991 bosatte som er fremskrevet for Bergen frem til 2042 i kunnskapsgrunnlaget til planstrategien.
Hvis vi ser kun på planer innenfor grunnkretsene som utgjør Søreide barneskole så er det estimert et potensiale på 1783 nye bosatte og 77 nye elever i alderen 13-15 år (forutsatt samme andel i denne aldersgruppen som det er i Ytrebygda i dag). Samtidig viser statistikken at det per i dag allerede er rundt 460 personer i ungdomsskolealder i dette området, og i sum vil dette altså kunne øke til rundt 540 personer”. (Notat Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda, 2025, side 14).

- Kretsen Søreide skiller seg ut med desidert flest barn og unge:
Med bakgrunn i vurderingene som er gjort i skolebehovsplanen, samt supplerende utredninger, er det et tydelig behov for å bygge en ny ungdomsskole i Bergen sør for å håndtere kapasitetsutfordringene på ungdomstrinnet. Hvis vi ser på grunnkretsene i Bergen har Søreide dobbelt så mange barn under 15 år med 1102 barn som neste på liste som er Skjold med 773 barn (SSB). Det vises til graf publisert i Bergensavisen 24.11.2024.

Asplan Viak skriver i sitt notat til aksjonsgruppen:
“Fra 2001 til 2024 hadde Ytrebygda en vekst på 53% i alderen 13-15 år, noe som var langt over Bergen sin totale vekst, som var på 24% (SSB). Fra 2015 til 2024 hadde Ytrebygda en vekst på 12% i alderen 13-15 år, noe som var langt over Bergen sin totale vekst, som var på 5% (SSB). Andelen unge i alderen 13-15 år var på 4,3% i Ytrebygda i 2024. Dette var 1% høyere enn Bergen som helhet (SSB) (Notat Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda, 2025, side 13).

- Nærskoleprinsippet brytes - feil skolestruktur:
Aksjonsgruppen mener at det må fremgå av skolebehovsplanen at kommunen bør prioritere å bygge en ny ungdomsskole på Søreide i tråd med eksisterende planprosess, som har pågått over flere år for nettopp denne lokasjonen. En slik skole er sentral for å ivareta nærskoleprinsippet i nordre del av Ytrebygda. Bergen kommune har i 28 år neglisjert retten barne- og ungdomsskoleelevene på Søreide har til å gå på den skolen som ligger nærmest. Skranevannet skole har ikke plass alle barne- og ungdomsskoleelevene som skulle hatt dette som sin nærskole. I stedet busses de til Ytrebygda og Rå ungdomsskole.

Vi mener at det er bekymringsfullt at planprosessen for Søreide ungdomsskole ikke er realisert tidligere gitt det dokumenterte behovet og foreliggende planer (Endringsnotat til begrenset høring av revidert planforslag, plan 2022/20569, side 2/10).

Ved å bygge ungdomsskole på Søreide sikrer vi ikke bare nærskoleprinsippet for flesteparten av barne- og ungdomsskoleelevene her, men også i hele Ytrebygda bydel.

- Skolen som hjerte i nærmiljøet:
Søreide mangler infrastruktur tilpasset den store befolkningen i området. Ny ungdomsskole på Søreide handler derfor ikke bare om å bygge en ny skole, det handler også om å skape gode oppvekst- og levevilkår for alle beboerne i området.

Skolen vil gi oss
● et levende lokalsamfunn
● forsterkede sosiale nettverk og tilhørighet til Søreide for beboere i alle aldre
● bedre forhold for lag og organisasjoner utenom idrett


Konkrete innspill til utkastet til skolebehovsplan, kap. 7.7 Ytrebygda bydel

Under kommenterer vi Asplan viak sine beregninger opp mot utdrag fra utkastet til skolebehovsplan.

Av utkastet pkt. 7.7.3 om elevtallsutvikling fremgår det at kommunen når det gjelder ungdomstrinnet i Ytrebygda bydel forventer «manglende kapasitet i størstedelen av perioden». I tillegg står det at kommunen forventer «økt boligbygging, særlig i Liland og Skranevatnet skolekretser, og manglende kapasitet på disse skolene». Vi er enige i at det vil være manglende kapasitet på ungdomstrinnet i Ytrebygda i perioden. Vi er også enige i at en må legge økt utbygging særlig i Liland og Skranevatnet skolekretser til grunn for prognosene, men vil tilføye at kjente initiativer innebærer at det må forventes betydelig økt utbygging også i Søreide skolekrets.

Når det gjelder metode for beregning av elevtallsutvikling, fremgår det av pkt. 4.2.1:
«I områder hvor det forventes større usikkerhet i elevtallsprognosen, vises det både til hoved- og høy-alternativet for elevtallsprognosen. Hovedalternativet for elevtallsprognosen tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving for hovedalternativet (MMMM) knyttet til befolkningsveksten for kommunen samlet, uavhengig av alder. Hovedalternativet (MMMM) tar utgangspunkt i middels utvikling av faktorene fruktbarhet, levealder, innlands flytting og innvandring. Det er lagt til grunn at fruktbarheten skal øke til nær 1,5 i 2036 og at tallet deretter holdes stabilt. Høy-alternativet for elevtallsprognosen forutsetter en større vekst, og tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås alternativ for høy nasjonal vekst. Det er lagt til grunn at fruktbarheten øker til 1,8 i 2031 og at tallet deretter holdes stabilt.

I Bergen kommune har en valgt å legge seg på hovedalternativet, i tillegg til høy-alternativet i transformasjonsområdene Dokken og Mindemyren.»

Aksjonsgruppen stiller spørsmål ved at det er lagt til grunn fruktbarhet på 1,5 i et område som er så populært for barnefamilier som Søreide. Søreide er attraktivt for småbarnsfamilier blant annet på grunn av mange eneboliger og rekkehus, sentral beliggenhet og nærhet til store arbeidsplasser. Søreide har over flere år har vært den grunnkretsen i Bergen med desidert flest barn og unge.

At Søreide er så populært for barnefamilier skyldes etter aksjonsgruppens oppfatning også en villet satsing på fortetting i området fra kommunen sin side. Søreide skal fortsatt være fortettingsområde iht. KPA. Som kommunen selv fremhever, forventes fortsatt økt utbygging i området. Vi mener at kommunen for å treffe med prognosene må legge seg på høy-alternativet også for Søreide, samt for andre utbyggingsområder i Ytrebygda. Her vil vi blant annet trekke frem at BLÅE er foreslått lagt inn i KPA og kan åpne for omfattende utbygging i Blomsterdalen.

Når det gjelder metode vil aksjonsgruppen også peke på at prognosene for Ytrebygda er utarbeidet med utgangspunkt i at at utbygging i bydelen fra 2023 til 2029 skal falle fra hhv. 25 % til 10 % av andel boligbygging i kommunen, videre til 6 % av totalt 1000 nye boliger i kommunen i 2035. Anslagene innebærer at kommunen totalt beregner at det skal bygges 60 nye boliger i hele Ytrebygda i 2035. Vi mener at anslagene fremstår som fullstendig urealistiske, og at kommunen sine elevtallsprognoser derfor sannsynligvis vil være svært underestimerte.

I pkt. 7.7.5 om utfordringsbilde beskrives det at «Den største utfordringen er å sikre nok plasser på ungdomstrinnet for elever som bor sentralt i bydelen». Videre står det i pkt. 7.7.8: «Den største utfordringen i bydelen er å sikre nok plasser på ungdomstrinnet for elever som bor sentralt i bydelen, hvor Skranevatnet skole i prognoseperioden 2025-2045 vil mangle mellom 140-170 elevplasser på ungdomstrinnet». Aksjonsgruppen mener at denne beskrivelsen er feil. Utfordringer knyttet til manglende ungdomsskolekapasitet gjelder for det første elever som bor i nordre del av bydelen, ikke sentralt i bydelen. Når kommunen for det andre oppgir at Skranevatnet i prognoseperioden vil mangle mellom 140-170 elevplasser på ungdomstrinnet, så er forutsetningen for dette at dagens opptaksområder for ungdomsskoleelever videreføres, slik at elevene fra Søreide fortsatt skal sendes til Rå eller Ytrebygda ungdomsskole. Forutsetningen innebærer at kommunen langtidsplanlegger for å bryte nærskoleprinsippet.

Jf. notatet fra Asplan viak kan det estimeres at de fem grunnkretsene Knappen, Nordeide, Dolvik, Søreide og Grimstad, som nærskoleprinsippet brytes for per i dag, til sammen har rundt 460 personer i alderen fra 13-15 år. Med forbehold om at noen få elever fra Søreide grunnkrets går på Skranevatnet, er det riktige at Skranevatnet i prognoseperioden vil mangle mellom 600 og 630 elevplasser på ungdomstrinnet. I tillegg skriver Asplan viak at det vil komme flere ungdommer som følge av ventet utbygging og vekst i Ytrebygda (Notat Prognose ungdomsskoleelever Ytrebygda på s. 9).

Problemet i Ytrebygda er både manglende ungdomsskolekapasitet, og at kapasiteten ikke er der elevene bor.

Forslag til endring
Vi mener at formuleringen «Den største utfordringen i bydelen er å sikre nok plasser på ungdomstrinnet for elever som bor sentralt i bydelen, hvor Skranevatnet skole i prognoseperioden 2025-2045 vil mangle mellom 140-170 elevplasser på ungdomstrinnet» er feil, og må rettes til: ««Den største utfordringen i bydelen er å sikre nok plasser på ungdomstrinnet for elever som bor nord i bydelen, slik at retten til nærskole oppfylles. Skranevatnet skole vil i prognoseperioden 2025-2045 mangle mellom 600 og 630 elevplasser på ungdomstrinnet.» (rettinger i kursiv).

Til pkt. 7.7.7
Av skolebehovsplanen foreslås at skolekretsgrensen mellom Søreide og Varden endres slik at Strømme gård hører til Søreide barneskolekrets. Skolekretsgrense for ungdomstrinnet justeres slik at Strømme gård tilhører Rå skolekrets. Forslaget fremmes ved revidering av forskrift om skolekretsgrenser.

Aksjonsgruppen har ikke innvendinger mot forslaget, men vil påpeke at både Ortun, Sandgotna, Lynghaug og Skranevatnet ungdomsskole ligger nærmere Strømme gård enn Rå skole. Kommunen må planlegge for at retten til nærskole oppfylles for elevene. Dersom Søreide ungdomsskole bygges, vil den være nærskole for elevene fra Strømme gård.

Til pkt. 7.7.8 ungdomsskolekapasitet i Ytrebygda, alternativ 2 b. Ny ungdomsskole på Søreide

Bygging av ungdomsskole er det eneste alternativet som vil oppfylle lovbestemt krav til nærskole for ungdomsskoleelevene på Søreide. Dersom Skranevatnet samtidig omdisponeres til ren barneskole, skriver kommunen at det vil ligge til rette for nærskoletilhørighet for flere elever på barnetrinnet sentralt i bydelen. Aksjonsgruppen mener at beskrivelsen av fordelene med ungdomsskole på Søreide, både for ungdommen på Søreide og for skolestrukturen i bydelen generelt, med all tydelighet viser at dette er det beste alternativet for barna i bydelen. Siden ungdomsskolen på Søreide allerede er nær ferdig regulert, er også ungdomsskole på Søreide et tiltak som forholdsvis raskt kan løse utfordringene med skolestruktur i bydelen.

Til pkt. 7.7.9 forslag
Kommunen foreslår at det «gjennomføres en konseptvalgutredning for valg av løsning for ungdomstrinnet».

En konseptvalgutredning vil gjøre at de store utfordringene knyttet til skolestruktur i bydelen videreføres langt inn i fremtiden. Vi mener at kommunen ikke må utsette bygging av Søreide ungdomsskole til fordel for konseptvalgutredning, når det allerede er klart hva som er den eneste løsningen for å oppfylle nærskoleprinsippet for ungdommen på Søreide, samtidig som Søreide ungdomsskole også løser andre utfordringer i bydelen!

Forslag til endring
Formulering om at det «gjennomføres en konseptvalgutredning for valg av løsning for ungdomstrinnet» strykes.

Aksjonsgruppen vil også kommentere pkt. 3.4 «Tilgjengelige skolelokaler på ettermiddagstid – skolen som hjerte i nærmiljøet»
Av gjeldende skolebruksplan fremkommer det at skoleanleggene i Bergen i enda større grad skal tilrettelegges som gode, sosialt bærekraftige og inkluderende møteplasser for nærmiljøet, der alle er velkomne som aktive deltakere i fellesskapet. Målet er at skoleanleggene skal utvikles til å bli et hjerte i nærmiljøet. Aksjonsgruppen er positive til at dette prinsippet videreføres og forsterkes. Vi vil i den forbindelse peke på at Søreide skole (1.-7. trinn) er en mye brukt arena for fritidsaktiviteter på Søreide. Søreide har imidlertid blitt en stor bygd med i overkant av 10 000 bosatte. Det er stor pågang på bruk av skolen. I tillegg til at det er behov for ny ungdomsskole på Søreide for å sikre tilstrekkelig ungdomsskolekapasitet i nordre del av Ytrebygda, er en ungdomsskole på Søreide også viktig for å sikre at både ungdommer og andre i bygden kan ha et sted å være. Per i dag finnes det i liten grad tilbud for unge på Søreide utover idrettslaget. Vi ønsker at Søreide ungdomsskole kan bidra til at ungdommene i større grad deltar i fritidsaktiviteter i bygden, i stedet for å henge på bybanestopp eller Lagunen med større risiko for å havne i feil miljø. Kommunen har et viktig ansvar for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet, blant annet ved å tilrettelegge for at ungdommene kan ha tilgang på meningsfulle fritidsaktiviteter. En ny ungdomsskole på Søreide kan også bidra til at kommunen i større grad oppfyller dette ansvaret.

 

 

 

 

Skranevatnet

291

Skoleledelsen ved Skranevatnet skole

Innstilling:
1. Skranevatnet skole ønsker, uavhengig av hvilket alternativ som blir valgt, midlertidig paviljong på skolens område, med kapasitet til å romme dagens elevtall og innflytting til skolestart i august 2026.
2. Skranevatnet skole ønsker på lang sikt alternativ 0+ - Videreføre skoletilbud for trinn 1-10 med utvidelse på Skranevatnet.
Begrunnelse:
1. Paviljong (se vedlegg nederst for utdyping):
• Skolen har over flere år har hatt erstatningslokaler for et helt trinn på ungdomsskolen i Sandslimarka som er 10-15 minutt gange fra skolen. Dette sliter i svært stor grad på både kollegiet og elevene og hemmer i stor grad den daglige driften.
• En eventuell prosess med konsekvensutredning (KVU) vil pågå over flere år, og bør pågå uavhengig av paviljong.
• Paviljong vil kunne avhjelpe med kapasitet i en eventuell byggeperiode for både alternativ 0+ og andre alternativer for bydelen, og bør plasseres slik at den ikke er til vesentlig hindring for eventuell fremtidig utbygging.
• De løpende leieutgiftene til lokalene i Sandslimarka bør heller brukes til paviljong.

2. Alternativ 0+ - Videreføre skoletilbud for trinn 1-10 med utvidelse på Skranevatnet.
• Skolens plassering, fasiliteter og store ventelister for skoleplass på barnetrinnet, tilsier at barnetrinnet bør være prioritert å beholde i skoleanlegget. Det er barneskoler som er hjertet i et nærmiljø. Det er på barneskolen det inviteres til 17.mai feiring. På barneskolen starter en å spille i korps, og delta på fritidsaktivteter i en gymsal (les Sandslihallen) som er trygg og kjent for de yngste barna.
• Ungdomstrinnet bør helt spesifikt ha mer enn 2 paralleller for å blant annet sikre et godt og variert tilbud til språk- og valgfag, et sterkt fagmiljø og stordriftsfordeler når det gjelder administrasjon og ledelse.
• Vi viser for øvrig til argumentene som er fremlagt i skolebehovsplanen:
- Med skolens sentrale beliggenhet i bydelen og elevtallsvekst i tilgrensende skolekretser kan en større utvidelse løse Skranevatnets kapasitetsutfordringer i helhet med tilgrensende skolekretser og på tvers av barne- og ungdomstrinn. Samtidig vil det gi en god videreutvikling av potensialet for dagens skoletomt inklusiv eksisterende arealer for idrett og kultur. Dagens skoletomt er på 28 mål med tilliggende dobbel idrettshall, kunstgressbane og naturområder.
- Skranevatnet har en posisjon som hjerte i nærmiljøet som vil styrkes med en utvidelse som innbefatter hele elevgrunnlaget i Sandslimarka/Skraneskogen. Skolen er i dag samlokalisert med Ytrebygda kultursenter, og deler av skolens arealer inngår i flerbruk for kultur og frivillighet. Tilliggende dobbel idrettshall, og kultursalen som ligger i skolebygget, benyttes daglig for læringsaktivitet, samlinger/arrangementer og friminuttaktivitet. Arealbehov for tilbygg vil først og fremst være økt læringsareal og tilhørende personalareal som følger med en elevtallsøkning.
- Området Sandslimarka/Sandsliskogen kan få en nærskoletilhørighet som er mer i samsvar med avstand og nabolagstilhørighet, og som vil harmonere mer med dagens fordeling av elever på fritt skolevalg. Det vil bidra til mer enhetlig praksis i tildeling av skoleplass og forutsigbarhet i planlegging for kapasitet.
- En større utvidelse på Skranevatnet kan også avhjelpe Liland og Ytrebygda som på sikt vil få kapasitetsutfordringer med dagens skolekretser.
- Med kapasitet på 530 og 400 henholdsvis på barne- og ungdomstrinn ligger det til rette for å organisere i separate enheter, hvor sosial og faglig identitet samt rekruttering av lærere kan tilpasses mer til de enkelte skoleslagene.
-Skolens forslag er konkret. Det er det raskeste, mest bærekraftige og rimeligste alternativet av dem alle.

Vedlegg 1 – ønske om paviljong på Skranevatnet skole (opprinnelig powerpoint dokument som er konvertert til word-format.) Originalt dokument kan ettersendes ved behov.

Bakgrunn
• Høyere elevtall på 8.-10. trinn enn Skranevatnet skole har plass til. Har 8 klasserom, behov for 12. (96 elever søkt inn på neste skoleårs 8. trinn, 98 elever ut fra årets 10. trinn.)
• Kapasitetsøkning ved leie av lokaler i Sandslimarka fra skoleåret 2022/23.
- Areal totalt (BTA fra plantegning) i Sandslimarka (4 klasserom og øvrige arealer): 711 m2 + 843 m2 = 1554 m2
- Areal pr. elev (BTA, alle arealer) i Sandslimarka: 1554 m2/112 = 13,88 m2

Skoleåret 2024/25: 312 elever, 4 paralleller pr. trinn


Erfarte konsekvenser for skoledriften - pedagogisk
• Fordeling på to lokasjoner (10-15 min. gangavstand mellom) reduserer betydelig trivsel/kvalitet på arbeidsmiljøet og er sterkt medvirkende til høy turnover.
• Tiltak som er utprøvd: Arbeidet strukturert med arbeidsmiljøet over flere år,
utvidet AMG, tilpasset timeplaner og trinnene som skal være der mm.
• Fysisk stor avstand til øvrige kollegaer gir færre sosiale og faglige møtepunkt.
• Få lærere (8 stk.) og store arealer inne og ute krever mange ressurser til tilsyn (flere timer pr. ansatt og ikke tid til lunsjpause).
• Mye tid går bort for elever og ansatte til transport mellom lokasjonene; tid som heller burde bli brukt til pedagogisk rettet arbeid til barnas beste.
• Krever ekstra administrasjonsressurser, bl.a. minst 30% ekstra til avdelingsleder.

Erfarte konsekvenser for skoledriften – fysisk/økonomisk
• Fysisk: Lokalene i Sandslimarka i seg selv fungerer tilstrekkelig når det gjelder lys, lyd, luft og utforming.
• Økonomisk: Leieutgifter 5,2 mill. årlig. Ved utløpet av skoleåret 2024/25 vil skolen siden 2022 ha brukt anslagsvis 15,6 mill. til leie, renhold og kjøring.
- Leieavtale strekker seg til 31. juli 2026, med opsjon til 31. juli 2027.
- Det er ikke garantert at skolen får leie videre etter å evt. ha benyttet opsjonen.

Fremtidig elevtall
• Det haster å få en avgjørelse, mye står på spill for skolen.
• Fallende elevtall totalt i Ytrebygda bydel, men barnetrinnet på Skranevatnet har stabilt elevtall med 2 paralleller (venteliste skoleåret 2025/26).
• Ungdomstrinnet er ønskelig å beholde med helst 4 paralleller, minst 3, for stordriftsfordeler gjennom bl.a. å opprettholde et godt fremmedspråk- og valgfagtilbud og stort fagmiljø.

Hvordan utvide kapasitet på Skranevatnet
• Klasserommene på ungdomstrinnet har ulik makskapasitet (58-69 m2).
• Det er lite å hente på ombygging.
• Tilbygg er mest ønskelig, men har høy kostnad og lang realiseringstid.
• Paviljonger tett på hovedbygget fremstår som en god løsning med kortere realiseringstid. Skolen kan avstå uteareal til paviljonger, og likevel ha mye uteareal igjen.

Hvor mye areal er det behov for med dagens elevtall?
• Minimum 4 klasserom, 4 grupperom, garderobeareal/wc, lærerarbeidsplasser
til minst 8 kontaktlærere.
• Minimumsforslag (NTA): (70 m2 x 4) + (10 m2 x 4) + (35 m2 x 4) + (6 m2 x
8) = 280 m2 + 40 m2 + 140 m2 + 48 m2 = 508 m2.
- BTA (b/n-faktor 1,45): ca. 737 m2
- (Til vrimleareal, lærerarbeidsplass språklærere mm. og spesialrom benyttes
eksisterende kapasitet i hovedbygg.)

Problemstillinger/muligheter
• Skolen har i dag allerede for lite garderobeplass til elever og lærere.
• Det er ikke 6 m2 pr. lærerarbeidsplass i eksisterende skolebygg.
• Antall etasjer, plassering på tomten, UU-tilgang, levetid mm. må vurderes nøye, slik at paviljongene kan benyttes i en eventuell byggeperiode hvis skolen skal bygges om i f.eks. alternativ 0+.

 

247

FAU ved Skranevatnet skole

FAU på Skranevatnet skole støtter forslag 0+. FAU ønsker å beholde Skranevatnet som en kombinert skole og utvide skolen for å tilpasse seg elevmengden i framtiden. Mens man venter på konseptvalgutredning for forslag 0+ bør man bygge brakker på skolen for å komme seg vekk fra lokalene i Sandslimarka 251B som splitter skolen opp.
Skranevatnet blir liggende i sentrum av Ytrebygda som fører til at transport til og fra blir mindre for de som bor rundt der. Det er også eksisterende fritidstilbud for skoleelevene i området rundt Skranevatnet skole.

 

287

Elevrådet ved Skranevatnet skole

Elevrådet ved Skranevatnet skole ønsker å komme med innspill og synspunkter til Bergen kommunes skolebehovsplan, med fokus på følgende tre hovedpunkter:

Utvidelse av Skranevatnet skole:
Skranevatnet skole er en populær skole som opplever høyere elevtall, og vi mener det er nødvendig å vurdere en utvidelse av skolen for å sikre et godt læringsmiljø for fremtidige generasjoner. En utvidelse vil ikke bare gi bedre plass til elever, men også åpne for et større og mer variert fagtilbud. Med flere lærere og mer rom til undervisning, vil det være mulig å tilby et bredere utvalg av valgfag og fremmedspråk. Dette vil være en stor fordel for elevene, da det gir mulighet for å rekruttere lærere med variert kompetanse innenfor flere fagområder, og på den måten forbedre undervisningen. På grunn av skolens beliggenhet, tilgang til kultursal, idrettshall og fotballbaner mener vi Skranevatnet egner seg godt som en stor skole for både barne- og ungdomstrinn.


Mer logiske skolegrenser:
Elevrådet mener at de nåværende skolegrensene bør vurderes på nytt for å sikre at de er mer geografisk hensiktsmessige. Mange elever bor nær Skranevatnet skole, men går på andre skoler på grunn av de eksisterende grensene. En justering av disse grensene vil gjøre det lettere for elever å tilknytte seg sitt lokale skolemiljø og vil også kunne redusere behovet for lang skoletransport. Det er viktig at vi skaper en skolepolitikk som setter elevene og deres nærmiljø i sentrum.


Unngåelse av erstatningslokaler og utfordringer med midlertidige løsninger:
Bruken av erstatningslokaler er et tema vi ønsker å fremheve. Elever og lærere på Skranevatnet skole opplever store utfordringer med å måtte gå mellom ulike bygninger flere ganger om dagen. I tillegg til at det skaper logistiske problemer, gir det en dårligere skolehverdag for alle involverte. Lærere har uttrykt bekymring og frustrasjon for reiseveien mellom hovedskolen og erstatningslokalene, noe som har ført til at flere har valgt å slutte på grunn av den ekstra tidsbruken og de praktiske utfordringene. Dette svekker kontinuiteten i undervisningen og kan gå utover kvaliteten på læringen. Vi mener derfor at det er viktig å finne permanente løsninger, som utvidelse av eksisterende skolebygg, fremfor å fortsette med midlertidige løsninger som skaper unødvendige problemer for både elever og lærere. Erstatningslokalene i Sandslimarka er i utgangspunktet kontor, og er dermed ikke spesielt godt egnet som skole for aktive ungdommer. Vi vet også at kontrakten her ikke har så lenge igjen, å utvide eksisterende skole er det raskeste alternativet vi har for å få noe på plass før dette skjer. Vi vil også trekke frem at ved å få alle elevene og de ansatte på samme sted, vil dette styrke samholdet på skolen.

Vi håper at disse innspillene vil bli vurdert nøye i den videre prosessen rundt skolebehovsplanen. Elevrådet ved Skranevatnet skole ønsker å bidra til et bedre læringsmiljø for alle elever, og vi ser frem til å samarbeide med kommunen for å oppnå dette.

 

Privatpersoner

 

 

Generelt

189

Punkt 7.7.7 Endring av skolegrense Søreide barneskole
Det er foreslått å endre skolegrensen til Søreide barneskole til å inkludere hele boligfeltet Strømme gård. Som beboere i dette feltet, og med barn på barneskolen, kan vi bekrefte at dagens skolegrense gir uheldige og tilfeldig utslag, der barn i samme gate, havner på ulike barneskoler i ulike bydeler. Skolekrets har også betydning for fritidsaktiviteter som i stor grad er knyttet til skolene.
Forslaget i punkt 7.7.7 vil løse disse utfordringene og gi en mer naturlig deling, slik at elever fra samme nærmiljø får ha samme nærskole. Forslaget støttes fullt ut.

Punkt 7.7.7 Endring av skolegrense ungdomsskole
Videre i samme avsnitt, punkt 7.7.7, foreslås det at skolekretsgrensen for ungdomstrinnet justeres tilsvarende slik at hele boligfeltet inkluderes i Rå skolekrets. I dagens situasjon tilhører nordre del av Strømme gård Ortun skole skolekrets, mens søndre del tilhører Rå skolekrets. Vi vil her kommentere at den nåværende skolegrensen er fastsatt før boligfeltet på Strømme gård ble bygget ut og går vilkårlig gjennom feltet, eiendommer og gater.
Den nåværende inndelingen samsvarer ikke med barneskolegrensen, og medfører at elever som har gått hele sitt barneskoleløp på Søreide skole i Ytrebygda bydel må skifte både skolemiljø og bydel ved overgang til ungdomsskolen. På flere trinn vil dette gjelde noen svært få elever (mindre enn 5) som da risikerer å miste hele sitt kontaktnett og sin tilhørighet. Dette vil også påvirke fritidsaktiviteter da elevene gjennom hele barneskoleløpet har vært orientert mot aktiviteter i Ytrebygda bydel. Det kan igjen føre til økt frafall fra slike aktiviteter.
I dagens situasjon vil mange av dem dette gjelder søke om overflytting for å beholde den sosiale tilknytningen de har til elevene som har Rå som nærskole. Dette medfører behov for saksbehandling og skaper usikkerhet for elever i en sårbar fase av livet.
Forslaget i punkt 7.7.7 vil føre til at det er samsvar mellom barneskolegrensen og ungdomsskolegrensen, og at man unngår problemene skissert over. Forslaget støttes fullt ut.

7.7.8 og 7.7.9 Støtter ikke konseptvalgutredning som forsinker bygging av ungdomsskole på Søreide
Forslaget om konseptvalgutredning synes å medføre ytterligere forsinkelse av beslutning om og byggestart for ny ungdomsskole på Søreide. En slik forsinkelse er svært uheldig. Behovet for en ny ungdomsskole på Søreide er udiskutabelt og prosessen med å utrede og vurdere ulike sider av dette har pågått i over ti år. I tidligere skolebruksplan er det vist til behov for oppussing av både Rå og Ytrebygda ungdomsskoler som bare blir mulig å gjennomføre om det blir færre elever. I forslaget til skolebruksplan 2025-2045 er det pekt på at Skranevatnet har en utnyttelsesgrad på 185 % ! Dette er egentlig dagens nærskole for elevene på Søreide, men skolen har ikke plass til dem. Søreide er for øvrig også den barneskolen i Bergen med nest høyest elevtall og det boligområdet i hele Bergen med flest innbyggere under 15 år. Dette vil i årene fremover gi stort behov for tilbud til barn og etter hvert særlig ungdom i lokalmiljøet. En ungdomsskole på Søreide vil ha betydning for hele nærmiljøet, og skape en positiv samlingsplass med blant annet idrettshall og andre aktivitetstilbud og lokaler.
Omfang, kostnad og gjennomførbarhet for Søreide ungdomsskole kan som nevnt i dokumentet avklares med bakgrunn i pågående utredning og arbeid med reguleringsplan. Vi mener at man nå må gå videre i prosessen med bygging av ny ungdomsskole på Søreide uavhengig av om det skal gjennomføres en konseptvalgutredning knyttet til Skranevatnet og Aurdalslia. Konseptvalgutredning fremstilles i dokumentet på høring som et alternativ til bygging av ny ungdomsskole på Søreide. Behovet for ny ungdomsskole på Søreide, med alt dette vil tilføre nærmiljøet på Søreide, kan imidlertid ikke dekkes på annen måte enn ved å bygge ungdomsskolen.

156

Dette svaret gjelder ungdomsskolen i bydel Ytrebygda.

Det vil være mange fordeler ved å samle ungdommene fra Søreide / Sandsli i én ungdomsskole adskilt fra barnetrinnet. Altså bør Søreide ungdomsskole realiseres.

1. Barne- og ungdomsskolen er svært ulike institusjoner. Å skille ut en egen ungdomsskole vil trolig løse noen logistiske og administrative utfordringer som eksisterer i kombinertskolen.

2. En større ungdomsskole vil spisse personalet mot ungdomsskolen, noe som gagner elevene og fagmiljøet.

3. En større ungdomsskole vil samle flere kompetente ungdomsskolelærere, noe som bidrar til utvikling og forsterking av det pedagogiske og didaktiske arbeidet ved skolen.

4. Selv om midlertidige løsninger ofte kan være gode - og bedre enn utgangspunktet - er de en gang midlertidige og usikre. En avklart løsning, som Søreide ungdomsskole representerer, vil skape forutsigbarhet og trygghet for både elever og ansatte ved skolen. I og med at elevtallet er ventet å øke om noen år, er også Søreide ungdomsskole en fremtidsrettet løsning.

 

9

Søreide ungdomsskole har allerede gjennomgått konseptvalgutredning. For lokalmiljøet i hele Ytrebygda, men spesielt på Søreide, vil Søreide ungdomsskole være helt essensiell. Søreide har et ekstremt høyt antall barn per innbygger. I tillegg er det planlagt flere store byggeprosjekter i området. For hele lokalmiljøet vil skolen virke samlende, og gi barna en stabilitet og en trygghet som vil være essensiell.

Ungdomskriminalitet er et økende problem. Det å prioritere barn og unge, og gjennomføre skolen på Søreide vil kunne få uante positive effekter. Barna trenger Søreide ungdomsskole. Vær så snill, la det bli en realitet.

 

84

Det har vist seg at spesielt ungdomstrinnet har noen ekstra utfordringer. Da er det behov for et nært og godt miljø der lærerne får anledning til å se og ha tid til elevene. Det må legges til rette god inkludering og skolene må gis midler og ressurser til å knytte god kontakt med elevene. Fysisk aktivitet må være et must.

 

9

Søreide trenger ungdomsskole. Barn i hele Bergen trenger å få beholde skolen sin. Ikke nedprioriter de viktigste ressursene vi har, barna.

 

174

Utvide Skranevatnet skole slik at alle ungdommene får gå på selve skolen

 

254

Sandslimarka (selv med den fremtidige forretningen) er fortsatt isolert fra resten av Sandsli, og Liland der skolekretsen er. Dette skaper store skiller og liten tilhørighet som påvirker særlig de yngste barns negativt. Det er mange som velger bort dette området, nettopp pga. utfordringen med skolekrets. En løsning som gjør at næprinsippet kan følges må prioriteres, uavhengig av økonomi! Det er en investering i fremtiden til barn i et område i Bergen sør som allerede sliter.

 

 

Innspill til forslag til tiltak for Årstad bydel

FAU/SU ved skole: 292 (FAU Landås)

Privatperson: 78

Id

Innspill

292

FAU Landås

7.8.2. Ulriken som avlastningsskole / erstatningsskole
I forbindelse med at Ulriken skole brukes som erstatningsskole er det økt trafikk av busser. Disse har i dag rygget og snudd i krysset mellom Landås skole og eldresenteret, noe som har skapt mange farlige situasjoner. Når erstatningsskolen står klar forventer vi at det er laget trafikksikre løsninger for tilbringing av elever, som både ivaretar eleven på Ulriken skole og Landås skole.

7.8.9 Alternativ 2, utvide Landås skole
Alternativ 2, utvide Landås skole opp til en kapasitet på 770 elever vil føre til en veldig stor skole fordelt på flere bygg på et stort område. FAU mener dette vil kunne ha en negativ påvirkning på skolemiljøet, og at det på en så stor skole vil være vanskelig å ivareta trygghet, stabilitet og sosial tilhørighet for det enkelte barn.

For å sikre nok areal på Landås skole er det ønskelig at Landås skole beholder paviljongen som en del av sine arealer.

 

78

Gimle skole trenger rehabilitering.

 

 

 

Innspill til forslag til tiltak for Åsane bydel

FAU/SU ved skole: 134 (Salhus FAU), 255 (FAU ved Ulsetskogen), 307 (FAU ved Kalvatræet Skole), 342 (FAU Kyrkjekrinsen)

Elevråd ved skole: 49 (Kyrkjekrinsen),

Organisasjon: 41 (Åpen hall for ungdom i Åsane), 51 (Salhus Vel), 71 (Salhus Turn og IL), 87 (Salhushallen), 100 (Utdanningsforbundet, avd Salhus skule), 133 (Noregs Mållag), 163 (Salhus og Mjølkeråen Sanitetsforening) 192 (Fotballklubben Bergen Nord), 195 KRPF, 263 (Delta), 293 (Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune)

Kommunalt medvirkningsråd:

Ledelse ved skole: 88 (Gro Hopland - avdelingsleder Salhus skule), 176 (Ansattgruppen ved Flaktveit skole), 194 (Ledelsen ved Mjølkeråen skole), 240 (Ledelsen ved Mjølkeråen skole), 281 (Uspesifisert), 280 (Personalet ved Kalvatræet skole), 281 (Li skole)

Privatperson: 13, 15, 17, 19, 20, 24, 26, 29, 33, 35, 48, 50, 53, 56, 57, 61, 62, 63, 68, 70, 71, 105, 106, 107, 114, 118, 120, 121, 123, 124, 125, 126, 129, 131, 132, 133, 165, 190, 193, 197, 198, 199, 202, 203, 204, 205, 206, 207, 212, 214, 215, 216, 217, 218, 219, 223, 262, 276, 294, 296, 317, 346

Annet: 285 (Mjølkeråen for Nærmiljøet), 311 (Utdanningsforbundet på ungdomstrinnet ved Mjølkeråen skole), 314 (Utdanningsforbundet ved Mjølkeråen skole, barnetrinnet), 336 (Aksjonsgruppe Kalvatræet skole), 365 (Aksjonsgruppen ved Kalvatræet skole)

Id

Innspill

Organisasjoner

 

 

Generelt

263

Delta

Inkluderende møteplasser: Skolene bør fungere som et samlingspunkt for lokalsamfunnet. Foreslå at skoleanleggene utvikles til gode og inkluderende møteplasser som kan brukes til kultur- og fritidsaktiviteter.
Sikkerhet og tilgjengelighet: Behovet for sikre og tilgjengelige skoleveier. Dette inkluderer trygge gang- og sykkelstier, samt gode kollektivtransporttilbud
Elevmedvirkning: Vektlegger viktigheten av å involvere elever i planleggingsprosesser. Dette kan gi verdifulle innspill og sikre at skolen møter elevenes behov og ønsker.
Dette kan blandt annet bidra til å utvikle en skolebehovsplan som støtter opp under visjonen om en inkluderende og fremtidsrettet skole i Åsane bydel.

 

 

293

Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Bergen kommune

 

Fagforbundet kan ikke støtte avvikling av nærskolene.

 

281

Li skole

Nærskolen er viktig for bydelen. Flaktveit og Li har tidligere hatt store utfordringer i ungdomsmiljøet og dersom det blir sammenslåing av skoler og distansen til skolen lengre er jeg redd for at det skaper nye utfordringer som f.eks skolefravær og mobbing. Nærskolen er et viktig samlingspunkt for nærmiljøet.

 

 

Mjølkeråen

285

Mjølkeråen for Nærmiljøet

For Mjølkeråen Skole står det i nåværende skolebruksplan at det skal bygges en flerbrukshall på skolens område. Vi kan ikke finne at dette står i forslaget til den kommende skolebehovsplanen. Mjølkeråen skole har ikke tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre kroppsøvingstimene. Gymsalen på ungdomstrinnet må dobbeltbookes og flere klasser har i flere år måtte gjennomføre kroppsøvingstimene i bomberommet. Det er ikke et egnet undervisningslokale for kroppsøving. Det har i mange år vært jobbet med en flerbrukshall på skolens areal. Det ble laget en omfattende og kostbar mulighetsstudie, midler var satt av i budsjett og handlings- og økonomiplan og kommunens prosjektgruppe hadde startet arbeidet med hallen, men arbeidet ble stoppet i oktober 2023 og midlene forsvant fra budsjettet. Under tilstandskategori for Mjølkeråen står det 'A - Verdibevarende vedlikehold med nødvendig utskifte og mindre oppgradering'. Vi ber om at mangelen på egnede kroppsøvingsarealer på Mjølkeråen skole må stå i skolebehovsplanen, at det er behov for og at det må bygges en flerbrukshall bør også nevnes, at midler blir satt av i budsjettet og at arbeidet med hallen skal settes i gang igjen.

 

314

Utdanningsforbundet ved Mjølkeråen skole, barnetrinnet

Lærerpersonalet ved barnetrinnet på Mjølkeråen skole ønsker at vi deles i en ren barneskole og en ren ungdomsskole. Sammenslåingen har ikke hatt ønsket effekt, det har heller gitt merarbeid. Vi ser også slitasje på ledelsen. Bare vi på barnetrinnet er på fire forskjellige bygg, og vi trenger å heller styrke samarbeidet her.

 

311

Utdanningsforbundet på ungdomstrinnet ved Mjølkeråen skole

Innspill til skolebehovsplanen: Deling av Mjølkeråen skole
I 2011 ble Marikollen ungdomsskole slått sammen med Mjølkeråen skole. Vi stiller oss positive til forslaget i skolebehovsplanen om å dele Mjølkeråen skole i en ren barneskole og en ren ungdomsskole.

Ulike behov og interesser
Det er krevende å etablere en felles kultur og et godt læringsmiljø som skal favne både femåringer og sekstenåringer. Skolen er i dag spredt over fem ulike bygg, og hverken elever, ansatte eller foresatte opplever at Mjølkeråen fremstår som én samlet skole – selv om den formelt er det.
Videre mottar vi ungdomstrinnselever fra både Hordvik og Salhus barneskoler. Dette innebærer at Mjølkeråen i praksis ikke er en 1–10-skole, men en ungdomsskole med innslag fra flere barneskoler. Elever fra Hordvik og Salhus uttrykker at de i mindre grad opplever tilhørighet enn elever som har gått hele skoleløpet ved Mjølkeråen. Vi mener derfor det er i elevenes interesse å ha en egen ungdomsskole, der alle elever fra Mjølkeråen, Hordvik og Salhus kan starte sammen og oppleve overgangen til ungdomsskolen som felles og likestilt.
Siden elever fra Hordvik og Salhus kommer med buss, har barneskolen og ungdomsskolen ulike start- og sluttider samt friminutt. Dette vanskeliggjør samarbeid på tvers av trinn, både når det gjelder personalressurser og deling av læringsrom og spesialrom.

Organisering
Skoleledelsen har i dag ansvar for et svært bredt pedagogisk spenn, fra småskoletrinn til ungdomsskole. Siden sammenslåingen i 2011 har skolen hatt tre rektorer og over 20 avdelingsledere. Flere av dem har oppgitt at det store ledelsesansvaret og kompleksiteten ved å lede en 1–10-skole har vært medvirkende til at de har sluttet. Lærerne opplever at skoleledelsen har et høyt arbeidspress og bruker uforholdsmessig mye tid på møter og organisering fremfor pedagogisk ledelse.
Vi mener at en deling av skolen i to selvstendige enheter vil gi en mer effektiv og oversiktlig ledelse. Dette vil komme både ansatte og elever til gode.
Også ressursbruken kan bli mer målrettet i to separate skoler. Dette gjelder blant annet innkjøp av utstyr, spesialrom og spesialpedagogiske tjenester, som kan tilpasses bedre etter aldersgruppe og faglige behov.

Effekter av sammenslåingen
Vi mener at sammenslåingen i 2011 ikke har hatt positiv effekt for ansatte eller elever. Tvert imot indikerer resultater fra Elevundersøkelsen, nasjonale prøver, eksamensresultater og 10-faktor-undersøkelsen at dagens organisering ikke har styrket skolens kvalitet.
Vi vurderer det som en krevende arbeidssituasjon for ledelsen, og som mindre gunstig for utvikling av gode fag- og læringsmiljøer – særlig på ungdomstrinnet. En deling vil gjøre det lettere å bygge sterke skolemiljøer, med tydeligere aldersspesifikke rammer og læringsarenaer.

 

 

Breimyra/Flaktveit

41

Åpen hall for ungdom i Åsane

Vi i styret til Åpen hall for ungdom i Åsane ønsker med dette å komme med et høringssvar på den nye Skolebruksplanen. Bakgrunnen for at vi føler vi har noe å tilføre med et høringssvar er at vi hver fredag har et tilbud til ungdom mellom 12 og 18 år i bydelen. Svært mange bruker tilbudet, vi har tett dialog med både ungdommer og foresatte ved de berørte skolene.
Vi har særlig mange ungdommer fra Breimyra og Flaktveit som bruker tilbudet vårt.

Overordnet vil vi anerkjenne kommunens behov for å optimalisere og utnytte skolenes ressurser. Se på hvordan ting i dag er organisert og hva som bør endres.

Men denne skolebruksplanen har vesentlige mangler som gir et uriktig bilde av dagens situasjon, økonomiske besparelser og konsekvenser for barn og unges oppvekstsvilkår i Åsane bydel. Planen fokuserer utelukkende på økonomiske og kapasitetsmessige hensyn, og mangler et helhetsperspektiv som inkluderer viktige faktorer for barn og unges oppvekstmiljø. Dette kan føre til ufullstendige og ineffektive løsninger, samt større sosiale og økonomiske problemer i fremtiden.
Planen rammer Åsane hardt. En bydel som over tid har vært nedprioritert på skoleområdet.

Vi vil minne kommunen og politikerne om at nedfelt i lovverket vårt har barn rett til å bli hørt i saker som berører dem. Dette i henhold til FNs barnekonvensjon, Grunnloven § 104, og Barnevernloven § 6-3. Kommunen har et ansvar for å sikre at barn blir hørt og informert på en tilpasset måte. Planen må presenteres med et språk og innhold som sikrer at elevene forstår hva de uttaler seg om. Kommunen har ikke involvert verken skolens ledelse, elevråd, foreldreutvalg, - eller beskrevet elevenes synspunkter og hvordan disse er vektlagt i planen. Deres stemme er fraværende

Vurdering av barnets beste er lovfestet og inneholder flere momenter som må tas i betraktning, inkludert barnets egne synspunkter, utdanning og utvikling, sikkerhet og beskyttelse, sårbarhet og spesielle behov, samt langsiktige konsekvenser. Planen mangler ikke bare en vurdering av disse momentene, de er ikke inkludert. Verken direkte, eller via sine foresatte.
I januar 2025 la byrådet ned Ung Arena i Åsane, et tiltak som var mye brukt i bydelen, og det eneste faglige lavterskeltilbudet innenfor psykisk helse i bydelen. Vi vet at BUP har lange ventelister, og et smalt nåløye for hvem som får hjelp. Politiet møter de som alt har fått utfordringer, og helse likeså. Samtidig vet vi mange ungdommer i bydelen har økende utfordringer.
Politiet forteller om yngre og yngre lovbrytere. Bekymringer de tidligere hadde på tiende trinn har de nå på sjette-trinn. Dette er ungdom som sliter med rus, psykisk helse og vansker med å møte på skolen. Det er også flere saker der ungdom møter på skolen, men er «korridorvandrer» de går ikke inn i klasserommet.

Det krever klokskap og kompetanse i møte med disse utfordringene.

I dag er skolene den viktigste aktøren innenfor forebyggende arbeid fra kommunenes side opp mot barn og unge. I et slikt perspektiv er det viktig at skolene er godt rustet, har ressurser til å se hver elev, tenke kreativt og være med i løsningene politikerne velger å gå for. Ved å slå sammen Kyrkjekrinsen og Breimyra til en stor ungdomsskole med potensielt 550 elever, er vi redd denne oppgaven blir mye vanskeligere for lærerne og skoleledelsen, enn hva de klarer i dag.

Vi har også en stor bekymring for at en slik sammenslåing av skoler vil kreve at skolen bruker mye tid, penger og ressurser på endring i rutiner, arbeidsmåter og annen tilpasning. Det vil etter all sannsynlighet måtte gjennomføres innenfor de eksisterende budsjettrammene som allerede er sprengt. Det vil gi enda en utilsiktet alternativ kostnad både økonomisk og i form av tid uten elevene i fokus. I en tid der ungdommene i Åsane trenger å være i fokus.

Prosessen bak skolebruksplanen:
Selv sier kommunen: " Kommunens arbeid med planen har vært møysommelig". Samtidig som det kommer frem i Åsane tidene at samtlige skoleledere i bydelen ikke var diskutert med eller har fått kommet med innspill i forkant. De ble kjent med planen gjennom media. Det er ikke mindre enn useriøst. Ikke minst fører det til en lite konstruktiv debatt i etterkant. Det vil da fort heller bli en kamp for å beholde arbeidsplasser, og de som mobiliserer mest motstand er de som vinner frem. I stedet for å involvere godt i forkant og forankre endringer man har tro på.

Lytte,- og være villig til å se på andre og viktigere prinsipper enn de økonomiske.

Vi må huske på at det å spare penger på et område, fort fører til at man må bruke mye mer penger i andre enden, når problemene og konsekvensene av det man har vedtatt gir seg til kjenne. I denne saken snakker vi om hundrevis av barn og unges oppvekstsvilkår i Åsane.

Vi lurer også på om skolehelsetjenesten er konferert med i denne saken?

Oppsummert vil vi peke på de tiltakene i planen vi mener har negative konsekvenser:
1. Avstand til nærskolen: Lengre avstander kan redusere tid til lek, fritidsaktiviteter og familietid, samt gjøre det vanskeligere for foreldre å være involvert i barnas skolehverdag.

2. Sosial trygghet: Tap av nærmiljøfunksjon og endringer i skolestrukturen kan påvirke sosiale møteplasser og vennskap negativt.

3. Betydningen av å bli sett: Større elevgrupper kan gjøre det vanskeligere for lærere å gi individuell oppmerksomhet, noe som påvirker trivsel og læringsutbytte.

4. Reduksjon i arealkravet: Fra 8 til 6 kvadratmeter per elev begrenser mulighetene for sosial interaksjon og samarbeid, og kan øke stressnivået og konflikter mellom elever.

En videre behandling av en skolebruksplan må inkludere de som sitter på den reelle kompetansen, - skoleledelsen, samt elevene selv og deres foresatte.

 

176

Ansattgruppen ved Flaktveit skole

 

Elevene på Flaktveit skal videre til Breimyra skole. Det å gå alle grunnskoleårene sin i nærområdet gjør noe med et oppvekstmiljø, det er positivt for opplevelsen av å høre til, for inkluderingsmulighetene og for engasjementet i lokalmiljøet, engasjementet fra foreldre og andre aktører som er rundt barn og unge gjennom oppveksten. Vi på Flaktveit skole har et tett samarbeid med Breimyra skole, vi kjenner skolen og hverandre - og det bidrar til en trygg overgang fra barneskole til ungdomsskole, og helhet og sammenheng i skoleløpet for elevene våre. Vi bruker det samme nærområdet i undervisningen, og elevene våre er godt kjent med skolen og området rundt Breimyra. Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn kan være utfordrende. Elevene er i en sårbar fase i livet, og da er det ekstra viktig å gjøre den overgangen så god som mulig. Det fordrer et tett samarbeid og mulighet for å møte den enkelte elevs behov. Det får vi best til når elevantallet ikke er for høyt og antall skoler som skal samarbeide ikke er for mange. Når elevene går 10 år på skole i nærmiljøet, gjør det noe med samarbeidet i foreldregruppen, det får et langsiktig perspektiv og det blir et stabilt og varig samarbeid i foreldregruppen. Som forelder investerer du tid og engasjement i gruppen som skal være rundt ditt barn i 10 år – det har betydning for foreldreengasjementet og det gjør at det er mye enklere å få etablert et godt samarbeid mellom foreldrene. Foreldresamarbeid og foreldreengasjement er avgjørende for en trygg og god oppvekst. Flaktveit skole og Breimyra skole samarbeider om å engasjere foreldregruppen rundt barn og unge på Flaktveit, få utnyttet ressursene som ligger i både foreldregruppen og i alle de gode aktørene i nærområdet, både innenfor idrett og kultur. Vi mener det er viktig for nærmiljøet å beholde Breimyra skole, betydningen en skole har for oppvekstmiljøet må vektlegges. Det har vært lagt ned et betydelig arbeid på Flaktveit av lokale krefter gjennom mange år for at oppvekstmiljøet skal være bra. Det er etablert et unikt samarbeid med idrettslaget og et ungdomsmiljø på avveie ble snudd til et trygt sted å vokse opp. Nå ser vi uro i ungdomsmiljøet igjen, og vi trenger den stabiliteten ungdomskolen gir til lokalmiljøet, og at vi som er engasjert i oppvekstarbeidet får beholde og videreføre det samarbeidet som allerede er startet mellom skolen, foreldrene og fritidsaktører. Briemyra skole ligger i et område med levekårsutfordringer og en andel beboere fra ulike kulturer. Vi mener det er viktig for inkludering av alle at skolestrukturen på Flaktveit ikke endres. Om elevene må gå på Kyrkjerkinsen skole, blir skoleveien lang. I tillegg vil nærhet til sentrale Åsane kunne føre til økte utfordringer med ungdomsmiljøet med nærhet til Åsane Senter osv. I tillegg frykter vi at nedleggelse av ungdomskolen vil få betydning for tilhørighet til Flaktveit IK, som er en viktig bærebjelke i lokalmiljøet.

 

 

Kyrkjekrinsen

248

Rektor ved Kyrkjekrinsen skole

Fremtidig bruk av Kyrkjekrinsen skole som ungdomsskole

Jeg ønsker med dette å gi innspill til forslaget om å legge ned barnetrinnet ved Kyrkjekrinsen skole og videreutvikle skolen som en rendyrket ungdomsskole. Selv om strukturendringer ofte skaper engasjement og bekymring, og det selvsagt er smertefullt for både elever, foreldre og ansatte på barnetrinnet ved Kyrkjekrinsen skole å miste sin skolehverdag og sitt fellesskap, mener jeg det samtidig er viktig å løfte frem de mulighetene som ligger i dette grepet – særlig dersom det følges opp med nødvendige investeringer og tilrettelegging. For at en slik endring skal oppleves som meningsfull, må den være forankret i et tydelig løfte om noe bedre – ikke bare for fremtidens ungdomsskoleelever, men også for lokalmiljøet som helhet.

Mulighetsrom for en ny og fremtidsrettet ungdomsskole:

Spisset satsing på ungdomstrinnet
Med en spisset satsing på en ungdomsskole i Åsane øst får man mulighet til å bygge et sterkt og samkjørt fagmiljø, der både undervisningen og støttesystemene kan tilpasses ungdoms behov. Skolen vil stå bedre rustet til å møte elever som trenger ekstra støtte, samtidig som det legges til rette for å løfte både bredde og topp. En tydelig ungdomsskoleprofil gjør det enklere å utvikle praksisnær, tverrfaglig og motiverende undervisning som treffer hele elevspekteret.

Behov for oppgraderte og moderne fasiliteter innen skolestart 2028
For at en ny ungdomsskole skal lykkes, er det avgjørende at nødvendige fasiliteter er på plass til skolestart i 2028. Dette gjelder blant annet:

Ny og moderne idrettsarena som støtter både kroppsøving og fritidstilbud. En slik arena må også kunne fungere som skolens sentrale samlingspunkt – et sted hvor hele elevgruppen kan samles til felles opplevelser, skoleavslutninger, elevforestillinger, og aktiviteter knyttet til programmer som MOT. Arenaen bør også kunne brukes i valgfag som Produksjon for sal og scene, og være en ramme for å bygge en sterk skoleidentitet, både internt og i samspill med nærmiljøet.

Fullt utstyrte skolekjøkken, til bruk i mat og helse og praktiske valgfag, slik at elevene får utviklet både ferdigheter og livsmestring. I tilknytning til dette må det også legges til rette for arealer til kantinedrift, slik at elevene har tilgang på næringsrik og rimelig mat i skolehverdagen. Kantinen kan også brukes som en læringsarena for elevengasjement og drift, og inngå som en del av valgfag og praksisopplæring.

Oppdaterte naturfagssaler som muliggjør variert, utforskende og virkelighetsnær undervisning – i tråd med fagfornyelsens intensjoner og ungdomstrinnets behov for konkret og engasjerende læring. Godt utstyrte og inspirerende rom for naturfag er også avgjørende for å vekke nysgjerrighet og bygge interesse for realfag, og slik bidra til økt rekruttering til fagområder som samfunnet vårt er helt avhengig av i årene fremover.

Fornyet og funksjonelt uteområde som fremmer fysisk aktivitet, sosialt samvær og trivsel – også i friminutt og etter skoletid.



Disse investeringene må planlegges og gjennomføres parallelt med strukturendringen – ellers risikerer vi at skolens potensial ikke realiseres, og at elevene møtes av uegnede rammer.

Avvikling av konkurranse mellom nærliggende ungdomsskoler
Dagens situasjon, hvor både Kyrkjekrinsen og Breimyra driver som ungdomsskoler i samme geografiske område, skaper en uheldig konkurransesituasjon. Skolene må hvert år "kjempe" om elevene fra nærområdet, noe som fører til:

Usikkerhet for ansatte som årlig må jobbe for å sikre elevgrunnlaget

Unødig ressursbruk på markedsføring fremfor utviklingsarbeid

Sårbar økonomi, da elevtallsvariasjoner slår direkte inn i budsjettene

Lite forutsigbarhet for elevene og familiene i nærmiljøet

Ved å samle ungdomstrinnet på én skole, vil man få et mer robust og bærekraftig skoletilbud – både faglig, personalmessig og økonomisk.

Svar på nasjonale føringer – en mer praktisk og relevant skole
Myndighetene har vært tydelige på at skolen skal bli mer praktisk, variert og virkelighetsnær. En stor og nytenkende ungdomsskole på Kyrkjekrinsen gir en unik mulighet til å realisere dette:

Skolen kan bygges opp med verksteder, kjøkken, naturfagssaler og flerbruksrom som støtter praktiske fag og utforskende arbeidsformer.

Det legges bedre til rette for elevbedrifter, tverrfaglige prosjekter og samarbeid med lokalt næringsliv.

Organisatorisk kan skolen rigges for blokkdager, fleksibel timeplan og prosjektbasert læring, slik at elevene får jobbe mer i dybden og se sammenhenger mellom teori og praksis.

Dette er i tråd med både Fagfornyelsen og signalene fra Utdanningsdirektoratet og Stortinget om at ungdomsskolen skal fornyes, forankres i virkeligheten, og engasjere flere elever.

5.Et trygt og godt miljø for ungdom

Ungdom trenger et miljø som er tilpasset deres utviklingsbehov, både faglig og sosialt. En rendyrket ungdomsskole skaper rammer som gjør det lettere å møte ungdommene der de er, og gir rom for å bygge en sterk skolekultur preget av trygghet, tilhørighet og fellesskap.

Ved å samle ungdomstrinnet i et eget bygg og miljø, kan vi i større grad målrette innsatsen mot ungdommenes behov. Det åpner for å styrke elevtjenestene, med lettere tilgang til rådgivere, miljøarbeidere og helsesykepleier – fagpersoner som er viktige støttespillere i en sårbar livsfase. Det gir også bedre forutsetninger for systematisk arbeid med psykisk helse, forebygging av utenforskap og utvikling av sosial kompetanse.

Videre gir en rendyrket ungdomsskole økt mulighet for elevmedvirkning, der ungdommene i større grad kan delta i utviklingen av skolens innhold og miljø. Det kan bidra til økt motivasjon, mestring og eierskap til egen skolehverdag. Ungdom skal ikke bare oppleve skolen som et sted de må være – det skal være et sted de ønsker å være.

6. En trygg og verdig avvikling av barnetrinnet – med barnets beste i sentrum

Selv om hovedfokuset i denne strukturendringen er utviklingen av en fremtidsrettet ungdomsskole, må overgangen for dagens barnetrinnselever ivaretas med høy grad av omsorg og profesjonalitet. Når skolehverdagen og fellesskapet ved Kyrkjekrinsen barneskole fases ut, må det skje på en måte som setter barnets beste først.

Overgangen bør organiseres med følgende prinsipper og tiltak:

- Tidlig og tydelig informasjon: Foreldre og foresatte må få tidlig informasjon om hvilken skole barna deres skal begynne på, hvordan overgangen vil foregå, og hva de kan forvente av støtte i prosessen.

- Individuelt tilpasset overgangsarbeid: Barn er forskjellige, og noen vil trenge mer støtte enn andre. Det bør legges til rette for samtaler med foresatte, skolebesøk på nye skoler, og tilrettelegging for barn med særlige behov.

- Tett samarbeid mellom skolene: Det må etableres et systematisk samarbeid mellom Kyrkjekrinsen og mottaksskolene, slik at lærere og miljøpersonale kan utveksle nødvendig informasjon for å sikre kontinuitet i elevenes faglige og sosiale utvikling.

- Trygge relasjoner som følges over: Der det er mulig, bør elever få overføres i grupper sammen med kjente medelever. Det kan også vurderes om ansatte kan følge med over til nye skoler i en overgangsperiode, spesielt for elever som er særlig sårbare.

- Seremonier og markeringer: For å gi barna en opplevelse av verdighet og avslutning, bør det legges til rette for markeringer som setter punktum på en trygg og positiv måte. Dette kan bidra til å skape gode minner og gi rom for å si farvel til både skolebygg, ansatte og medelever.

Gjennom målrettet overgangsarbeid kan vi sørge for at elevene ikke bare flyttes fysisk til nye skoler – men faktisk opplever mestring, tilhørighet og trygghet også i den nye skolekonteksten.

Avslutning

Dersom Kyrkjekrinsen skole får de nødvendige investeringene og et klart mandat som ungdomsskole, vil den kunne bli et kraftsenter for læring, fellesskap og utvikling i bydelen. Jeg støtter forslaget, under forutsetning av at:

Oppgraderinger og nye fasiliteter ferdigstilles før skolestart høsten 2028, og

Dagens konkurranse mellom to nærliggende ungdomsskoler avvikles til fordel for et samlet, moderne og fremtidsrettet tilbud.

Strukturendringen må følges av en god overgang for elevene på barnetrinnet ved Kyrkjekrinsen skole

 

342

FAU Kyrkjekrinsen

_______________________________________
Innledning
Kyrkjekrinsen skole har vært en bærebjelke i Åsane i over 100 år – ikke bare som læringsarena, men som et fellesskap som skaper trygghet, utvikling og tilhørighet. Forslaget om å legge ned barnetrinnet og gjøre skolen til en ren ungdomsskole vekker sterk bekymring. Vi frykter alvorlige konsekvenser for barns psykiske helse, læring og lokalsamfunnets sammenhengskraft.
________________________________________
1. Psykisk helse og relasjoner – barnas viktigste rammeverk
Skolebytte midt i oppveksten innebærer et brudd med kjente rammer, voksne og klassekamerater. Særlig for barn med språklige, sosiale eller psykiske utfordringer kan dette skape uro og vegring. Forskning viser at:
• 15–20 % av barn og unge sliter med psykiske helseplager (FHI)
• Tap av mestringstro og tilhørighet er en viktig årsak til skolevegring og frafall
Kjente relasjoner gir støtte over tid, og forebygger psykisk uhelse og ekskludering.
________________________________________
2. Skolen som inkluderende fellesskap og bro til samfunnet
I en flerkulturell bydel fungerer skolen som bindeledd mellom hjem og samfunn. Når barn og foreldre får være del av samme skole over tid:
• Bygges tillit, språk og relasjoner
• Reduseres barrierer for deltakelse i skole-hjem-samarbeid
En oppsplitting av skoleløpet vil svekke foreldreengasjement, spesielt blant dem med minoritetsbakgrunn eller svake norskkunnskaper.
________________________________________
3. Større ungdomsskole = større risiko
En ren ungdomsskole med 500 elever kan skape uoversiktlige og belastende miljøer, hvor:
• Gruppepress og utenforskap øker
• Voksenkontakt og rollemodeller svekkes
I Åsane er ungdomskriminaliteten økende. Tidlig tap av tilhørighet og struktur kan øke risikoen for uheldig utvikling.
________________________________________
4. Trygg skolevei og sosial rettferdighet
Mange elever har lang og utrygg skolevei. Ved å flytte barn til nye skoler med dårlig infrastruktur risikerer vi:
• Mer trafikk og miljøbelastning
• Økt utrygghet for de yngste
• Sosiale forskjeller, da ikke alle familier har bil eller tid til å følge barna
Trygge skoleveier må være et grunnleggende hensyn i all skolestrukturplanlegging.
________________________________________
5. Skole som utviklingsarena gjennom hele oppveksten
En kombinert skole gir:
• Stabil læringsutvikling og myk overgang til ungdomstrinn
• Bedre faglig samarbeid mellom lærere på tvers av trinn
• Inkludering gjennom fadderordninger og felles aktiviteter
Eldre elever fungerer som rollemodeller. Dette fremmer samhold, forebygger mobbing og styrker sosial kompetanse.
________________________________________
6. Samfunnsøkonomiske og praktiske konsekvenser
En omorganisering har langsiktige kostnader:
• Behov for mer spesialundervisning og psykisk helsehjelp
• Økte transportkostnader og CO
-utslipp
• Svekket rekruttering av barnefamilier til området
Fraflytting og redusert frivillig aktivitet svekker lokalmiljøet og åsanes attraktivitet.
________________________________________
7. Dokumentert effekt av kombinerte skoler
Forskning (bl.a. Udir og NOVA) viser at 1.–10.-skoler gir:
• Bedre trivsel og trygghet
• Færre overgangsproblemer
Barn med spesialpedagogiske behov og minoritetsspråklige rammes hardest av brudd i struktur.
________________________________________
8. Dersom barnetrinnet må legges ned: krav for ansvarlig overgang
Skulle nedleggelse likevel skje, krever vi:
• Reell medvirkning fra elever
• Hele klasser flyttes samlet
• Lærere får følge elevene videre
• Ingen utvidelse av ungdomsskolen før alle tiltak og reformer er på plass
• Trygge og inkluderende uteområder
• FAU og rektor involveres i hele prosessen
Dette er ikke ekstraønsker, men nødvendige tiltak for å sikre trygg overgang.
________________________________________
Konklusjon og anbefaling
Vi ber Bergen kommune revurdere forslaget om nedleggelse av barnetrinnet ved Kyrkjekrinsen skole.
Vi anbefaler å opprettholde 1.–10.-strukturen på bakgrunn av:
• Trygghet og stabilitet
• Forebygging av psykisk uhelse og frafall
• Styrket skole-hjem-relasjon
• Et inkluderende og sosialt robust skolemiljø
• Sikring av trygge skoleveier og sosial rettferdighet
Dette handler ikke kun om organisering – men om hvilket samfunn vi ønsker å bygge. Et samfunn som ser hele barnet, hele familien og hele lokalmiljøet.
________________________________________

 

49

Kyrkjekrinsen elevråd

Barnetrinnet på Kyrkjekrinsen er mer enn en skole – det er selve hjertet i nærmiljøet. Å legge det ned svekker tilhørigheten, gjør området mindre attraktivt for barnefamilier og kan få alvorlige følger for barnas psykiske helse og trygghet. Å bevare barnetrinnet er å investere i lokalsamfunnet, trivsel og en bærekraftig fremtid for bydelen.

 

Kalvatræet

280

Personalet ved Kalvatræet skole

Høringsinnspill til ny skolebehovsplan fra Kalvatræet skole.
Visjonen for bergensskolen er "Kompetanse for alle i mulighetenes skole".

Vi gleder oss over at ingen skoler i Bergen kommune skal legges ned nå. Vi gjør oss likevel noen tanker rundt den videre behandlingen av byrådets forslag om å gjøre Kalvatræet skole til en ren forsterket (STOLT) skole. Dersom dette er den videre tanken, har vi noen innspill og argumenter som vi mener byrådet bør ta med seg i prosessen frem mot den ferdigstilte planen

- Det opprinnelige forslaget om å gjøre Kalvatræet skole om til en ren spesialskole vekker bekymring i forhold til prinsippene om inkludering og likeverd som skal ligge til grunn for skolepolitikken i hele Norge.

- Forsterkede skoler, slik som Kalvatræet, er viktige arenaer der alle barna kan lære, leke og utvikle seg sammen. Samspillet mellom alle elever på vår skole er verdifullt – ikke bare for barna med spesielle behov, men også for alle andre elever. Det fremmer empati, respekt og forståelse for mangfold.


- Å gjøre skolen til en ren spesialskole er et steg tilbake i arbeidet med å skape en skole for alle. Det skaper et «oss og dem» i stedet for å bygge broer. Segregering kan føre til sosial isolasjon for barn med funksjonsvariasjoner, og til mindre forståelse i samfunnet for alt de faktisk mestrer og bidrar med.

- Selv om intensjonene bak et nytt navn og konsept kan være gode, må vi spørre oss: Hva slags skole ønsker vi å være? Det vi trenger, er flere inkluderende fellesskap – ikke færre.

- Vi ber om at dere setter barnas beste først. Å bevare Kalvatræet skole som en skole for alle barn med og uten behov for helhetlig tilrettelegging av skoledagen – det er å si ja til et samfunn som rommer alle, og der alle får være en del av fellesskapet.

 

307

FAU ved Kalvatræet Skole

Kalvatræet skole må bevares som en inkluderingsskole med forsterket avdeling integrert i nærmiljøskole, som speiler storsamfunnet Kalvatræet er en velfungerende inkluderingsskole der barn med ulike behov og forutsetninger
får lære, leke og utvikle seg sammen. Her er det rom for mangfold, og fellesskapet styrkes gjennom samarbeid mellom ordinære klasser og forsterket avdeling. Dette skaper trygghet,
tilhørighet og livslang verdi for alle barn på skolen. Den forsterkede avdelingen er en naturlig del av skolens struktur og kultur, og er utviklet gjennom mange år med faglig dedikasjon og samarbeid.

I Kalvatræet-modellen står barnas tilhørighet til lokalmiljøet sentralt. Men det som gjør Kalvatræet unikt, er at det er tilhørigheten til selve skolen som setter dypest spor. Elever som
har gått på Kalvatræet tar med seg erfaringene fra dette fellesskapet langt inn i voksenlivet. Følelsen av å høre til, å bli sett, og å være en del av noe felles er sterkere enn adressen man bor på. Kalvatræet er ikke bare en nærmiljøskole, det er en inkluderingsskole der alle barn får en reell plass i fellesskapet. Elevene deltar aktivt i felles skole- og FAU-aktiviteter, og opplæringen skjer i en balanse mellom å være en del av fellesskapet og å få undervisning i mindre grupper når det trengs. Erfaringer og forskning viser at slike inkluderingsskoler styrker både faglig utvikling og sosial kompetanse, for alle elever (Florian & Black-Hawkins, 2011; Buli-Holmberg & Jarning, 2021).

I Bergen er det per i dag knapt 10 skoler med forsterket avdeling, og et tilsvarende fåtall ungdomsskoler. De fleste elevene som benytter disse tilbudene tilhører ikke sin
nærmiljøskole, og blir daglig kjørt i taxi til andre deler av byen. Dette bryter med nærskoleprinsippet, og skaper avstand mellom barnet og lokalmiljøet det hører til. Kalvatræet
viser at det er mulig å gi et fullverdig tilrettelagt opplæringstilbud på en inkluderende nærmiljøskole, men å sikre nærskoleprinsippet er kommunens og politikeres mandat.
Samtidig ser vi at informasjon om denne typen tilbud ofte er lite tilgjengelig tidlig i familienes løp. Mange vet ikke hva en inkluderingsskole med forsterket avdeling innebærer,
og kan derfor heller ikke etterspørre det. Det bidrar til at behovet for slike plasser fremstår som mindre enn det i realiteten er. Kalvatræet er et eksempel på at det er mulig å lykkes med å gi tilpasset opplæring innenfor rammene av en trygg og nær fellesskapsskole, uten å isolere eller stigmatisere elevgrupper. Det er viktig å presisere at selv om nærskolene har plikt til å tilrettelegge for barna som ikke får plass på forsterket avdeling, fungerer dette i praksis dårlig. Det er ikke før disse barna eventuelt får plass i forsterket avdeling at barnet oftest først får venner, kjenner på tilhørighet og mestring. Dette understreker hvor viktig den solide spesialpedagogiske forankringen i forsterkede avdelinger integrert i nærskoler er. Det er et soleklart politisk og kommunalt ansvar å sørge for at barns rettigheter som et minimum er sikret. For at dette skal slå ut likeverdig og rettferdig, vil det også kunne bety å for eksempel måtte legge seg på et høyere arealkrav og ansette flere faggrupper som miljøarbeidere enn lovkravene stiller, slik Bergen allerede har praktisert. Den nye skolebehovsplanen skaper på nytt uro rundt innførte konsepter som fungerer etter intensjonen.

Å etablere inkluderingsskoler i nærmiljøet er i tråd med sentrale verdier i opplæringsloven og internasjonale forpliktelser, som Barnekonvensjonen og CRPD. Barn har rett til å bli hørt, og
opplæringen skal tilpasses den enkeltes behov (§ 1-3 og § 5-1). Dette forutsetter at skolestrukturen, politikerne og kommunen ivaretar fleksibilitet og medvirkning, og gir rom for å utvikle robuste fagmiljøer som støtter både barn og familier over tid.
I debatten om fremtidens skolestruktur er det viktig å anerkjenne verdien av inkluderingsskoler som Kalvatræet, der inkluderende praksis er en del av skolens kultur og
identitet. Modeller som bygger på å skille ut eller samle elever med støttebehov i egne skoler, skaper avstand og svekker tilhørighet. Slike skoler må være unntak, i nær dialog med aktuelle foreldre og tverrfaglige vurderinger.

Kalvatræet viser at det finnes et alternativ: en inkluderingsskole i nærmiljøet, med fleksible løsninger, tverrfaglig kompetanse og nær kontakt med barnas hverdag. Vi mener at Kalvatræets praksis kan inspirere utviklingen av fremtidens skolelandskap i Bergen. I kombinasjon med at kommunen snarest må ta på alvor økningen av lærevansker som dysleksi, dyskalkuli og DLD. Alene eller i mer alvorlig og omfattende komorbiditet med hverandre eller andre diagnoser. Denne økningen ser en både nasjonalt og internasjonalt. Presis tilrettelegging som fungerer for elevene og som ikke varierer med kommuneøkonomien, ved sertifisering av samtlige kommunale skoler som dysleksivennlige, og gjerne i samspill med spisskompetanse på nevrodivergens (ADHD, autisme og Tourettes) i samkjørte fagteam. Der barnas og foreldrenes stemmer er ufravikelig viktige. Slik organisering av kompetanse og tidligst mulig tilrettelegging og risikovurdering i barnehage og barneskole bygger på gullprinsippet; det mange har nødvendig nytte av, tar ingen andre skade av, og færrest mulig faller ut faglig fra start.

I tillegg tar ikke skolebehovsplanen høyde for den kontinuerlige positive utviklingen med nybygging i nærområdet til Kalvatræet. Skolens krets vil ligge mellom tre fremtidige bybanestopp, og familier flytter til området fordi skolen er liten og trygg i naturskjønne omgivelser rett utenfor skoledøra, med godt rykte. Verdt å nevne er også at tomten ble gitt som gave til kommunen fra Rasmus Meyers legat og Wallem Steckmest i 1970 med klausul om at tomten kun kunne brukes til skoleformål. Skolebehovsplanen omtaler eller avklarer ikke dette, selv om foreslått alternativ 1 og 2 for Kalvatræet innebærer nedleggelse av enten nærskolen eller skolen i sin helhet.

Kalvatræet inkluderingsskole fungerer. Den viser at det er mulig å forene faglig kvalitet med sosial trygghet og mangfold. Dette fellesskapet er bygd opp over tid, kan ikke flyttes eller
erstattes, og må vernes og utvikles videre. La Kalvatræet være et eksempel på hvordan en inkluderende nærmiljøskole kan se ut, og at begrepet vårt «inkluderingsskole» er positivt
ladet for alle elevgruppene fremfor mer stigmatiserende kategoribegreper som både «forsterket» og «STOLT» kan representere i dagligtalen. Disse begrepene fremstår mer til
hjelp for andre enn for elevene, foreldrene og skoleansatte.

Utenforskap er rådyrt! Både menneskelig og økonomisk.
Investering i inkluderende, tverrfaglig kompetente nærskoler med trygge, tilrettelagte opplæringstilbud er bærekraftig og nødvendig. At barn, foreldre og skoler spilles ut mot hverandre i skolebehovsplanen er uverdig, særlig for de mest sårbare. Det må aldri bli et valg mellom Kalvatræet og Loddefjord. Begge har viktige bautaroller i hver sine bydeler i et samfunn med økende behov for forsterket avdelinger og tilbud, som også utfordrer kommunens overkapasitetsberegninger. Bevar vår lille
Kalvatræet inkluderingsskole, med det store hjertet. Bruk oss som et forbilde og modell for en inkluderende fremtid for andre skoler.

 

336

Aksjonsgruppe Kalvatræet skole

Tema: Forsterket avdeling og inkluderende opplæring ved Kalvatræet skole
Jeg ønsker å komme med et tydelig innspill til Skolebehovsplanen 2025–2045, med særlig fokus på barn i forsterket avdeling ved Kalvatræet skole – og på betydningen av reell inkludering i opplæring.

1. Kalvatræet skole – en modell for inkluderende opplæring
Kalvatræet skole har i en årrekke utviklet en praksis der barn i forsterket avdeling og barn i ordinære klasser samhandler i skolehverdagens naturlige arenaer: i friminutt, i enkelte fag og i sosiale aktiviteter. Dette styrker barnas sosiale utvikling, gir bedre faglig utbytte og skaper et skolemiljø preget av mangfold, respekt og tilhørighet.
Kalvatræet representerer et sjeldent velfungerende eksempel på hvordan inkluderende praksis kan fungere i praksis – faglig, relasjonelt og strukturelt.
Å svekke eller flytte dette tilbudet vil være et alvorlig tilbakeskritt, og innebære risiko for segregering, isolasjon og institusjonalisering av barn som trenger å være en del av et inkluderende fellesskap.
2. Inkludering er ikke valgfritt – det er et rettighetskrav
Norge er forpliktet av både nasjonale og internasjonale lover til å ivareta barns rett til utdanning, tilhørighet og medvirkning:
* Barnekonvensjonen art. 3: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.
* Barnekonvensjonen art. 23: Barn med funksjonsnedsettelser har rett til å delta i samfunnet og utvikle sitt potensial i størst mulig grad.
* Opplæringsloven § 1-3 og § 5-1: Elever har rett på tilpasset opplæring og spesialundervisning i en inkluderende ramme.
* Likestillings- og diskrimineringsloven: Myndighetene har plikt til å fremme likeverd og hindre strukturell ekskludering.
Å flytte eller sentralisere forsterkede avdelinger uten bred medvirkning og faglig begrunnelse vil være i strid med disse rettighetene.
3. Pedagogisk verdi av integrerte læringsmiljø
Forskning og erfaring viser at elever med særskilte behov har størst faglig og sosial gevinst når de får lære og utvikle seg sammen med jevnaldrende – i reelle fellesskap, ikke i adskilte strukturer. Dette gjelder også for elever uten vedtak, som lærer mangfoldskompetanse, empati og fellesskap av å gå i klassemiljøer som speiler samfunnet.
Kalvatræet skole har utviklet denne praksisen over tid, med høy faglig kvalitet, kompetente ansatte og god ledelse. Å bevare dette miljøet er i tråd med nasjonale føringer om inkluderende opplæring, og med intensjonen i NOU 2020: 14 – "Nye sjanser – bedre læring", som understreker verdien av inkluderende fellesskap for alle barn.

4. STOLT-modellen er ikke inkluderende
Kommunens langsiktige planer om å samle forsterkede avdelinger i egne bygg – såkalte STOLT-skoler – kan i praksis føre til økt segregering av barn med særskilte behov. Disse skolene mangler ofte naturlig tilstedeværelse av barn fra ordinære klasser, noe som fratar barna muligheten for sosial inkludering, rollemodeller og kontakt med jevnaldrende i typisk utvikling.
Forskning, blant annet fra Statped, NOVA og internasjonale kilder (som UNESCO og OECD), viser at barn med spesialpedagogiske behov utvikler seg bedre faglig og sosialt når de er inkludert i vanlige klasser med støtte – ikke når de isoleres.
STOLT-skoler risikerer å bygge ned prinsippet om en inkluderende fellesskole, og bør ikke være hovedløsningen for fremtiden.

5. Anbefalinger
Skolebehovsplanen bør:
* Bevare og videreutvikle den forsterkede avdelingen på Kalvatræet skole som en integrert del av skolens tilbud.
* Sikre at elevene i forsterket avdeling fortsatt får delta i aktiviteter og undervisning sammen med ordinære klasser.
* Fremheve Kalvatræet skole som et eksempel på god praksis i inkluderende opplæring – og ikke gjøre strukturelle endringer som svekker dette.
* Styrke informasjonen til foresatte og ansatte, og sikre medvirkning i alle beslutninger i tråd med Barnekonvensjonen artikkel 12.

Avslutning
Valgene kommunen nå tar, sier noe om hvilke verdier vi som samfunn ønsker å stå for. Barn i forsterket avdeling skal ikke skyves til side. De skal få plass i fellesskapet – ikke fordi det er en velvillig gest, men fordi det er etisk riktig, lærerikt og lovpålagt. De sårbare barnas stemme må telle på lik linje med alle andre i samfunnet.
Dette handler ikke om en budsjettkamp, men om et verdivalg. Vi ønsker å se at det Norge sier det er tuftet på – den norske folkesjelen – faktisk speiles i praksis: et inkluderende samfunn, preget av raushet, likeverd og fellesskap.
Kalvatræet skole viser at det er mulig. Dette tilbudet bør styrkes, ikke trues.

 

365

Aksjonsgruppen ved Kalvatræet skole

Tema: Forsterket avdeling og inkluderende opplæring ved Kalvatræet skole. Effekter av bybane til Åsane på boligbygging og elevtall.

Vi ønsker med dette å komme med et tydelig innspill til Skolebehovsplanen 2025–2045, med særlig fokus på barn i forsterket avdeling ved Kalvatræet skole – og på betydningen av reell inkludering i opplæring.

1. Kalvatræet skole – en modell for inkluderende opplæring
Kalvatræet skole har i en årrekke utviklet en praksis der barn i forsterket avdeling og barn i ordinære klasser samhandler i skolehverdagens naturlige arenaer: i friminutt, i enkelte fag og i sosiale aktiviteter. Dette styrker barnas sosiale utvikling, gir bedre faglig utbytte og skaper et skolemiljø preget av mangfold, respekt og tilhørighet.

Kalvatræet representerer et sjeldent velfungerende eksempel på hvordan inkluderende praksis kan fungere i praksis – faglig, relasjonelt og strukturelt.

Å svekke eller flytte dette tilbudet vil være et alvorlig tilbakeskritt, og innebære risiko for segregering, isolasjon og institusjonalisering av barn som trenger å være en del av et inkluderende fellesskap.

2. Inkludering er ikke valgfritt – det er et rettighetskrav
Norge er forpliktet av både nasjonale og internasjonale lover til å ivareta barns rett til utdanning, tilhørighet og medvirkning:
* Barnekonvensjonen art. 3: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.
* Barnekonvensjonen art. 23: Barn med funksjonsnedsettelser har rett til å delta i samfunnet og utvikle sitt potensial i størst mulig grad.
* Opplæringsloven § 1-3 og § 5-1: Elever har rett på tilpasset opplæring og spesialundervisning i en inkluderende ramme.
* Likestillings- og diskrimineringsloven: Myndighetene har plikt til å fremme likeverd og hindre strukturell ekskludering.

Å flytte eller sentralisere forsterkede avdelinger uten bred medvirkning og faglig begrunnelse vil være i strid med disse rettighetene.

3. Pedagogisk verdi av integrerte læringsmiljø
Forskning og erfaring viser at elever med særskilte behov har størst faglig og sosial gevinst når de får lære og utvikle seg sammen med jevnaldrende – i reelle fellesskap, ikke i adskilte strukturer. Dette gjelder også for elever uten vedtak, som lærer mangfoldskompetanse, empati og fellesskap av å gå i klassemiljøer som speiler samfunnet.

Kalvatræet skole har utviklet denne praksisen over tid, med høy faglig kvalitet, kompetente ansatte og god ledelse. Å bevare dette miljøet er i tråd med nasjonale føringer om inkluderende opplæring, og med intensjonen i NOU 2020: 14 – "Nye sjanser – bedre læring", som understreker verdien av inkluderende fellesskap for alle barn.

4. STOLT-modellen er ikke inkluderende
Kommunens langsiktige planer om å samle forsterkede avdelinger i egne bygg – såkalte STOLT-skoler – kan i praksis føre til økt segregering av barn med særskilte behov. Disse skolene mangler naturlig tilstedeværelse av barn fra ordinære klasser, noe som fratar barna muligheten for sosial inkludering, rollemodeller og kontakt med jevnaldrende i typisk utvikling.

Forskning, blant annet fra Statped, NOVA og internasjonale kilder (som UNESCO og OECD), viser at barn med spesialpedagogiske behov utvikler seg bedre faglig og sosialt når de er inkludert i vanlige klasser med støtte – ikke når de isoleres.

STOLT-skoler risikerer å bygge ned prinsippet om en inkluderende fellesskole, og bør ikke være hovedløsningen for fremtiden.

5. Utbygging av bybane vil føre til boligbygging og flere elever i området rundt Kalvatræet
Når det nå er enighet i bystyret om bygging av bybanen til Åsane så savner Aksjonsgruppen en bredere omtale i skolebehovsplanen av konsekvensene for befolkningsutviklingen i Åsane generelt, og Kalvatræet spesielt, siden skolen ligger midt i nedslagsfeltet for boligbygging og næringsutvikling.

Åsane bydel har de siste ti år hatt en liten utflating i et ellers jevnt økende folketall. Den svake veksten henger sammen med en oppbremsing i normal boligbygging i områdene bybanen nå endelig er vedtatt bygget. Private planforslag har som følge av de politiske prosessene ikke blitt tatt imot til behandling av planavdelingen i Bergen kommune i denne perioden, noe som har vært både naturlig og fornuftig. Først nå er det åpnet for innsending av private planforslag.

Byrådet har i etterkant av framleggelse av skolebehovsplanen sagt at det legges til grunn 3000 nye boliger i Åsane som følge av bybanen fram mot 2045. Dette tilsvarer 140 nye boliger per år. Aksjonsgruppen mener dette anslaget er svært konservativt, og gitt ambisjonen til byrådet om byggestart for bybanen innen to år, med boligprosjekter som da vil bygges i parallell, mener aksjonsgruppen at boligbyggingen før legges tidligere i perioden enn det byrådet anslår. I samarbeid med et arkitektbyrå har aksjonsgruppen kartlagt planer for nye boliger rundt bybanen. Det er identifisert konkrete prosjekter som vil gi opp til 1800 nye boenheter i Eidsvåg, opp til 550 nye boenheter ved Tertneskrysset og 600 nye boliger ved Åsane senter.

Videre er det en rekke opsjoner og gjennomførte tomtekjøp som tyder på offensiv utbygging, langt utover de prosjektene som er konkretisert, også i andre deler av Åsane enn Eidsvåg og Tertnes. Erfaringer fra andre bydeler som har vært berørt av utbygging av bybane har dessuten vist at det vil være behov for å øke kapasiteten, både på barnehage og skole, spesielt i områdene tett på bybanen.

Også er det verdt å merke seg at på toppen av utbygging av bybanen så er det et pågående generasjonsskifte rundt Kalvatræet skole, en fortetting i området, og nylig bygging av større leilighetskomplekser. Det starter til høsten 34 førsteklassinger ved Kalvatræet skole, som er mer enn dobbelt så mange førsteklassinger de syv foregående år.

6. Anbefalinger
Skolebehovsplanen bør:
* Bevare og videreutvikle den forsterkede avdelingen på Kalvatræet skole som en integrert del av skolens tilbud.
* Sikre at elevene i forsterket avdeling fortsatt får delta i aktiviteter og undervisning sammen med ordinære klasser.
* Fremheve Kalvatræet skole som et eksempel på god praksis i inkluderende opplæring – og ikke gjøre strukturelle endringer som svekker dette.
* Styrke informasjonen til foresatte og ansatte, og sikre medvirkning i alle beslutninger i tråd med Barnekonvensjonen artikkel 12.
* Omtale effektene bygging av bybanen til Åsane har på befolkningsutvikling og elevtall. Prognosene bør dessuten ta innover seg det fulle potensialet som ligger i boligbygging og fortetting som følge av bybanen, særlig i områder nær bybanestoppene.

7. Avslutning
Valgene kommunen nå tar, sier noe om hvilke verdier vi som samfunn ønsker å stå for. Barn i forsterket avdeling skal ikke skyves til side. De skal få plass i fellesskapet – ikke fordi det er en velvillig gest, men fordi det er etisk riktig, lærerikt og lovpålagt. De sårbare barnas stemme må telle på lik linje med alle andre i samfunnet.

Dette handler ikke om en budsjettkamp, men om et verdivalg. Vi ønsker å se at det Norge sier det er tuftet på – den norske folkesjelen – faktisk speiles i praksis: et inkluderende samfunn, preget av raushet, likeverd og fellesskap.

Kalvatræet skole viser at det er mulig. Dette tilbudet bør styrkes, ikke trues.

 

195 KRPF

KRPF vil gjerne argumentere for at Kalvatræet skole ikke skal legges ned. Kalvatræet er en svært inkluderende skole, som bør beholdes som en barneskole med forsterket avdeling. Slik det er nå kan elever fra forsterket avdeling hospitere i vanlige klasser. Der vil de få venner og lekekamerater. For en del elever kan det ende opp med at de går helt over i vanlige klasser.

 

 

Mjølkeråen

194

Ledelsen ved Mjølkeråen skole

 

Ledelsen ved Mjølkeråen skole er heldig. Vi har 700 flotte elever fra 1.-10. trinn. Vi har et personale på 90 personer. som er dyktige, engasjerte og brenner for jobben sin. De er utviklingsorientert med eleven i fokus. Vi driver en solid skole. Spørsmålet er kan den bli enda bedre ved å dele opp i en barneskole og en ungdomsskole. Vår vurdering er: Ja.

Vi vil bygge opp vår argumentasjon i flere deler: Fysiske forhold, ledelse av skolen, elever og FAU.

Fysiske forhold:
Mjølkeråen skole barneskole og Marikollen ungdomsskole ble vedtatt slått sammen til en kombinertskole i 2010. Dette skjedde etter sterke protester fra ansatte, ledelse og FAU ved de to skolene.
På skolen vår er det fem forskjellige bygg. Ungdomstrinnet er i èn bygning og barnetrinnet har fire forskjellige bygninger. Mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet ligger en fotballbane. Det er ingen rom hvor det er sambruk for hovedtrinnene.

Ledelse av skolen:
Et lederteam på syv personer er en styrke ved vi innehar en bred kompetanse, vi utfyller hverandre og kan fordele arbeidsoppgaver på flere personer. Godt samkjørt og samarbeider godt. Driver skolen godt gitt forutsetningene.
Ledergruppen er spredt på tre forskjellige bygg. Rektor har ett kontor på barnetrinnet, og ett ungdomstrinnet. Rektor kan bare være et sted om gangen. Det blir derfor mye vandring mellom hovedtrinnene. Krevende for rektor å skulle utøve tett- på ledelse. Rektor står i spagat, og prøver å bidra så godt som mulig på begge steder.
Avdelingsledere på skolen får et meget stort ansvar administrativt og faglig som følge av at rektor ikke kan bidra på to steder samtidig. De er «rektor» på egen avdeling. Meget arbeidskrevende stillinger gitt de fysiske forholdene. Mange forflytninger. Lite fleksibelt for å tilrettelegge for samarbeid mellom ansatte i løpet av uken mellom ungdomstrinn og barnetrinn. Som følge av den fysiske avstanden stilles det store krav til systemer, planer, avklaringer og administrasjon. Det er meget tungrodd å drive skolen. Det blir i praksis i stor grad som lede og drive to skoler administrativt og faglig. Det er krevende å være leder ved Mjølkeråen skole. Siden første driftsår som kombinertskole skoleåret 11/12 og til dags dato har det vært 20 forskjellige avdelingsledere ved skolen.

Utviklingsarbeid:
Inntil i fjor har utviklingsgruppen jobbet etter kommunens intensjon om å ha et felles utviklingsarbeid og rød tråd fra 1.- 10. trinn. Det er meget krevende å skape relevans og praksisnærhet for et så stor aldersspenn. Faglig innhold i utviklingsarbeidet har i for stor grad blitt et kompromiss for å treffe flest mulig av de ansatte. Vi har nå valgt å dele utviklingstiden i større grad. Ungdomstrinnet for seg, og barnetrinnet for seg nettopp for å skape relevans, mer tid til spesifikke området tilpasset elevgruppene og mer praksisnærhet. Dette har de ansatte gitt meget gode tilbakemeldinger på. I tillegg til det faglige, spiller også de fysiske forholdene inn i dette arbeidet. Halve personalet må forflytte seg fra sitt arbeidsted over til ungdomstrinnet for at alle skal kunne være samlet. I hverdagen er dette en unødvendig tidstyv.

Elevene:
Vår vurdering er at elevene våre ikke vil oppleve noen negative konsekvenser ved en oppdeling. Heller tvert imot. De som har oss som nærskole i dag vil fortsatt ha det hvis vi blir delt i to skoler. Som følge av den fysiske avstanden mellom barnetrinn og ungdomstrinn går elevene allerede i dag går på to skoler. Ingen av lærerne ved skolen underviser på begge hovedtrinnene. Dette har vist seg meget tungvint og lite praktisk for den enkelte ansatte og ledelsen ved skolen. Elevene vil kunne profitere på at de ansatte i mye større grad vil fokusere mer av sin arbeidstid på utvikling av praksis knyttet til sitt hovedtrinn. Ved oppdeling kan skolene i mye større grad spesialisere seg i tråd med trinnene de dekker. Elevresultatene ved viser ikke at elevene lærer mer eller har et bedre miljø på skolen enn rene barne- eller ungdomsskoler.

FAU:
FAU ved Mjølkeråen skole støtter en deling av skolen. De ser for seg at to nye FAU kan samarbeide godt og bringe videre det gode fundamentet som er lagt i tiden som kombinertskole.

Oppsummering:
Elevene vil ikke bli skadelidende på noen måte (samme skole, samme ansatte)
De ansatte vil i større grad jobbe med utvikling tilpasset hovedtrinn.
Spissing av profesjonsfelleskapene mot hovedtrinn.
Mer effektiv drift av skolene på alle nivå. Færre tidstyver for alle ansatte.
Tettere oppfølging av alle saker på skolen, administrativt og faglig.
Lavere arbeidsbelastning på lederne ved skolen. Legge grunnlag for kontinuitet.

 

 

Ulsetskogen

255

FAU ved Ulsetskogen

 

I elevprognose 2019-2030 er makskapasiteten til Ulsetskogen skole satt til 250 elever.
I høringsutkastet til skolebehovsplanen 2025-2045, vedlegg 9.5, er makskapasitetet endret til 356 elever. FAU ved Ulsetskogen skole stiller spørsmål til hvordan makskapasiteten kan økes med over 100 elever uten planer om utvidelse av skolen. Inneværende skoleår og kommende skoleår har 8 elever fått avslag om overflytting til Ulsetskogen på grunnlag av at skolen er dokumentert full og hensynet til de andre elevene. Kommende skoleår blir det 260 elever ved skolen og skolen er på overkapasitet i forhold til dagen makstall. Hvordan tenker kommunen at skolen kan gi plass til 94 flere elever?

 

 

Salhus

51

Salhus Vel

Salhus Vel ønskjer med dette å uttrykkje sterk motstand mot forslaget om nedlegging av Salhus skule.

Salhus skule har vore ein hjørnestein i lokalsamfunnet vårt i generasjonar. Skulen er ikkje berre ein stad for læring, men eit samlingspunkt for heile bygda. Skulen bidreg til eit levande nærmiljø, og eksistensen er avgjerande for å halde Salhus attraktivt for både etablerte og nye familiar.

Salhus Vel består av småbarnsforeldre som er djupt engasjerte i bygda si framtid. Vi legg ned mykje frivillig arbeid gjennom året for å styrke fellesskapet: Vi arrangerer St. Hans-feiring og julegateopning, og vi held naturbassenget ved like gjennom vasking og klargjering kvar sommar. Alt dette er tiltak som knyter folk saman – og som er med på å gjere Salhus til ein trygg og god stad å vekse opp.

Ei eventuell nedlegging av Salhus skule vil òg kunne svekkje det frivillige engasjementet i bygda. Når tilknytinga til nærområdet forsvinn, vil det bli vanskelegare å mobilisere foreldre og innbyggarar til dugnad og fellesaktivitetar. Skulen er limet i lokalmiljøet – utan han vil både deltaking og initiativ i frivilligheita kunne minke over tid.

Vi vil vidare peike på desse viktige forholda:

1. Skulen som samlingspunkt
Salhus skule er tett knytt til identiteten vår. Ho er ein naturleg møteplass for barn, foreldre og besteforeldre, og samarbeider med lag og organisasjonar i området. Ei nedlegging vil rive vekk eit viktig samhald i lokalsamfunnet.

2. Tryggleik og nærleik for borna
Borna våre har ein trygg og oversiktleg skulekvardag, med gangavstand frå heimen. Dei kan gå eller sykle til skulen, noko som gir meistring og sjølvstende. Ei nedlegging vil tvinge mange til å reise langt, på smale og uoversiktlege vegar – noko som aukar både risiko og behov for transport.

3. Svekt rekruttering og busetjing
Ein lokal skule er avgjerande for å få barnefamiliar til å flytte til eller bli buande i eit område. Om skulen forsvinn, blir det mindre attraktivt å etablere seg her – noko som igjen påverkar heile bygda negativt.

4. Miljø og berekraft
Auka transport til og frå ein eventuell ny skule fører til meir bilbruk og større klimautslepp – noko som strir mot kommunen sine eigne mål for miljø og berekraftig utvikling.

5. Ein skule som fortener å satsast på
Ja, Salhus skule treng oppgradering – men det er ikkje eit argument for å leggje ho ned. Tvert imot: Ein bør bruke ressursane til å vidareutvikle og forsterke det fellesskapet som allereie finst.

Vi i Salhus Vel ber kommunen tenkje langsiktig og heilskapleg. Ei nedlegging av skulen vil skade meir enn ho vil gagne – ikkje berre for borna, men for heile bygda. Salhus treng skulen – og skulen treng Salhus.

 

71

Salhus Turn og IL

Salhus skule er ikke bare en utdanningsinstitusjon – den er et samlingspunkt og en bærebjelke i vårt lokalsamfunn.
En eventuell nedleggelse vil få store og langvarige konsekvenser, ikke bare for elevene og familiene, men også for hele det frivillige livet i bygden.
Vi i Salhus Turn & IL organiserer aktiviteter for over 500 personer i alle aldre – fra ettåringer på gymlek til godt voksne på seniortrening. Skolen spiller en sentral rolle i dette tilbudet. Den gir oss nødvendig infrastruktur i form av gymsal, et naturlig rekrutteringsgrunnlag og et miljø som stimulerer til aktivitet, tilhørighet og folkehelse.
En nedleggelse vil ikke bare rasere et levende lokalsamfunn, men også i praksis frata barn, ungdom og voksne et mangfoldig og inkluderende treningstilbud. Det vil også på sikt kunne ta fra oss rekrutteringsgrunnlaget vårt om det fører til at barnefamilier ikke velger å bosette seg i Salhus.

 

100 Utdanningsforbundet, avd Salhus skule

Vi ynskjer med dette å kome med eit tydeleg innspel imot forslaget om å leggje ned Salhus skule.
Som lærarar med erfaring frå både store og små skular, har vi sett med eigne auge kva verdi ein liten nærskule har for elevane. Fleire av oss har tidlegare arbeidd ved større skular der det var overfylte klassar, mange vaksne involverte og ein kvardag der det var vanskeleg å sjå kvar enkelt elev. Elevane forsvann i mengda, og det var ei konstant utfordring å få tid og overskot til å tilpasse undervisninga etter individuelle behov.
No arbeider vi på Salhus skule, ein liten nærskule der vi har få elevar og tett oppfølging. Her kjenner vi kvar einaste elev – ikkje berre namna deira, men også styrkane og utfordringane deira, både fagleg og sosialt. Vi har høve til å tilpasse undervisninga til kvar og ein, og vi ser dagleg kor mykje det betyr for læringsutbyttet og trivselen deira. Dette gir elevane ei sterk kjensle av å bli sett, høyrt og verdsett – ikkje berre av kontaktlærar, men av heile personalet. Det er lettare å bygge sterke relasjonar, både mellom elevar og mellom elevar og lærarar. Dette styrkar det psykososiale miljøet og gjer skulen til ein trygg og inkluderande plass å vere.
Desse erfaringane er ikkje berre personlege, men blir støtta av forsking:
• Ei svensk studie har vist at elevar i mindre klassar oppnår betre faglege resultat og større sannsyn for høgare utdanning og inntekt i vaksen alder (Fredriksson, Öckert & Oosterbeek, 2013, som sitert i Utdanningsnytt, 2017).
• I prosjektet Two Teachers ved Universitetet i Stavanger kom det fram at auka lærartettleik og mindre grupper gir betre tilpassa opplæring, meir motivasjon og betre læringsmiljø( Skaalvik & Skaalvik, 2020).
• Andre studiar viser at mindre klassar gir betre relasjonar og lærarar med meir oversikt, noko som styrkar både tryggleik og læring (Wendelborg et al., 2015)..
I tillegg er det viktig å peike på korleis små skular med stabile og kjende vaksne er særleg viktige for elevar med utagerande åtferd eller låg sosial kompetanse. Forskning syner at slike elevar ofte reagerer med frustrasjon og utagering når dei møter lite forutsigbarheit, mange ulike vaksne og manglande struktur. Ifølgje forsking oppstår mykje av den utagerande åtferda som ein reaksjon på manglande tilpassing og støtte i læringsmiljøet (Eriksen, 2024). Når elevar stadig møter nye vaksne og manglande struktur, aukar risikoen for mistilpassa åtferd. På små skular, der elevane møter dei same vaksne kvar dag og veit kva som ventar dei, opplever dei større tryggleik og forutsigbarheit, noko som er avgjerande for å førebygge utagering og fremje positiv åtferd.
Å leggje ned ein slik skule vil ikkje berre vere eit tap for elevane som går her no, men òg for lokalsamfunnet. Det vil svekkje det nære og inkluderande miljøet som ein nærskule skaper, og mange elevar risikerer å hamne på større skular der dei ikkje lenger blir sett på same måte. Vi på Salhus skule arrangerer Marine veker anna kvart år, dette er eit prosjekt vi ikkje hadde fått til utan det gode samarbeidet mellom skulen og heimane. Føresette, besteforeldre, tanter og onklar er alle med og bidreg med båtar og hjelp på kaien. Då får elevane positive opplevingar i lag med heile skulen. Store og små arbeidar saman med sløying av fisk, grilling av sjølvfiska fisk samt symjing i sjøen.
Vi ligg tett på sjøen og veldig mange av dei tilsette har livredningsbevis for sjø, sånn at vi både kan, og har lov til å ta ungane med rundt i naturen rundt skulen.

Vi ber dykk difor innstendig om å revurdere forslaget om nedlegging. Vi må ta vare på skulane der det er rom for å sjå kvar elev, og der både fagleg og sosial utvikling får blomstre i trygge og oversiktlege rammer – støtta både av erfaring og forsking.



Litteraturliste
Fredriksson, P., Öckert, B., & Oosterbeek, H. (2013). Long-term effects of class size. IFAU – Institute for Evaluation of Labour Market and Education Policy. Sitert i Utdanningsnytt. (2017, 3. februar). Mindre klasser gir smartere elever. Henta frå https://www.utdanningsnytt.no
Greene, R. W. (2011). Explosive child: A new approach for understanding and parenting easily frustrated, chronically inflexible children (3. utg.). Harper.
Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (2020). Two Teachers: Evaluering av forsøksordningen med to lærere i klasserommet. Universitetet i Stavanger. https://www.uis.no
Wendelborg, C., Røe, M., & Caspersen, J. (2015).
Læringsmiljø og pedagogisk analyse. Evaluering av LP-modellen 2013–2015. NTNU Samfunnsforskning.

 

87

Salhushallen

IKKE LEGG NED SALHUS SKOLE
APELL FRA SALHUSHALLEN OG DENS FORENINGER.
Salhusbygden er av enkelte kalt for Idretts og kultur bygd nr.1 på Vestlandet. Ikke utenkelig at de har rett.
For her finnes tilbud til alle i alle aldre. Kristlige foreninger, sang og musikk, revy, fritidsklubber, og ikke minst tre idrettslag (Salhus Turn & IL – Bergen Nord og Norna-Salhus). De har til sammen 2000 mennesker i aktivitet mellom Steinestø og Morvik. I tillegg skapes toppidrettsutøvere som setter Bergen på kartet (11 Bergensere i OL, og mer enn 40 i internasjonale mesterskap).
Få barn eller unge i Salhus havner i kriminalitet eller får rusproblemer. Grunnen er enkel – et rikt fritidstilbud, gode og trygge oppvekstkår der Salhus Skole og Salhushallen er det sentrale, og grunnleggende. Man vet hva EN narkoman koster samfunnet i året. Sett i en sammenheng blir utgiftene ved å drifte Salhus Skole svært små.
At Bergen Kommune ser isolert på antall elver og kostnader i forhold til det, og ikke ser, eller vil se alt i en helet er beklagelig, men også bekymringsfullt. Byrådet må se viktigheten av Salhus Skole og Salhushallen, og hvilke betydning de har for et godt lokalsamfunn, som er til liten eller ingen byrde, men til stor styrke for Bergen Kommune.
Skal man kunne gi barn og unge trygghet og god oppvekst, er skolen og Salhushallen sentrale, og selve fundamentet.
Salhus har vært til liten byrde for det offentlige. Her er alt bygget av foreningene med fabrikkene som økonomiske bidragsytere. Vi nevner Kirken, Salhushallen, Idrettsbanen, Skolene, Badested med basseng og annet. Når Salhus Idrettsplass som ble bygget av Norna-Salhus med egne og private midler, skulle oppgraderes for 30 mill., var det Trond Mohn som betalte, og ikke Bergen Kommune.
Vi skal ikke kommenter farlig skolevei. Det har andre gjort.
Vi er takknemlig for at lag og foreninger får støtte fra Bergen Kommune via de støtteordningene som finnes. Takker.
Salhus er populært, og som eks. kan nevnes:
To østlendinger som begge jobber på Haakonsvern kjøpte et eldre hus i Salhus og moderniserte. De spurte om det var andre hus til salgs i Salhus, fordi flere andre østfra som jobber i Bergen, ville flytte til Salhus.
Interessen for å bosette seg i Salhus kan fort snu om noe så viktig som Salhus Skole blir lagt ned. Den er helt sentral.
Vi ber om at Dere på ny ser på skoleplaner og nedleggelse av flere skoler som foreslått. At Dere bevarer Salhus Skole spesielt, men også så mange av de øvrige skolene som står på listen over skoler som er planlagt nedlagt.
Det man sparer i ene enden, kan fort koste så uendelig mye mer i den andre enden.

 

134

Salhus FAU

FAU ved Salhus skule vil med dette sende vårt innspel til forslaget om nedlegging av Salhus skule. Vi ynskjer å belyse fleire viktige forhold som vi meiner bør ligge til grunn for avgjerda.

Salhus skule – ein nynorsk skule med lang tradisjon
Salhus skule har ei lang og solid tradisjon som nynorsk skule. Alle elevar får undervisning i alle fag på nynorsk, og alle bøker og digitale ressursar er på nynorsk. Foreldre har valt Salhus skule med ynskje om at barna skal lære nynorsk. Det er tre fylker i Noreg som har erklært at dei har nynorsk som språkform, der Vestland er eitt av dei. Nynorsk ligg språkleg nært opp til bergensdialekta, og det er stor verdi å ha reine nynorskskular for å halde på to sidestilte målføre. Salhus skule er ein av dei siste reine nynorskskulane i Bergen. Bergen kommune har ein språkpolitisk plan med mange gode punkt for å bruka, utvikla og styrke norsk språk, og då særleg nynorsk. Det har vore arbeida med og vore sett av pengar for å oppretta enkeltklassar for dei som vil ha nynorsk. Å leggje ned ein nynorsk skule er derfor heilt motstridande til desse måla. Noregs mållag seier i ein uttale til Salhus FAU, at nynorskskulane er særs viktige for at me skal klara å ta vare på nynorsken i Bergen.

Nærskuleprinsippet og tryggleik
Nærskuleprinsippet brytast ved å sende elevar til ein skule som er vanskelegare tilgjengeleg både på grunn av veg og avstand. Avvik frå nærskuleprinsippet kan berre vere gyldige om alternativet er fullt, og då berre for enkeltelevar, ikkje for komplette nabolag og bygder. Barnets rett til fritid brytast ved å sende elevar langt vekk og dermed tvinge dei til å bruke lenger tid på ein skuleveg som tidlegare berre tok dei nokre minutt. Tellevikvegen er også utan fortau, rasutsett, smal og omkøyringsvegen for halve Åsane kvar gong det er kø på Hylkje. Dette vil medføre store forseinkingar for foreldre som skal hente born frå SFO etter arbeidstid. Barna kjem ikkje til å ha eit nærmiljø eller nabolag lenger, då bygda Salhus er sentrert rundt skulen vår.

Språkleg rett og inkludering
Etter opplæringslova har elevane frå Salhus rett til å halde fram med opplæring på nynorsk, viss skulen vert lagt ned. Hordvik skule er ein bokmålsskule, det er også Mjølkeråen. Vert det mange nok elever som ynskjer nynorsk, seier lova at dei skal få vere eigne klasser eller grupper. Det er mange spørsmål om korleis dette skal løysast i praksis, samstundes som ein får til inkludering, eit inkluderande læringsmiljø og korleis språklege rettar skal sikrast for elevane frå Salhus. Det må også seiast at å opprette nye nynorskgrupper på andre skular, vil medføre auka kostnader for Bergen kommune.

Lokalsamfunn og identitet
Salhus skule er ikkje berre ein skule. Den er eit samlingspunkt for heile bygda. Når barn og foreldre samlast her, skaper det eit fellesskap og ei tryggheit som ikkje kan målast i pengar. Det er i desse aktivitetane, på veg til og frå skulen, i møter med lærarar og tilsette, at lokalsamfunn vert bygd. Dette forslaget truar alt. Skulen er der barna våre lærer om samhald, natur, historie og identitet. Skulen nyttar seg av naturen rundt oss med fjellturar kvar veke, maritim veke i Salhusfjorden, og undervisning ute i naturen. Dette er ikkje berre undervisning – det er opplevingar som formar heile livet. Vi har nettopp feira 17.mai i Salhus, som årleg har utgangspunkt frå skulen. 17.mai-komiteen i Salhus består av foreldre frå fjerde trinn, med andre trinn som gode hjelparar. Elevane gjekk i tog saman med korps og andre organisasjonar som held til i Salhus, der mange av dei har skulen som sin tilhaldsstad og base. Utan skulen vil vi ikkje lenger ha ei feiring i Salhus. Ingen kjem til å dra til Hordvik for å feire eller gå i tog der. Ein seier «Dra te’ Salhus!», ikkje «Dra te’ Hordvik.»
Idrettslagene Norna Salhus, Bergen Nord og Salhus Turn har tilhaldsstad i Salhus, blant anna i vår gymsal. Utan Salhus skule og elevane, har ikkje de lenger det rekrutteringsgrunnlaget dei treng for å bestå slik som i dag.
Dersom skulen leggjast ned, er vi redd for at familiane vil forlate Salhus, noko som vil føre til ei forgubbing av det som no er ei levande og dynamisk bygd. Eigedomsprisane vil også falle, då familiar i etableringsfasen, ikkje vil ynskje å bu ein stad utan skule. Salhus vil da sakte døy ut.

Økonomi og ressursbruk
Forslaget om å legge ned Salhus skule er økonomisk motivert. Ifølgje byrådet skal nedlegginga spare 5 millionar kroner – men desse pengane skal i hovudsak brukast på vedlikehald av ein skule som kommunen ikkje har klart å vedlikehalde ordentleg dei siste åra. Dette er eit desperat forsøk på å kutte kostnader på kostnad av barnas utdanning og tryggleik. De ynskjer å flytte 91 elever frå Salhus inn i Hordvik som har 278 elever. Hordvik vil då ha 369 elever som er 17 fleire enn skulen har full kapasitet til, og 54 fleire enn ved 90% utnyttingsgrad, som de sjølve skriv at de ynskjer at skular skal ha.
Skulefråvær aukar over heile verda, òg i Bergen. På ein stor skule vil det sannsynlegvis vere vanskelegare å fange dette opp tidleg, og dermed vil tiltaka som må setjast inn, bli sette inn seint i forløpet. På ein stor skule vil rektor og leiinga mest sannsynleg ikkje kjenne elevane og familiane godt nok til å vere eit bindeledd som tryggjar begge partar tilbake i skulen. Elevane som fell utanfor, blir på sikt langt dyrare enn besparingane ved å leggje ned Salhus skule, og då berre for éin elev. Elevane som fell ut av skulen kostar samfunnet ufatteleg mykje pengar, for ikkje å snakke om kva det kostar for familiane, økonomisk, fysisk og mentalt. Store skular der elevane ikkje kan bli like godt sett, høyrt og trygga, er ikkje vegen å gå. Ja, nokre elevar blomstrar nok på store skular. Andre elevar lid, dessverre. Skule kan ikkje vere ei «one size fits all»-løysing. Salhus skule har rundt ti elevar som treng ekstra oppfølging, som dei då klarer å gi grunna sin tettleik og nærleik til enkelteleven. På ein større skule ville dei kanskje ha måtte sette inn ekstra ressursar, noko som ville gjort det mykje dyrare. Dersom ein tenkjer at kvar av desse elevane har behov for ein eigen vaksen igjennom skuledagen, for å sikre trivsel og læring, vil dette medføre rundt seks millionar ekstra i lønnsutgifter årleg.

Barna må kome først
Barna må kome først. La dei gå i trygge små klasser der dei blir sett og føler seg trygge. Ikkje ta bort det som er deira trygge kvardag. Her i Salhus er dei kjende. Skulen spelar ei viktig rolle i å skape sosiale band og tryggleik, noko som kan bli svekka ved nedlegging.

Vi i FAU ved Salhus skule ber byrådet og politikarane vurdere desse forholda nøye før ein avgjer framtida til Salhus skule. Skulen er meir enn berre ein bygning – ho er hjartet i bygda, ein viktig del av barnas oppvekst og ein bærande del av lokalsamfunnet vårt. Å leggje ned skulen vil ha konsekvensar langt utover det økonomiske. Det handlar om identitet, tryggleik, fellesskap og framtid.
Vi oppmodar dykk til å støtte opp om Salhus skule og bidra til å bevare han for framtidige generasjonar.

 

163

Salhus og Mjølkeråen Sanitetsforening

Salhus og Mjølkeråen Sanitetsforening frårår på det sterkaste forslaget om å leggje ned Salhus Skule. Slik mange har sagt før oss, vil dette vera nådestøtet for bygda.

Skulen er det bærande fundamentet i lokalsamfunnet og ei nedlegging vil få store konsekvensar, ikkje berre for borna, men for alle som bur her og for lag, organisasjonar og frivilligheit. Salhus kjem til å bli øydelagt.

 

Saniteten i Salhus har gjennom åra samarbeidd godt med skulen, mellom anna har vi hatt frukt-utdeling, reflekskampanjar, og skuleborn har også bidrege med song og underhaldning på tilstelningar som blir arrangerte for dei eldre i bygda i Sanitetens Hus - (for øvrig eit hus som også er bygd på dugnad, tilliks med både samfunns-hus, kyrkje, idrettsplass og til dels skule). Slik er vi med på å skape gode relasjonar mellom generasjonane, gi borna kunnskap om kultur og historie i bygda dei bur i, og med det ei verdifull ballast som ikkje kan kjøpast for pengar. Sanitetskvinnene har i mange år hatt fokus på born og unges oppvekstvilkår og psykiske helse.

Mobbing, utanforskap, psykiske lidingar er eit aukande problem i Noreg i dag, og tiltak mot dette er eit stadig tilbakevendande tema i samfunnsdebatten.

Ein nærskule slik som Salhus, der elevar kjenner kvarandre på tvers av klassetrinn, der kvar einskild blir sett og fulgt opp, der det er eit trygt og oversiktleg miljø, der det er tette band og kort avstand mellom skule/fritid, er den beste medisinen for å motvirke nettopp dette.

Vi blir difor svært urolege når Byrådet med sitt forslag vil rykke borna opp med rota, sende dei av gårde på ein livsfarleg skuleveg og stue dei saman i ein skule som allereie har sprengt kapasitet.

Samhaldet elevane imellom vil blir dårlegare, tilhøyrsla til heimplassen blir svekka, og dei mister det trygge samlingspunktet dei har i dag, både i skulekvardagen og på fritida. Verdien av dette må ikkje undervurderast. Vi fryktar konsekvensar på lengre sikt.

Vi finn det forstemmande, og rett ut sagt skammeleg, at i tronge økonomiske tider, veljer Byrådet å saldere dei mest sårbare blant oss; borna våre. Forstå det den som kan. Politikk handlar om – slik vi ser det – å finne gode løysingar nettopp for dei svake og mest sårbare. Det er oppgåve nummer ein. Så får heller andre ting vika. Når prioriteringane til politikarane ikkje stemmer overeins med folkeviljen forvitrar tilliten til dei som styrer, og då har vi eit demokratisk problem.

Å la Salhus skule og andre nærskular få leve, er ein utgiftspost i budsjettet, ja, men ei lukrativ investering i framtida!

 

192

Fotballklubben Bergen Nord

 

På vegne av Fotballklubben Bergen Nord ønsker vi med dette å uttrykke vår sterke bekymring og motstand mot forslaget om å legge ned Salhus Skule, slik det fremkommer i den fremlagte skolebehovsplanen.

FK Bergen Nord favner et stort geografisk område fra Morvik i sør til Hylkje i nord, og inkluderer tre barneskoler: Mjølkeråen, Hordvik – og Salhus. Salhus Skule er ikke bare en utdanningsinstitusjon, men et lokalt samlingspunkt og en bærebjelke for nærmiljøet i Salhus. Skolen har stor betydning for barnas trivsel, tilhørighet og utvikling – både faglig og sosialt.

Som idrettslag har vi et nært og godt samarbeid med Salhus Skule. Vi benytter oss av skolens gymsal til treninger, spesielt rettet mot de yngste barna. Dette er en viktig del av klubbens rekrutteringsarbeid, hvor målet er å gi barna en trygg og inkluderende inngang til idretten, i tråd med Norges Fotballforbund og klubbens egne verdier: Flest mulig – lengst mulig – best mulig.

Dersom skolen legges ned, mister vi en helt sentral arena for aktivitet. Mangel på lokal gymsal vil ha direkte negativ innvirkning på rekruttering og gjennomføring av treningstilbud for de yngste barna. I praksis betyr det at færre barn får mulighet til å delta i organisert idrett i nærmiljøet sitt – noe som strider mot målsettingene om å fremme folkehelse, inkludering og tidlig deltakelse i idretten.

Skolen er en viktig del av identiteten og livskraften i Salhus. En nedleggelse vil svekke lokalsamfunnet betraktelig – ikke bare for barn og foreldre, men for hele befolkningen. Vi som klubb frykter at en slik beslutning vil bidra til å uthule bosettingsgrunnlaget og svekke det frivillige engasjementet i området.

Vi i FK Bergen Nord stiller oss solidarisk bak elevene, de ansatte, foreldrene og alle innbyggere i Salhus. Vi ber innstendig om at politikerne i Bergen Kommune tenker seg nøye om før de setter økonomiske hensyn foran barnas behov og lokalsamfunnets bærekraft.

La Salhus Skule bestå – for barnas, idrettens og samfunnets fremtid.

 

133

Noregs Mållag med underlag

«Det skal vera enkelt å velja nynorsk i Bergen»

Bergen kommune har skrive ein solid språkpolitisk plan. «Ordet fangar» vart vedteken av kommunestyret i Bergen 25. januar 2023 og han har mange gode punkt for korleis kommunen skal «bruka, utvikla og styrkja norsk språk». Det gjeld både bokmål og nynorsk, og då særleg nynorsk som det minst brukte språket, slik det står i språklova (Lov om språk). Skulane er viktige for at vi skal klara å ta vare på nynorsken i Bergen og i Noreg, særleg viktig er dei skulane som er reine nynorskskular. Her har elevane ein stor fordel fordi dei får undervisning i alle fag på nynorsk, alle bøker på nynorsk og digitale ressursar får dei også på nynorsk. Det gjev dei ein kjempefordel fordi dei byrjar tidlegare med nynorsk enn andre skular og elevane blir difor trygg i båe språka når dei skal vidare i sitt utdanningslaup. Sidemålet som i dette tilfelle blir bokmål får dei gratis gjennom den store mengda inntrykk som kjem til borna gjennom skjerm og omgjevnadar i løpet av ein dag, og undervisning i sidemål i norskfaget på skulen.
Salhus skule har lang tradisjon som solid nynorskskule, den er også nærskulen til om lag 100 elevar som er svært glade i nærskulen sin. Bergen kommune har plikt til å syta for at skulen er i god stand og at elevane får trygga nynorskrettane sine. Salhus skule har eksistert i 110 år med undervisning og vidareføring av norsk kulturarv og språktradisjonar, Bergen kommune bør sikra at det blir minst 110 år til.

«Det skal vera enkelt å velja nynorsk i Bergen» er Mål nr. 1 frå Bergen kommune sin språkpolitiske plan.

 

Privatpersoner

 

 

Generelt

13

Lang skolevei. Mer kriminalitet

 

15

Ønsker at barnebarna våre skal ha en trygg skole og skolevei

 

17

Ta vare på skolene som allerede er. Kriminaliteten i bydelen er økende og da trenger vi IKKE å samle ALLE ungdommene på en skole uansett hvilke skole dette gjelder! I tillegg må vi fordele de små skolebarna på ulike skoler for å ha et best mulig miljø, godt læringsmiljø og for å kunne bidra til en best mulig oppvekst for barna!

 

19

Vil trygge at barnebarna mine får en trygg skolevei og trygg oppvekst

 

20

Ønsker at barnebarna mine skal ha en trygg og god skolevei.

 

107

Elendig plan hvor man ikke har tenkt over hvile konsekvenser det blir for nærmiljøet og barna. Vil føre for lengre og farligere skolevei for mine barn.

 

114

Dere kan ikke ha 500 - 700 ungdomsskoleelever rett ved en LAR - poliklinikk.

 

 

Breimyra/Kyrkjekrinsen

26

Det går ikke an å ta fra små barn nærskolene sine i bilbaserte Åsane. Det er snakk om lange distanster og utrygge skoleveier. Det er også fullstendig historieløst å vurdere nedleggelse av Breimyra skole. Dette er en skole som ble kjempet frem i sin tid for å gjøre Flaktveit til et trygt sted å bo. Et av flere tiltak som fikk bukt med ungdomskriminaliteten som rådet på Flaktveit på tidlig 90-tall. En skole som sammen med idrettslaget gir tilhørighet og samhold i nærmiljøet. Det er lett å velge fotballtrening på Flaktveit når du allerede er på Flaktveit etter skolen. Tenk hvor fristende det er å henge på senteret istedet for organisert idrett når du befinner deg på Nyborg etter skoleslutt. Spør natteravner, politi, skoleledere og senterledere om det høres så lurt ut, for det blir en av konsekvensene ved nedleggelse. Slike ting henger sammen, og jeg undres om kostnadsbesparelsen ved nedleggelsen av en skole tar for seg flytting av omsorgen til andre instanser, og ikke bare administrasjonskostnader? Videre kan jeg fortelle at vi var 10 klasser på 9 klasserom da jeg gikk på Breimyra. Riktignok er dette noen år siden, men i vår tid har ikke barna mine fått plass i barnehage her på Flaktveit fordi det var fullt. Bor det virkelig ikke nok folk og barnefamilier her til å forsvare en ungdomskole? Jeg registrerer at det er mange tidligere elever fra Breimyra, meg selv inkludert, som velger å etablere seg med familie på Flaktveit. Dette viser at skolen har gjort det den var tiltenkt i mange år - bidratt til et trygt og godt nærmiljø. La den fortsette for fremtidige generasjoner også. VI BRYR OSS!

 

29

Planene om å legge ned barnetrinnet ved Kyrkjekrinsen skole og slå sammen Breimyra ungdomsskole med Kyrkjekrinsen ungdomsskole i Åsane har vakt betydelig motstand i lokalmiljøet. Her er noen grunner til at dette kan være en dårlig idé:

1. Oppløsning av etablerte skolemiljøer. Kyrkjekrinsen skole er en kombinert barne- og ungdomsskole med en sterk visjon om «Læring, samhold og glede» . Å fjerne barnetrinnet kan svekke det helhetlige læringsmiljøet og bryte opp stabile sosiale relasjoner som er bygget opp over tid.

2. Økt belastning på nærliggende skoler!
Ved å flytte elever fra Kyrkjekrinsen til skoler som Li, Haukås og Haugland, risikerer man å overbelaste disse skolene. Prognoser viser allerede at flere skoler i Bergen vil ha elevtall som overstiger kapasiteten i årene som kommer .

3. Manglende sosial bærekraft. Endringene er primært begrunnet med økonomiske besparelser, uten tilstrekkelig hensyn til de sosiale konsekvensene. Foreldreråd og lokale organisasjoner har uttrykt bekymring for at slike tiltak kan føre til svekkede nærmiljøer og økte utfordringer for elevene .

4. Usikkerhet rundt fremtidig skolekapasitet. Selv om det planlegges å bygge en ny barneskole på Ulset, er det usikkerhet knyttet til når denne vil stå ferdig. I mellomtiden kan elevene bli spredt på ulike skoler, noe som kan føre til uforutsigbarhet og ustabilitet i deres skolehverdag .

5. Manglende involvering av lokalsamfunnet. Det har vært kritikk mot at slike omfattende endringer i skolestrukturen skjer uten tilstrekkelig dialog med berørte parter. Dette kan føre til mistillit og motstand fra foreldre og lokalsamfunn .

Samlet sett tyder mye på at disse endringene kan ha negative konsekvenser for både elever og lokalsamfunn i Åsane. Det er viktig at beslutningstakere vurderer både de pedagogiske, sosiale og økonomiske aspektene nøye før slike tiltak gjennomføres.

 

70

Vi, som foreldre og beboere på Flaktveit og omkringliggende områder, ønsker å uttrykke sterk bekymring og motstand mot forslaget i Bergen kommunes skolebehovsplan om å legge ned Breimyra ungdomsskole.

Breimyra ungdomsskole har vært sentral i utviklingen av et trygt og godt lokalmiljø på Flaktveit. Skolen er en grunnleggende del av den viktige satsingen som ble etablert gjennom "Flaktveit vi bryr oss"-bevegelsen, hvor lokalsamfunnet samlet seg for å sikre gode oppvekstvilkår, trygghet og trivsel. Skolen er ikke bare en utdanningsinstitusjon, men også et viktig sosialt og kulturelt samlingspunkt som skaper tilhørighet og trygghet blant ungdommene våre.

Bergen kommunes skolebehovsplan legger stor vekt på bærekraftige og gode skolemiljøer. Nettopp dette har Breimyra ungdomsskole representert gjennom flere tiår. Erfaringene fra tidligere viser klart at mangelen på lokale ungdomsskoletilbud førte til uro og utfordringer i ungdomsmiljøet på 90-tallet, da ungdommene var spredt på ulike skoler utenfor nærmiljøet. Opprettelsen av Breimyra ungdomsskole i 1998 forbedret situasjonen betydelig, og har siden fungert som en stabiliserende faktor.

Det er derfor sterkt bekymringsfullt at en eventuell nedleggelse igjen vil kunne føre til fragmentering av ungdomsmiljøet, redusert lokal tilhørighet, og økt risiko for at ungdom oppsøker problematiske miljøer. Flere ferske medieoppslag har allerede dokumentert en negativ utvikling med ungdomskriminalitet og rusproblematikk i Åsane, inkludert Flaktveit.

Breimyra ungdomsskoles strategiske plassering nær Flaktveit Idrettsklubb er av stor betydning. Flaktveit Idrettsklubb spiller en uvurderlig rolle som sosial brobygger i lokalsamfunnet, og samarbeidet mellom skolen og idrettsklubben er avgjørende for å tilby konstruktive og meningsfulle fritidsaktiviteter for ungdom. Klubben arbeider aktivt med inkludering og sosial utvikling, noe som bidrar sterkt til forebygging av utenforskap og kriminalitet.

I tillegg til skolens viktige rolle for ungdomsmiljøet, er Breimyra ungdomsskole også avgjørende for å sikre en trygg skolevei for elevene. En nedleggelse vil føre til lengre skoleveier og økt trafikkbelastning, noe som igjen kan skape utrygghet både for elevene og deres foresatte.

Jeg oppfordrer derfor Bergen kommune til å se verdien av Breimyra ungdomsskole i en helhetlig sammenheng med det viktige arbeidet som gjøres av Flaktveit Idrettsklubb, Natteravnene og tiltak som "Åpen hall". En styrking og videreutvikling av skolen vil være et strategisk viktig grep for kommunen, som er i tråd med de målsettinger og verdier som skolebehovsplanen uttrykker.

Jeg ber derfor på det sterkeste om at forslaget om nedleggelse av Breimyra ungdomsskole trekkes tilbake, og at kommunen heller investerer ytterligere i skolens sentrale rolle i vårt lokalsamfunn.

 

93

Til byrådet i Bergen.

Jeg skriver til dere i forbindelse med forslaget om å legge ned barnetrinnet på Kyrkjekrinsen skole. Som en bekymret innbygger, tidligere skolelev og fremtidig foresatt på Kyrkjekrinsen skole ønsker jeg å uttrykke min sterke motstand mot denne beslutningen.

Kyrkjekrinsen skole har vært en hjørnestein i vårt lokalsamfunn i mange år, helt siden den ble åpnet i 1918. Skolen har lang historie, og har vært en viktig tradisjonsbærende og stabilt element for slekten min i flere generasjoner tilbake. Skolen gir ikke bare utdanning, men fungerer også som et samlingspunkt i lokalmiljøet for barn og voksne. Nedleggelsen vil ha en negativ innvirkning på samholdet og trivselen i området. Skolen spiller en sentral rolle i nærmiljøet ved å tilby et sted for ulike aktiviteter og arrangementer. Nedleggelsen vil redusere tilgjengeligheten til slike fasiliteter, noe som kan svekke samfunnsengasjementet og den generelle trivselen i området. Et aktivt og engasjert nærmiljø er viktig for å opprettholde et trygt og støttende miljø for alle innbyggere.

En nedleggelse vil tvinge mange elever til å reise lengre avstander for å komme til skolen. Dette kan føre til økt stress og redusert tid til fritid, lekser og aktiviteter. Den økte reisetiden vil ikke bare påvirke elevenes daglige rutiner, men også deres sikkerhet. Lange skoleveier kan føre til økt risiko for ulykker og redusert tilsyn fra foreldre og lærere. Barn som tidligere har hatt mulighet til å sykle eller gå til skolen, blir kanskje nødt til å ta buss. Dette til tross for at barn på barneskole bør ha en nærskole i gå-/sykkelavstant til nærskolen sin. Jeg sitter med klump i halsen på å sende min nå to-år gamle sønn, og barnet som ventes til sommeren innom Åsane terminal to ganger daglig fra 6-års alder. Et sted som er kjent for å være et møtested for kriminelle, ungdommer, hærverk og vold. Det vil da føre til store forskjeller mellom de barna som har mulighet til å bli kjørt til og fra skolen, og dem som ikke.

Nedleggelsen av skolen vil føre til at elever blir spredt til forskjellige skoler, noe som kan bryte opp etablerte vennskap og sosiale nettverk. Dette kan ha en negativ innvirkning på elevenes trivsel og læringsmiljø. I tillegg vil det svekke båndene i lokalsamfunnet, da skolen ofte fungerer som en møteplass for både barn og voksne. I tillegg kan større klasser i de gjenværende skolene føre til mindre individuell oppmerksomhet fra lærerne.

Nedleggelsen av barnetrinnet vil ha betydelige konsekvenser for læringsmiljøet. Større klasser og større belastning på skolene (Ulsetskogen, Li, Flaktveit, Haukås og Ytre Arna) kan føre til mindre individuell oppmerksomhet fra lærerne, noe som kan påvirke elevenes læringsutbytte negativt. I tillegg kan det bli vanskeligere å tilpasse undervisningen til elevenes individuelle behov. Et godt læringsmiljø er avgjørende for elevenes akademiske og personlige utvikling, og nedleggelsen kan svekke dette.

Ungdomsmiljøet vil bli sterkt påvirket av nedleggelsen av barnetrinnet og omgjøring av Kyrkjekrinsen skole til ren ungdomsskole. Skolen er en viktig arena for sosial utvikling og samhandling blant ungdommer, men å samle så mange ungdommer på et sted vil virke mot sin hensikt. Ungdomsmiljøet i Åsane er allerede preget av mye negativitet, og Bergen kommune har allerede sendt signal om at de ikke ønsker å satse på ungdommene i Åsane ved å legge ned gode, etablerte tilbud for ungdommen. En sammenslåing av flere ungdomsskoler kan igjen påvirke ungdommenes mentale helse og deres evne til å bygge sterke sosiale nettverk.

Selv om nedleggelsen kan virke som en økonomisk besparelse på kort sikt, vil de langsiktige kostnadene være betydelige. Økt transportkostnader, behov for utvidelse av andre skoler, ungdomsproblemer, og mulige sosiale problemer (som utenforskap, skolefravær og psykiske plager) som følge av mindre tilsyn og støtte til elevene, og lærere må tas i betraktning.

Jeg oppfordrer dere til å vurdere alternative løsninger som kan bevare skolen slik den er i dag. Jeg håper dere vil ta hensyn til disse punktene og revurdere forslaget om å legge ned barnetrinnet på Kyrkjekrinsen skole. Vårt lokalsamfunn og våre barn fortjener en skole som er nær, tilgjengelig og støttende.

204

Vi bryr oss om Breimyra ungdomsskole!
På 90-tallet kjempet vi for at våre barn skulle få et godt og trygt oppvekstmiljø.
I dag er det våre barnebarn vi sloss for!

Vi flyttet til Flaktveit i 1980 med et spebarn. Vi var forhåpningsfulle og optimistiske. Flaktveit skole var planlagt, men i 1984 ble planene om å bygge skolen stoppet med denne begrunnelsen:

"Med erfaring fra flere tilsvarende boligområder må en bare erkjenne at det neppe vil gå så
mange år før elevtallet i området går så ned at nåværende Li skole vil kunne dekke hele
behovet, og Flaktveit skole kan frigjøres til andre behov"*

Det ble mobilisering på Flaktveit og demonstrasjon på skoletomten. I november samme året ble det likevel vedtatt å starte opp første byggetrinn på Flaktveit. Senere ble det mange byggetrinn for å dekke behovet for elevplasser.
Så feil kan man altså ta når det gjelder elevtallsprognoser.

Vi fikk to barn til. Men etter hvert vokste optimismen til dyp bekymring og fortvilelse.
Det ble uro og alvorlige voldshendelser, blant annet da den beryktede Flaktveitgjengen herjet. Det toppet seg i 1991, da en buss ble ramponert.

Noen av oss kom sammen og inviterte til et folkemøte. 200 møtte opp. Det var stort engasjement og mange forslag til tiltak. Ved slutten av møtet hadde 100 personer meldt seg til å delta i ulike aktiviteter og prosjekter. Organisasjonen "Vi bryr oss Flaktveit" ble dannet. Vi etablerte landets første natteravnordning, et sangkor ble født og mange andre positive tiltak og aktiviteter kom i gang. I 1994 kom også Flaktveit idrettsklubb i gang, en av de største og mest allsidige idrettsklubbene i Bergen. Aktivitetene knyttet foreldre sammen, mange gode voksennettverk ga barna trygghet og tilhørighet.

Men den aller viktigste saken for oss var å få en ungdomsskole til Flaktveit!

Ungdommen vår ble spredt for alle vinder: til Eidsvåg, Tertnes, Mjølkeråen og Kyrkjekrinsen. Flaktveit hadde fått et dårlig rykte, barna våre ble ikke alltid så godt mottatt der de kom. Det var tøffe tider. Ungdommen trengte en skole her - og vi trengte ungdommen som en del av et godt og allsidig bomiljø. Vi mente elevtallsprognosene var kommunen la til grunn, var altfor lave. Vi sjekket reelle fødselstall fra helsestasjonen som ga mye høyere elevtall.

Så begynte en lang og seig kamp. Folkemøter, møter med administrasjon og politikere, høringsuttalelser, innspill og markeringer i forbindelse med politisk behandling. Trass i systematisk, negativ innstilling fra skoleadministrasjon og deler av det politiske miljøet, vant vi fram. I 1997 ble det flertall i bystyret for å etablere ungdomsskole i Vassdalen. Og i 1998 kunne Breimyra ungdomsskole åpne. I 2003 åpnet Flaktveithallen på nabotomten. Nærheten mellom ungdomsskolen og idrettsanlegget har gitt oss et fantastisk miljø for idrett og aktiviteter, for barn og ungdom og for voksne i alle aldre.

Mens våre to eldste barn ble sendt til Eidsvåg og Tertnes ungdomsskoler, fikk den yngste gå på Breimyra. Det er ingen tvil om hvem som hadde det best - både faglig og sosialt.

Nå er vi 73 år. Vi bor på Flaktveit fremdeles og er stolte av hva vi, sammen med de utrolig entusiastiske og oppofrende beboerne på Flaktveit, har fått til. Barn og unge kan gå på skolen i nærmiljøet, vi fryder oss over aktivitet som vi opplever over alt i området når vi går våre daglige turer. To av barna våre har etablert seg på Flaktveit med sine barn fordi de har tro på at Flaktveit er et godt sted å bo for store og små.

Så vet vi at Flaktveit, som andre bydeler, også har sine utfordringer. Vi må hele tiden jobbe for at det vi har oppnådd, ikke skal forvitre. Tar dere fra oss ungdomsskolen, må dere ta ansvar for at dere river ned mye av det vi har fått til.

Skolebehovsplanen drøfter ikke dette i det hele tatt. Det er ubegripelig at det kan fremmes et forslag om å legge ned Breimyra ungdomsskole uten å nevne historien bak skolen med ett eneste ord!

Hva er en ledig elevplass? Det betyr at
• det blir litt færre elever i klassen
• læreren får litt mer tid til den enkelte elev
• læreren får litt større mulighet til å følge opp barn med særlige behov
• det blir litt mer plass og luft og litt mindre støy

Vi ser at det har oppstått en del problemer og episoder blant ungdom i sentrale deler av Åsane. Det er neppe en god idé å samle ungdommer fra Åsane på én sentral skole i stedet for å la dem gå på sine godt fungerende nærskoler.
Innsparingen ved å legge ned Breimyra er 12,1 millioner minus 0,5 millioner som kommunen taper i statstilskudd, altså 11,6 millioner. Prisen samfunnet må betale for barn og ungdom som faller utenfor, kan fort bli mye, mye høyere.

* brev fra skolesjef Jørgen Øiestad til Bergen skolestyre 23.01.1984

 

11

Vi trenger Breimyra ungdomskole for å sikre et godt og trygt oppvekstmiljø for våre 3 barn. Vi er dypt bekymret over forslaget om å legge ned skolen. Det kjennes som et tilbakeslag å fjerne ungdomskolen.

 

13

Det er skammelig om dere legger ned Breimyra skole. Ungdomskriminaliteten er på vei opp. Å dere ønsker å sende flere elever på en annen skole. Det vil jo bli fullstendig kræsj. Ikke bare det. Det skal også åpnes et Lar senter ikke langt fra kyrkjekrinsen skole. Skal det flere elever ned der. Tenker det er nok av folk som vil selge stoff rundt Lar senteret. Vi skal gjøre alt i vår makt for at ikke dere legger ned Breimyra. Det vil bli en stor skandale...

 

16

Bevar Breimyra ungdomsskole. Dette er viktig for at barn og ungdom skal ha en trygg og god oppvekst

 

24

Har hatt tre ungdommer som har gått på Breimyra skole og er godt nøgde med den skulen og ønsker sterkt at den ikkje vert avviklet

 

346

Jeg viser til Bergen kommunes forslag til ny skolebehovsplan for perioden 2025–2037, og ønsker med dette å gi et høringsinnspill knyttet til det foreslåtte tiltaket om å omgjøre Kyrkjekrinsen skole fra en kombinert barne- og ungdomsskole (1.–10. trinn) til en ren ungdomsskole.

Jeg stiller meg kritisk til forslaget og ønsker å fremheve følgende hovedmomenter:
1. Trygghet og kontinuitet for de yngste elevene
For de yngste barna er overgangen fra barnehage til skole en viktig og sårbar fase. En nærskole med 1.–10. trinn gir en trygg ramme og kontinuitet gjennom hele skoleløpet. Å få begynne og vokse i ett og samme miljø fremmer trivsel, tilhørighet og stabilitet. Dette danner grunnlaget for både faglig og sosial utvikling.

Å splitte opp denne kontinuiteten ved å flytte barneskoleelever til andre skoler innebærer økt usikkerhet og potensielt lengre skolevei, noe som kan være særlig krevende for barn i de tidlige skoleårene.

2. Velfungerende skole og lokalt forankret tilbud
Kyrkjekrinsen skole fungerer i dag godt som nærskole for mange familier i området. Den kombinerte modellen legger til rette for godt samarbeid mellom trinnene og en helhetlig tilnærming til elevoppfølging. Lokalmiljøet er tett knyttet til skolen, og å bryte denne tilknytningen svekker både skolemiljø og identitet.

Å flytte de yngste elevene vil også kunne føre til press på naboskoler som allerede har utfordringer med kapasitet, bemanning eller bygningsmasse.

3. Helhetlig læringsløp og pedagogisk kvalitet
I en kombinert 1.–10.-skole har lærerne bedre forutsetninger for å følge elevene gjennom hele skoleløpet, og tilrettelegge for en sømløs overgang fra barnetrinn til ungdomstrinn. Dette bidrar til bedre læringsmiljø, økt motivasjon og bedre skoleresultater.

En slik struktur gir også skolen mulighet til å jobbe helhetlig med inkluderende praksis, forebygging og tidlig innsats – noe som ofte svekkes når elevene må bytte skolemiljø underveis.

4. Dersom endring må gjennomføres: Bevar barnetrinnet
Skulle det etter grundig vurdering vise seg at dagens modell ikke kan opprettholdes, vil jeg sterkt anbefale at barnetrinnet blir værende på Kyrkjekrinsen. Å beholde barneskolefunksjonen vil sikre de yngste elevene en trygg start og fortsatt nærskole, noe som er vesentlig viktigere for dem enn for ungdomsskoleelevene, som er mer robuste og selvstendige.

Jeg vil også påpeke at det ved en eventuell omstrukturering bør vurderes å samle ungdomstrinnselevene i mer egnede lokaler – fortrinnsvis et sted som er oppgradert eller nyrenovert for å imøtekomme kravene til moderne ungdomsskoleundervisning, inkludert muligheter for spesialundervisning og alternativ opplæring. Et slikt tiltak vil være mer hensiktsmessig enn å fordele de yngste elevene på ulike skoler i området.

5. Overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn er allerede etablert
Det er også verdt å merke seg at det i dag uansett etableres nye, sammensatte klasser når elevene går fra 7. til 8. trinn. Elever fra ulike barneskoler blandes, og det skjer en naturlig regruppering. Dersom det må gjennomføres en strukturell endring, vil det derfor være langt mer hensiktsmessig å gjøre det i denne overgangen – som allerede markerer et tydelig brudd i elevgruppen – fremfor å bryte opp barnetrinnet der elevene har hatt sin første og mest formative skolegang.

6. Mindre belastende å flytte eldre elever
Dersom det er absolutt nødvendig å flytte en elevgruppe fra Kyrkjekrinsen, er det pedagogisk og praktisk mer forsvarlig å flytte ungdomsskoleelevene. Disse elevene er eldre, mer selvstendige og bedre rustet til å takle skifte av skolemiljø. Det er også lettere å tilrettelegge kollektivtransport og skoleveier for ungdom enn for små barn.

Oppsummering
Jeg ber innstendig om at Bergen kommune tar hensyn til de yngste barnas behov for trygghet, nærmiljø og stabilitet i vurderingen av fremtidig skolestruktur. Kyrkjekrinsen skole har i dag en viktig og velfungerende rolle som kombinert skole. Skulle det vise seg nødvendig å endre strukturen, mener jeg det må vurderes å beholde barnetrinnet på skolen, og i stedet finne løsninger for ungdomstrinnet – i tråd med pedagogiske, sosiale og praktiske hensyn.

Min klare anbefaling er å bevare Kyrkjekrinsen som en kombinert 1.–10. skole. Dersom endring er uunngåelig, bør barnetrinnet forbli på Kyrkjekrinsen, og ungdomstrinnet samles i egnede, fremtidsrettede lokaler. En eventuell endring bør uansett gjennomføres i den naturlige overgangen mellom 7. og 8. trinn – ikke i barnas tidligste skoleår.

33

Det finnes ikke en reel alternativ barneskole med trygg og god skolevei for elever ved barnetrinnet på Kyrkjekrinsen. Eksisterer ikke gang og sykkelsti til Haukåsen og veien er lang og utrykk. Kamille forventes an noen 1 klassinger kan gå trygt til hverken Li, Ulsetskogen eller Haukås fra vikaleitet eller Eikåsneset.

 

56

Avvikling av Breimyra ungdomsskole er jeg svært kritisk til. Dette er en nærskole i et tidligere belastet miljø. Dette vil skade miljøet, og samarbeidet mellom idrettsklubben og skolen blir mye vanskeligere å opprettholde. Dette undergraves ytterligere av at elevene flyttes over på Kyrkjekrinsen, som blir en AlTFOR stor ungdomsskole. Å samle ungdom fra alle områder på kyrkjekrinsen vil skape et vesentlig verre ungdomsmiljø i Åsane

 

62

Flaktveit trenger nærskolen Breimyra, for miljøet og elevene.

 

63

Husker dere "Vi bryr oss" tiltakene som ble gjort på Flaktveit? De bør absolutt opprettholdes. Det å samle for mange barn og ungdommer på samme sted er veldig veldig sjeldent en god ide. Kanskje er det, det siste Åsane bydel trenger. Med mindre politikerene ønsker å være skyld i enda et "Åsane-drap"? For det er det dere skaper med å legge ned og omrokkere så mange skoler. Vi trenger småskolene våre, og vi trenger bygdesamfunnene. IKKE legg ned Salhus skule. Det finnes ingen gode alternativer for disse barna og dere vil da ødelegge så mye mer enn dere forstår når dere bare ser i regnearkene og ikke utenfor nesetippene deres på rådhuset. Husk at dere er folkevalgte! Hør på folket. Vær ydmyk. Det er det dere er valgt inn for.

 

55

Forståelse for at Kyrkjekrinsen blir ungdomstrinn - men en del barn ved 1-7 klasse som skal omrokkeres til Haukås skole mister mulighet for trygg skolevei, pga manglende gang og sykkelvei. Denne må ordnes om dette skal være en god løsning. Det er snakk om 8-900 meter manglende vei i farlig bakke/sving med busser og biler

 

13

Skandale om Breimyra legges ned. Vil dere ha Flaktveit slik det var på 90 tallet. Skremmende av dere politikere. Alltid stemt på dere. Nå er min tillit 100% borte

 

17

Bevar Breimyra ungdomsskole! Vi trenger denne skolen for å bidra til et godt og trygt miljø i nærmiljøet! Om man sender alle ungdommene på en skole kommer kriminaliteten til å øke betydelig mer enn den allerede har gjort! Vi trenger skolen for å bidra til å holde nede kriminaliteten!

 

33

Å etablere få store skoler for barnetrinnet med lang skolevei hvor elevenes selvstendighet er begrenset er bare tull. Når man velger å legge ned barnetrinnet på Kyren og fordele elevene ut på skoler som ligger langt unna… Hva med å Ligge ned Li som ligger et steinkast unna Flaktveit, beholde barnetrinnet på Kyren og lage en stor ungdomsskole i Breimyra med elever som er mer mobil og som ville kunne dra nytte av et fantastisk idrettsanlegg i umiddelbar nærhet.

62

Flaktveit trenger Breimyra ungdomsskole, for miljøet og elevene. FLAKTVEIT, VI BRYR OSS

 

 

Kalvatræet

126

Jeg skriver dette høringssvaret som en engasjert innbygger og foresatt i Bergen, dypt bekymret over forslaget om å legge ned syv skoler og gjennomføre omfattende omstruktureringer, inkludert Kalvatræet skole.

Forslaget om å legge ned flere mindre skoler og spre elevene ut til allerede pressede skoler i nærområdene fremstår som et kortsiktig økonomisk grep med alvorlige langsiktige konsekvenser. Skoler er ikke bare undervisningsinstitusjoner – de er lokalsamfunnets hjerte. Når barn tvinges til å reise langt, når fellesskap splittes, og når allerede fulle skoler får flere elever enn de er dimensjonert for, øker risikoen for utenforskap, uro og svekket læringsmiljø.

Se til områder som Bergen sør, der samling av mange barn og ungdommer på ett sted har skapt utfordringer med både trygghet og tilhørighet. Når vi vet at trygghet og tilhørighet er helt grunnleggende for læring og utvikling, er det ubegripelig at kommunen velger å kutte i skolestrukturen på en måte som undergraver nettopp dette.

Et særlig bekymringsverdig punkt er forslaget om å dele opp Kalvatræet skole. I dag er denne skolen et forbilledlig eksempel på inkluderende praksis, hvor barn med og uten særskilte behov lærer side om side – og av hverandre. Å gjøre denne skolen til en ren forsterket skole, eller å dele elevene basert på funksjonsnivå, er intet annet enn segregering. Dette er ikke bare faglig og sosialt feilslått – det sender et sterkt og feil signal til barna våre om at annerledeshet skal isoleres, ikke inkluderes.

Hvis det er ett område kommunen burde investere i, så er det forebygging. Å bevare mindre skoler, å sikre inkluderende læringsmiljøer og å redusere skoleveier og trengsel er i aller høyeste grad forebyggende arbeid. Det forebygger frafall. Det forebygger psykisk uhelse. Og det forebygger ungdomskriminalitet.

Jeg ber derfor kommunen tenke langsiktig, og lytte til erfaringene som finnes i fagmiljøene, blant lærere, foreldre og barn. Bevar skolene. Bevar mangfoldet. Og vis med handling at Bergen er en by som setter barn og unge først.

 

190

Jeg viser til forslaget om å enten legge ned hele Kalvatræet skole og/eller å omgjøre skolebygget til en ren STOLT-skole, og ønsker med dette å komme med en sterk innsigelse til forslaget.
Vi mener at en nedleggelse av Kalvatræet skole vil ha alvorlige negative konsekvenser for barn, familier og nærmiljøet på Ervik og Åstveit. Nedenfor følger våre hovedinnvendinger:
1. Inkludering og mangfold
Kalvatræet skole representerer et unikt og verdifullt inkluderende skoletilbud hvor elever med og uten funksjonsnedsettelser lærer, leker og utvikler seg sammen i samme skolemiljø. Skolen kombinerer ordinær undervisning og spesialpedagogiske tilbud i én felles ramme, og gir dermed barn tidlig erfaring med mangfold, empati og likeverd i praksis. Dette styrker både det sosiale og faglige miljøet.
Å gjøre Kalvatræet skole om til en ren spesialskole vil bryte med prinsippene om integrering og likeverd, og føre til økt segregering og utenforskap – både for barn med og uten funksjonsnedsettelser. Å skille barn på grunnlag av funksjonsvariasjoner skaper kunstige barrierer og bidrar til å svekke fellesskapet. Kommunen har plikt til å vurdere barnest beste. Jeg/vi kan ikke se at det er til beste for barna å bli delt i normaltfungerende og barn med spesielle behov.
I stedet for å legge ned den ordinære skolevirksomheten ved Kalvatræet, bør man bygge videre på det inkluderende miljøet som allerede eksisterer, og heller utvide kapasiteten for STOLT-tilbud og forsterkede opplæringsløp innenfor dagens modell. Dette er i tråd med barnas beste og skolens samfunnsoppdrag, og noe både foreldre, elever og ansatte ved skolen er stolte av.
2. Trygg og kort skolevei
Kalvatræet er en trygg og tilgjengelig nærskole for elever i nærområdet. Foreslåtte alternativer, som Eidsvåg og Tertnes barneskoler, innebærer lange og trafikkfarlige skoleveier, som gjør det vanskelig for barn å gå eller sykle til skolen. Dette vil tvinge mange foreldre til å kjøre, noe som skaper trafikale utfordringer, økt stress og miljøbelastning.
Etter forslag fra politikere skal elevene flyttes til Eidsvåg barneskole eller til Tertnes barneskole. Slik vi ser det bryter dette med Opplæringsloven og regelverket om at «Alle elever har rett til å gå på en skole i nærmiljøet», jf. opplæringsloven § 2-6.
3. Viktig for lokalsamfunnet
Skolen er en sentral del av det lokale fellesskapet – både som møteplass og samlingspunkt utenom skoletid. Den bidrar til å opprettholde et levende nærmiljø og er avgjørende for områdets attraktivitet for barnefamilier. En nedleggelse kan føre til fraflytting og svekkelse av det sosiale og kulturelle livet i bydelen. Skolen har tett samarbeid med lokalt næringsliv og omkringliggende institusjoner. Et eksempel på dette er felles feiring på 17.mai som inkluderer både sponsing av aktiviteter fra næringslivet, i tillegg til at barnetoget går bort til eldresenteret og overrekker blomst og samtidig underholder de eldre. Dette er en del av et samarbeid hvor barna jevnlig besøker sykehjemmet og bygger broer mellom generasjonene.
4. Økende elevtall og fremtidig behov
Det er meldt om rekordstore elevkull i årene som kommer, og området er under boligfortetning. I tillegg planlegges det for bybane og økt urbanisering i nærområdene. Nedleggelse av Kalvatræet skole fremstår derfor som kortsiktig og lite fremtidsrettet. Skolen har en maks kapasitet på 200 elever, og har per i dag 127 elever registrert. Allerede for 2025/2026 ser en at elevtallet er økende. Det stilles derfor spørsmål ved prognosene som er benyttet i underlaget til skolebruksplanen.
5. Liten skole – høy kvalitet
Små skoler som Kalvatræet gir tett oppfølging, høy trivsel og trygge rammer for barn, særlig i de første skoleårene. I store skoler risikerer flere barn å falle utenfor. Det er veldokumentert at mindre skoler har mange pedagogiske og sosiale fordeler. Det pekes derfor på at innsparing i dag, kan gi en forhøyet samfunnskostnad i fremtiden ved at det blir større behov for oppfølging av elevene ved flytting til omkringliggende skoler og dermed større elevtetthet der.
6. Brudd på opplæringsloven
Opplæringsloven § 2-6 slår fast at elever har rett til å gå på skole i sitt nærmiljø. En nedleggelse av Kalvatræet skole vil frata mange barn denne lovfestede rettigheten, og oppleves som et brudd på barns rett til en trygg og god skolehverdag. Dette punktet kan også sees i sammenheng med punkt 2 om trygg og kort skolevei.
7. Tap av samfunnsfunksjon og arbeidsplasser
Skolen er ikke bare et læringssted, men også en arbeidsplass og en samfunnsbærer. Nedleggelse rammer både ansatte, elever og familier, og bidrar til å svekke kommunens mål om å få flere barn til å vokse opp i Bergen.
Oppsummering
Vi oppfordrer sterkt til at Kalvatræet skole opprettholdes som en ordinær grunnskole med et inkluderende STOLT-tilbud, i tråd med dagens praksis. Dette gir det beste grunnlaget for integrering, læring og trivsel – både for barn med spesielle behov og for alle andre elever.
Vi ber Bergen kommune om å ta hensyn til de alvorlige konsekvensene en nedleggelse vil ha, og revurdere forslaget til fordel for bevaring og videreutvikling av Kalvatræet skole som en nær og inkluderende skole.

206

Jeg viser til forslaget om å enten legge ned hele Kalvatræet skole og/eller å omgjøre skolebygget til en ren STOLT-skole, og ønsker med dette å komme med en sterk innsigelse til forslaget.
Vi mener at en nedleggelse av Kalvatræet skole vil ha alvorlige negative konsekvenser for barn, familier og nærmiljøet på Ervik og Åstveit. Nedenfor følger våre hovedinnvendinger:
1. Inkludering og mangfold
Kalvatræet skole representerer et unikt og verdifullt inkluderende skoletilbud hvor elever med og uten funksjonsnedsettelser lærer, leker og utvikler seg sammen i samme skolemiljø. Skolen kombinerer ordinær undervisning og spesialpedagogiske tilbud i én felles ramme, og gir dermed barn tidlig erfaring med mangfold, empati og likeverd i praksis. Dette styrker både det sosiale og faglige miljøet.
Å gjøre Kalvatræet skole om til en ren spesialskole vil bryte med prinsippene om integrering og likeverd, og føre til økt segregering og utenforskap – både for barn med og uten funksjonsnedsettelser. Å skille barn på grunnlag av funksjonsvariasjoner skaper kunstige barrierer og bidrar til å svekke fellesskapet. Kommunen har plikt til å vurdere barnest beste. Jeg/vi kan ikke se at det er til beste for barna å bli delt i normaltfungerende og barn med spesielle behov.
I stedet for å legge ned den ordinære skolevirksomheten ved Kalvatræet, bør man bygge videre på det inkluderende miljøet som allerede eksisterer, og heller utvide kapasiteten for STOLT-tilbud og forsterkede opplæringsløp innenfor dagens modell. Dette er i tråd med barnas beste og skolens samfunnsoppdrag, og noe både foreldre, elever og ansatte ved skolen er stolte av.
2. Trygg og kort skolevei
Kalvatræet er en trygg og tilgjengelig nærskole for elever i nærområdet. Foreslåtte alternativer, som Eidsvåg og Tertnes barneskoler, innebærer lange og trafikkfarlige skoleveier, som gjør det vanskelig for barn å gå eller sykle til skolen. Dette vil tvinge mange foreldre til å kjøre, noe som skaper trafikale utfordringer, økt stress og miljøbelastning.
Etter forslag fra politikere skal elevene flyttes til Eidsvåg barneskole eller til Tertnes barneskole. Slik vi ser det bryter dette med Opplæringsloven og regelverket om at «Alle elever har rett til å gå på en skole i nærmiljøet», jf. opplæringsloven § 2-6.
3. Viktig for lokalsamfunnet
Skolen er en sentral del av det lokale fellesskapet – både som møteplass og samlingspunkt utenom skoletid. Den bidrar til å opprettholde et levende nærmiljø og er avgjørende for områdets attraktivitet for barnefamilier. En nedleggelse kan føre til fraflytting og svekkelse av det sosiale og kulturelle livet i bydelen. Skolen har tett samarbeid med lokalt næringsliv og omkringliggende institusjoner. Et eksempel på dette er felles feiring på 17.mai som inkluderer både sponsing av aktiviteter fra næringslivet, i tillegg til at barnetoget går bort til eldresenteret og overrekker blomst og samtidig underholder de eldre. Dette er en del av et samarbeid hvor barna jevnlig besøker sykehjemmet og bygger broer mellom generasjonene.
4. Økende elevtall og fremtidig behov
Det er meldt om rekordstore elevkull i årene som kommer, og området er under boligfortetning. I tillegg planlegges det for bybane og økt urbanisering i nærområdene. Nedleggelse av Kalvatræet skole fremstår derfor som kortsiktig og lite fremtidsrettet. Skolen har en maks kapasitet på 200 elever, og har per i dag 127 elever registrert. Allerede for 2025/2026 ser en at elevtallet er økende. Det stilles derfor spørsmål ved prognosene som er benyttet i underlaget til skolebruksplanen.
5. Liten skole – høy kvalitet
Små skoler som Kalvatræet gir tett oppfølging, høy trivsel og trygge rammer for barn, særlig i de første skoleårene. I store skoler risikerer flere barn å falle utenfor. Det er veldokumentert at mindre skoler har mange pedagogiske og sosiale fordeler. Det pekes derfor på at innsparing i dag, kan gi en forhøyet samfunnskostnad i fremtiden ved at det blir større behov for oppfølging av elevene ved flytting til omkringliggende skoler og dermed større elevtetthet der.
6. Brudd på opplæringsloven
Opplæringsloven § 2-6 slår fast at elever har rett til å gå på skole i sitt nærmiljø. En nedleggelse av Kalvatræet skole vil frata mange barn denne lovfestede rettigheten, og oppleves som et brudd på barns rett til en trygg og god skolehverdag. Dette punktet kan også sees i sammenheng med punkt 2 om trygg og kort skolevei.
7. Tap av samfunnsfunksjon og arbeidsplasser
Skolen er ikke bare et læringssted, men også en arbeidsplass og en samfunnsbærer. Nedleggelse rammer både ansatte, elever og familier, og bidrar til å svekke kommunens mål om å få flere barn til å vokse opp i Bergen.
Oppsummering
Vi oppfordrer sterkt til at Kalvatræet skole opprettholdes som en ordinær grunnskole med et inkluderende STOLT-tilbud, i tråd med dagens praksis. Dette gir det beste grunnlaget for integrering, læring og trivsel – både for barn med spesielle behov og for alle andre elever.
Vi ber Bergen kommune om å ta hensyn til de alvorlige konsekvensene en nedleggelse vil ha, og revurdere forslaget til fordel for bevaring og videreutvikling av Kalvatræet skole som en nær og inkluderende skole.

 

193

Vi viser til forslaget om å enten legge ned hele Kalvatræet skole og/eller å omgjøre skolebygget til en ren STOLT-skole, og ønsker med dette å komme med en sterk innsigelse til forslaget.
Vi mener at en nedleggelse av Kalvatræet skole vil ha alvorlige negative konsekvenser for barn, familier og nærmiljøet på Ervik og Åstveit. Nedenfor følger våre hovedinnvendinger:

1. Inkludering og mangfold

Kalvatræet skole representerer et unikt og verdifullt inkluderende skoletilbud hvor elever med og uten funksjonsnedseLelser lærer, leker og utvikler seg sammen i samme skolemiljø. Skolen kombinerer ordinær undervisning og spesialpedagogiske tilbud i én felles ramme, og gir dermed barn tidlig erfaring med mangfold, empati og likeverd i praksis. DeLe styrker både det sosiale og faglige miljøet.
Å gjøre Kalvatræet skole om =l en ren spesialskole vil bryte med prinsippene om integrering og likeverd, og føre til økt segregering og utenforskap – både for barn med og uten funksjonsnedseLelser. Å skille barn på grunnlag av funksjonsvariasjoner skaper kunstige barrierer og bidrar til å svekke fellesskapet.
I stedet for å legge ned den ordinære skolevirksomheten ved Kalvatræet, bør man bygge videre på det inkluderende miljøet som allerede eksisterer, og heller utvide kapasiteten for STOLT-tilbud og forsterkede opplæringsløp innenfor dagens modell. DeLe er i tråd med barnas beste og skolens samfunnsoppdrag, og noe både foreldre, elever og ansaLe ved skolen er stolte av.

2. Trygg og kort skolevei

Kalvatræet er en trygg og tilgjengelig nærskole for elever i nærområdet. ForeslåLe alternativer, som Eidsvåg og Tertnes barneskoler, innebærer lange og trafikkfarlige skoleveier, som gjør det vanskelig for barn å gå eller sykle til skolen. DeLe vil tvinge mange foreldre til å kjøre, noe som skaper trafikale uSordringer, økt stress og miljøbelastning.
ELer forslag fra politikere skal elevene flyLes til Eidsvåg barneskole eller til Tertnes barneskole. Slik vi ser det bryter deLe med Opplæringsloven og regelverket om at «Alle elever har reL til å gå på en skole i nærmiljøet», jf. opplæringsloven § 2-6.

3. Viktig for lokalsamfunnet

Skolen er en sentral del av det lokale fellesskapet – både som møteplass og samlingspunkt utenom skoletid. Den bidrar til å oppretholde et levende nærmiljø og er avgjørende for områdets atraktivitet for barnefamilier. En nedleggelse kan føre til fraflyting og svekkelse av det sosiale og kulturelle livet i bydelen. Skolen har tett samarbeid med lokalt næringsliv og omkringliggende insttusjoner. Et eksempel på deLe er felles feiring på 17.mai som inkluderer både sponsing av aktiviteter fra næringslivet, i tillegg til at barnetoget går bort til eldresenteret og overrekker blomst og samtidig underholder de eldre. DeLe
Kommunen har plikt til å vurdere barnest beste. Jeg/vi kan ikke se at det er til beste for barna å bli delt i
normalSungerende og barn med spesielle behov.
er en del av et samarbeid hvor barna jevnlig besøker sykehjemmet og bygger broer mellom generasjonene.
4. Økende elevtall og fremtidig behov

Det er meldt om rekordstore elevkull i årene som kommer, og området er under boligfortetning. I tillegg planlegges det for bybane og økt urbanisering i nærområdene. Nedleggelse av Kalvatræet skole fremstår derfor som kortsiktg og lite fremtidsretet. Skolen har en maks kapasitet på 200 elever, og har per i dag 127 elever registrert. Allerede for 2025/2026 ser en at elevtallet er økende. Det stilles derfor spørsmål ved prognosene som er benytet i underlaget til skolebruksplanen.

5. Liten skole – høy kvalitet

Små skoler som Kalvatræet gir teL oppfølging, høy trivsel og trygge rammer for barn, særlig i de første skoleårene. I store skoler risikerer flere barn å falle utenfor. Det er veldokumentert at mindre skoler har mange pedagogiske og sosiale fordeler. Det pekes derfor på at innsparing i dag, kan gi en forhøyet samfunnskostnad i fremtiden ved at det blir større behov for oppfølging av elevene ved flyting til omkringliggende skoler og dermed større elevtethet der.

6. Brudd på opplæringsloven

Opplæringsloven § 2-6 slår fast at elever har ret til å gå på skole i stt nærmiljø. En nedleggelse av Kalvatræet skole vil frata mange barn denne lovfestede rettigheten, og oppleves som et brudd på barns rett til en trygg og god skolehverdag. Dette punktet kan også sees i sammenheng med punkt 2 om trygg og kort skolevei.

7. Tap av samfunnsfunksjon og arbeidsplasser

Skolen er ikke bare et læringssted, men også en arbeidsplass og en samfunnsbærer. Nedleggelse rammer både ansaLe, elever og familier, og bidrar til å svekke kommunens mål om å få flere barn til å vokse opp i Bergen.
Oppsummering
Vi oppfordrer sterkt til at Kalvatræet skole opprettholdes som en ordinær grunnskole med et inkluderende STOLT-tilbud, i tråd med dagens praksis. DeLe gir det beste grunnlaget for integrering, læring og trivsel – både for barn med spesielle behov og for alle andre elever.
Vi ber Bergen kommune om å ta hensyn til de alvorlige konsekvensene en nedleggelse vil ha, og revurdere forslaget =l fordel for bevaring og videreutvikling av Kalvatræet skole som en nær og inkluderende skole.

 

262

Jeg viser til Bergen kommunes forslag til Skolebehovsplan for perioden 2025–2045, og ønsker med dette å komme med et høringssvar knyttet til fremtidig organisering av tilbudet for barn i forsterket avdeling og barn i ordinær opplæring ved Kalvatræet skole.

1. Uklar og mangelfull informasjon svekker tilliten
I pressekonferansen juni 2025 ble det uttalt at det ikke er flertall for skolenedleggelser. Dette skapte en oppfatning av trygghet for skoler som Kalvatræet – også for tilbudet i forsterket avdeling. I ettertid har det vist seg at dette kun gjelder formelle nedleggelser, og at fremtiden for blant annet forsterket avdeling fortsatt skal behandles.

Denne formen for halvinformasjon er ikke akseptabel. Det skaper unødig usikkerhet for foreldre og barn, og bidrar til svekket tillit til kommunen som beslutningstaker. Når spørsmål om sårbare barn ikke besvares i bystyret, fremstår det som en villet unnvikelse – og som et etisk og demokratisk problem.

2. Barnets beste og rett til medvirkning
Norge er bundet av FNs barnekonvensjon, som slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som angår barn (artikkel 3). Spesielt gjelder dette for barn med funksjonsnedsettelser (artikkel 23).

Barna i forsterket avdeling ved Kalvatræet skole tilhører en svært sårbar gruppe. Disse barna trenger stabilitet, relasjoner, forutsigbarhet og trygghet i hverdagen – faktorer som er avgjørende for deres trivsel og utvikling.

Endringer i deres skoletilbud må derfor vurderes i lys av både barnekonvensjonen, opplæringsloven (§ 1-3 og kap. 5), og likestillings- og diskrimineringsloven. Det er et rettslig krav at barn og foreldre får medvirke i prosesser som berører dem – og at avgjørelser fattes på bakgrunn av barnets faktiske behov, ikke administrative eller økonomiske hensyn.

3. Kalvatræet – en modell for inkluderende opplæring
Kalvatræet skole er i dag et forbilde for inkluderende praksis. Forsterket avdeling er ikke isolert, men integrert i skolens helhetlige struktur. Barna deltar i fellesskapet, både faglig og sosialt, og det er bygd opp et sterkt fagmiljø med høy spesialpedagogisk kompetanse og stor relasjonell trygghet.

Å splitte opp dette miljøet, flytte barna, eller gjøre strukturelle endringer uten faglig forankring, vil bryte med prinsippene om likeverd, tilpasset opplæring og retten til nærskole. Det finnes ingen faglig, sosial eller juridisk begrunnelse for å rokke ved et tilbud som fungerer.

4. Verdispørsmål: Hva slags skole ønsker vi?
Dette handler ikke bare om struktur og areal – det handler om verdier.
Vil Bergen kommune satse på fellesskolen, eller akseptere økende segregering av barn med særskilte behov?

Forsterket avdeling ved Kalvatræet er et tydelig uttrykk for at en inkluderende fellesskole er mulig – og at den er til beste for alle barn, ikke bare dem med ekstra behov. Forskning og erfaring viser at inkludering gir bedre resultater, både faglig og sosialt. Å splitte dette opp vil ikke bare være faglig uforsvarlig, men også etisk forkastelig.

5. Konkrete krav til videre planlegging
Skolebehovsplanen må:

Sikre at forsterket avdeling ved Kalvatræet skole bevares og videreutvikles, med kontinuitet for barna og stabile rammer for ansatte.
Styrke Kalvatræet som inkluderende nærmiljøskole, der ordinær og spesialpedagogisk opplæring samspiller.
Stanse all kommunikasjon som skaper falsk trygghet, og i stedet praktisere åpenhet, etterprøvbarhet og fullstendig informasjon til foreldre, elever og ansatte.
Etterleve rettighetene i barnekonvensjonen og opplæringsloven, og aktivt involvere foresatte og fagmiljø i utforming av tiltak som berører sårbare grupper.
Avslutning
Skolebehovsplanen 2025–2045 må ikke bare møte tekniske og økonomiske behov – den må speile hvilke verdier Bergen kommune ønsker å stå for.
Valget om å styrke eller svekke fellesskolen er et grunnleggende verdispørsmål. Det handler om rettferdighet, likeverd, og hvilken plass vi gir til de barna som trenger oss mest.

Dette innspillet er sendt for å tydeliggjøre at en svekkelse av forsterket avdeling ved Kalvatræet vil være både faglig uansvarlig, juridisk risikabelt og etisk uakseptabelt.

 

294

Kalvatræet skole representerer eit unikt og verdifullt, inkluderande skuletilbod, der elevar med og utan funksjonsnedsetjingar lærer, leikar og utviklar seg saman i same skulemiljøet.
Skulen kombinerer ordinær undervisning og spesialpedagogiske tilbod i ei felles ramme, og gjev med det born tidleg erfaring med mangfald, empati og likeverd i praksis. Dette styrkjer både det sosiale og faglege miljøet.
Dersom de vedtek å gjera Kalvatræet skule om til ein rein spesialskule:
• vil det bryta med prinsippa om inkludering og likeverd
• vil det føra til auka segregering og utanforskap – både for born med og utan funksjonsnedsetjingar
• vil det svekkja fellesskapen, ved at de skil born på grunnlag av funksjonsvariasjonar.

Om de legg ned skulen:
• bryt de plikta om å vurdera barnets beste, sidan det er vanskeleg å sjå korleis det er til det beste for vener ned til 5 og eit halvt år bli skilde på grunnlag av funksjonsnivå
• og de får berre 7-8 nye plassar på det som i dag er forsterka avdeling - med ei venteliste på fleire enn 70 born

Det beste for borna vil vera å byggja vidare på det inkluderande miljøet som alt eksisterer på Kalvatræet, der alle borna er born, uavhengig av om dei snakkar med ord eller bilete eller kort, der dei leikar saman, har friminutt og sfo saman, dreg på leirskule saman, kan gå inn og ut av ordinære klassar, og har eit sterkt fagmiljø rundt seg.

Foreldra ved skulen står saman om dette, både dei som har barn på forsterka avdeling og dei som går i ordinær grunnskule.

Modellen Kalvatræet er styrt etter, som ein inkluderingsskule, gjer at heile fagmiljøet på skulen vert styrkt.
Når mange fortel at det er krevjande å rekruttera tilsette med særskilt kompetanse, er det ikkje slik på Kalvatræet.

Når spesialpedagogar, vernepleiarar, helsefagarbeidarar og lærarar jobbar saman er kompetansedelinga høg. Det styrkjer kvaliteten og tryggleiken til alle, både tilsette, foreldra og elevane.

Kalvatræ-modellen gjer at dei tilsette får varierte, faglege utfordringar ved å jobba både på forsterka avdeling og i ordinære klassar. Denne modellen avlastar dei tilsette med dei tyngste oppgåvene, det gjev eit fagleg spanande og godt arbeidsmiljø og gjer at gjennomtrekken av tilsette ved skulen er særs låg. Det er me foreldre og borna våre veldig glade for.

Legg de ned inkluderingsskulen Kalvatræet slik han er i dag, bryt de også Salamanca-erklæringa som Noreg signerte i 1994, som forpliktar oss til å arbeida for ein inkluderande skule, og gjera dette ein norma.

Kalvatræet er ein trygg og tilgjengeleg nærskule.
Konsekvensen av å dela elevane i den ordinære skulen mellom Eidsvåg og Tertnes barneskular, vil gje borna lange og trafikkfarlege skulevegar. Det utelukkar at barna kan gå eller sykla til skulen. Det vil gje betydeleg auka trafikk på alt smale vegar når borna skal køyrast, meir stress og større miljøbelastning. Her ligg det òg auka framtidige kostnader.
Å flytta borna bryt, slik me ser det, med Opplæringslova og regelverket om at «Alle elevar har rett til å gå på ein skule i nærmiljøet», jf. opplæringslova § 2-6.

Det er venta rekordstore elevkull på Kalvatræet i åra som kjem, og det er ei voldsom bustadfortetting i området. Dette er ikkje reflektert i planen.
Bybanen kjem bokstavleg tala midt i bakhagen til skulen. Og me veit kva bybanestopp har ført til av utbygging i Fana og Fyllingsdalen. Det er heller ikkje reflektert tydeleg i planen.

Me foreldra stiller spørsmål ved dei økonomiske prognosane og ved prognosane for folketalsutviklinga i skulekrinsen som ligg til grunn for skulebehovsplanen og dermed framlegget om å leggja ned Kalvatræet.
Ingen vil ha eit lite framtidsretta og gjennomtenkt vedtak. Det kan me stå i fare for å få no.

Alt til hausten aukar elevtalet stort ved skulen.
Og i løpet av få år vil ei nedlegging av Kalvatræet og bygging av bybanen truleg føra til at skulane våre elevar vert flytte til - vil få behov for meir areal. Det vil kosta betydeleg meir enn å oppretthalda Kalvatræet.
Små skular som Kalvatræet gjev tett oppfylging, høg trivsel og trygge rammer for barn, særlig i dei fyrste skuleåra.
Det er veldokumentert at mindre skular har mange pedagogiske og sosiale fordelar.
FAU vil difor peika på at innsparingar i dag, kan gje høgare samfunnskostnader i framtida. Det har verken foreldra eller kommunen råd til i ein bydel med eskalerande ungdomsproblem.

Kalvatræet er navet i lokalsamfunnet vårt. Det er ein møteplass og samlingstad utanfor skuletida. Skulen bind unge og gamle, foreldre, born, næringsverksemd saman.
Skulen er sentral for at folk vel å busetja seg i området, han bidreg til å oppretthalda eit levande nærmiljø og er avgjerande for at området er attraktivt for barnefamiliar.
Ei nedlegging kan føra til fråflytting og svekking av det sosiale og kulturelle livet i bydelen.

Små skular som Kalvatræet gjev tett oppfylging, høg trivsel og trygge rammer for barn, særlig i dei fyrste skuleåra. I store skular risikerer fleire barn å falla utanfor.
Det er veldokumentert at mindre skular har mange pedagogiske og sosiale fordelar.
FAU vil difor peika på at innsparingar i dag, kan gje høgare samfunnskostnader i framtida, ved at det vert større behov for oppfølging av elevane ved flytting til omkringliggjande skular og dermed større elevtettheit der.

Opplæringslova § 2-6 slår fast at elevar har rett til å gå på skule i nærmiljøet sitt Nedlegging av Kalvatræet skule vil ta denne lovfeste retten ifrå mange born, og me opplever det som eit brot på bornas rett til ein trygg og god skulekvardag. (Dette punktet kan ein òg sjå i saman heng med punkt 2 om kort skuleveg. )

Skulen er ikkje berre ein læringsstad, men også ein arbeidsplass og samfunnsberar. Nedlegging råkar både tilsette, elevar og familiar, og gjer sitt til å svekkja måla kommunen har sett om å få fleire born til å veksa opp i Bergen. I åra fram til ev. nedlegging fryktar FAU at skulen vert tappa for lærekrefter og kompetanse.

Kort oppsummert
Me vil oppmoda politikarane i Bergen til å oppretthalda Kalvatræet skole som ein ordinær grunnskule med eit inkluderande tilbod, slik som i dag.
Dette gjev det beste grunnlaget for inkludering, læring og trivsel - både for barn med særskilde behov og for alle andre elevar.
Me ber dykk sjå på prognorane, både for økonomisk innsparing og for forventa folketalsutvikling som ligg til grunn for planen, som ikkje gjev meining for oss med den offentleg tilgjengelege kunnskapen me har om bustadbygging i krinsen og med tanke på bybanestoppa rundt skulen.

Me ber dykk om å ta omsyn til dei alvorlege fylgjene ei nedlegging vil ha, for elevane, for nærmiljøet og for samfunna i Bergen Nord, og velja ta vare på og vidareutvikla Kalvatræet som ein nær inkluderingsskule.

 

296

Jeg/vi viser til forslaget om å enten legge ned hele Kalvatræet skole og/eller å omgjøre skolebygget til en ren STOLT-skole, og ønsker med dette å komme med en sterk innsigelse til forslaget.
Vi mener at en nedleggelse av Kalvatræet skole vil ha alvorlige negative konsekvenser for barn, familier og nærmiljøet på Ervik og Åstveit. Nedenfor følger våre hovedinnvendinger:

1. Inkludering og mangfold
Kalvatræet skole representerer et unikt og verdifullt inkluderende skoletilbud hvor elever med og uten funksjonsnedsettelser lærer, leker og utvikler seg sammen i samme skolemiljø. Skolen kombinerer ordinær undervisning og spesialpedagogiske tilbud i én felles ramme, og gir dermed barn tidlig erfaring med mangfold, empati og likeverd i praksis. Dette styrker både det sosiale og faglige miljøet.
Å gjøre Kalvatræet skole om til en ren spesialskole vil bryte med prinsippene om integrering og likeverd, og føre til økt segregering og utenforskap – både for barn med og uten funksjonsnedsettelser. Å skille barn på grunnlag av funksjonsvariasjoner skaper kunstige barrierer og bidrar til å svekke fellesskapet. Kommunen har plikt til å vurdere barnest beste. Jeg/vi kan ikke se at det er til beste for barna å bli delt i normaltfungerende og barn med spesielle behov.
I stedet for å legge ned den ordinære skolevirksomheten ved Kalvatræet, bør man bygge videre på det inkluderende miljøet som allerede eksisterer, og heller utvide kapasiteten for STOLT-tilbud og forsterkede opplæringsløp innenfor dagens modell. Dette er i tråd med barnas beste og skolens samfunnsoppdrag, og noe både foreldre, elever og ansatte ved skolen er stolte av.

2. Trygg og kort skolevei
Kalvatræet er en trygg og tilgjengelig nærskole for elever i nærområdet. Foreslåtte alternativer, som Eidsvåg og Tertnes barneskoler, innebærer lange og trafikkfarlige skoleveier, som gjør det vanskelig for barn å gå eller sykle til skolen. Dette vil tvinge mange foreldre til å kjøre, noe som skaper trafikale utfordringer, økt stress og miljøbelastning.
Etter forslag fra politikere skal elevene flyttes til Eidsvåg barneskole eller til Tertnes barneskole. Slik vi ser det bryter dette med Opplæringsloven og regelverket om at «Alle elever har rett til å gå på en skole i nærmiljøet», jf. opplæringsloven § 2-6.

3. Viktig for lokalsamfunnet
Skolen er en sentral del av det lokale fellesskapet – både som møteplass og samlingspunkt utenom skoletid. Den bidrar til å opprettholde et levende nærmiljø og er avgjørende for områdets attraktivitet for barnefamilier. En nedleggelse kan føre til fraflytting og svekkelse av det sosiale og kulturelle livet i bydelen. Skolen har tett samarbeid med lokalt næringsliv og omkringliggende institusjoner. Et eksempel på dette er felles feiring på 17.mai som inkluderer både sponsing av aktiviteter fra næringslivet, i tillegg til at barnetoget går bort til eldresenteret og overrekker blomst og samtidig underholder de eldre. Dette er en del av et samarbeid hvor barna jevnlig besøker sykehjemmet og bygger broer mellom generasjonene.

4. Økende elevtall og fremtidig behov
Det er meldt om rekordstore elevkull i årene som kommer, og området er under boligfortetning. I tillegg planlegges det for bybane og økt urbanisering i nærområdene. Nedleggelse av Kalvatræet skole fremstår derfor som kortsiktig og lite fremtidsrettet. Skolen har en maks kapasitet på 200 elever, og har per i dag 127 elever registrert. Allerede for 2025/2026 ser en at elevtallet er økende. Det stilles derfor spørsmål ved prognosene som er benyttet i underlaget til skolebruksplanen.

5. Liten skole – høy kvalitet
Små skoler som Kalvatræet gir tett oppfølging, høy trivsel og trygge rammer for barn, særlig i de første skoleårene. I store skoler risikerer flere barn å falle utenfor. Det er veldokumentert at mindre skoler har mange pedagogiske og sosiale fordeler. Det pekes derfor på at innsparing i dag, kan gi en forhøyet samfunnskostnad i fremtiden ved at det blir større behov for oppfølging av elevene ved flytting til omkringliggende skoler og dermed større elevtetthet der.

6. Brudd på opplæringsloven
Opplæringsloven § 2-6 slår fast at elever har rett til å gå på skole i sitt nærmiljø. En nedleggelse av Kalvatræet skole vil frata mange barn denne lovfestede rettigheten, og oppleves som et brudd på barns rett til en trygg og god skolehverdag. Dette punktet kan også sees i sammenheng med punkt 2 om trygg og kort skolevei.

7. Tap av samfunnsfunksjon og arbeidsplasser
Skolen er ikke bare et læringssted, men også en arbeidsplass og en samfunnsbærer. Nedleggelse rammer både ansatte, elever og familier, og bidrar til å svekke kommunens mål om å få flere barn til å vokse opp i Bergen.

8. La STOLT elever og ordinære elever gå sammen
Etter ny informasjon om at det er til vurdering å ta STOLT elever bort fra Kalvatræet skole redusere mangfold og inkludering. Som foresatt er det høyst ønskelig å la våre barn gå side om side med elever med utfordringer. Vi støtter og er takknemlig for lærdommen våre barn får og gir til hverandre med å gå på en skole som er ment for alle. De lærer respekt og omsorg som er god kunnskap å ha med seg videre i livet.

Oppsummering
Vi oppfordrer sterkt til at Kalvatræet skole opprettholdes som en ordinær grunnskole med et inkluderende STOLT-tilbud, i tråd med dagens praksis. Dette gir det beste grunnlaget for integrering, læring og trivsel – både for barn med spesielle behov og for alle andre elever.
Vi ber Bergen kommune om å ta hensyn til de alvorlige konsekvensene en nedleggelse vil ha, og revurdere forslaget til fordel for bevaring og videreutvikling av Kalvatræet skole som en nær og inkluderende skole.

 

317

Som forelder på Kalvatræet Skole er det flere punkt i Skolebehovsplanen jeg mener er upresise og ville ha gitt unødvendige negative konsekvenser for barna. Nå er det jo ikke lengre snakk om nedleggelser, men jeg vil likevel kommentere følgende punkter:

1) Splitting av elever med forsterket og vanlig skoleplass – Konsekvens for elevene vil være mindre inkludering og større avstand til barn og venner med andre behov enn seg selv.
2) Bybanen kommer, den stopper like ved Kalvatræet Skole og det er ikke tatt høyde for fortetting langs bybanen på skolekrets-nivå i befolkningsvekst-prognosene som er brukt i planen. Jeg tror det er begrenset hvor stor vekt man kan legge på slike fremskrivninger uten lokale variabler, spesielt med den høye graden av usikkerhet beskrevet i kap. 4.2.1.
3) Fra kap. 7.9.8: «Skolen behov for lett til middels rehabilitering og oppgradering, hvor gymnastikkbygget må totalrehabiliteres»: Denne er allerede i gang, det har foregått byggearbeider i både gymsal og skolekjøkken i hele år. Poenget i «Vurdering av elevens beste» om at Tertnes har en ny oppgradert gymnastikksal mister litt moment.
4) Det er klausuler på tomt og vei/tilkomst som kan gjøre det vanskelig for kommunen å endre bruk av bygget til annet enn skole, eller å selge på et åpent marked.

 

Salhus

88

Gro Hopland - avdelingsleder Salhus skule

Jeg ønsker med dette å komme med et tydelig innspill imot forslaget om å legge ned Salhus skule.

Salhus skule ligger få minutter å gå fra Storåkervika, «Vikje» på folkemunne i bygden. Her får alle elevene på skolen erfare utesvømming i løpet av høsten når marinuken gjennomføres. I marinuken får alle elevene oppleve livet i fjæren, fiske fra båt og tilbereding av selvfisket fisk. 4. og 7. trinns elevene blir også testet på svømme og livredningskompetanse i sjøen om våren. Og når det er varme og solfylte dager før sommerferien, kan lærerne ta med seg elevene for bading, lek i fjæren og grilling på stranden.

Jeg har snart 30 år erfaring som svømmeinstruktør for barn og er godkjent instruktør i livreddende førstehjelp, livredning og begynneropplæring. Jeg er heldig som får bruke denne kompetanse på jobb, og dermed kan elevene på Salhus skule undervises i sitt nærmiljøet i det ene kompetansemålet som faktisk redder liv. På en stor skole med mange elever vil dette bli mye vanskeligere å gjennomføre. Vi får det til fordi vi kjenner elevene, og fordi vi har sjøen i skolens nærområde.
Kompetanssemålet etter 7. trinn «vurdere sikkerhet i uteaktivitet og naturferdsel og gjennomføre selvberging i vann» er det nok ikke mange skoler i Bergen som har fokus på, men på Salhus jobber vi med dette fra 1. trinn. Våre elever får selvfølgelig sin svømmeopplæring i basseng gjennom SvømBergen, men i tillegg til svømmekompetanse jobber vi med vannkompetanse som rommer mye mer.

Hva sier forskningen om utesvømming kontra opplæring i basseng og drukning:
Wather Competence bygger på 15 kompetanseområder som forebygger drukning. Elevene på Salhus skule jobber med de de fleste av disse kompetanseområdene når de har aktiviteter ved, i og på vann. (Hjem - Water Competence)

«– Nesten alle drukninger skjer utendørs. Men vi øver altså ikke der ulykkene skjer, konstaterer førstelektor Egil Galaaen Gjølme ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.» Forskere fra NTNU har påpekt at bare to prosent av skolene i Norge trener svømming utendørs, til tross for at nesten alle drukninger skjer utendørs. De mener at elever bør øve på å svømme i kaldt vann, med klær på, og i strømmer for å være bedre forberedt på virkelige situasjoner (Forskning.no – Barna må øve på å svømme utendørs)

Livbøyen og bruken av denne er også viktig for oss å lære elevene. De få opplæring i bruk, og de får kjennskap til historien om livbøyen som startet i Salhus i 1952 hvor en forsikringsmann så en livbøye med påskriften «Salhus husmorlag» (Livredder siden 1952 | Tryg Forsikring)

La oss få beholde dette som er unikt ved Salhus skule. Vi gir elevene våre noe de med stor sannsynlighet ikke vil få dersom skole blir lagt ned. Hvor mange bergensskoler ligger så nært sjøen at elevene kan gå i vått tøy tilbake på skolen for å dusje etter endt undervisnings økt i sjøen.



Litteraturliste
Livredder siden 1952 | Tryg Forsikring https://www.tryg.no/magasinet/livredder-siden-1952.html
Forskning.no – Barna må øve på å svømme utendørs https://www.forskning.no/ntnu-partner-skole-og-utdanning/barna-ma-ove-pa-a-svomme-utendors/1594012
Hjem - Water Competence https://watercompetence.com/

 

197

Jeg skriver som forelder til et barn som begynner i 6. klasse ved Salhus skole, og et barn som begynner i 1. klasse nå til høsten.

Jeg stiller meg svært kritisk til forslaget om å legge ned Salhus skole og flytte elevene til Hordvik skole. Forslaget vitner om manglende lokalkunnskap i egen kommune, særlig når det gjelder trafikksituasjonen og infrastruktur mellom Salhus og Hordvik.

Det er vanskelig å forstå at byrådet har vurdert denne løsningen uten å ha vært til stede i området i rushtid. Tellevikveien er kjent som en flaskehals, og brukes hyppig som omkjøringsvei når trafikken står stille på Hylkje. Den er smal, svingete, og flere steder så trang at både små og store kjøretøy ikke kommer forbi hverandre uten at noen må reversere (slik byrådet bør vurdere å gjøre i denne saken). Kødannelser, ofte i begge retninger, er en del av hverdagen for oss som bor her. Det sier seg selv at det ikke er forsvarlig at barn skal sykle eller gå mellom hjem og skole 6 til 7 kilometer langs denne veien, som mangler både fortau og grøftekanter. I tillegg er den såpass rasutsatt at det nylig har vært jobbet mye med rassikring på strekningen.

I forslaget fremheves det at ca. 70 elever vil ha krav på skoleskyss. Det nevnes imidlertid ikke at dette ikke gjelder for barn i SFO. Salhus skole har fra høsten ca. 40 barn i SFO – barn som trenger skyss til og fra skolen utenfor ordinær skoletid. Dette innebærer i praksis 40 ekstra biler som må kjøre Tellevikveien 2 til 4 ganger daglig, ofte i rushtid. For foreldre som arbeider i Åsane eller sør for bydelen (jeg selv jobber i Fjøsanger), betyr dette MINIMUM 30 minutter ekstra reisetid hver vei – altså over 5 timer ekstra i bil hver uke. Dette får store konsekvenser for familieliv, fritid og hverdagslogistikk.

Salhus skole er mer enn et undervisningssted. Den er et samlingspunkt i bygden og benyttes til aktiviteter som venneklubber, juniorklubb og turn. Den er en naturlig møteplass og bidrar til å styrke fellesskapet i nærmiljøet. Hva vil vi miste i bygda om skolen legges ned? Det er vanskelig å se for seg at den tradisjonelle 17. maifeiringen med barnetog og aktiviteter på Salhus Skule skal utgå/flyttes, og at bygdefolket i Salhus skal trekke til Hordvik – dette vil svekke den lokale tilhørigheten. Skolen feiret nylig 100-årsjubileum og er, sammen med trikotasjemuseet og kirken, en bærende del av Salhus' historie og identitet. Jeg håper byrådet har rådført seg med byantikvaren før det foreslås å legge ned en skole som både er vernet og ligger i et historisk område med verneverdig bebyggelse.

Vi har fått høre at forslaget bygger på faglige vurderinger. Jeg etterlyser konkretisering: Hvilke fagområder er det snakk om? Er det kun økonomiske hensyn? Hvor er vurderingene av trafikksikkerhet, nærmiljø, barnas trivsel og det pedagogiske miljøet?

Avslutningsvis ber jeg innstendig om at forslaget trekkes tilbake, og at Salhus skole får fortsette å være en trygg, lokal og viktig del av våre barns oppvekstmiljø.

 

35

Nærmiljøskule er det beste for elevar, foreldre og samfunnet rundt som heilskap. Skulen er eit hjerte i nærmiljøet og det er ei ulykke for Salhus dersom den leggjast ned.

Skal elevane vere i (nybygde?) brakker på overfylte Hordvik skule når vi har ein ordentleg skule som fungerar og som var lova rehabilitering?

Skal elevane bussast Tellvikvegen og skape endå meir trafikk der? Alternativet er å sende dei rundt heile Åsane med dertil LANG skuleveg.

Korleis skal ein oppretthalde nynorsk undervisningen? ( Då mine born skulle fortsetje med nynorsk på Marikollen Ungdomsskule for 15 år sidan blei ikke dette godt ivareteke. Nynorsk blei ikkje ein integrert del av undervisninga som det skulle ha vore.)

Kva skal bygningsmassen Salhus skule brukast til? Til nedfalls, slik Landmarkvillaen, som er kommunen sin eigedom, var i mange år?
Leiligheter der barn skal bu? Då blir det enda meir fullt på Hordvik skole.

Kva skal Landmarkvillaen mellom dei to skulebygga brukast til? Den er pussa opp for 13 millioner. Virker VELDIG lite planlagt når kommunen no finn ut at dei ikkje har økonomi til å oppretthalde skulen. Skal både Salhus skule og Landmarkvillaen stå der som monument over den tapte tida?

Salhus skule blir no brukt av meg i samband med Salhus turn! At Salhus turn kan bruke skulen for menneske i alle aldrar er viktig i eit helseperspektiv! Nærleik til trim gjer at ein held seg i form og dette er viktig også i eit samfunnperspektiv!

At Salhus skule ikkje er langt frå Salhus barnehage gjer livsløpet til ei god kontinuitet. Dette gjeld også nærleiken til Salhus kyrkje. Skule/ kyrkje samarbeidet fungerer særs godt og i eit livsløpperspektiv er dette viktige faktorar som ein ikkje skal skalte og valte med!

Å kjenne kvarandre er viktig for tryggleik. Salhus skule er ein slik stad. Vi treng dei små skulane og nye skular må ikke bli for store då kan den einskilde eleven lettare "forsvinne" blandt alle dei andre.

IKKJE LEGG NED SALHUS SKULE. Skulen held samen så mykje anna som grunnsteinen i eit levande lokalmiljø!

 

129

Høringsuttalelse vedrørende foreslått nedleggelse av Salhus skule
I 2021 kjøpte vi hus og flyttet til Salhus. Dette var et kompromiss for oss, da en av oss er oppvokst i Bergen sentrum og en av oss vokste opp på et småbruk på Holsnøy. Salhus er midt mellom disse stedene. I Salhus var det også mer overkommelige boligpriser enn i Bergen sentrum, og vi fikk mulighet til å kjøpe enebolig med hage.
Fra vi flyttet hit har vi blitt tatt godt imot av våre nye sambygdinger. Flere kom på døren med gaver og for å hilse på da vi først flyttet inn, og naboer og andre er stadig på hils og hyggelige når vi møter på dem i bygden.
I 2022 fikk vi vårt første barn, og høsten 2024 kom nummer to og tre. Vi har tre små gutter som allerede har knyttet bånd til Salhus. Den eldste går i Salhus barnehage hvor han trives svært godt og følges opp av dyktige og dedikerte voksne. De små har vært innom babysang i Salhus menighet og har fått plass i Salhus barnehage fra høsten. Det vil være naturlig for dem å begynne på Salhus skule når de når skolealder.
Som nyinnflyttede i Salhus har vi fått erfare hvordan bygden stiller opp for sine innbyggere, hvordan det er et rikt fritidstilbud for barn, ungdommer og voksne og hvordan nyinnflyttede ønskes velkommen og integreres.
Salhus var fra gammelt av et historisk knutepunkt med fergeforbindelse til Nordhordland og mange lokale bedrifter. Mye av det er dessverre borte i dag, men igjen står skolen som et viktig samlingspunkt for bygden. Der arrangeres 17. mai, fritidsaktiviteter som turn, allmøter m.m.
Barnehagen har også et godt samarbeid med skolen, og de er hyppig på besøk for å låne gymsalen eller leke på lekeplassen sammen med elever fra småtrinnet. Dette skaper trygghet for barna som skal begynne på skolen og en tilhørighet som er viktig.
Bergen kommune har «kompetanse for alle i mulighetenes skole» som sin skolevisjon. Da fremstår det som underlig at en skal legge ned en nærskole hvor skolen er så sentral for bygden. Både når det kommer til å bygge tilhørighet, men også evnen til å følge opp enkeltelever.
Det at store deler av elevmassen på Salhus skule kan gå til skolen (de minste sammen med foreldre) er også et viktig poeng da dette fremmer fokus på bærekraft.
Vi erfarer at det er et påbegynt generasjonsskifte i Salhus. Da det er flere eneboliger her hvor det per dags dato bor eldre, er det naturlig å se for seg at de i en ikke for fjern fremtid kan komme til å ønske å flytte til mindre boliger. Det vil da komme eneboliger til salgs som er attraktive for mennesker i etableringsfasen og barnefamilier. Dette vil igjen føre til flere barnefamilier i bygden og derfor også flere elever på skolen. Dersom skolen legges ned kan det motsatte bli en effekt. Det vil gjerne bli mindre attraktivt for barnefamilier å flytte hit.
For oss som familie er det ikke sikkert vi vil kunne fortsette å bo her dersom skolen legges ned. Med to voksne som jobber i Bergen sentrum og tre barn som skal gå i barnehage og etterhvert på skole er det ikke sikkert hverdagslogistikken vil gå opp om vi skal bringe og hente i Hordvik og Salhus. De trafikale utfordringene i Fløyfjellstunnelen, Åsane og på Hylkje er såpass store at en ofte havner i kø, og med to hentesteder, er det ikke sikkert det vil gå opp. Vi ser for oss at dette vil kunne være gjeldende for flere enn oss.
Vi ber derfor innstendig om at planene om å legge ned Salhus skule skrinlegges og at en ser på andre alternativer for å spare penger i Bergen kommune.

 

105

Mjølkeråen skole har allerede sprengt kapasitet. Det er heller ingen reell mulighet for Hordvik skole å ta imot alle Salhus-elevene uten bruk av spesialrom og SFO-lokaler. Dette er pedagogisk uheldig – barn trenger faste klasserom og faste rammer (se f.eks. Utdanningsdirektoratet: Hva er et trygt og godt skolemiljø?).
Det anbefales å gå for Alternativ 1 – overføring til Hordvik og avvikling av Salhus skule. Dette er basert på vurderinger knyttet til egnetheten av og kapasiteten til Hordvik skole, at det fremdeles vil være mulig med nynorsk som hovedmål og at det blir et større læringsmiljø. Men det er ikke gjort konkrete vurderinger i kapittelet "vurdering av elevens beste" på hva som er det beste for elevene utover selve skoledagen og vurderingen oppfattes som mangelfull. Det bør blant annet tas hensyn til elevenes beste når det gjelder logistikk og potensielle sosiale og økonomiske påvirkninger på foreldre.
Å flytte elevene til Hordvik vil blant annet skape store problemer for dem som er avhengig av kollektivtransport til og fra jobb. Dagens skolevei muliggjør gangavstand ved levring og henting av barn på SFO innenfor åpningstid, og man kan deretter ta buss direkte til Åsane og sentrum. Hordvik-løsningen vil kreve flere bussbytter og uforutsigbar logistikk – spesielt i ettermiddagsrushet på Åsaneveien i retning Nordhordland. For noen foreldre kan dette bety behov for redusert arbeidstid eller jobbskifte. Samfunnsøkonomisk er dette en dårlig løsning, og det er uklart hvordan kommunen har vurdert disse konsekvensene. Veldig mange skolebarn henter også mindre søsken i barnehagen i Salhus fordi foreldre ikke rekker dette innenfor åpningstiden til barnehagen. Dermed vil logistikken knyttet til barn på SFO (og barnehage) trolig bety et vesentlig høyere stressnivå for både foreldre og barn, er det til barnas beste?
Salhus skule brukes også kveldstid til turn (i alle alderstrinn), korps, fotball og kurs – aktiviteter det ikke finnes alternativ kapasitet til i nærområdet. Dersom skolen legges ned og bygget står ubrukt igjen uten nødvendig vedlikehold vil det ramme både barn, unge og voksne hardt, og medføre tap av viktige møteplasser for lokalsamfunnet.
Å rehabilitere og videreføre Salhus skule er i tråd med EU sitt rammeverk for sirkulær økonomi, som legger vekt på gjenbruk av bygningsmasse fremfor nybygg (jf. EU Circular Economy Action Plan 2020). Dette er også i samsvar med Bergen kommune sine egne klimamål.
Det er lite trolig at de økonomiske besparelsene kommunen skisserer er reelle, gitt at sirkularitetskrav og vedlikehold vil bli pålagt uansett. I tillegg kommer betydelige og trolig undervurderte kostnader til skoleskyss og personell.
For å kunne ta beslutninger om å legge ned nærskoler må det tas hensyn til barnas beste i et helhetlig perspektiv, inkludert sosiale og økonomiske effekter som indirekte treffer barna, og ikke kun om alternativ skole er egnet eller har kapasitet. En ny vurdering som ivaretar alle aspekter av et barns hverdag og "beste" må gjennomføres.

 

106

Ein skule bygd av bygda – for bygda
Salhus skule har røter djupt i lokalsamfunnet. Ifølje Bergen byarkiv blei skulen oppretta av Salhus Trikotasjefabrikk alt i 1859 for å sikre at arbeidarane sine barn fekk skulegang. Først i 1878 fekk fabrikkskulen eige skulebygg, og i 1916 stod eit nytt bygg klart – det første i Åsane med spesialrom som sløydsal, skulekjøkken og gymsal.
Etter innføringa av skulelova i 1936 tok kommunen over drifta, men fabrikken heldt fram med å støtte skulen økonomisk. I 1956 stod det noverande bygget klart, teikna av arkitekt Landmark. I 1958 hadde skulen sitt høgaste elevtal med 152 elevar.
Salhus skule er med andre ord ikkje berre ein kommunal institusjon, men eit resultat av lokalt initiativ, historie og fellesskap gjennom fleire generasjonar.

I Bergen kommune si Skolebruksplan 2021–2030 blir det slått fast at Salhus skule har behov for rehabilitering som følgje av vedlikehaldsetterslep. Det blei foreslått å setje av midlar til prosjektering og utgreiing, og det er allereie gjennomført delegasjonar for å finne løysingar.
I Handlings- og økonomiplan for 2024–2027 blir det presisert at både hovudbygget, gamleskulen og Landmarkvillaen skal inngå i eit rehabiliteringsprosjekt. Landmarkvillaen er foreslått teken i bruk til støttefunksjonar som skulehelseteneste og kontor. Prosjektet er oppstarta. Likevel legg Skolebehovsplanen 2025–2045 no opp til nedlegging av Salhus skule. Dette skjer trass i at prosjektet for oppgradering er i gang og at Mjølkeråen skule ikkje har plass til fleire elevar. Det blir også vist til at det “på kartet” er kort veg til Hordvik – men den faktiske vegen er ikkje trygg for auka trafikk eller fleire skuleborn.
Det er òg grunn til å stille spørsmål ved talgrunnlaget: I planen står det at areal pr. elev i heimeområda er redusert frå 3,5 m² til 3 m². Er det dette reknestykket som gjer at det no ser ut til å vere ledig kapasitet ved Hordvik skule?

Bergen kommune si eiga skulebruksplan slår fast at skulen skal vere eit hjarte i nærmiljøet. Det finst knapt noko betre døme enn Salhus skule. Han er ikkje berre ein stad for undervisning, men eit levande samlingspunkt for heile bygda.
Annankvar veke vert det arrangert juniorklubb for elevane, med open gymsal, i regi av FAU og lokale eldsjeler. Dette styrkjer fellesskap på tvers av trinn og familiar. Gymsalen blir også nytta til fritidsaktivitetar som Salhus Turn og fotballtrening i Bergen Nord – i gangavstand frå heimen og skulen.
På 17. mai samlast heile bygda. Feiringa, leikane og aktivitetane blir gjennomførte på dugnad av foreldre og bygdefolk. Å leggje ned Salhus skule vil ikkje berre flytte barna – det vil svekkje strukturen i nærmiljøet, dugnadsånda og identiteten som finst i bygda.

Salhus skule er liten og oversiktleg. Her kjenner elevane kvarandre, og dei blir kjende av alle dei tilsette. Dette gir eit trygt og inkluderande læringsmiljø, der barna blir sett og følgde opp. Når barna flyttast til ein større skule, mistar dei mykje av dette nære miljøet.
Skulen brukar nærmiljøet aktivt i undervisninga. Alle elevar deltek i Marinveka, der dei får vere med i båt og fiske, takka vere den sterke dugnadsånda i bygda. Elevane får også symjeopplæring i sjøen, noko som er heilt unikt.
Uteskule er ein fast del av skulekvardagen for 1.–3. trinn. Éin dag i veka er sett av til undervisning ute i naturen. Her lærer borna gjennom rørsle og opplevingar, og får kjennskap til lokalhistorie, stadnamn og bygningar.

Salhus skule er ein nynorskskule. Hordvik og Mjølkeråen er bokmålsskular. Etter opplæringslova har elevar frå Salhus som har hatt nynorsk i 1.–4. trinn, rett til å halde fram med opplæring på nynorsk.
Det blir foreslått at desse elevane skal få opplæring i ei særskilt språkgruppe på Hordvik skule, men forslaget seier ingenting om korleis dette skal løysast i praksis.
For oss som valde Salhus skule nettopp fordi det er ein nynorskskule, er dette ein kritisk del av vurderinga. Å plassere elevane i språklege særgrupper på ein bokmålsskule undergrev både inkluderinga og påstanden om eit større og meir inkluderande læringsmiljø.
Vi krev ei tydeleg og bindande avklaring om målform, og korleis språklege rettar og fellesskap skal sikrast for elevane frå Salhus skule.

Familiar frå Kistebakkane og Nordgard har gjennom fleire år aktivt søkt barna sine inn til Salhus skule, sjølv om Mjølkeråen er definert som nærskule. Våre barn er blant desse.
Grunnane til at vi ønskjer barna våre til Salhus er:
Mindre klassetrinn som gir betre oppfølging og tryggleik.
Større lærartettleik som gir meir tilpassa opplæring og tettare kontakt med føresette.
Nynorsk som hovudmål som er i samsvar med verdiane våre og språkleg identitet i heimen.
Dette er ikkje tilfeldig – det er eit resultat av bevisste pedagogiske og kulturelle val. Vi ber om at dette blir teke på alvor i den vidare vurderinga av skulegrenser og skuletilbod.

Salhus skule har historisk verdi, lokal forankring, pedagogisk kvalitet og sterk dugnadsånd. Det finst allereie planar og politisk forankring for rehabilitering.
Det finst også ein heilskapleg struktur og identitet knytt til skulen – som ikkje kan flyttast eller reknast om i kvadratmeter per elev.
Korleis kan Bergen kommune vurdere å legge ned ein skule som er bygd av bygda – for barna i bygda?

125

Salhus skule
Nærskoleprinsippet brytes ved Nærskoleprinsippet brytes ved å sende elever til en skole som er vanskeligere tilgjengelig både pga vei, men også i ren avstand. Avvik fra nærskoleprinsippet kan kun være gyldig om alternativet er fullt, og da kun for enkeltelever, ikke for komplette nabolag og bygder.


• Barnets rett til fritid brytes ved å sende elever langt vekk og dermed tvinge dem til å tilbringe lenger tid på en skolevei som tidligere kun tok dem nå noen minutter tidligere. Barna kommer ikke til å ha et nærmiljø eller nabolag lenger, da bygden som er Salhus er sentrert rundt skolen vår.


• Kildene dere henviser til mtp skolestørrelse forteller flere ganger at skolestørrelse spiller en marginal rolle mtp trivsel, læring og annet skolefaglig innhold. De kan derfor ikke tas til inntekt for at skoler bør være større enn Salhus er, selv om det selvsagt hadde vært fint om Salhus hadde 120 elever og ikke 91. Dette kunne enkelt vært løst ved å flytte skolegrensen til å omfatte hele Nordgard og Kistebakkane og dermed frigjøre plass på Mjølkeråen skole som allerede er stappfull.


• Dere ønsker å flytte 91 elever fra Salhus inn i Hordvik som har 278 elever. Hordvik vil da ha 369 elever som er 17 flere enn skolen har full kapasitet til, og 54 flere enn ved 90% utnyttelsesgrad, som dere selv skriver at dere ønsker at skoler skal ha. I tillegg kan vi se at i prognosene deres tenker dere at Salhus skule kommer til å ha nok elever til å utnytte skolens arealer til det fulle. Om ikke dette er en skrivefeil, tilsier alle disse tallene uansett at matematikken ikke går opp om dere ønsker å legge ned en skole, og en overfylle en annen, samtidig som det som da egentlig ville blitt Salhus’ nærskole, Mjølkeråen, allerede er overfylt.


• Nynorsk. Salhus skule holder sin undervisning på nynorsk. Kommer dere til å opprette egne nynorskklasser på Hordvik for å sikre at våre barn får den språkopplæringen de faktisk har rett på? Hva vil dette koste.


• Ettermiddagsaktiviteter vil forsvinne med skolen. Elevene vil forsvinne men skolen. Barna vil forsvinne med skolen, sammen med sine foreldre. Salhus vil bli lagt øde, og dere vil være ansvarlig for en av de siste bygdene i Bergen sin død. Hva skjer med boligprisene da? Vi ville aldri ha flyttet hit, om ikke det var en skole her, og jeg er neppe den eneste forelderen som tenker slik.


• Salhus skule har behov for mye rehabilitering. Dette er fordi skolen har blitt misligholdt av flere byråd. Jeg har hørt om elever som har skolen som sin nærskole, men som ikke kunne bli elever grunnet manglende fysisk tilrettelegging. Dette er noe som burde ha blitt for lenge siden. Kanskje vi da også ville ha klart å opprettholde vårt elevtall? La meg være klinkende klar: her er det kommunen som bryter loven, ikke de ansatte ved skolen!


• Mitt barn har hatt meget høyt skolefravær grunnet sensoriske vansker pga autisme. På en stor skole, ville dette vært enda verre. På en stor skole ville ikke rektor kjent barnet og kunne trygge det og oss foreldre. På en stor skole ville ikke læreren fått muligheten til å bygge relasjon med vårt barn i skoletiden, utenfor skolens vegger. Uten dette ville ikke vårt barn ha begynt å gå skolen igjen, og dette ville på sikt blitt mye mer økonomisk dyrt for kommunen. Elever som faller ut av skolen koster samfunnet ufattelig mye penger, for å ikke snakke hva det koster for oss som familie, økonomisk, fysisk og mentalt. Store skoler der elevene ikke kan bli like godt sett, hørt og trygg, er ikke veien å gå. Ja, noen elever blomstrer nok på store skoler. Andre elever lider, dessverre.


• Vi har nettopp feiret 17.mai i Salhus, som årlig tar utgangspunkt fra skolen. 17.mai-komiteen i Salhus består av fjerde trinn sine foreldre, men andre trinn som gode hjelper. Eleven gikk o tog sammen med korps og andre organisasjoner som holder til i Salhus, der mange av dem har skolen som din tilholdssted og base. Uten skolen vi vi ikke lenger ha en feiring i Salhus. Ingen kommer til å dra til Hordvik for å feire eller gå i tog der. Vi er ikke har Hordvik, vi er fra Salhus!


Breimyra

• Elevene som nå går på Breimyra foreslås å flyttes til Kyrkjekrinsen, uten at det virker som om dere har tatt den alvorlige ungdomskriminaliteten som har pågått i Åsane i det med i beregningen i det hele tatt. Dere ønsker å samle flere ungdommer nærmer bydels sentrum, nærmere MO-senteret dere opprettet noen hundre meter fra Kyrkjekrinsen.


• Vi i Salhus har til en viss grad vært skånet for mye av kriminaliteten som har pågått, da våre barn holder seg i Salhus og Mjølkeråen, men de også vil trekkes inn mot åsane sentrum om «alle andre» Åsane ungdom er der allerede, og da vil ikke de heller være trygge.


Kalvatræet skole burde bli kopiert opp og limt inn i andre skoler der spesialeleven kun er inkludert på papiret. Slik de jobber rundt normal- og spesialeleven må være hva alle så for seg den gang det ble bestemt at spesialskolene skumme avvikles. Å vurdere å opprette slike skoler igjen er ikke annet enn forkastelig.

118

Jeg skriver dette innspillet for å uttrykke min bekymring av en mulig nedleggelse av Salhus Skule. Salhus skule ikke bare en skole, men en viktig del av lokalsamfunnet Salhus og Salhus sin identitet som bygd. Salhus skule har en lang historie og er rik på både utdanning, arena for idrettstilbud og kulturtilbud for barn og voksne i lokalsamfunnet. Skolen fungerer som et samlingspunkt for dette i dag også. Det er derfor med sterk bekymring at det nå er fattet et forslag om å legge ned Salhus skole, og flytte elevene til Hordvik. Ved å flytte elevene vil lokalsamfunnet miste hjerte i bygda. En skolenedleggelse vil påvirke skolemusikken, idrettstilbud for barn og voksne og større arrangementer i regi av skolen. Blant annet felles Halloween for barna, Julegato, juletrefest og ikke minst 17mai. Salhus er sitt eget lokale samfunn i Åsane bydel, i Bergen by. Fatter dere vedtak på å legge ned skolen vil samfunnet bli ødelagt. Dette vil påvirke boligpriser, innflytting til Salhus og flere barnefamilier vil ønske å flytte vekk for å ha trygg skolevei for barna sine.

Skoleveien fra Salhus til Hordvik skole er en vei som er tung belastet hver morgen med 3 stk skolebusser mot Mjølkeråen ungdomsskole og rutebusser som går opp og ned på samme tidspunkt. Tellevikvegen er en smal vei, der det ikke er mulig for barn å ferdes gående eller syklende, det er heller ikke tilrettelagt med fortau langs store deler av det som vil bli skolevegen. Det vil i tillegg ta dem langt over en time å gå en vei til skolen i Hordvik noe som ikke er forsvarlig for små barn å måtte utsettes for. Veien brukes som omkjøringsvei om det er ulykke langs hovedveien på Hylkje. Dette skaper kaos langs tellevikvegen og busser og biler står fast i timevis. Det bekymrer meg også at vi som ikke har tilgang til bil, vil måtte enten gå ned i arbeidsstilling for å kompensere for lang reisevei til og fra sfo, eller la være å ta i bruk sfo og la vårt yngste barn nå være alene hjemme i flere timer hver dag. Ved å flytte barna til Hordvik skole vil vi også få ekstra økonomiske utgifter, enten ved ekstra bruk av buss eller i form av bompenger. I det hele vil også små barn få mindre tid til fritid og fritidsaktiviteter i hverdagen. Vi som foreldre frykter for hvordan vi skal få hverdagen til å gå opp og frykter vi må selge hjemmet vårt og flytte nærmere skole om vi skal få dette til å fungere.

Jeg ber dere om å forstå galskapen i å legge ned en skole som har så enorm betydning for lokalsamfunnet og forstå konsekvensene av hva en nedlegges vil bety ikke bare for barna og skolen, men også hele lokalsamfunnet Salhus.

223

Jeg er forelder til fremtidige elever ved Salhus skule, jeg har bodd i Salhus siden 90-tallet. Jeg har en forelder herfra og besteforeldre herfra også. Jeg er i dag etablert med egen familie, vi har en datter på 1,5 år og vi venter vårt neste barn til høsten. Vi har valgt å bo i Salhus pga alle fordelene det er med å bo på et av de få tettstedene som er igjen i Bergen. Jeg skriver dette brevet for å uttrykke sterk motstand mot forslaget om å legge ned Salhus skule og ønsker å ytre mine meninger om hvilke konsekvenser dette vil kunne få. Dette er et forslag som vil få alvorlige konsekvenser for barn, familier og hele bygden – konsekvenser som ikke kan forsvares med kortsiktige økonomiske hensyn.

En skole i vekst – med ledig kapasitet
Salhus skule har økende elevtall og god kapasitet til å ta imot flere elever. Å legge ned en velfungerende skole i vekst er både lite fremtidsrettet og dårlig samfunnsøkonomi. I stedet burde kommunen satse på å styrke skolen, ikke avvikle den. De siste 10 årene mener jeg det har vært en god økning i antall familier som etablerer seg i bygden, og jeg vil påstå at de fleste som flytter til plassen blir boende her. Det er i hovedsak småbarnsfamilier som flytter hit, en kan feks se på Veveriet Salhus Sameie, det er et sameie med om lag 35 leiligheter hvor antall barn har økt mye de siste årene. Jeg vil oppfordre dere alle til å høre på de innspillene som kommer i denne høringen, og ta en prat med oss som bor her og dere vil forstå at dette er en skole som er nødt å sikres videre drift i all fremtid.

Elevenes sikkerhet står på spill
Forslaget innebærer at elevene skal flyttes til en annen skole lenger unna, det er foreslått Hordvik skole som ligger 7 km unna. Veien dit er lang og utrygg, og ikke på noen som helst måte tilrettelagt for myke trafikanter. Dette fikk vi vist frem til de av dere som møtte opp på møtet og protest toget som ble arrangert i Salhus i Mai. Det har i tillegg gått flere ras langs denne strekningen – en kjent risiko for oss som bor her. Det raser store steinblokker og småstein jevnt og trutt på denne strekningen. Å utsette barn for slike farer på daglig basis er uansvarlig. Et annet aspekt er trafikktettheten her, det er viden kjent at tellevikvegen er en vei der det fort blir trafikkork. Veien tåler ikke økt belastning med potensielt flere skolebusser og biler fra foreldre som blir nødt å kjøre til og fra Hordvik. Det vil bli mange tilfeller der barn ikke kan hentes i tide pga trafikale årsaker både i tellevikvegen og på E39 som også har sine kjente utfordringer. Jeg er ikke villig til å utsette mine barn for dette, konsekvensen ved en nedleggelse vil for oss bety at vi må finne en annen plass å bosette oss. Jeg ser ikke bort i fra at det vil måtte bli ut av Bergen kommune heller.

Fordelene med en liten skole
Salhus skule er en liten skole der alle blir sett og hørt. Jeg har selv vært elev ved skolen og har fått kjenne verdien av å ha lærere som kunne se og forstå meg. Læringsmiljøet er trygt, og relasjonene mellom elever, lærere og foreldre er tette. Små skoler gir bedre oppfølging, lavere forekomst av mobbing og større trivsel. Dette er kvaliteter som ofte går tapt i større enheter.

Et sosialt og kulturelt samlingspunkt
Skolebygget og skoleplassen benyttes aktivt også utenom skoletid til aktiviteter som turn, friidrett og fotball. En nedleggelse vil føre til et kraftig redusert fritidstilbud for barn og unge i bygden. Dette kan igjen bidra til økt utenforskap, passivitet og færre trygge og sunne arenaer etter skoletid.

Et slag mot nynorsken
Salhus skule er også en av de få skolene i Bergen som fortsatt har nynorsk som hovedmål. Å legge ned skolen vil være et direkte bidrag til å svekke nynorskens stilling i kommunen, og vil ramme det språklige mangfoldet og vår kulturarv. Skolen spiller en viktig rolle i å bevare og videreføre nynorsken til nye generasjoner.

Politisk ansvar og konsekvens
Byrådet har allerede møtt betydelig og bred motstand i denne saken – både fra foreldre, elever, lokalbefolkning og fagmiljøer. Dersom dere likevel velger å vedta nedleggelsen av Salhus skule, tror jeg at dere må regne med ytterligere og omfattende protester. Dette vil utløse negativ publisitet og svekke tilliten til byrådet og deres beslutningsprosess. Det vil også kunne få direkte politiske konsekvenser for de partiene som velger å støtte nedleggelsen – ikke bare i Salhus, men i hele Bergen. Denne saken engasjerer sterkt, og det vil være svært ødeleggende for partienes lokale forankring og omdømme dersom lokalsamfunnets tydelige og velbegrunnede motstand ignoreres. Jeg minner om at det nærmer seg valg, avgjørelsen dere lander på her vil bli vektlagt av veldig mange stemmeberettigede.

Privatskole i stedet for offentlig tilbud?
Samtidig som dette forslaget behandles, legges det til rette for å åpne en ny privatskole i bydelen. Det er både uhørt og prinsipielt uakseptabelt å legge ned et offentlig skoletilbud – som fungerer godt og har kapasitet – til fordel for et privat alternativ. Dette er å legge til rette for økte forskjeller og klasseskille, barneskoler er ikke noe som bør gå ut på anbud. Dette sender et farlig signal om at kommunen trekker seg tilbake fra sitt ansvar for en sterk, inkluderende fellesskole og overfører dette til markedet. Det svekker tilliten til politikerne og til det offentlige utdanningstilbudet. I Salhus har det alltid vært plass til alle uansett hvilken bakgrunn en har, sånn vil vi fortsatt ha det.

Avslutningsvis
Jeg ber byrådet om å se helheten i denne saken og ta ansvar for både barns trygghet, det lokale fellesskapet og vår språklige og kulturelle arv.

Videre har vi mye annet som er positivt i Salhus. Disse samarbeider alle godt med Salhus skule og vil også rammes dersom Salhus skule legges ned og det blir en fraflyttet plass;
- Salhus Barnehage (Kommunal)
- Båtlag (Salhus Båtlag)
- Fotballbane med nytt klubbhus (FK Bergen Nord)
- Tricotage museeum (Kommunal/statlig)
- Norna Salhus friidrettsklubb
- Norske kvinners sanitetsforening (Salhus og Mjølkeråen)
- Spireklubben (tilbud for barn i barnehagealder fra sanitetsforeningen)
- Ungdomsklubben (tilbud for ungdommer gjennom sanitetsforeningen)
- Kirke (Salhus kirke, babysang og kor)
- Salhus Bakeri
- Frisører

Salhus skule må få bestå – for barna, for bygden vår og for Bergens framtid.

 

123

Som innbygger i Salhus bygda vil jeg understreke viktigheten av å bevare Salhus skule. Skolen er ikke bare en undervisningsinstitusjon – den er et levende og samlende midtpunkt i lokalsamfunnet. Salhus skule er hjertet i bygden, og har i generasjoner vært et naturlig samlingspunkt for både barn, foreldre og besteforeldre.

En eventuell nedleggelse eller sammenslåing av skolen vil kunne føre til store konsekvenser for både nærmiljø og barnas trivsel.
Skolen gir trygghet, tilhørighet og identitet, og dens plassering gjør at elevene kan gå eller sykle til skolen. Dette gir både sosial og fysisk trygghet, og styrker barnas tilknytning til nærmiljøet sitt. Samtidig anerkjenner vi at noen elever må ta buss til skolen.

Videre spiller Salhus skule en viktig rolle i å opprettholde mangfold og balanse mellom sentrale og mer perifere deler av bydelen. Nedbygging av mindre nærskoler kan føre til ytterligere sentralisering, noe som strider mot prinsippene om en desentralisert og inkluderende skolepolitikk. Å legge ned eller slå sammen Salhus skule vil svekke det sosiale og kulturelle fundamentet som bygden er bygget på. Det kan også bidra til økt press på større skoler og lengre reiseveier for barn, noe som igjen kan påvirke både læringsmiljø og fritid negativt.

Jeg oppfordrer derfor kommunen til å bevare og videreutvikle Salhus skule som en levende nærskole, og som et symbol på inkluderende og desentralisert skoleutvikling i Åsane bydel.

124

Eg vil sei noko om om kvifor de må la Salhus skule leva.
Nedleggelse av Salhus skule er å legge ned ein velfungerande nærskule som bidrar til å halde eit heilt lokalsamfunn oppe.
Skal det verkeleg vere slik at det er dei minste, dei eldste og dei mest sårbare som må ta støyten når kommunen manglar pengar?
Denne saka handlar om kva for ei samfunn me vil ha, og framtida til Bergen som heilskap. Det handlar om born, tryggleik, lokalt engasjement.

Salhus skule er ikkje berre ein skule. Han er eit knutepunkt, ein møteplass og ein berebjelke for historie og tilhøyrsle. Her går borna på den same skulen som både foreldra og besteforeldra deira gjekk på. Her kjenner alle kvarandre, og det vert skapt sterke band mellom generasjonane.

Skulen ligg midt i bygda, omkransa av fjord og fjell. Borna går i Vikje og badar både i og etter skuletid. På skulen lærer dei om sjø og sjøliv under den årlege maritime veka på kaien. Der stiller òg foreldre og besteforeldre opp og deler kunnskap og erfaringar, tek borna med ut i båt og lærer dei å fiska. Det er slik lokal identitet vert skapt – i fellesskap, i praksis, i nærleik. Alle deltek i Salhus.

Men Salhus skule er ikkje berre levande frå klokka 08 til 14. Etter skuletid held bygdelivet fram: Fotball, turn, klubb og treningstilbod for eldre fyller lokala med aktivitet og meining. Skulen er sjølve fundamentet for fellesskapen vår. Ein grunnmur i eit lokalmiljø byrådet no er i ferd med å rive.

Det er foreslått å flytte borna til Hordvik skule. Konsekvensane av dette vil vere:
• Vegen til Hordvik er smal, rasutsett og trafikkfarleg. Små born skal bussast kvar dag – i mørke, regn og vinterføre. Rushtida på denne vegen er svært belastande på trafikantar og på dei som bur i nærområdet.
• Hordvik skule er allereie full, og kan ikkje ta imot fleire elevar utan at det går utover kvalitet og tryggleik.
• Foreldra må bruke timevis på køyring til SFO og fritidsaktivitetar, noko som aukar både belastninga og klimautsleppa.
• Borna mister tilgang til fritidsarenaer i nærmiljøet, og fellesskapen som i dag held bygda levande, blir gradvis borte.

Kva kostar det eigentleg å riva hjartet ut av ei levande bygd? Legg de ned Salhus skule tar de vekk grunnmuren i eit levande og velfungerande lokalsamfunn. Det handlar ikkje berre om økonomi – det handlar om verdiar, tilhøyrsle, tryggleik og framtid. Dei som bur i Salhus, lever dette livet kvar dag. Dei veit kva Salhus skule betyr. La Salhus få behalda sitt hjarte. La borna få veksa opp i tryggleik og nærleik. La fellesskapen leva.

 

165

Til Bergen kommune,
Vi ønskjer med dette å gi vårt høyringsinnspel angåande forslaget om å leggje ned Salhus skule.
Eg og mannen min er opphavleg frå distrikta, men budde i sentrum av Bergen då vi gifta oss. Då vi bestemte oss for å stifte familie, kjende vi behovet for å kome oss ut av bykjernen – til meir landlege og trygge omgjevnader der vi kunne gi barna våre ei god oppvekst.
Valet fall på Salhus – og det har vi aldri angra på. Vi fall umiddelbart for bygdefølelsen her: eit lite og levande lokalsamfunn med alt vi kunne ønskje oss – skule, barnehage, kyrkje, strand, sjøbasseng, flotte turmoglegheiter og båthamn. Vi kunne verkeleg sjå oss sjølv trivast her – og 11 år seinare kan vi stadfeste at det gjer vi så absolutt.
Salhus er meir enn berre ein stad vi bur. Det er her vi har slått rot. Her har både store og små fått vener, bygd nettverk og funne tryggleik. Salhus har blitt heime, på ekte.
Noko av det vi har lært av å bu her, er at Salhus ikkje berre er ei samling hus – det er ei levande bygd, med innbyggjarar som bryr seg om staden sin. Det finst ein sterk lokal identitet: Det blir skrive bøker om bygda, vi har ein eigen bygdesong som blir sunge på 17. mai, eigen skulesong, og kvart år blir det delt ein lokal adventskalender på Facebook med historier skrive av ein sambygding. Alt dette vitnar om ei ekte og djuptfølt tilknyting til bygda.
Midt i dette fellesskapet står Salhus skule. Skulen er meir enn ein undervisningsstad – den fungerer som hjartet i bygda. Det er her barn og vaksne møtest, fellesskap blir skapt og lokal kultur og tradisjonar blir vidareført. Skulen er med på å bevare Salhus sin identitet og særpreg – noko som er viktig både for dagens innbyggjarar og for framtidige generasjonar.
Å bevare bygdeskular i randsona av byen er, etter vår meining, eit viktig bidrag til ei meir balansert og berekraftig samfunnsutvikling. Difor opplevast det både uforståeleg og urettferdig at Bergen kommune ønskjer å leggje ned Salhus skule.
Vi forstår at kommunen står overfor økonomiske utfordringar. Men vi er også overtydde om at dei fleste innbyggjarar heller ville akseptert til dømes innføring av eigedomsskatt enn å miste noko så fundamentalt som skulen – sjølve hjartet i bygda.
Kommunen viser til synkande fødselstal som grunngjeving for nedlegginga, men statistikar viser tvert i mot tendens til auka barnefødslar i Bergen. Kommunen tek heller ikkje omsyn til planlagde reguleringsplanar som vil kunne føre til auka busetnad og tilflytting til Åsane-området generelt. I tillegg opplevast det som at arealkrav per elev blir tilpassa etter kva som støttar ønskja konklusjon. Alt dette gir inntrykk av at nedlegging er eit førehandsbestemt mål, heller enn ei vurdering basert på heilskap og langsiktighet.
Dersom målet verkeleg er å skape eit berekraftig bysamfunn, burde ikkje levande og trygge lokalsamfunn som Salhus løftast fram – ikkje leggjast ned?

Vi håpar at våre erfaringar og vårt engasjement blir tatt med i den vidare behandlinga.

 

124

Det er foreslått å legge ned Salhus skule. Salhus skule har ein årelang tradisjon som solid nynorsk skule. Elevane får undervisning i alle fag på nynorsk. Alle bøker og digitale ressursar er på nynorsk. Det er foreldre har valt Salhus skule med ynskje om at barna lærer nynorsk. Eg vil sei noko om kvifor det er viktig å ta vare på Salhus skule som ein nynorsk skule.

Det er tre fylker i Noreg som har erklært at dei har nynorsk som språkform, der Vestland er ein av dei.
Nynorsk ligg språkmessig nært opp til bergensdialekta. Det er stor verdi å ha reine nynorsk skular, slik at ein klarar å halde på to sidestilte målføre. Og for ein verdi det er å ha barn som veks opp i Bergen i dag, og har gått på ein nynorsk skule og hatt nynorsk på heile barnetrinnet!

Dei får ein solid språkforståelse og dialekt forståelse. Ikke minst er det ein verdi å ha med seg vidare på studier og i arbeidslivet. Fleire yrker og arbeidsplassar treng at ein meistrar begge målføre.

Skulane er viktige for at ein skal klara å ta vare på nynorsken i Bergen. Særleg viktig er dei reine nynorsk skulane.

Salhus skule er ein av dei siste reine nynorsk skulane i Bergen. Bergen kommune har ein språkpolitisk plan med mange gode punkt for å bruka, utvikla og styrke norskspråk og då særleg nynorsk. Det har vore arbeida med og vore satt av pengar for å oppretta enkelt klassar for dei som vil ha nynorsk. Då opplevea det som heilt motstridande å legga ned ein nynorsk skule.

Etter opplæringslova har elevane frå Salhus rett til å halde fram med opplæring på nynorsk, hvis skulen vert lagt ned. Hordvik skule er bokmålskule, det er også Mjølkeråen. Vert det mange nok så seier lova at dei skal få vera i eigen klasse eller gruppe. Dette skal løysast i praksis, samstundes som ein får til inkludering, eit inkluderande læringsmiljø og ein må sikre språklege rettar for elevane frå Salhus.

 

199

Jeg skriver som forelder til et barn som skal begynne på salhus skule om 3 år.

Jeg stiller meg svært kritisk til forslaget om å legge ned Salhus skole og flytte elevene til Hordvik skole. Forslaget vitner om manglende lokalkunnskap i egen kommune, særlig når det gjelder trafikksituasjonen og infrastruktur mellom Salhus og Hordvik.

Det er vanskelig å forstå at byrådet har vurdert denne løsningen uten å ha vært til stede i området i rushtid. Tellevikveien er kjent som en flaskehals, og brukes hyppig som omkjøringsvei når trafikken står stille på Hylkje. Den er smal, svingete, og flere steder så trang at både små og store kjøretøy ikke kommer forbi hverandre uten at noen må reversere (slik byrådet bør vurdere å gjøre i denne saken). Kødannelser, ofte i begge retninger, er en del av hverdagen for oss som bor her. Det sier seg selv at det ikke er forsvarlig at barn skal sykle eller gå mellom hjem og skole 6 til 7 kilometer langs denne veien, som mangler både fortau og grøftekanter. I tillegg er den såpass rasutsatt at det nylig har vært jobbet mye med rassikring på strekningen.

I forslaget fremheves det at ca. 70 elever vil ha krav på skoleskyss. Det nevnes imidlertid ikke at dette ikke gjelder for barn i SFO. Salhus skole har fra høsten ca. 40 barn i SFO – barn som trenger skyss til og fra skolen utenfor ordinær skoletid. Dette innebærer i praksis 40 ekstra biler som må kjøre Tellevikveien 2 til 4 ganger daglig, ofte i rushtid. For foreldre som arbeider i Åsane eller sør for bydelen (jeg selv jobber i Fjøsanger), betyr dette MINIMUM 30 minutter ekstra reisetid hver vei – altså over 5 timer ekstra i bil hver uke. Dette får store konsekvenser for familieliv, fritid og hverdagslogistikk.

Salhus skole er mer enn et undervisningssted. Den er et samlingspunkt i bygden og benyttes til aktiviteter som venneklubber, juniorklubb og turn. Den er en naturlig møteplass og bidrar til å styrke fellesskapet i nærmiljøet. Hva vil vi miste i bygda om skolen legges ned? Det er vanskelig å se for seg at den tradisjonelle 17. maifeiringen med barnetog og aktiviteter på Salhus Skule skal utgå/flyttes, og at bygdefolket i Salhus skal trekke til Hordvik – dette vil svekke den lokale tilhørigheten. Skolen feiret nylig 100-årsjubileum og er, sammen med trikotasjemuseet og kirken, en bærende del av Salhus' historie og identitet. Jeg håper byrådet har rådført seg med byantikvaren før det foreslås å legge ned en skole som både er vernet og ligger i et historisk område med verneverdig bebyggelse.

Vi har fått høre at forslaget bygger på faglige vurderinger. Jeg etterlyser konkretisering: Hvilke fagområder er det snakk om? Er det kun økonomiske hensyn? Hvor er vurderingene av trafikksikkerhet, nærmiljø, barnas trivsel og det pedagogiske miljøet?

Avslutningsvis ber jeg innstendig om at forslaget trekkes tilbake, og at Salhus skole får fortsette å være en trygg, lokal og viktig del av våre barns oppvekstmiljø.

 

131

Dere står nå ovenfor et viktig veivalg, et valg som ikke bare handler om kroner og ører, men om verdier, ansvar og framtidstro.
Salhus skule ikke bare en skole, den er hjerte og selve bærebjelken i vårt lokalsamfunn. Salhus skule er en skole som gir barna en trygg, nær og god skolehverdag, og er et samlingspunktet som holder et lokalsamfunn levende. Når skolen svekkes, svekkes også bygda Salhus.

Jeg har forståelse for at økonomiske hensyn er krevende og kommunen trenger å spare penger, men jeg ber dere tenke helhetlig. For når en nærskole legges ned, vil dette få konsekvenser. Færre barnefamilier velger å bosette seg i nærområdet, lokalmiljøet tappes for liv og tilliten mellom bygda og kommunen vil svekkes.

Salhus skule representerer fordeler som større skoler ikke gi, som lite fravær blant ansatte, høy trivsel og læringsmiljøer der det er godt tilrettelagt for inkludering på tvers av trinn, i tillegg godt og tett samarbeid mellom skole og foreldre. Det er nettopp slike kvaliteter vi trenger mer av og ikke mindre.

Jeg ber dere bruke denne tiden på se at Salhus skule er en langsiktig investering i en levende bygd, der man sikrer av nynorsken består i den bergenske skolen og der små skoler blir verdsatt.
La Salhus skule bestå, vis at dere tør å stå for det som er riktig, selv når det ikke er lett.

 

132

Spørsmålet om videre drift av Salhus skule handler ikke bare om økonomiske vurderinger, men om helhetlig samfunnsutvikling, pedagogisk kvalitet og bærekraftige lokalsamfunn.
Forskning viser at små skole ofte har et trygt og oversiktlig læringsmiljø hvor alle elever blir sett. På Salhus skule gir det lave elevtallet rom for tett voksenkontakt, differensiert undervisning og gode relasjoner mellom elever og lærere. Dette legger til rette for høy grad av inkludering, noe som er en forutsetning for god lære.

Videre peker flere studier på at elever ved mindre skoler i distriktene ofte opplever høyere trivsel og lavere grad av mobbing. Dette er ikke ubetydelig faktorer når man vurdere hva som faktisk skaper gode skoleløp og livsmestring for barn.
Skolen er ofte det viktigste sosiale samlingspunktet i mindre lokalsamfunn. Den bidrar til å bygge identitet , tilhørighet og felleskap, ikke bare bland elever men blant foreldre og innbyggere generelt. Ved å legge ned Salhus skule svekkes disse strukturene.
Nedleggelser av nærskoler har i mange tilfeller ført til økt sentralisering, lavere rekrutering av barnefamilier og svekket lokalsamfunn. Å bevare skolen handler derfor også om å sikre bosetting og motvirke demografisk ubalanse.

Argumentene for nedleggelse bygger på økonomiske grunner, men erfaringer viser at slike vedtak kan ha utilsiktede kostnader over tid. Økte skyssutgifter, behov for større skolebygg, samt økt sosiale kostnader knyttet til svekket tilhørighet og oppfølgning, dette må tas med i totalvurderingen.

Dette handler om hva slags kommune Bergen ønsker å være. Det skal ikke bare handle om penger men også tillit. Det må satses på nærskoler, der man sender et sterkt signal om at man ønsker et levende lokalsamfunn, nærhet til tjenester og en skolepolitikk basert på kvalitet og inkludering. Salhus skule ikke bare en utdanningsinstitusjon, den er et symbol på hva slags samfunn vi ønsker å utvikle. Å bevare skolen er å sikre barn et trygt og godt oppvekstmiljø, styrke lokalsamfunnet og vise vilje til langsiktig tenking. La Salhus skule bestå.

 

207

Mange ønsker se vekk fra overfylte skoler, og hjem til familiene sine der de har et sosialt nettverk. For de som bor i Salhus er det kort vei til skolen, det er små klasser og et trygt og godt sted for barna å vokse opp. Her er fotball, turn, Spireklubb, Juniorklubb og Ungdomsklubb som barna kan gå til om ettermiddagen.

Hadde det ikke vært skole her er det ikke sikkert folk hadde valgt å bo her.

At det er skole i nærmiljøet som barna kan gå til er viktig. Det er hektisk nok fra før om morgenen om man må stå opp enda tidligere for å få komme seg ut. For foreldre som skal levere på SFO blir det i alle fall 30 minutter lengre tid om morgenene, og ettermiddagen også. Har du barn i barnehage et annet sted blir det enda mer logistikk. Når barna kan gå til skolen selv vil det også være mindre trafikk. Det er mange foreldre som tar bussen for å komme seg på jobb. Hvordan skal de rekke å hente i Hordvik om de tar buss?

Barna må komme først. La de gå i trygge små klasser. Der de blir sett og føler seg trygge. Ikke ta bort det som er deres trygge hverdag. Her er de kjent. Skolen spiller en viktig rolle i å skape sosiale bånd og trygghet, noe som kan bli svekket ved nedleggelse.

Til slutt vil vi kort nevne at også politiet vurdere at det er bra at skoleforholdene er etter forholdene små og oversiktlige, se f.eks. deres uttalelse ifbm. med vurdering av nedleggelse av Nordpolen skole i Oslo

 

212

Jeg viser til høringen om ny skolebehovsplan for Bergen 2025–2045, og ønsker med dette å komme med innspill til forslaget om å legge ned Salhus skule.
Begrunnelse for å bevare Salhus skule
Salhus skule er en viktig nærmiljøskole som bidrar til et levende lokalsamfunn. Skolen er ikke bare et sted for undervisning, men også et samlingspunkt for barn, foreldre og frivillige lag og organisasjoner i Salhusområdet.
Skolen har en sentral rolle i å sikre trygge og korte skoleveier for elevene. Nedleggelse vil føre til lengre reisevei, økt behov for transport og potensielt mer utrygge skoleveier for de yngste barna.
Skolemiljøet på Salhus skule er oversiktlig og inkluderende, noe som gir gode forutsetninger for trivsel, læring og tidlig innsats for elever som trenger ekstra støtte.
Skolen har et aktivt skolebibliotek, gode samarbeidsrutiner med skolehelsetjenesten og et engasjert personale, noe som gir elevene et helhetlig og trygt læringsmiljø.
Skolebygget og uteområdene benyttes også av nærmiljøet utenom skoletid, og bidrar til fellesskap og aktivitet i bydelen.
Innspill til skolebehovsplanen
Jeg forstår behovet for å tilpasse skolestrukturen til endrede elevtall og sikre effektiv ressursbruk. Samtidig mener jeg at verdien av nærmiljøskoler som Salhus skule ikke kan måles kun i antall elever eller økonomiske besparelser. Nedleggelse vil kunne svekke lokalsamfunnet, føre til tap av tilhørighet og økt belastning for både elever og foreldre.
Jeg ber derfor om at Bergen kommune revurderer forslaget om å legge ned Salhus skule, og heller ser på muligheter for å styrke og videreutvikle skolen som et viktig knutepunkt i bydelen.
Avslutning
Salhus skule er mer enn en skole – den er et samlingspunkt og en bærebjelke for nærmiljøet. Jeg oppfordrer kommunen til å ta hensyn til de langsiktige, sosiale og samfunnsmessige konsekvensene ved en eventuell nedleggelse, og ber om at Salhus skule bevares for fremtidige generasjoner.

 

214

Jeg ønsker med dette å uttrykke sterk bekymring for forslaget i skolebruksplanen som innebærer at elever fra Salhus skole skal flyttes til Hordvik skole. Dette forslaget har alvorlige konsekvenser både for familieliv, lokalsamfunn og framtidig skolekapasitet.

Dersom elever fra Salhus skole må fraktes til Hordvik skole, vil det legge betydelig ekstra press på foreldrenes hverdag. Mange familier i Salhus har valgt å bosette seg her nettopp på grunn av nærheten til skole og det trygge nærmiljøet. Å flytte barna til en skole som ligger flere kilometer unna, og som krever biltransport i rushtiden, bidrar til en mer stressende, logistisk krevende og tidkrevende hverdag. Dette gjelder særlig for småbarnsforeldre med barn i ulike aldre og på ulike steder.

I tillegg er det verdt å påpeke at mange barn ikke vil ha rett på skoleskyss fra SFO, noe som betyr at foreldre må hente dem selv – midt i ettermiddagsrushet. Den foreslåtte skoleveien til Hordvik skole er allerede overbelastet og trafikkfarlig, og vil ikke tåle den økte trafikkmengden. Dette vil skape farlige situasjoner og økt bilkø, og ytterligere belaste foreldres tidsbruk og stressnivå. Dette har også en direkte negativ effekt på foreldres kapasitet til å følge opp barnas fritidsaktiviteter og delta i frivillighet, som er avgjørende for barnas trivsel og utvikling.

I en tid der både kommunen og staten ønsker å legge til rette for at folk får flere barn, vil dette tiltaket virke stikk motsatt. Vi må stille spørsmålet: Hvordan skal foreldre orke og våge å få flere barn når den praktiske hverdagen blir stadig vanskeligere? Dette er ikke et tiltak som styrker familielivet – tvert imot.

Ved å fjerne skolebarn fra Salhus skole undergraver kommunen sitt eget mål om å utvikle levende og bærekraftige nærmiljø. En nærskole er en hjørnestein i lokalsamfunnet. Når barna forsvinner, svekkes både tilhørighet og tilflytting. Det blir mindre attraktivt for barnefamilier å etablere seg her – noe som igjen vil føre til enda flere tomme skoleplasser i fremtiden. En ond sirkel.

Salhus skole er ikke bare en undervisningsinstitusjon – den er et samlingspunkt, et fellesskap og et symbol på kontinuitet og tilhørighet. Skolen er tett integrert i bygden og bidrar til at barn og voksne møtes, engasjerer seg og bygger fellesskap. Å svekke eller fjerne dette tilbudet er å ta bort en del av identiteten til Salhus. Det lokale engasjementet og samholdet som finnes rundt skolen vil ikke automatisk oppstå rundt en skole i en annen bydel.

Flere medier har omtalt det paradoksale i at Hordvik skole allerede er under press kapasitetsmessig, mens Salhus skole har plass til flere elever. Å flytte elever fra en skole med god kapasitet til en skole som allerede er presset, løser ikke et problem – det skaper ett.

Ifølge medieoppslag og lokalpolitisk engasjement, uttrykker både foreldre og lokalpolitikere bekymring for den manglende helhetstenkningen i forslaget. Mange peker på at dette er et regnestykke som ikke går opp – verken økonomisk, praktisk eller sosialt.

Jeg ber om at Bergen kommune revurderer dette forslaget, og i stedet styrker Salhus skole som en viktig og fremtidsrettet nærskole. Dette handler ikke bare om elever og klasser – det handler om familier, livskvalitet, trafikksikkerhet, tilflytting og bærekraftige samfunn.

For å skape attraktive lokalsamfunn og motivere folk til å få flere barn, må vi gjøre hverdagen enklere – ikke vanskeligere.

 

48

Forslaget bærer preg av økonomiske valg. Økonomi er for all del viktig, men de foreslåtte kuttene ivaretar ikke innbyggerenes sosiale, kulturelle, og utdanningsmessige behov.
Enkelte av skolene som er foreslått nedlagt vil generere betydelige merkostnader ifb bussing av elever samt behov for å utbedre veinett slik at barn kommer trygt til skolen. Særlig Salhus.
Fjorårets underskudd på 800 millioner er relativt liten mht totalbudsjettet på 58 milliarder. Det er lite formålstjenelig å spare denne summen i skolesystemet
Forslaget vil ha stor inngrepen i lokale knutepunkter i Bergen. Skoler tjener flere formål enn bare undervisning. Det er lokaler som benyttes av en rekke organisasjoner for å gi tilbud til lokalt beboende. Det er skuffende å se at samfunnsliv skal relegeres vekk for en kronesum som er småpenger relativt til den totale budsjettrammen. Det er skuffende å se at det sviktes når det gjelder å ivarete areanene vi har i samfunnet.

 

53

Spørsmål angående utsagn i kap. 7.9.7

"En er kjent med at skolebygget i dag benyttes til ulike kultur og idrettsaktiviteter, og som ledd i høringsprosessen er det viktig å få innspill om omfanget av aktiviteter slik at dette kan ivaretas fremover om skolen avvikles"

Denne teksten kan tolkes som at forfatter mener et ledig lokale for å utøve aktivitetene er vil være en god erstatning for skolebygget. Det som ikke nevnes er at hele bygden vil kunne miste sitt særpreg, kulturliv og heller ikke være attraktiv for å etablere seg i om skolen legges ned. Dermed vil Salhus i neste generasjon kunne bli forvandlet til et boligfelt fremfor en bygd hele Bergen og vestlandet kan være stolt av.

Ønsker svar på om dette er tenkt grundig igjennom i fremlagt plan.

198

Jeg har ikke barn som går på Salhus skole, men kjører hver dag gjennom Salhus vis tellevikveien til jobb. Det er allerede stort press på trafikken på denne smale strekningen og det er ofte kø. Vi som kjører her daglig har allerede nok utfordringer med skolebussene som frakter ungdomsskoleelever til og fra Hordvik - Mjølkeråen. Vi trenger ikke mer trafikk på denne smale strekningen, og iallfall ikke skolebarn som går til fots her. Det er dirkete farlig. Senest i dag var det lange køer pga en lastebil. Ber derfor om at Salhus skule ikke blir lagt ned og vi slipper å få økt trafikk på denne strekningen.

 

61

Det må kartlegges aldersfordelingen i Salhus og sannsynligheten for at det vil flytte inn familier med barn i skolealder innen planperioden.

Hva er sannsynligheten for at familier vegrer seg å flytte til Salhus hvis skolen legges ned.

Det er en kjent sak at Salhus er et godt sted å vokse opp i. Legges skolen ned og det blir dårligere tilbud på fritidsaktiviteter, vil de familier som ønsker å flytte hit da søke andre steder? Alver kommune blir mer og mer attraktiv. Bergen vil miste innbyggere og skatteinntekter.
Kommunen bør derfor være med på å stimulere til vekst i Salhus fremfor de negative konsekvensene av skolenedleggelse.

 

68

Forslaget er i stor grad prega av økonomi. Eg meiner at forslaga ikkje tek vare på innbyggjarane sine sosiale, kulturelle og utdanningsmessige behov.

Enkelte av skulane de føreslår å leggje ned, vil skape store transportkostander mtp. bussing av elevar og kanskje til og med utbetring av vegar. Her er vel Salhus i særstilling.

Hugs at skular er meir enn berre undervisning og at dei ofte kan vere knutepunkt i lokalsamfunna.

121

Bevar Salhus skule.
Oppgrader Salhus skule.
Ta vare på bygda, sjå verdien i bygda og folka og det flotte samfunnet me har her.
Sjå verdien i ein litt mindre skule.
Sjå verdien i Salhus skule!
Råkar de skulen, råkar de eit heilt samfunn.
Salhus har enormt med historie.

Barn og vaksne er stolt av historien og arven etter.
La oss bevare nynorsk kultur og historie.
La oss bevare skulen i Salhus.

 

50

Nedleggelse av Salhus skule og flytting av elevane til Hordvik er ein svært dårlig løysing. Ein sender 90+ elevar og foreldre på ein veg som ikkje klarar å handtere dagens traffikk, ein fjernar ein av dei siste nynorskskulane i "nynorshovudstaden" Bergen, ein tar vekk det viktigaste ei historisk og viktig bygd som Salhus har, ein flyttar elevane til ein skule som ikkje har plass til dei og ved å fjerne skulen mystar fleire idrett og frivillighetsorganisasjonar sitt utgangspunkt for drift. Og alt dette for å spare småkroner. Salhus skule er ein av dei einaste med elevprognosar som peikar oppover. Det kjem stadig fleire barnefamiliar til Salhus, til hausten begynner det 17 nye elevar på skulen.

 

205

Det er ved årsskiftet i år signert og inngått en avtale om å selge 70-90 allerede regulerte boligtomter i Salhus til utbygger. Dette vil skje fortløpende og byggeprosessen vil sannsynligvis begynne allerede innen kort tid.

 

120

Ein må satse meir på nynorsk skulen vår i Salhus.

 

123

Jeg vil med dette gi et tydelig innspill om viktigheten av å bevare og styrke Salhus skule i den langsiktige skolebehovsplanen for Bergen.

Salhus skule er ikke bare en skole – den er en bærebjelke i lokalsamfunnet, et samlingspunkt og en identitetsskaper for barn og familier i Salhus og omegn. Skolen representerer nærhet, trygghet og tilhørighet – kvaliteter som det er viktig å ivareta når man planlegger for fremtidens skoleinfrastruktur.

I arbeidet med skolebehovsplanen mener jeg det er avgjørende å ha et langsiktig mål om å opprettholde levende og sterke nærmiljø med egne barneskoler. Dette gir ikke bare bedre forutsetninger for læring og trivsel, men bidrar også til sosial bærekraft og motvirker unødvendig sentralisering.

Oppfordrer derfor kommunen til å ta vare på Salhus skule som en viktig ressurs for Åsane bydel, og til å se verdien i å bevare mindre nærskoler som del av en helhetlig og inkluderende skolepolitikk for Bergen frem mot 2045.

 

202

Disse små skolene holder liv i lokalmiljøet. Vær så snill og behold dem. Det er barna som er framtiden vår. At de er trygg og kan gå til skolen er viktig. Vi har alle sett hvor mye problemer store skoler har skapt i forhold til mobbing, rus og vold. Er dette noe dere bare feier under teppet ?

 

276

«Du må ikkje tåle så inderlig vel, den urett som ikkje rammer deg selv.»

 

Ja det skulle jammen blitt liv på Tellevikvegen om morgen og ettermiddag i rushet når foreldre skal kjøre og hente barna sine i Hordvik til og fra skule og SFO…. Ta bussen sa du? Nei det ville ikkje ha blitt slik.

Dessuten hva vet dere om hvor mye bussene ikkje kommer seg fram på disse veiene? Snø, slaps, glatte veier,

Vi vet alt om det. Hvem er det som kjører barna da? Det er det vi foreldre som gjør. Dugnads ånden som gjør. «Sjekk»

 

Tilslutt må eg si TAKK for at dere har tatt til fornuft i denne saken. Måtte den fornuften lenge leve!
Konsekvensene av det skapet TRYGGHET og LEVENDE bygder.
Noe annet hadde vært totalt uansvarlig. Du kødde ikkje med Salhus folket :) Seieren er vår!

 

215

Nynorsk er ein viktig del av Noregs kulturelle og språklige arv. Å bevare nynorsk bidreg til å oppretthalde mangfaldet i det norske språket og sikrar at framtidige generasjonar har tilgang til denne delen av vår kultur. Salhus skule er den siste skulen i Bergen der alle elevane har nynorsk. I henhold til opplæringsloven skal kommunene utarbeide målbruksplaner som sikrer at begge målformer blir ivaretatt i skolen. Dette betyr at selv om elever flyttes til en skole uten nynorsk, skal kommunen sørge for at de fortsatt får opplæring i nynorsk.

Farleg skuleveg på Trelleviksvegen;

Eg vil rette merksemda mot den farlege skulevegen langs Trelleviksvegen. Denne vegen er ikkje trygg. Det er uansvalrleg å sende elevane denne vegen!

 

216

"Som eiendomsmegler og fagansvarlig med lang erfaring i boligmarkedet, ønsker jeg å uttrykke min bekymring for konsekvensene en eventuell nedleggelse av Salhus skole vil ha for lokalsamfunnet og boligmarkedet i området.

Det er tydelig at nærheten til skole og lokale aktivitetstilbud er en av de viktigste faktorene for barnefamilier når de vurderer hvor de skal bosette seg. Dette gjelder særlig i et område som Salhus, hvor det i stor grad er barnefamilier som kjøper bolig. De fleste boligene i Salhus området er eneboliger, noe som er mest attraktivt for barnefamilie, eller voksne som ønsker å starte familie.

Salhus skole fungerer som et samlingspunkt i bygden, og er en viktig del av det trygge og inkluderende nabolaget som gjør området attraktivt. Skolen og aktivitetene knyttet til den bidrar til fellesskap og stabilitet – kvaliteter som er svært verdifulle både for nåværende og fremtidige beboere. Skolen fungerer som en arena for en rekke aktiviteter utenfor skoletid, slik som turn, fotball, eldretrim og juniorklubb, og er dermed en integrert del av beboernes hverdag. Denne typen nærmiljøtilbud er spesielt attraktivt for barnefamilier som søker et trygt og inkluderende bomiljø.

Dersom skolen legges ned, frykter jeg at færre barnefamilier vil velge å bosette seg i Salhus. Mange vil sannsynligvis søke seg til områder der skole og fritidstilbud er lettere tilgjengelig. Dette vil kunne føre til lavere etterspørsel etter boliger i området, og på sikt gi en negativ effekt på boligprisene. I tillegg kan det svekke det sterke nærmiljøet som i dag preger Salhus.

Jeg ber derfor at det tas hensyn til disse konsekvensene før det fattes vedtak som kan svekke både lokalsamfunnet og den langsiktige boligverdien i Salhus. Jeg ber derfor at det tas hensyn til disse konsekvensene før det fattes vedtak som kan svekke både lokalsamfunnet og den langsiktige boligverdien i Salhus."

 

217

Jeg ønsker med dette å uttrykke min sterke bekymring knyttet til det foreslåtte vedtaket om nedleggelse av Salhus skule.

Salhus skule består av tre bygninger. En eventuell nedleggelse vil dermed kunne føre til at alle disse byggene blir stående tomme. Dette representerer ikke bare en sløsing med ressurser, men kan også skape alvorlige utfordringer for kommunen på sikt.

Et særlig bekymringsfullt eksempel er Landmarksvillaen, en eldre bolig tilknyttet Salhus skule. Bergen kommune har nylig investert betydelige midler i utvendig rehabilitering av dette bygget. Til tross for denne investeringen, står bygget nå tomt innvendig, da videre oppussing er stoppet. Uten en klar plan for videre bruk, risikerer denne investeringen å være bortkastet, og bygget kan forfalle ytterligere.

Erfaringer fra andre kommuner viser at tomme offentlige bygg raskt kan bli en økonomisk byrde. I Oslo ble det i 2022 registrert over 170 kommunale bygg som sto helt eller delvis tomme – mange av dem i flere år. Disse byggene hadde stort behov for vedlikehold og kostet kommunen betydelige summer, uten at de lenger kom lokalsamfunnene til nytte. I Halden har man sett lignende tendenser, der tomme bygg gir utgifter uten funksjon, og blir stående som symboler på forfall.

Tomme skolebygg er særlig sårbare. De står ofte midt i nærmiljøer og er lette mål for hærverk og forsøpling. Over tid kan de også bli utrygge områder som skaper uro og trekker til seg uønsket aktivitet. At en skole legges ned uten en klar og realistisk plan for videre bruk, er derfor ikke bare dårlig forvaltning – det kan også være til skade for lokalsamfunnet. Alver kommune ser også denne tendensen, og prøver tappert å selge noen av byggene.

Salhus skule er i dag en velfungerende og viktig del av bygden. Skulle den bli lagt ned uten at bygningene raskt tas i bruk til noe annet, risikerer kommunen å sitte igjen med nok et tomt kommunalt bygg som forfaller og belaster fellesskapet både økonomisk og sosialt.

Jeg oppfordrer derfor sterkt til at man revurderer nedleggelsen av Salhus skule – ikke bare med tanke på barna og nærmiljøet, men også med tanke på den langsiktige og ansvarlige bruken av kommunens eiendommer og ressurser.

 

218

Som foreldrerepresentant i Salhus Barnehage vil eg, på vegner av foreldregruppa, med dette uttrykkja sterk motstand mot den føreslåtte nedlegginga av Salhus skule.

 

Salhus Barnehage er ein viktig og integrert del av lokalsamfunnet i Salhus. Barnehagen ligg om lag 50 meter frå skulen, og det er eit tett og velfungerande samarbeid mellom skule, SFO og barnehage. Dette samarbeidet er avgjerande for ein god overgang frå barnehage til skule – noko som er ein av dei største og viktigaste overgangane i livet til eit barn.

 

Gjennom heile barnehagetida får barna i Salhus Barnehage jamleg besøka skulen, leika på uteområdet og bruka gymsalen. Det vert arrangert felles 17. mai-øvingar og besøksdagar som bidreg til å skapa tryggleik, glede og ei naturleg overgong til skulen. Når barna startar i 1. klasse, kjenner dei alt til både bygget, uteområdet og fleire av dei tilsette. Dette fører til at barna treng langt mindre tilrettelegging og ekstra oppfølging i overgangen, og skulen kan ha meir fokus på læring frå første stund.

 

Dersom Salhus skule vert lagt ned, fryktar vi at også barnehagen står i fare for å bli nedlagt på sikt. Det vil vera svært alvorleg for lokalsamfunnet. Barnehagen er i dag svært populær og har årleg lang venteliste. Dei fleste barna som får plass, får det gjennom søskenprioritering. Dette vitnar om høg kvalitet, tillit og lojalitet i nærmiljøet. Foreldra er svært nøgde, noko som også kjem fram i dei årlege foreldreundersøkingane – i år kom Salhus Barnehage på 2. plass blant alle barnehagar i Åsane bydel. Dette er ikkje tilfeldig. Barnehagen har låg utskifting av tilsette, lite fråvær og eit stabilt og samkøyrt personale som sikrar høg kvalitet i kvardagen.e

Skulen er heller ikkje berre ein arena for undervisning. Salhus skule fungerer som eit fleirbrukshus for heile bygda. På dagtid nyttar barnehagen gymsalen, og på ettermiddagane vert skulen brukt av Salhus Turn, Norna-Salhus til fotballtrening, eldretrim og Juniorklubben for dei yngste. Nedlegging av skulen vil fjerne eit sentralt samlingspunkt og gjera det vanskelegare å oppretthalda viktige fritidstilbod. Det er ikkje berre ein skule som forsvinn – det er eit fellesskap.

 

Vi spør politikarane: Kva er planen for dei mange tomme næringsbygga i Salhus? Skal desse stå og forfalla, medan born og familiar vert tvungne til å reisa ut av nærmiljøet for både barnehage og skule?

 

Vi meiner at det i staden burde satsast på å styrkja tilbodet i Salhus – ikkje kutta det ned. Barnehagen burde utvidast, ikkje risikera å verta nedlagt som følgje av eit uklokt grep med å leggja ned skulen.

 

Å leggja ned Salhus skule er ikkje berre å leggja ned eit undervisningstilbod – det er å ta eit steg mot å fjerna hjartet i eit levande og engasjert lokalsamfunn. Vi ber dykk lytte til oss som bur her og som har barn her – ikkje la Salhus dø.

 

203

Som innbygger i Salhus reagerer jeg sterkt på forslaget om å legge ned skolen. Selv om mitt eget barn er voksen, ser jeg hvor viktig skolen er for fellesskap, tilhørighet og trygg oppvekst.

 

Hvis Bergen ønsker vekst, kan man ikke svekke nærmiljøene ved å legge ned skoler i distriktene. Livskraftige lokalsamfunn trenger sine egne skoler. La Salhus skole bestå – for barnas skyld, og for en bærekraftig byutvikling.

 

 

Eidsvåg

219

Eidsvåg skole er dimensjonert og helseverngodkjent for 300 elever. Vi mener at dette tallet bør legges til grunn som makstall. Slik det er beskrevet i planen knyttes det usikkerhet rundt begrepene utnyttelsesgrad, makstall og ledig kapasitet ved skolen. Makstallet på 337 i planene stemmer ikke med vår reelle kapasitet. Eidsvåg skole har mulighet til utvidelse, men dette krever ombygging. skolen kan også kun bygges ut på 1-4 trinn, noe som vil bli utfordrende for mellomtrinnet fordi det ikke er mulighet for utvidelse og utbygging i deler av skolebygget. Vi ber om at det blir tatt hensyn til reell elevkapasitet og helseverngodkjenning på 300 elever.

Eidsvåg skole har fleksible læringsarealer, og opplever at det gir gode muligheter for variert og aktiv læring og tilpasset opplæring. Dersom disse fleksible arealene blir "låst" på grunn av for stort elevtall i forhold til tenkt kapasitet, vil denne fleksibiliteten forsvinne. Dette vil i stor grad påvirke hvordan undervisningen kan organiseres. Vi tenker at dette bryter med kommunens intensjon om å bygge og prioritere fleksible læringsarealer på skoler. Vi tenker også at bruken av begrepet elastisitet i planen kun blir et kamuflert begrep og verktøy for å spare penger.

 

 

Overordnede innspill til Skolebehovsplan for Bergen 2025-2045.

FAU/SU ved skole: 222 (FAU 3.TRINN KJØKKELVIK SKOLE), 310 (FAU ved Seljedalen Skole), 359 (FAU Sælen Oppveksttun avd skole), C (FAU Slettebakken)

Elevråd ved skole: 49 (Kyrkjekrinsen)

Organisasjon: 263 (Delta), 264 (Skolelederforbundet - Bergen lokallag), 277 (Utdanningsforbundet i Bergen), 279 (Idrettsrådet i Bergen), 282 (Loddefjordutvalget), 284 (Pedagogisk personalet på Bønes skole, Varden skole, Fjellsdalen skole, Lyshovden skole, Seljedalen skole, Løvås skole og Sælen skole), 353 (Aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide), 354 (Autismeforeningen i Norge - Hordaland lokallag), 362 (Sædalen IL og Kringlebotn IL)

Kommunalt medvirkningsråd: 367 (Ungdomsrådet)

Ledelse ved skole: 281 (Li skole)

Privatperson: 5, 25, 35, 72, 73, 75, 81, 84, 86, 90, 93, 125, 147, 182, 187, 211, 243, 262, 273, 326

Annet: 290 (Laksevåg Høyre med vekt på Laksevåg Bydel), 358 (Aksjonsgruppen Redd skolene i Fyllingsdalen), B (Barneskolene i Fyllingsdalen)

Id

Innspill

Organisasjoner

 

264

Skolelederforbundet - Bergen lokallag.

 

Ledelsesressurs

Skolelederforbundet, ved Bergen lokallag mener at ved endringer i skolestruktur i Bergen kommune må ledelsesressursen styrkes, og minimum beholdes for å sikre forsvarlig drift av skolene i henhold til forventninger i overordnet del og forventninger til profesjonell skoledrift i 2025.

8.2. Ledelsesressurs Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen fra foregående skoleår som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler. I grunnlaget for drøftingene om å øke ledelsesressursen, bør det tas hensyn til lokal styringsstruktur og delegering, og videre det behovet for styrking av pedagogisk og administrativ ledelse som følger av et mer rammepreget avtaleverk og de nasjonale føringene som er lagt for endringer i grunnopplæringen.

(SFS 2213, www.KS.no)



Kommunen og eier skal i samarbeid med virksomhetene sørge for tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å møte kravene som stilles. (...)

Skolelederforbundet mener at rammene for ressursbruken i skolen må være tilpasset kravet til arbeid med profesjonsfellesskapet i overordnet del.

(Utdrag fra Skolelederforbundets programdokument)





Tallgrunnlaget i skolebehovsplanen

Skolelederforbundet, ved Bergen lokallag ber om at prognosene for elevtalltallsutvikling gjøres på nytt med et bedre og bredere datagrunnlag. Skolelederforbundet, ved Bergen lokallag mener at tallgrunnlaget for elevtallssutviklingen ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for både utbygging og “generasjonsskifter” i nabolag rundt skolene som vil medføre en ytterligere økning i elevtall enn prognosene tar høyde for.

Skolelederforbundet, ved Bergen lokallag ber om at beregninger av skolenes makskapasitet gjøres på nytt. Vi er kjent med at ved flere skoler avviker maksberegning i skolebehovsplanen fra helsevernmyndighetenes beregning av maks kapasitet. Dersom maks kapasitet i skolebehovsplanen legges til grunn, vil det medføre store kostnader til ombygging av skoler for å imøtekomme kravene satt av helsevernmyndighetene. Planens beregning av makskapasitet tar ikke tilstrekkelig høyde for helsevernmyndighetenes krav til garderobeplasser, antall toaletter, arbeidsplasser og tilstrekkelig areal til alle ansatte med mer.



Bergen, 17.6.2025

Skolelederforbundet, Bergen lokallag.

 

263

Delta

Kapasitetsbehov: Vurder fremtidige elevtall og behov for skoleplasser. Dette inkluderer å analysere demografiske trender og befolkningsvekst for å sikre at det er tilstrekkelig kapasitet i skolene. Vektlegg viktigheten av miljøvennlige og bærekraftige løsninger i skolebygg. Dette kan inkludere energi effektive bygg, bruk av fornybare energikilder og grønne uteområde.

Inkludering og tilgjengelighet: Behovet for inkluderende læringsmiljøer som er tilgjengelige for alle elever, inkludert de med spesielle behov.

Samarbeid med lokalsamfunnet: Samarbeid mellom skoler og lokalsamfunnet for å styrke skolens rolle som et samlingspunkt og ressurs for nærmiljøet.

Utvikle en helhetlig og fremtidsrettet skolebehovsplan som møter behovene til både elever og lokalsamfunnet.

 

367

Ungdomsrådet

- Uenig i effektiviseringsverdi ved å sammenslå skoler, og å bygge nye med større elev kapasitet. Små barn trenger trygge miljø og små nettverk. Det bør verdsettes mer enn å skape faglig sterke arbeidsmiljø.
- Positiv til at nye skoler bygges med hjemmeareal.
- Bra at nye skoler ikke benytter skyvedører da de fungere dårlig i praksis som lite lyd isolerende. Positiv til ny døråpinng.
- Veldig viktig å utvide Åpen Kommune ordnignen slik at byrommet utvides til bygg og unge får flere møteplasser.
- Støtter kp5, mål 2.
- Skolevei, Positivt at elever med skoleavstand på mer enn 2km kan få skyss og at dem med spesiel farlig vei også kan søke om det. Det er alikavel viktig at alle med 2km eller kortere vei har en sikker vei, det må ikke bare antas. Se på muligheten for å undersøke gangveier og kartlegge om alle har trygge muligheter. Det vil si vernet for høy trafikk, god belysning og tydelig gangfelt.

 

C

FAU Slettebakken

 

Viser til skolebruksplanen som er på høring. Under følger merknad fra FAU ved Slettebakken skole, merknaden er primært knyttet til punkt 7.8.9 “mulige endringer i strukturen på barnetrinnet som følge av utbyggingen på Mindemyren.” Under dette punktet trekkes det frem at det ved utbygging av en ny barneskole i Mindemyren vil bli en overdekning på barnetrinnet. Ulike alternativer vurderes blant annet følgende:

“Alternativt kan en vurdere å avvikle en av de større skolene, Slettebakken. Skolen har stort innvendig vedlikeholdsetterslep. Det er behov for omfattende ombygging og oppgradering for å tilpasse bygningsmassen til moderne skoledrift og tilfredsstille krav til arbeidsmiljø. Ved å avvikle skolen vil en kunne senke investeringsnivået.“

En slik formulering uten at man samtidig går nærmere inn på konsekvensene dette vil ha for nærmiljøet på Slettebakken og våre elever oppleves som vanskelig. Under overskriften “rehabiliteringen av Slettebakken skole” nevnes dette heller ikke.

Vi vurderer det som lite realistisk at man som følge av denne formuleringen vil avvikle

Slettebakken skole. Elevene ville da skulle fordeles på Landås, Fridalen, Nattland og

Paradis barneskoler som i dag ikke har kapasitet til å skulle ta i mot skolens elever. Videre er Årstad bydel en av bydelene med lavest overkapasitet, og problemstillingen vil først bli gjeldende når skolen på Mindemyren tas i bruk for elever i bydelen.

Men: formuleringen gjør oss svært bekymret med tanke på den planlagte rehabiliteringen av Slettebakken skole, omtalt under punkt 7.8.7 i skolebehovsplanen.

Det er en kjent sak at det er begrensede midler til rådighet for skoleprosjekter og at oppgraderingen av Slettebakken skole vil være kostbar. Vi opplever det som at det at man åpner for at Slettebakken kan avvikles på sikt, skaper usikkerhet knyttet til om man skal gjennomføre den planlagte rehabiliteringen, eller om denne nå utsettes på ubestemt tid. Denne bekymringen blir forsterket av avgjørelsen om å ikke legge ned noen skoler, noe som gjør det økonomiske handlingsrommet ekstra krevende.

Vi er videre oppmerksom på at det under “planlagte entreprenøranskaffelser” angis at tilbudsinnbydelsen til entreprenørene for Mindemyren flerbruksbygg er angitt til 3. kvartal 2025. All den tid den nye skolen er ferdigregulert, ligger denne investeringen dermed foran Slettebakken skole i “køen”. Dette mener vi er feil prioritering. Man burde prioritere der hvor behovet er størst, først.

Slettebakken er et nærmiljø som har et svært stort behov for møteplasser utenfor hjemmet. Skolen slik den er i dag, har begrenset mulighetsrom for å dekke dette behovet, og vi har behov for et skolebygg som kan være det hjertet i nærmiljøet som et moderne skolebygg kan være. Slettebakken levekårssone er en del av områdesatsningen i Bergen kommune, og programbeskrivelsen omtales rehabiliteringen av Slettebakken skole som følger:

Slettebakken skole har behov for omfattende ombygninger og skal rehabiliteres. I den forbindelse har Bergen kommune igangsatt planlegging og prosjektutvikling. En oppgradering av skolen vil tilføre skole- og lokalmiljøet flere nye og gode kvaliteter, styrke oppvekstmiljøet og åpne opp for et større flerbruk av skolens arealer til flere aktører utenom skoletid. En slik styrking av skolen vil kunne være med på å fremme gode levekår for nærmiljøet på Slettebakken.

Vi viser også til innbyggerforslaget vi hadde rundt bydelsbibliotek på Sletten som ble politisk behandlet i 2024. Her ble det gjentatte ganger pekt på at rehabiliteringen av Slettebakken skole ville være avgjørende for at et moderne bydelsbibliotek skal kunne realiseres i Årstad bydel.

Under punkt 7.8.9 finner man en underoverskrift “vurdering av elevenes beste”. Det er ingen slik overskrift for Slettebakkens elever, men det beste for våre elever vil være en trygghet om at den planlagte rehabiliteringen vil finne sted slik som det til nå har vært planlagt. Det vil være det beste for elevene og for nærmiljøet. Vi ber derfor om at man ved revisjon av skolebehovsplanen stryker henvisningen til at man eventuelt kan legge ned Slettebakken for på den måten sikre at rehabiliteringen blir en enkel salderingspost på investeringsbudsjettet.

Samarbeid mellom Slettebakken skole og ulike idrettslag i området rundt fungerer godt. Elevene får gjennom blant annet LIM (lekser, idrett, mat) tilbudet prøvd seg i ulike idretter som ligger rett i nærheten av skolen. Dette bidrar til en trygg og aktiv oppvekst. Når Slettebakken idrettsby står ferdig vil det oppstå enda større og flere muligheter for samspill mellom skolen og idrettslagene. I et levekårsområde som Slettebakken, hvor nærmere ett av fire barn vokser opp i fattigdom, er disse mulighetene kanskje enda viktigere for å sikre en god oppvekst. Her får barn utfordre seg fysisk og mentalt med trygge voksne rundt seg, uten å være avhengig av en foreldre med bil.

FAU ved Slettebakken skole ber om at arbeidet med rehabilitering av Slettebakken skole fortsetter og prioriteres, og ses i sammenheng med både bibliotek og ny idrettsby på Slettebakken. Om en vil prioritere å gi de barna som har det vanskeligst en god oppvekst, må en prioritere å rehabilitere Slettebakken skole - og si tydelig nei til nedlegging av skolen.
 

B

Barneskolene i Fyllingsdalen

Høringssvar på byrådets forslag til ny skolebehovsplan 2025 –

2045, på vegne av skolene Sælen skole, Seljedalen skole, Løvås skole, Varden skole, Lyshovden skole, Bønes skole og Fjellsdalen skole.

 

Innledning

Hensikten med skolebehovsplanen er å utvikle en robust, hensiktsmessig og økonomisk bærekraftig skolestruktur som legger til rette for gode oppvekstforhold for barn og unge med behovstilpasset kapasitet på barne- og ungdomstrinnet på kort og lengre sikt. Dette høringssvaret er felles fra alle barneskolene i Fyllingsdalen.

 

Bærekraftig investeringsnivå

Ifølge elevtallsprognosen for barneskolene i Fyllingsdalen er det forventet at det i 2045 er 79 færre elever på barneskolene, noe som utgjør kun 3,8% av dagens elevtall. Vi stiller oss undrende til at et så lavt tall kan benyttes for å gjennomføre omfattende endringer i skolestrukturen.

 

Det mangler informasjon om hvilket investeringsnivå det vil kreve med de ombygginger og tilbygg som er skissert, så det er ikke tydelig hvorvidt en slik omstrukturering faktisk vil være en bærekraftig investering i Fyllingsdalen. Eksempelvis stiller vi spørsmål ved hvordan det kan argumenteres med at utbyggingen som er tiltenkt ved Løvås skole vil føre til en besparelse for kommunen i overskuelig framtid. Kvadratmeterprisen for en tilsvarende stor utbygging på Haukeland skole endte på 56 000 kroner per kvadratmeter. 1300 kvadratmeter utbygging på Løvås vil med den samme prisen komme på i overkant av 72 millioner kroner.

 

Vi vil også peke på usikkerheten knyttet til miljømessige forhold ved ombygging av eldre skolebygg som Sælen, Løvås og Lyshovden. Erfaringer ved Varden og Ortun skole tilsier at slike eldre skolebygg inneholder asbest og andre helse- og miljøskadelige materialer. Det er derfor avgjørende at kommunen tar høyde for dette i kostnadsrammen for å unngå at kostnadene blir høyere enn besparelsene.

 

 

Tilstrekkelig kapasitet

Fyllingsdalen er den bydelen med nest færrest ledige plasser, så vi er uenige i at det er riktig å redusere kapasiteten i denne bydelen. I skolebruksplan 20212030, som ble vedtatt i september 2021, ble det vurdert som nødvendig å sette av skoletomt for ny barneskole i Fyllingsdalen. Vurderingen ble gjort med utgangspunkt i områdeplan for sentrale deler av Fyllingsdalen og bygging av bybanen. Vi savner en tydelig redegjørelse for hvordan endringer i behov vurderes over tid, og hvilke konsekvenser dette har for skolenes langsiktige utvikling.

https://www.bt.no/familieogoppvekst/i/73gG1w/bergen-elevtallet-synker-naa-vil-byraadet-legge-ned-skoler-for-aa-spare-penger

Det pågår i dag et generasjonsskifte i Fyllingsdalen, hvor en stor andel boliger ble bygget på 60- og 70-tallet. Mange som kjøpte boliger da, flytter nå ut, og det er for det meste barnefamilier og unge par som flytter inn. Dette øker sannsynligvis elevtallet stikk i strid med det prognosene som er brukt i planen antyder.

 

Makskapasitet i skolebyggene samsvarer ikke med helseverngodkjenninger og for flere av skolene gjør dette at den tilgjengelige kapasiteten ikke er reell.

 

Det er foreslått å bygge ut Løvås skole uten å bygge en tilgjengelig gymsal. Elevene er tiltenkt å benytte Fyllingsdalshallen som ligger 900 meter unna. Det mener vi er en svært dårlig løsning. Ifølge TØI-rapporten 314/1995

Seksåringer som fotgjengere beskrives det som en vanlig oppfatning at barn i småskolealderen bruker 30 minutter på å gå 1 kilometer. Det bekymrer oss hvor mye tid som kommer til å gå med til forflytning, noe som går ut over elevenes undervisningstilbud og skolehverdag. Kilde:

https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=11397

 

Er elevtall fra private skoler inkludert i prognosene? Det er utenfor kommunens kontroll om private skoler flytter eller legges ned. I slike tilfeller vil elevene har rett til skoleplass på sin nærskole, og det vil trolig bety at det da blir enda flere elever ved de offentlige skolene i Fyllingsdalen bydel.

 

Prognosearbeid er alltid forbundet med usikkerhet. Vi stiller spørsmål til presisjonen og validiteten i prognosearbeidet som ligger til grunn for anbefalte tiltak. Et eksempel er Varden skole, der prognosearbeid det siste tiåret har feilberegnet hele 4 ganger. Varden skole har vært foreslått både utbygd, ombygd og redusert. Det er allerede brukt økonomiske ressurser på denne planleggingen av tiltak som det ikke har blitt noe av. Etter planen skulle Varden skole denne måneden flyttet i erstatningslokaler fordi skolen skulle bygges ut på grunn av kapasitetsproblemer. Denne planen ble stoppet på grunn av den økonomiske situasjonen i Bergen kommune.

 

Et annet eksempel er prognosearbeid knyttet til skolebruksplanen som ble vedtatt i 2010, som viser at det ble feilberegnet med hele 205 elever i Fyllingsdalen. Fyllingsdalen var den eneste bydelen der det i 2024 kom flere skolebarn enn prognosen viste. I dag er Fyllingsdalen den bydelen med nest færrest ledige plasser 142 ledige plasser. I tiltakene som byrådet anbefaler viser prognosen at det vil være 210 ledige plasser. Dersom prognosen igjen feilberegner, vil bydelen kunne stå overfor kapasitetsutfordringer.

Skolebehovsplanen , Politikk | Prognosene på hvor mange elever det skulle bli i Bergen viste seg å være helt feil

 

Gode læringsarealer og bygg

I forordet til planen står det at byrådet har ambisjon om at “[...]ressursene skal gå til kvalitet i opplæringen, ikke tomme lokaler.” Denne ambisjonen oppfyller vi i aller høyeste grad. Vi har høy kvalitet på opplæringen og vi har ikke tomme lokaler. Møterom, grupperom, sløydrom, musikkrom, mat & helse-rom, bibliotek og gymsal blir daglig brukt til undervisning. SFO og førskolegruppen i barnehagene på oppveksttunene bruker også flere av rommene i skolebyggene.

 

Det er henvist til forskningsrapporten Morgendagens skole hvor det anbefales at skolebygg bør legge til rette for blant annet elastisitet for å kunne håndtere elevgrupper av ulike størrelser. Da er det uforståelig for oss at denne skolebruksplanen foreslår å redusere arealnormen til 2 kvadratmeter per elev. Dette vil hindre skolene å oppfylle Opplæringslovens §12-2 om elevenes rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring.” Det blir vanskelig å opprettholde kravet til universell utforming. Vi er bekymret for at elever med for eksempel rullestol, spesialstol eller skjermbrett vil kunne oppleve utenforskap fordi det ikke er beregnet plass til dem i de ordinære klasserommene.

 

Forslag til den nye skolebruksplanen er veldig omseggripende og vil påvirke innbyggerne i hele bydelen. Nærmiljøene blir splittet og det blir blant annet færre lokaler til bruk for barn, voksne, idrett, kor, korps og andre frivillige organisasjoner hvis eksempelvis gymsalene på Løvås, Seljedalen og Sælen blir utilgjengelige for innbyggerne.

 

Oppveksttunene ved våre skoler i Fyllingsdalen har den helhetlige oppveksttenkningen. Det er for eksempel tett samarbeid mellom pedagogene for skolestarterne i barnehagen og pedagogene på 1. trinn i skolen, og det er tett samarbeid mellom enhetslederne i skole og barnehage. Dette fører blant annet til felles pedagogiske prosjekter og den gode overgangen mellom barnehage og skole. Vi oppfordrer derfor til at oppveksttunene bevares med samlokalisering for skole og barnehage. Dette er viktig for å opprettholde et helhetlig og trygt opplæringsløp for barna på disse oppveksttunene.

 

Senter for praksisretta utdanningsforskning (SePU) konkluderer med at det ikke er funnet noen særlig sammenheng mellom skolestørrelse og trivsel og læring for elevene. Vi er derfor kritiske til at skolestørrelser blir brukt som argument for å støtte alternativ 1 og 2.

 

§12 i opplæringsloven omhandler elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolene i Fyllingsdalen har i dag en mulighet til å oppfylle dette ved skolebytte til naboskolen uten at det får store konsekvenser for skolevei, nærmiljø og logistikk. I forslagets vurdering av elevens beste ved alternativ 1 og 2a står det at skolestørrelsen vil sikre robuste miljøer for elevene. Skolemiljøsakene vi håndterer i dag viser at det er helt avgjørende at vi har den nåværende skolestrukturen for å ivareta elevens rett til et godt og trygt skolemiljø.

 

Slik hjemmeområdet til hvert trinn er skissert i planen er vi svært urolige for lekens sentrale plass i hverdagen til barna. Det er ikke satt av nok areal til oppbevaring av leker og materiell. Det er heller ikke nok gulvareal til at barna kan få den lekpregede og praktiske skolehverdagen som regjeringen har som satsningsområde for skolesektoren.

 

 

 

Skolen som hjerte i nærmiljøet

Gymsaler, uteområder, musikkrom og mat & helse-rom er flittig brukt på ettermiddagstid til blant annet bursdager, sammenkomster,

klassearrangement, møter og treninger. Barnas Røde Kors holder også til på Sælen skole, og de gir nærmiljøets barn mulighet til å delta i en fritidsaktivitet med trygge voksne, variert innhold og svært lavt økonomisk bidrag. Skolene er virkelig hjertet i nærmiljøet, og det er positive aktiviteter som foregår på ettermiddagen som trekker barna mot skoleområdet, og hindrer i noen grad at de trekkes mot f.eks Oasen senter og sentrum.

 

I Klosterhageerklæringen har byrådspartiene skrevet at “Skolen er ofte et viktig samlingspunkt for nærmiljøet, og nærhet til skoletilbudet er et element byrådet vil vektlegge i skolestrukturen.” Dette stemmer ikke overens med alternativ 1, 2 og 3 i denne skolebehovsplanen. Det vil bli lenger skolevei, og en eller to færre skoler i bydelen vil være en rak motsetning til byrådets eget styringsdokument. https://www.frp.no/files/Klosterhagen-erklaeringen.pdf (side 10)

 

Vi er bekymret for konsekvensene sammenslåing av skolene vil ha for oppvekstsvilkårene i Fyllingsdalen. Politiet har i tidligere forslag om skolenedleggelser i Fyllingsdalen uttalt at de frykter skolenedleggelse vil føre til økt kriminalitet.

 

På Mola-konferansen i vinter uttalte skolebyråden at “Skolen er en av de viktigste arenaene for forebygging av kriminalitet blant barn og unge. Det er helt avgjørende at vi har trygge voksne på plass, som ser og følger opp elevene”. Denne uttalelsen er vi helt enige i, og savner at tiltakene i større grad har fokus på skolen som institusjon i lokalsamfunnet for god og tidlig forebygging. Kilde: Nyhet, Politi | Slik står det til med ungdomskriminaliteten i bydelene våre

 

310

FAU ved Seljedalen Skole

Manglende periodisk vedlikehold i påvente av renovering har gjort at kostnadene nå virker uforholdsmessig høye. Dette er en praksis som samfunnet ikke er tjent med, og vi må ha reelle løpende drifts og vedlikeholdskostnader, som sikrer at vi tar vare på eksisterende konstruksjoner og i større grad unngår å måtte gjøre større vedlikehold eller bytte ut deler av bygningsmassen.

 

359

FAU Sælen Oppveksttun avd skole

Måten planen har vært kommunisert i forkant av høring, samt hvordan de berørte har vært inkludert i prosessen, er svært mangelfull, og vi forventer at det i forkant av neste skolebehovsplan vil være en bedre medvirkningsprosess hvor de berørte inkluderes i forkant av en offentlig høring.

Vi er interessert i Bergen kommune skal ha en god kommuneøkonomi, og anerkjenner behovet for å gjøre tiltak, men når det foreslås å gjøre så inngripende tiltak som denne skolebehovsplanen presenterer, så forventer vi at det presenteres tydelige tall som tar inn alle kostnader som er knyttet til gjennomføring av tiltakene. Noe annet vil være uredelig ovenfor alle barna som berøres av denne planen.

 

290

Laksevåg Høyre med vekt på Laksevåg Bydel

Se skolebehovsplanen og barnehagebruksplanen i sammenheng og kvalitetssikre bakgrunnstallene

 

277

Utdanningsforbundet Bergen

Utdanningsforbundet Bergen takker for invitasjon til å skrive høringssvar på Skolebehovsplan 2025 - 2045. Vi har valgt å sende et høringssvar i tillegg til å bruke svarskjemaet som ble lagt ut. Det gjør vi fordi vi ønsker å gi et helhetlig høringssvar som belyser våre synspunkter på en mer utfyllende måte.

 

Innledningsvis vil vi oppsummere våre viktigste standpunkt:

-          Prosessen rundt høringen skolebehovsplanen har vært svært rotete, og kommunikasjonen har vært mangelfull.

-          Skolebehovsplanen mangler ambisjoner for bergensskolen.

-          Skolebehovsplanen legger opp til kortsiktige sparetiltak.

-          Tallgrunnlaget i planen fremstår urealistisk og i noen tilfeller feilaktig, både med tanke på makskapasitet og sammenligningsgrunnlag med andre storbyer.

-          Vi støtter ikke reduksjonen i areal pr. elev, verken i hjemmeområder eller fellesarealer.

-          Skolens primæroppgave er ikke å være hjerte i nærmiljøet.

-          Aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser støttes ikke.

-          Vi støtter ikke reduksjon i areal forsterkede avdelinger.

 

I løpet av høringsperioden, har byrådet bestemt at det ikke vil bli skolenedleggelser i denne byrådsperioden. I vårt høringssvar vil vi likevel kommentere noen av elementene som

ligger bak beslutningene om skolenedleggelse, og ordlyden rundt disse. I et eventuelt videre arbeid med skolestruktur i Bergen kommune, bør grunnlaget for vurderinger være bedre. Slik det fremstår i denne planen, gjøres vurderinger på et usikkert tallmateriale og konseptvalgutredninger som ikke er ferdigstilt.

 

Prosess

Utdanningsforbundet mener prosessen rundt høringen ny skolebehovsplan har vært unødvendig rotete. Den har skapt stor uro blant våre medlemmer og byens øvrige befolkning. Det fremstår også uklart for oss hvilke elementer som fremdeles er en del av høringsutkastet etter beslutningen om at ingen skoler skulle legges ned. Slik vi ser det, er det hovedsakelig elementer fra funksjons- og arealprogrammet som fremdeles er gjeldende i planen. Etter vårt syn burde hele planen blitt trukket tilbake, for deretter å bli lagt frem som en ny, revidert plan. Den bør så legges frem når eventuelle konseptvalgutredninger er på plass. Ideelt sett mener vi at nåværende Funksjons- og arealplan for skoleanlegg bør videreføres, slik det også anbefales i Fagnotat vedrørende vurdering av rullering av skolebruksplan fra Etat for skole, datert 21.06.24 (etatens fagnotat).

 

I høringskastet er det påpekt at fagorganisasjoner og hovedverneombud har fått anledning til å komme med innspill til funksjons- og arealprogrammet også i forkant av at høringsutkastet. Det har vært to møter i referansegruppen. I tillegg har Utdanningsforbundet sendt inn et skriftlig innspill i januar 2025. Vi opplever at våre innspill i liten grad har blitt lyttet til.

 

Økonomi bekostning av opplæring

Innledningsvis understrekes det at denne planen er en av Bergen kommunes viktigste planer for oppvekstfeltet. Videre står det at ambisjonen er at ressursene skal gå til kvalitet i opplæringen, ikke til tomme lokaler. Utdanningsforbundet kan forsikre om at det finnes veldig få tomme lokaler ute på skolene i Bergen. Hvert rom utnyttes til fulle gjennom hele skoledagen til variert, praktisk og individuelt tilpasset undervisning til beste for elevene.

Denne planen legger opp til å øke kapasiteten ved alle skolene, og vi ønsker i det videre å belyse hvilke konsekvenser dette kan få, både for elever og ansatte.

 

Utdanningsforbundet savner en grundig drøfting rundt de pedagogiske konsekvensene ved å bruke skolensmakskapasitet til å fylle opp skolene med flest mulig elever for å spare penger. Vi reagerer på at de økonomiske konsekvensene har blitt gitt svært stor plass, mens det ikke har blitt tatt hensyn til at begrenset areal per elev og ansatt vil ha negative konsekvenser for muligheten til åta gode pedagogiske valg i undervisningen. Vi mener opplæringen til elevene blir skadelidende når arealet på skolene blir ytterligere begrenset, slik høringsutkastet legger opp til. Vi har eksempel på skoler som per i dag bare kan plassere elevene en-og-en i klasserommet, fordi det ikke er plass til å gjøre det på en annen måte. Det er et eksempel på at areal er begrensende for vår pedagogiske autonomi. Høringsutkastet viser til bergensskolens visjon, "kompetanse for alle i mulighetenes skole", men sier ingenting om hvordan skolebehovsplanen skal sikre nettopp dette.

 

Under 4.2.4 Robust driftsøkonomi, er påstanden at deling i flere klasser vil kreve flere lærerressurser for å håndtere den ordinære undervisningen, noe som vil redusere skolens pedagogiske og økonomiske handlingsrom. Vi ser ikke hvordan færre elever og flere lærerressurser vil redusere skolens pedagogiske handlingsrom, og ønsker at dette strykes fra den endelige skolebehovsplanen. I tillegg viser NIFU-undersøkelsen Organisering av klasser og undervisning i grunnskolen7 at "særlig fysiske rammer begrenser mulighetene for hvordan ekstra lærerressurser kan brukes", og at for få klasserom vanskeliggjør å dele klassene i mindre grupper. Altså vil færre og mindre klasserom gjøre det ekstra utfordrende å utnytte lærerressursene i skolen til det beste for elevene.

 

Skolestørrelser

I høringsutkastet blir det vist til at kunnskapsgrunnlaget sier at den optimale skolestørrelsen er i området 500-700 elever. Slik vi leser forskningen, er dette kunnskapsgrunnlag som peker i ulik retning, og som er usikker. Det er også slik at denne forskningen viser svak positiv og negativ sammenheng mellom skolens størrelse og læringsutbytte. Det er andre forhold som har større betydning. Undersøkelser som viser at det er en (svak) fordel at elevene går på det som i Norge blir betraktet som en stor barneskole, tar ikke hensyn til for eksempel reiseavstand eller økonomiske kostnader, og betydningen det kan ha for læring. Nordiske resultat viser også at minoritetselever og elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn har mindre positiv effekt av skolestørrelse enn andre elever2. Det kan være gode, økonomiske grunner til å ha mål om skoler som rommer mellom 500-700 elever, men kunnskapsgrunnlaget må være sikrere dersom det skal brukes som argument. Det er ingen av skolene i Bergen kommune som er små at det har negativ innvirkning på elevenes prestasjoner. Det må være med i avgjørelsene, og elever og ansatte som står i fare for skolenedleggelse bør slippe byrden det er å bli anklaget for å være skoler som er dårligere for elevene enn andre, større skoler.

 

Makskapasitet og utnyttelsesgrad

Utdanningsforbundet synes det er underlig hvordan skolene har fått en høyere makskapasitet ved denne skolebehovsplanen enn de hadde ved forrige skolebruksplan. Det må være samsvar mellom helt nye helseverngodkjenninger for bruk av byggene og det som står i skolebehovsplanen. Eksempler at dette ikke samsvarer, finner vi for eksempel på Eidsvåg skole og Kronstad skole. Eidsvåg skole er bygget for 300 elever og oppført med makskapasitet 337 elever i skolebehovsplanen. Kronstad skole er bygget for 300 elever, helseverngodkjent for 300 elever i april 2025 og oppført med makskapasitet

350 elever i skolebehovsplanen. Dette er helt nye skoler, og vi mener det er helseverngodkjenningene som legges til grunn for kapasitet. Begrepet makskapasitet fremstår derfor uklart for oss. Byens elever, lærere og ytterligere ansatte fortjener et reelt tallgrunnlag å forholde seg til.

 

Tidspress i prosessen har ført til at høringen har blitt sendt ut uten at den er tilstrekkelig opplyst. I høringsutkastet er det flere ganger vist til konseptvalgutredninger som ikke er ferdigstilt. Når vi leser høringsutkastet, ser vi at minst ni konseptvalgutredninger, der ulike alternativ skal dannes grunnlag for, er eller skal være under arbeid. Dermed blir det vanskelig åta stilling til de ulike alternativene.

 

Utforming av læringsarealer

I høringsutkastet reduseres hver enkelt elevs areal i hjemmeområdet medl kvadratmeter

- fra 3,5 til 2,5 kvadratmeter. I tillegg reduseres det med ytterligere en halv kvadratmeter dersom det er lagt opp til grupperom i tilknytning til klasserommet. Grupperommene som er skissert i høringsutkastet, er på til sammen 60 kvadratmeter, noe som er 10 kvadratmeter mindre enn dagens plan. Dette er en betydelig reduksjon. Til sammen er hjemmeområdet for 60 elever, redusert med 29 kvadratmeter, fra 220 kvadratmeter til 191 kvadratmeter. Dette tilsvarer 13 %. Vi mener dette reduserer muligheten for fleksibilitet kraftig.

 

Reduksjon i hjemmeområdene til elevene vil føre til mindre fleksibilitet for å organisere læringsarealet i ulike læringssoner samt muligheten for ulike gruppestørrelser og skjermede arbeidssoner. Det blir mindre mulighet for lek, utforsking og samhandling.

 

Vi mener at dette høringsutkastets mål, er kortsiktig økonomisk sparing. Et eksempel på dette, er at planen ikke legger opp til fleksibilitet til å kunne ta imot store elevkull, som vi vet kommer med jevne mellomrom. Dette kan gjøres gjennom at et eller to hjemmeområder har ekstra areal. Utdanningsforbundet mener også at å ta utgangspunkt i 30 elevplasser per klasse som makskapasitet er et for høyt tall, som ikke er tilstrekkelig drøftet i høringsutkastet.

 

Utdanningsforbundet mener også at det er utfordrende at det legges opp til å redusere størrelsen elevenes garderober. Erfaringsmessig er garderoben et konfliktområde, og trange garderober øker sjansen for konflikt mellom elever ytterligere. I tillegg bør det tas hensyn til at våre skoler ligger i et område med mye nedbør (229 nedbørsdager i 2024), som medfører fuktige klær på de fleste skoledager. Elevene ha rikelig med klesskift i sine garderober, og yttertøyet trenger plass til å tørke gjennom skoledagen.

 

Samtidig som det legges opp til mindre plass på elevenes hjemmeområder, foreslås det at størrelsen på spesialrom blir redusert. Dette er stikk i strid med regjeringens stortingsmelding om en mer praktisk skole3. En mer praktisk skole forutsetter at det er plass i skolebyggene til nettopp dette. I høringsutkastet blir det lagt opp til det motsatte. Vi mener det er uheldig å redusere spesialrom på skolene. Utdanningsforbundet undrer seg også over sammenligningsgrunnlaget vi har med skolebygg i andre kommuner. Når vi ser Oslo kommunes nåværende Standard kravspesifikasjon Skoler, ser vi at Oslo kommunes krav til felles læringsareoler har et mye høyere areal enn det som er fremstilt i skolebehovsplanen. Vi undrer oss over grunnlaget bak disse tallene.

 

Regjeringen har nylig lansert Leselyststrategien 2024-2030, Sammen om lesing5. Denne legger vekt på å bygge en sterkere kultur for lesing, skal legge til rette for at barn og unge har god tilgang til variert litteratur og en satsing på skolebibliotekene. Vi mener det er bekymringsfullt at høringsutkastet legger opp til å redusere areal for skolebibliotek.

Reduksjonen i areal for skolebibliotek er relativt liten, men for den enkelte skole er det likevel en reduksjon. Skolebehovsplanen burde heller prioritert større areal for skolebibliotek, for å legge til rette for en sterkere kultur for lesing blant elevene. Vi vil også legge til at det skoler i Oslo kommune, er lagt opp til skolebibliotek 210 kvadratmeter på skoler med 480 elever. Dette er relativt mye større enn de 120 kvadratmeterne som høringsutkastet for Skolebehovsplan foreslår.

 

Skolen som hjerte i nærmiljøet

I høringsutkastet er det lagt vekt at skolen skal fungere som hjerte i nærmiljøet. Vi har forståelse for at det er stor bruk for både gymsal og andre lokaler til fritidsaktiviteter både på ettermiddag/kveld og i helgene. Likevel mener vi at når skoler skal bygges, er det først og fremst skoledrift som skal stå i fokus. I planen foreslås det reduserte fellesarealer og spesialrom, mens det samtidig skal prioriteres å bygge stort kjøkken med kantine- og produksjonskjøkken. Dette mener vi er feil prioritering, og finner også støtte for dette i etatens fagnotat.

 

Slik det fungerer i dag, er det rektor på den enkelte skole som er hovedbruker og har ansvar for skolebygget både på dag, ettermiddag, kveld og helg. Dette skal ikke være rektor sitt ansvar. Rektorene har fullt opp med andre viktige oppgaver som skal gjøres, og dette ansvaret må ligge hos noen andre. Det står i planen at det skal utarbeides alternative planer for hvordan denne ordningen kan løses på andre måter. Dette burde vært på plass for lengst. Finansiering av utgifter til aktivitetsverter/tilsynsvakter m.m. kan heller ikke belastes skolenes budsjett.

 

Kontorarbeidsplasser for lærere og annet pedagogisk personale

I høringsutkastet legger Bergen kommune opp til aktivitetsbaserte arbeidsplasser for lærerne. Det blir lagt opp til en underdekning av lærerarbeidsplasser. Med noe lavere underdekning enn resten av kommunen, blir det foreslått at det kan spares 10-20 prosent arbeidsplasser per skole. I høringsutkastet blir det vist til at det kan spares på grunn av fravær blant lærerne, for eksempel på grunn av sykdom eller kurs. I en tid der kommunen satser stort på nærværsarbeid, er det underlig at det blir lagt opp til fravær blant lærerne. Den økonomiske situasjonen på skolene i Bergen, tilsier heller ikke at det er hyppig kursvirksomhet for de ansatte.

 

Utdanningsforbundet fraråder bruk av aktivitetsbaserte arbeidsplasser for lærerne på det sterkeste. Lærere håndterer konfidensiell og sensitiv informasjon, og har heller ikke

arbeidsdagen sin primært kontoret sitt. Å skulle benytte aktivitetsbaserte

arbeidsplasser, som også inkluderer å skulle frakte utstyr fra lagring til "valgt" arbeidsplass, vil være en ytterligere tidstyv for lærerne. Skolene er rigget slik at de fleste lærerne stort sett er på kontorarbeidsplassen sin både før og etter undervisning. Da kan man ikke legge opp til underdekning av kontorplasser. I tillegg samarbeider lærerne tett i sine trinnteam, og det er en forutsetning å legge til rette for arbeid i disse små profesjonsfellesskapene. Dette forslaget tyder manglende kunnskap om hvordan arbeidsdagen til lærerne er lagt opp.

 

Utdanningsforbundet støtter forslaget om sentraliserte arbeidsplasser for lærerne.

 

STOLT og BKL

Utdanningsforbundet registrerer forslag om å skifte navn på forsterkede avdelinger til STOLT-avdelinger. Vi støtter at det ved etablering av nye avdelinger beregnes plass til 20 elever. Vi støtter også tanken om at de ulike avdelingene bør være tenkt for l-2 diagnoser. På den måten vil man kunne opparbeide spisskompetanse i profesjonsfellesskapet.

 

Vi støtter ikke planens forslag om å redusere arealene med opp mot 74%. Erfaringsmessig har denne elevgruppen behov for stor plass, spesielt med tanke på at hver elev har plasskrevende utstyr som til enhver tid bør være tilgjengelig for bruk gjennom skoledagen.

 

Når det gjelder forslag om ren forsterket skole enten på Loddefjord eller Kalvatræet synes vi det er vanskelig åta stilling til. Konseptvalgutredningen er ikke ferdig, og planen sier lite om hvordan det er tenkt gjennomført. Vi forholder oss til Utdanningsforbundets vedtatte politikk nedfelt i Vi utdanner Norge6 hvor det står følgende:

 

"Utdanningsforbundet skal arbeide for at alle barn, unge og voksne får oppfylt retten til en god, likeverdig og inkluderende utdanning, basert på et bredt og helhetlig læringssyn som inkluderer lek, omsorg, læring, utvikling og danning. Utdanning er ett av flere virkemidler for utjevning, og alle sikres tilgang til et offentlig, gratis og universelt utformet utdanningstilbud."

 

Utdanningsforbundet Bergen mener det er uheldig å redusere omfanget av alternative arenaer gjennom BKL, og ber om at kommunen heller arbeider for økt kapasitet ved alternative arenaer samt Alrekstad skole, og at det arbeides for arealer som er godkjente og hensiktsmessige for elever med ulike utfordringer.

 

SFO

Skolebehovsplanen legger opp til samlokalisering av l.-4. trinns hjemmeområder og områdene SFO skal bruke. Dette støtter vi som et økonomisk grep, men vil samtidig presisere at det må legges til rette for tilstrekkelig lagringsplass, både for elevenes arbeid og utstyr som tilhører SFO. Det må sørges for at det settes av tid til planlegging og samarbeid, slik at SFO sine aktiviteter kan gjennomføres selv om det ikke vil være rom for tilrettelegging i lokalene rett i forkant av at SFO-dagen begynner.

 

Hålandsdalen leirskole

Vi vil ikke kommentere struktur knyttet til enkeltskoler i vårt høringssvar, men ønsker likevel å si noe om Hålandsdalen leirskoles skolebygg. Vi får stadige tilbakemeldinger om at det ikke er plass til å romme alle voksne som blir med elevene på leirskole. Dette er ansatte som er en forutsetning for en trygg og god leirskoleuke for alle elevene i bergensskolen, og for å sikre at SFS 22737 og SGS 70708 blir fulgt. Vi mener det er en forutsetning at alle får enkeltrom for å sikre tilstrekkelig, god hviletid og at det er fysisk plass til ansatte som skal være med. Vi mener derfor det må bygges tilstrekkelig enkeltrom for overnatting for voksne på Hålandsdalen leirskole.

 

Beredskap

Både i denne skolebehovsplanen og i den forrige skolebruksplanen, er beredskap i skolebyggene noe omtalt. I høringsutkastet, er det påpekt at dette må på plass både i fremtidige og nåværende skolebygg. Dette er svært viktig, og prioriteres uavhengig av om det skal rehabiliteres, bygges nytt eller ikke gjøres noe. Per i dag, er dette ikke plass annet enn på helt nye skoler. Den eneste beredskapen i klasserommet er de ansattes private mobiltelefoner, som de for øvrig får lite eller ingenting kompensert for å ha med seg på jobb.

 

 

279

Idrettsrådet i Bergen

 

Idrettslagene i Bergen opplever en økning i medlemmer og nesten all idrett har utviklet seg til å helårs - idrett. Dette medfører mangel på idrettsflater. Idrettsrådet støttet på vegne av alle idrettslag endringer som medfører økt tilgjengelig på skoler uten at gratisprinsippet endres.

 

358

Aksjonsgruppen Redd skolene i Fyllingsdalen

Det er lite hensiktsmessig å legge ned skoler i områder med vekst. Større er ikke alltid bedre!

Vi ønsker å beholde bydelen vår slik den er i dag; et sted med trygge skoleveier, godt samhold og skoler med tilhørighet.

En nedleggelse betyr splittelse av klassemiljøer, økt press på de andre skolene i Fyllingsdalen, og ikke minst mer trafikk, noe som ikke gagner verken barn eller voksne.
Vi ber politikerne tenke seg nøye om – og la barna bli på sin nærskole for å beholde sin trygghet, læring og trivsel.

 

284

Pedagogisk personalet på Bønes skole, Varden skole, Fjellsdalen skole, Lyshovden skole, Seljedalen skole, Løvås skole og Sælen skole

Høringssvar på byrådets forslag til ny skolebehovsplan 2025 –2045, på vegne av skolene Sælen skole, Seljedalen skole, Løvås skole, Varden skole, Lyshovden skole, Bønes skole og Fjellsdalen skole.
Innledning

Hensikten med skolebehovsplanen er å utvikle en robust, hensiktsmessig og økonomisk bærekraftig skolestruktur som legger til rette for gode oppvekstforhold for barn og unge med behovstilpasset kapasitet på barne- og ungdomstrinnet på kort og lengre sikt. Dette høringssvaret er felles fra alle barneskolene i Fyllingsdalen.



Bærekraftig investeringsnivå

Ifølge elevtallsprognosen for barneskolene i Fyllingsdalen er det forventet at det i 2045 er 79 færre elever på barneskolene, noe som utgjør kun 3,8% av dagens elevtall. Vi stiller oss undrende til at et så lavt tall kan benyttes for å gjennomføre omfattende endringer i skolestrukturen.



Det mangler informasjon om hvilket investeringsnivå det vil kreve med de ombygginger og tilbygg som er skissert, så det er ikke tydelig hvorvidt en slik omstrukturering faktisk vil være en bærekraftig investering i Fyllingsdalen. Eksempelvis stiller vi spørsmål ved hvordan det kan argumenteres med at utbyggingen som er tiltenkt ved Løvås skole vil føre til en besparelse for kommunen i overskuelig framtid. Kvadratmeterprisen for en tilsvarende stor utbygging på Haukeland skole endte på 56 000 kroner per kvadratmeter. 1300 kvadratmeter utbygging på Løvås vil med den samme prisen komme på i overkant av 72 millioner kroner.



Vi vil også peke på usikkerheten knyttet til miljømessige forhold ved ombygging av eldre skolebygg som Sælen, Løvås og Lyshovden. Erfaringer ved Varden og Ortun skole tilsier at slike eldre skolebygg inneholder asbest og andre helse- og miljøskadelige materialer. Det er derfor avgjørende at kommunen tar høyde for dette i kostnadsrammen for å unngå at kostnadene blir høyere enn besparelsene.


Tilstrekkelig kapasitet

Fyllingsdalen er den bydelen med nest færrest ledige plasser, så vi er uenige i at det er riktig å redusere kapasiteten i denne bydelen. I skolebruksplan 2021-2030, som ble vedtatt i september 2021, ble det vurdert som nødvendig å sette av skoletomt for ny barneskole i Fyllingsdalen. Vurderingen ble gjort med utgangspunkt

 

i områdeplan for sentrale deler av Fyllingsdalen og bygging av bybanen. Vi savner en tydelig redegjørelse for hvordan endringer i behov vurderes over tid, og hvilke konsekvenser dette har for skolenes langsiktige utvikling.

Picture 1398703341, Bilde

https://www.bt.no/familieogoppvekst/i/73gG1w/bergen-elevtallet-synker-naa-vil-byraadet-legge-ned-skoler-for-aa-spare-penger

Det pågår i dag et generasjonsskifte i Fyllingsdalen, hvor en stor andel boliger ble bygget på 60- og 70-tallet. Mange som kjøpte boliger da, flytter nå ut, og det er for det meste barnefamilier og unge par som flytter inn. Dette øker sannsynligvis elevtallet stikk i strid med det prognosene som er brukt i planen antyder.



Makskapasitet i skolebyggene samsvarer ikke med helseverngodkjenninger og for flere av skolene gjør dette at den tilgjengelige kapasiteten ikke er reell.



Det er foreslått å bygge ut Løvås skole uten å bygge en tilgjengelig gymsal. Elevene er tiltenkt å benytte Fyllingsdalshallen som ligger 900 meter unna. Det mener vi er en svært dårlig løsning. Ifølge TØI-rapporten 314/1995 Seksåringer som fotgjengere beskrives det som en vanlig oppfatning at barn i småskolealderen bruker 30 minutter på å gå 1 kilometer. Det bekymrer oss hvor mye tid som kommer til å gå med til forflytning, noe som går ut over elevenes undervisningstilbud og skolehverdag. Kilde: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=11397



Er elevtall fra private skoler inkludert i prognosene? Det er utenfor kommunens kontroll om private skoler flytter eller legges ned. I slike tilfeller vil elevene har rett til skoleplass på sin nærskole, og det vil trolig bety at det da blir enda flere elever ved de offentlige skolene i Fyllingsdalen bydel.



Prognosearbeid er alltid forbundet med usikkerhet. Vi stiller spørsmål til presisjonen og validiteten i prognosearbeidet som ligger til grunn for anbefalte tiltak. Et eksempel er Varden skole, der prognosearbeid det siste tiåret har feilberegnet hele 4 ganger. Varden skole har vært foreslått både utbygd, ombygd og redusert. Det er allerede brukt økonomiske ressurser på denne planleggingen av tiltak som det ikke har blitt noe av. Etter planen skulle Varden skole denne måneden flyttet i erstatningslokaler fordi skolen skulle bygges ut på grunn av kapasitetsproblemer. Denne planen ble stoppet på grunn av den økonomiske situasjonen i Bergen kommune.



Et annet eksempel er prognosearbeid knyttet til skolebruksplanen som ble vedtatt i 2010, som viser at det ble feilberegnet med hele 205 elever i Fyllingsdalen. Fyllingsdalen var den eneste bydelen der det i 2024 kom flere skolebarn enn prognosen viste. I dag er Fyllingsdalen den bydelen med nest færrest ledige plasser – 142 ledige plasser. I tiltakene som byrådet anbefaler viser prognosen at det vil være 210 ledige plasser. Dersom prognosen igjen feilberegner, vil bydelen kunne stå overfor kapasitetsutfordringer. Skolebehovsplanen , Politikk | Prognosene på hvor mange elever det skulle bli i Bergen viste seg å være helt feil



Gode læringsarealer og bygg

I forordet til planen står det at byrådet har ambisjon om at “[...]ressursene skal gå til kvalitet i opplæringen, ikke tomme lokaler.” Denne ambisjonen oppfyller vi i aller høyeste grad. Vi har høy kvalitet på opplæringen og vi har ikke tomme lokaler. Møterom, grupperom, sløydrom, musikkrom,

mat & helse-rom, bibliotek og gymsal blir daglig brukt til undervisning. SFO og førskolegruppen i barnehagene på oppveksttunene bruker også flere av rommene i skolebyggene.



Det er henvist til forskningsrapporten Morgendagens skole hvor det anbefales at skolebygg bør legge til rette for blant annet elastisitet for å kunne håndtere elevgrupper av ulike størrelser. Da er det uforståelig for oss at denne skolebruksplanen foreslår å redusere arealnormen til 2 kvadratmeter per elev. Dette vil hindre skolene å oppfylle Opplæringslovens §12-2 om elevenes rett til “eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring.” Det blir vanskelig å opprettholde kravet til universell utforming. Vi er bekymret for at elever med for eksempel rullestol, spesialstol eller skjermbrett vil kunne oppleve utenforskap fordi det ikke er beregnet plass til dem i de ordinære klasserommene.



Forslag til den nye skolebruksplanen er veldig omseggripende og vil påvirke innbyggerne i hele bydelen. Nærmiljøene blir splittet og det blir blant annet færre lokaler til bruk for barn, voksne, idrett, kor, korps og andre frivillige organisasjoner hvis eksempelvis gymsalene på Løvås, Seljedalen og Sælen blir utilgjengelige for innbyggerne.



Oppveksttunene ved våre skoler i Fyllingsdalen har den helhetlige oppveksttenkningen. Det er for eksempel tett samarbeid mellom pedagogene for skolestarterne i barnehagen og pedagogene på 1. trinn i skolen, og det er tett samarbeid mellom enhetslederne i skole og barnehage. Dette fører blant annet til felles pedagogiske prosjekter og den gode overgangen mellom barnehage og skole. Vi oppfordrer derfor til at oppveksttunene bevares med samlokalisering for skole og barnehage. Dette er viktig for å opprettholde et helhetlig og trygt opplæringsløp for barna på disse oppveksttunene.



Senter for praksisretta utdanningsforskning (SePU) konkluderer med at det ikke er funnet noen særlig sammenheng mellom skolestørrelse og trivsel og læring for elevene. Vi er derfor kritiske til at skolestørrelser blir brukt som argument for å støtte alternativ 1 og 2.



§12 i opplæringsloven omhandler elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolene i Fyllingsdalen har i dag en mulighet til å oppfylle dette ved skolebytte til naboskolen uten at det får store konsekvenser for skolevei, nærmiljø og logistikk. I forslagets vurdering av elevens beste ved alternativ 1 og 2a står det at skolestørrelsen vil sikre robuste miljøer for elevene. Skolemiljøsakene vi håndterer i dag viser at det er helt avgjørende at vi har den nåværende skolestrukturen for å ivareta elevens rett til et godt og trygt skolemiljø.



Slik hjemmeområdet til hvert trinn er skissert i planen er vi svært urolige for lekens sentrale plass i hverdagen til barna. Det er ikke satt av nok areal til oppbevaring av leker og materiell. Det er heller ikke nok gulvareal til at barna kan få den lekpregede og praktiske skolehverdagen som regjeringen har som satsningsområde for skolesektoren.


Skolen som hjerte i nærmiljøet

Gymsaler, uteområder, musikkrom og mat & helse-rom er flittig brukt på ettermiddagstid til blant annet bursdager, sammenkomster, klassearrangement, møter og treninger. Barnas Røde Kors holder også til på Sælen skole, og de gir nærmiljøets barn mulighet til å delta i en fritidsaktivitet med trygge voksne, variert innhold og svært lavt økonomisk bidrag. Skolene er virkelig hjertet i nærmiljøet, og det er positive aktiviteter som foregår på ettermiddagen som trekker barna mot skoleområdet, og hindrer i noen grad at de trekkes mot f.eks Oasen senter og sentrum.



I Klosterhageerklæringen har byrådspartiene skrevet at “Skolen er ofte et viktig samlingspunkt for nærmiljøet, og nærhet til skoletilbudet er et element byrådet vil vektlegge i skolestrukturen.” Dette stemmer ikke overens med alternativ 1, 2 og 3 i denne skolebehovsplanen. Det vil bli lenger skolevei, og en eller to færre skoler i bydelen vil være en rak motsetning til byrådets eget styringsdokument. https://www.frp.no/files/Klosterhagen-erklaeringen.pdf (side 10)



Vi er bekymret for konsekvensene sammenslåing av skolene vil ha for oppvekstsvilkårene i Fyllingsdalen. Politiet har i tidligere forslag om skolenedleggelser i Fyllingsdalen uttalt at de frykter skolenedleggelse vil føre til økt kriminalitet.



På Mola-konferansen i vinter uttalte skolebyråden at “Skolen er en av de viktigste arenaene for forebygging av kriminalitet blant barn og unge. Det er helt avgjørende at vi har trygge voksne på plass, som ser og følger opp elevene”. Denne uttalelsen er vi helt enige i, og savner at tiltakene i større grad har fokus på skolen som institusjon i lokalsamfunnet for god og tidlig forebygging. Kilde: Nyhet, Politi | Slik står det til med ungdomskriminaliteten i bydelene våre


Oppsummering

Hensikten med skolebehovsplanen er å utvikle en robust, hensiktsmessig og økonomisk bærekraftig skolestruktur, som legger til rette for gode oppvekstforhold for barn og unge, med behovstilpasset kapasitet på barne- og ungdomstrinnet på kort og lengre sikt. Planen er omseggripende og får omfattende innvirkning på 5 av 7 barneskoler i vår bydel. Dette får konsekvenser for nærmiljøer, barnefamilier og skolemiljøer. Utgifter på nybygg og ombygging er heller ikke estimert i planen, og det er avgjørende at kommunen tar høyde for dette videre i høringsprosessen for å unngå at kostnadene blir høyere enn besparelsene. Vi stiller spørsmål til presisjonen og validiteten i prognosearbeidet som ligger til grunn for de foreslåtte tiltakene.

Med utgangspunkt i formålet med planen anser vi alternativ 0 som det eneste riktige alternativet å gå videre med for skolestrukturen i Fyllingsdalen bydel. Dette alternativet ivaretar både faglige, sosiale og samfunnsmessige hensyn. Alternativ 0 tar hensyn til et bærekraftig investeringsnivå, tilgjengelig kapasitet, gode læringsarealer og skolene som hjertet i våre nærmiljøer.

 

49

Kyrkjekrinsen elevråd

Kommunen må prioritere barna – ikke budsjettene. Penger bør brukes på å bevare og bygge flere skoler og barnehager der det trengs, ikke kutte i tilbud som sikrer barnas trygghet, utdanning og psykiske helse!
Barn trenger en trygg og nær skolehverdag, med nok plass og få nok elever til at alle blir sett og får den utdanningen og støtten de trenger. Lange skoleveier stjeler verdifull tid fra lek, hvile og fritidsaktiviteter – tid som er viktig for barnas utvikling og trivsel.
Å legge ned barnetrinn rammer barna hardt. De mister et trygt miljø de allerede har funnet seg til rette i, og tvinges til å gå lange, utrygge skoleveier – noe som går utover både trygghet og trivsel.

 

195

KRPF

Å legge ned mindre skoler har både positive og negative sider. Noen barn føler seg trygg i små miljøer og andre i store.

Noen negative sider ved mindre skoler kan være at det er vanskelig å undervise 3 klassetrinn samtidig. Det kan også være problemer med å få nødvendig fagkompetanse

Noen positive sider ved mindre skoler er at det lettere knyttes vennskap som ikke er avhengig av alder. Det er oversiktlig fordi alle kjenner alle.

Dersom en skal flytte elever fra skoler, må det god planlegging til for å sikre at elevene blir plassert i lag med elever de kjenner og passer i lag med i nye klasser. Det er også et stykke arbeid som må gjøres for å integrere «de omplasserte» elevene.

Dersom skoler blir lagt ned vil mange elever få en ny og som oftest lengre skolevei. Dette bør beskrives for alle skolene som er foreslått nedlagt. Dersom skoleveien blir mer krevende vil dette vanskeligjøre tilgjengeligheten for alle, men kanskje spesielt for elever med funksjonsnedsettelse.

Forsterkede avdelinger og eventuell spesialskole

KRPF vil påpeke at skolesystemet trenger forskjellige skoletilbud. Det er stor variasjon i behovene. I utgangspunktet ønsker en ikke segregering, men vi ser at det er et behov for flere forsterkede avdelinger og kanskje en ren spesialskole til i Bergen kommune.

Universelt utformede skoler

KRPF er kjent med at det for noen år siden ble gjennomført en kartlegging av universell utforming av skolene i Bergen. Er denne kartleggingen fulgt opp på noen måte? Er det mulig å finne ut av hvor mange elever som velges bort fra sin nærskole fordi denne ikke er tilstrekkelig universelt utformede.

I informasjonen rådet fikk i møtet ble det sagt at man følger forskriftene. Men når det ikke står klart beskrevet i planen er det vanskelig å vite hvordan det blir fulgt opp. Byråd for byutvikling har sagt at når det ikke blir skrevet en plan for universell utforming så skal dette byrådet sørge for at universell utforming gjennomsyrer alle planer som skrives i kommunen. Rådet håper at det også gjelder denne.

Rådet etterlyser en plan for universell undervisning. Universell utforming er ikke bare et spørsmål om utforming av bygg, men også om det innholdet vi fyller dem med.

 

353

Aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide

 

Overordnede innspill til rammene for skolebehovsplanen

Kommunen beskriver føringer for arbeidet med skolebehovsplanen i pkt. 1.2.2, jf. pkt. 4.2.2:
«Skolebehovsplanen som nå sendes på høring, legger føringer for videre utvikling av skolestrukturen i Bergen kommune. Det må likevel tas forbehold om at fremtidige forslag til konkrete endringer i skolestruktur, rehabiliteringsprosjekter og nye byggeprosjekter på dette området skal bidra til økt økonomisk bærekraft og mer effektiv ressursutnyttelse.»

Aksjonsgruppen vil bemerke at det fremstår mangelfullt at økonomisk bærekraft og mer effektiv ressursutnyttelse ser ut til å trumfe behovet for utbygging når kapasiteten er for liten. I formuleringen ligger en risiko for at barna må busses langt av gårde. Vi mener at hensynet til skolekapasiteten i skolekretsen må være det riktige vurderingstemaet, da kommunen plikter å oppfylle den lovfestede retten til nærskole.

I pkt. 4.2.2 står det videre:
«Investeringsnivået i kommunen er for høyt, og en økonomisk bærekraftig struktur handler om å tilpasse seg nedgangen i elevtallet og de økonomiske rammene.»

Aksjonsgruppen er enige i med byrådet i at «en økonomisk bærekraftig struktur handler om å tilpasse seg nedgangen i elevtallet og de økonomiske rammene.». Imidlertid kan ikke hensynet til økonomi medføre ytterligere utsettelser eller tilsidesettelse av behov for skolekretser som derimot er og kommer til å være sterkt presset på kapasitet. Kommunen må også på samme måte tilpasse seg økning i elevtallet i slike skolekretser, ved å iverksette tiltak som medfører at retten til nærskole oppfylles.

I pkt. 5.1 behandles «Vurdering av elevenes beste». Aksjonsgruppen merker seg at kapitlet om elevenes beste fremstår som noe mangelfullt sammenholdt med omfanget av omtale knyttet til økonomiske hensyn.

 

354

Autismeforeningen i Norge - Hordaland lokallag

Autismeforeningen i Norge (AiN) Hordaland lokallag ser positivt på at det lagt opp til en økning av antall plasser på forsterkede avdelinger i planen. AiN Hordaland lokallag er positiv til forslaget om en ekstra STOLT- skole i tillegg til Tveiterås.


Vi vet at skolebyråden er klar over den kraftige økningen av barn med autismespekterdiagnoser (ASD) og da spesielt i den gruppen som har et stort hjelpebehov. I tillegg leser vi at for skoleåret 20025/ 2026 er det 49 kvalifiserte søkere som ikke får plass på forsterket avdeling. Derfor er det et stort behov for flere tilrettelagte plasser nå og de neste årene.


Vi er ikke enige med Kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse som sier at det vil bli en segregering. Vi vet at mange autister er gode på å maskere. Dette tar masse energi og fokus. Fokus som kunne vært brukt på læring. Vi vet at mange med en funksjonsnedsettelse vil blomstre når de kommer i et miljø hvor de føler seg hjemme og er blant andre som er som dem. Å vokse opp med en opplevelse av at du aldri kommer til å klare det «alle» andre klarer, gjør noe med deg som menneske. AiN Hordaland lokallag mener det må være fleksible løsninger på skoletilbudet. Elever med ASD er ulike og trenger ulik tilrettelegging. Noen trenger å kunne variere mellom å være i vanlig klasse og i tilrettelagt gruppe. Noen andre vil ha behov for skjermingen og tilretteleggingen en STOLT- skole kan gi dem. Andre igjen trenger kun et grupperom å trekke seg tilbake til for en pause. De ulike behovene vil bli dekket hvis det er tilgang på nok grupperom, plasser på STOLT- avdelinger og plasser på STOLT- skoler. Om barnet skal gå på en STOLT- skole må være et valg foreldre og pårørende tar, og ikke et valg storsamfunnet skal ta på vegne av denne gruppen.


Det er mange elever som ikke får plass på STOLT- avdeling, selv om de er kvalifisert. Samtidig er det en føring om at elevene skal gå på nærskolen sin. Mange av skolene våre er gamle og mangler rom til å kunne tilrettelegge på en god måte. I tillegg har det vært bygget mange baseskoler som ikke er inkluderende for elever med ASD med tanke på det fysiske skolemiljøet. Det er en forutsetning at det er nok grupperom, og stabile og kompetente lærerressurser tilgjengelig for at nærskolen skal være et godt nok tilbud.


AiN Hordaland støtter forslaget om at nye STOLT- avdelinger skal bygges for 20 elever. Dette mener vi vil være positivt for å få til et godt fagmiljø med god og rett kompetanse til de elevene som går der. Det er selvsagt en forutsetning at det er mulig å dele opp elevgruppen. Planen har en anbefaling om at nye STOLT skoler/avdelinger tilrettelegges for en-til to ulike diagnosegrupper. Elever med ASD som trenger STOLT- avdeling/ skole kan være svært krevende å jobbe med. I tillegg er de veldig vare for endringer, de er gjerne lyd- og/ eller lyssensitive. Vi forutsetter at gruppesammensetningen blir slik at elevene oppnår sitt fulle læringspotensial.


Ifølge det vi kan lese i media, så er det bestemt at det ikke blir skolenedleggelser. Hvilken betydning vil dette få for planene om å opprette flere STOLT-plasser og en ny STOLT- skole? Slik vi leser planen nå, vil det kun bli opprettet 20 nye plasser på barnetrinnet ved Kringlebotn skole. Det er et stort behov for flere STOLT- plasser nå og i fremtiden. Hvordan vil byrådet sikre at denne gruppen får den opplæringen de har rett på i et læringsmiljø som er godt nok tilrettelagt både bygningsmessig og personalmessig.

 

362

Sædalen IL og Kringlebotn IL

Vi mener Bergen kommunes skolestruktur og skolebehovsplan bør baseres sterkere på at barn og ungdommer har skoler i nærmiljøet som de kan gå og sykle til og samle sine skole og fritidsaktiviteter nært hjem og oppvekstmiljø. Sædalen og Kringlebotn har blant byens høyeste andeler barn og ungdommer i Bergen og er byområder i utvikling og vekst. Opptaksgrenser og skolestruktur svært viktig og vi forventer at særlig ungdommenes skoletilbud styrkes. I nedslagsfeltet mellom Birkelundstoppen via Sædalen og Kringlebotn til Midtun bor det omkring 15.000 innbyggere, tilsvarende hele Arna bydel. Det har vært en eksplosiv vekst i innbyggertallet siste 20 år. Vi forventer at kommunen har planer og visjoner for nye by- og vekstområder og at Sædalen og Kringlebotn ikke går i glemmeboken når skolebehovet skal defineres for fremtidens skolestruktur.

 

 

Li

281

Li skole

I dag er det ca 260 elever på Li skole og på bakgrunn av tegninger har vi fått beskjed om at vi kan være totalt 460 elever.
Når vi studerer tegningene ser vi at det faktiske er feil i antall m2.

På flere klasserom er det en trapp som ikke er tegnet inn. På rom 158 og 163 er det skrevet inn at det kan være 30 elever i hvert rom. Mellom disse to rommene er det en garderobe med plass til 30 barn. De resterende barna er i dag plassert i gangen. Dette er en smal gang så standard garderobe plasser er det ikke mulig å få montert. Vi bruker smale benker og noen hyller. Rommene på den andre siden av den gangen har ikke garderober så de elevene er også plassert i samme gang. Denne gangen har også en helning som gjør det er utfordrende å utnytte den fullt ut. Denne gangen er en rømningsvei og brannbelastningen er for høy.

Dersom rommene blir utnyttet maksimalt vil det ikke være mulig med rullestol. Når det gjelder renhold vil det være utforende å bruke maskiner da det vil bli så trangt og det er tungt å flytte på pulter.

Jeg har forstått det slik at i forbindelse med omorganisering av alle renholderne i Bergen Kommune vil det i skolen bli en reduksjon på 25% i renholds sekvenseringen og man skal på samme tid øke antall elever i klasserommene. For meg er det en logisk brist.

SFO rommet er også regnet med som undervisningsrom. I dag er ca 30% av rommet brukt til kjøkken da vi er pålagt å servere mat. Dette er heller ikke tegnet inn. Dersom det skal benyttes til klasserom, vil det være utfordrende å kunne benytte det til lek.
Det er flere klasserom som har sambruk med SFO og dersom det blir plassert inn flere pulter vil det helt klart forringe kvaliteten til SFO, da de vil få mindre gulvplass til å boltre seg på.

Vi vet at der er flere elever som har ulike utfordringer som gjør at de må skjermes. Det betyr at resten av klassen ikke kan benytte grupperommene. Å regne det inn i m2 mener vi ikke er korrekt.

I den overordnede delen av læreplanen står det blant annet: «Leken skal ha en sentral plass i skolen, særlig på de første trinnene. Gjennom lek utvikler barn språket, sosiale ferdigheter identitet og kreativitet.»
Spesielt for 1.-4.trinn:
• På disse trinnene skal det legges til rette for en opplæring som tar utgangspunkt i lek, utforsking og læring i et trygt og stimulerende miljø.
• Lærerne skal bruke lek både som metode og innhold i undervisningen.
Hvordan vil dette være mulig når rommene «fylles opp?»

Dersom det kommer flere elever, blir det også flere ansatte.
Vi har i dag et personalt kjøkken på 4m2. Det er pt 43 ansatte på skolen.
Arbeidsrommet til lærerne er fullt så hvor nye medarbeidere skal sitte vet jeg faktisk ikke.

Dersom det blir en realitet at elevtallet på Li øker med 50-70 elever eller mer må jeg be om hjelp fra dere på hvordan dette skal kunne gjennomføres.

 

 

Kyrkjekrinsen

248

Rektor ved Kyrkjekrinsen skole

Et visjonsløft for skolebehovsplanen

Skolebehovsplanen er et viktig verktøy for å sikre god kapasitetsstyring og riktige investeringer. Men hvis målet er å utvikle bergensskolen i en positiv retning, trenger planen også noe mer: en tydelig og samlende visjon.

Vi trenger en visjon for hva vi vil at skolen i Bergen skal være. Ikke bare hvor mange elever det skal være plass til, men hva slags skolemiljø vi ønsker å skape. En skole som i større grad rammer inn og inkluderer alle barn og unge – uavhengig av hvor i byen de bor.

For at elever i Bergen best mulig skal møte en enhetsskole, må vi sikre at alle barn og unge – enten de bor på Salhus, Krokeide, Sandviken eller Søreide – får tilgang til et skolemiljø som er stort nok til å romme dem. En skole preget av mangfold, valgmuligheter og sosiale fellesskap krever en viss størrelse. Vi må tørre å stille spørsmålet: Får en elev på en skole med 45 elever det samme sosiale handlingsrommet, det samme mangfoldet av venner og tilhørighet, som en elev som går i et miljø med 60 elever på trinnet? For mange er det avgjørende å møte noen å speile seg i – noen som blir deres venn, noen å finne sin gjeng med. En enhetsskole i Bergen må ikke bare sikre lik tilgang på faglig kvalitet, men også gi alle elever et reelt sosialt rom å vokse i.

Når det foreslås strukturelle endringer og sammenslåinger, må vi derfor være tydelige på gevinsten for elevene. Det handler om mer enn økonomi – det handler om å skape større fellesskap der flere barn og unge kan finne sin plass.

Innsalget av innsparingstiltakene bør derfor løftes fra et økonomisk nødvendighetsargument til et barnefaglig og inkluderende perspektiv.

Bergensskolen trenger en visjon som setter barnet først – og som gir retning til utviklingen vi nå står foran.

 

49

Kyrkjekrinsen elevråd

I stedet for å legge ned barnehager og skoler, bør kommunen satse på å bygge nok skoleplasser, sikre barns utdanning og ivareta deres trygghet.

 

 

 

Privatpersoner

 

86

Jeg skriver dette som en far til skolebarn og som en innbygger som ønsker å bidra konstruktivt i en vanskelig økonomisk tid for kommunen. Jeg forstår at skolestrukturen må vurderes og at effektiv drift er viktig. Men jeg mener skolebehovsplanen, slik den nå foreligger, bærer preg av et for snevert økonomisk perspektiv – og risikerer å undergrave langsiktige mål kommunen selv har satt for byutvikling, inkludering og bærekraft.

1. Dårlig økonomi gir ikke grunnlag for dårlige beslutninger
Planen legger opp til å legge ned flere skoler som er i brukbar eller god teknisk stand. Dette gir marginal innsparing i drift, men skaper betydelige utgifter andre steder i systemet: utvidelse av mottakerskoler, økt behov for skoletransport, og økte kostnader til oppfølging av elever som ikke får et godt tilpasset læringsmiljø. Dette er ikke effektivisering – det er forskyvning av kostnadene.

2. Forslaget bryter med prinsippet om nærskole og sosial bærekraft
Når barn sendes bort fra sitt nærmiljø for å fylle opp storskoler som allerede er presset, svekker det både trivsel og læringsutbytte. Vi vet fra forskning og erfaring at mindre enheter gir større trygghet og bedre forutsetninger for elever med sårbarhet – og det er også disse barna som ofte rammes hardest når strukturen rives opp. Skolepolitikk må først og fremst handle om hva som faktisk fungerer for barna – ikke bare hva som passer i et Excel-ark.

3. Befolkningsprognosene er for usikre til å legge ned skoler nå
Bergen er i vekst, og flere av områdene der det foreslås nedleggelser, er nettopp der det planlegges fortetning og tilflytting. Å fjerne kapasitet nå, basert på et kortsiktig elevtallsbilde, kan vise seg å være et dyrt feilgrep. Det trengs fleksibilitet i strukturen, ikke nedbygging. Å bygge opp igjen kapasitet koster vesentlig mer enn å bevare det man har.

4. Planen savner helhet – og den savner samfunnsperspektiv
Skoler er ikke bare undervisningsinstitusjoner. De er infrastruktur for fellesskap. De brukes av idrettslag, kor, kulturskolen og andre frivillige initiativ. Når en skole stenges, mister lokalmiljøet ikke bare klasserom – det mister sitt felles møtepunkt. I mange tilfeller finnes det ikke reelle erstatninger for dette. Det har en samfunnskostnad som ikke synliggjøres i planen.

5. Mangel på plan for etterbruk av bygg
I forslagene som omhandler nedleggelse savnes det en troverdig plan for hva som faktisk skal skje med bygningsmassen. I en kommune med vedvarende eiendomsdriftskostnader er det ikke ansvarlig å legge ned skoler uten å vite hva man vil bruke dem til videre – og hvordan man unngår at de blir tomme kostnadsbærere i mange år fremover.

Avslutningsvis:
Dette er en plan som krever omtanke. Jeg håper det politiske flertallet klarer å se at det å bevare fungerende nærskoler er et viktig grep for både trivsel, samfunnsbygging og økonomisk bærekraft på sikt. Vi trenger strukturendringer, men vi trenger først og fremst løsninger som faktisk løfter frem barna og nærmiljøene – ikke bare flytter tallene i regnearket.

 

 

90

Vi er sterkt kritiske til forslaget om å legge ned skoler som et virkemiddel i skolebruksplanen. Skolen er en bærebjelke i nærmiljøet og spiller en langt større rolle enn å være en undervisningsarena – den er et trygt og stabilt holdepunkt i barn og unges liv. Når en skole legges ned, rives et viktig sosialt og pedagogisk fellesskap bort fra elevene, noe som kan få alvorlige konsekvenser for trivsel, trygghet og læring.

Å flytte barn fra nærskolen sin betyr ofte lengre skolevei, tap av tilhørighet, risiko for skolevegring og økt sårbarhet for mobbing. Dette kan i sin tur føre til økte kostnader i form av behov for oppfølging, spesialundervisning og psykisk helsehjelp – en pris både samfunnet og barna selv betaler.

Samtidig ser vi at flere områder i byen er i vekst, med planlagte boligutbygginger som vil gi økt elevtall i årene som kommer. I stedet for å redusere tilbudet, bør kommunen planlegge langsiktig og styrke skolekapasiteten, slik at nærskolene kan ivareta både dagens og fremtidens elever.

Vi forventer at skolebruksplanen revideres med fokus på å bevare og utvikle nærskolene, ikke legge dem ned. Dette handler om mer enn økonomi – det handler om barnas trygghet, tilhørighet og rett til en god skolehverdag der de bor.

 

211

Tror ikke store skoler er til barnas beste. Mulig kommunen sparer penger i det korte løp,men på lang sikt?
Skoleveien vil for noen også bli en utfordring. Ta f.eks Lerumsveien. En vei uten sammenhengende fortau og biler parkert på begge sider,der foreldre kommer kjørende,sprettende over fartsdumper på vei til barnehage og skole. Flere av tilkomstveiene mellom Olsvik og Kjøkkelvik er lite egnet for mer trafikk,de går stort sett gjennom boligfelt.

Det står i FNs barnekonvensjon at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette inkluderer saker om skolestruktur og saker som berører barns fysiske læringsmiljø. Barnekonvensjonen er også tatt inn i norsk rett gjennom menneskerettsloven.

 

5

ikke la dere styre av kortsiktig tenkning. Barna er fremtiden, og de er viktigere enn dette!

 

25

Helt tragisk

 

81

Forslaget fremstår som ensidig økonomisk motivert, uten tilstrekkelig hensyn til sosiale, kulturelle og utdanningsmessige konsekvenser for innbyggerne. Nedleggelse av flere skoler vil medføre store ekstrakostnader til bussing av elever og oppgradering av veier for å sikre trygg skolevei. Eksempelvis er situasjonen rundt Salhus skole et tydelig eksempel på dette. Kommunens underskudd på 800 millioner utgjør en liten del av det totale budsjettet på 58 milliarder, og det er lite klokt å kutte i skolesektoren for å dekke inn dette. Skolene i Bergen er ikke bare undervisningssteder, men også viktige samlingspunkt for lokalsamfunnene sine, og mange frivillige organisasjoner benytter skolebyggene til aktiviteter for lokalbefolkningen.

 

84

Det er viktig å ta vare på de skolene vi har og ligge til rette for best mulig læring, helst i mindre klasser der elevene føler seg sett og kan være trygg i nære omgivelser.

 

35

Å satse på nærmiljøskule er noko av det viktigaste ein kommune kan drive med! Dette gjeld i alle bydelane i Bergen kommune.

 

72

Grunnlagstall om kapasitet for de enkelte skoler medfører ikke riktighet. Eksempler Møhlenpris skole, Hellen skole etc. Hellen skole i Bergenhus bydel er blitt utvidet til en 400 skole og har dermed ikke kapasitet/er ikke planlagt for over 460 elever slik det fremkommer av grunnlagstall. Det er grunn å antar at også kunnskapsgrunnlag for andre skoler er feil

 

73

Skolene trenger inn variert kompetanse som kan hjelpe og veilede barn. Det må inn på barneskolen. Det er for sent på u.skolen. Vernepleiere, miljøarbeidere er veien for den fremtidige skole. Lærerne trenger samarbeidspartnere til å følge opp barn og unge.

 

75

Ikke la barna lide under de voksnes økonomiske valg. Dette kommer til å påvirke utrolig mange i mange år!

 

93

Tenk på menneskene på og rundt skolene, og ikke bare se på dem som penger i et budsjett.

 

125

Bruk reelle tall. Hvis utnyttelsesgraden er 90%, ikke operer med 100%. Det er uærlig.

 

147

La barn være barn, ikke ødelegg fremtiden deres med for store krav.

 

182

Å legge ned lokalskoler og slå sammen eksisterende skoler er skjeldent til elevens beste. Barna er fremtiden vår. Vi trenger å støtte dem i gode miljøer hvor de har trygghet til å lære og utvikle seg til gode, trygge voksne. Det gjør vi ikke ved å ødelegge lokalsamfunn.

 

187

Sparetiltak mot barn blir en større utgift på sikt

 

243

Jeg har et spørsmål, hva er det som gjør at med engang det er litt for ”mye” plass på en skole må det rives ?
Er målet vårt at barna skal sitte som sild i tønne på skolen, hvem er det godt for? Det er ihverfall ikke til barnets beste, her er det nok en gang lommeboken som styrer. Og igjen blir det bevist at samfunnets sårbare må vike for verdens rikeste land sin lommebok.

 

273

Det må fokuseres på elevene og ikke bygningsmasse

 

262

Støtter ingen skolenedleggelser ei heller legge ned forsterket avdeling på Kalvatræet, eller flytte ordinærklassebarn til nærliggende skoler

 

326

Bør revurderes