1. Hensikt og målgruppe

Formålet med denne veilederen er å gi skolene verktøy som skal bidra til å redusere risiko for vold og trusler mot ansatte. Skolen skal arbeide systematisk for å kartlegge risiko og forebygge hendelser, og ha en plan for å følge opp ansatte som blir utsatt.

 

2. Omfang

Veilederen gjelder for alle kommunale skoler i Bergen, og skal bidra til ivareta arbeidstakers rett til et forsvarlig arbeidsmiljø. Rektor er ansvarlig for at ansatte kjenner innholdet i veilederen, og at denne tas i bruk ved skolen.

 

3. Forankring

Bergen kommune har en overordnet prosedyre i vold og trusler, med veiledere for forebygging, håndtering og oppfølging.Denne veilederen er i tråd med og utfyller de kommunale dokumentene, men er tjenestespesifikk.

Veilederen er forankret i arbeidsmiljøloven med forskrifter, elevens rett til et trygt og godt skolemiljø i opplæringsloven, og annet relevant lovverk. Verktøyene i veilederen er i hovedsak utarbeidet av Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø (BKL), Bedriftshelsetjenesten (BHT) og byrådsavdelingen sentralt. 

 

4. Skolens forebyggende arbeid

Skolen skal kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold og trussel om vold. Forskrift om utførelse av arbeid § 23A-1 har klare krav til hvilke punkt risikovurderingen skal ta hensyn til. Hvordan vi gjør risikovurdering i BBS finner du beskrevet i dokumentet under. Her finner du kartleggingsverktøy for området vold og trusler.

BBS - Risikovurdering i BBS (Ikke tilgjengelig)

 

Som ansatt har du krav på informasjon og opplæring ved arbeid som kan medføre vold og trusler om vold. Forebygging handler om å utvikle en grunnleggende sikkerhetsholdning. Ansatte skal være forberedt og kunne vurdere risiko i situasjoner de går inn i. Det gir en viktig fysisk og psykisk beskyttelse for den enkelte. Øvelse innebærer både å trene på konfliktdempende kommunikasjon og samhandling, samt på fysisk håndtering av situasjoner. 

Å øve på utfordrende situasjoner som kan oppstå er et viktig pedagogisk verktøy som vil gi de ansatte mestring til å håndtere disse. Øvelse kan handle om kommunikasjonsferdigheter og fysisk håndtering, men også å gå igjennom hvem som gjør hva når situasjoner oppstår. Det enkelte skole må diskutere og finne frem til hvilke forhåndsregler som må tas i potensielt truende situasjoner. 

BBS - Metodikk: Øvelse i situasjoner som kan oppstå (Ikke tilgjengelig)

EFS - Prosedyre ved bruk av trygg føring (Ikke tilgjengelig)

BBS - Aksjonskort (EFS) Alvorlig vold eller trusler mot elev eller ansatt (Ikke tilgjengelig)

 

Hvilken opplæring de ansatte har behov for, er avhengig av hvilke situasjoner de må håndtere. Et prinsipp er at ansatte som jobber i spissete situasjoner skal ha spisskompetanse. Skolen må legge til rette for informasjonsdeling og godt samarbeid i arbeidet med elever med sampillsvansker og aggresjonsproblematikk. Her finner du veilederen med verktøy for å arbeide systematisk rundt elever med denne type utfordringer. 

EFS - Praktisk veileder mot vold og trusler i skolen - elevperspektivet

 

Å bli utsatt for vold og trusler i arbeidet kan få alvorlige konsekvenser. Det gjelder både å oppleve risiko for vold, og å bli utsatt for konkrete volds- og trusselhendelser. I skolen må man også være oppmerksom på at summen av mindre alvorlige hendelser kan gi alvorlige konsekvenser for den ansatte på sikt. Å arbeide med utfordrende adferd over tid gir sterk slitasje, og kan føre til sykefravær.

En risikoreduserende faktor kan være at arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet. Kollegastøtte er en aktiv prosess som innebærer at kollegaer er engasjert i å støtte hverandre og finne tid og rom for å snakke sammen om reaksjoner, følelser og hvordan mestre situasjonen. Kollegastøtte er en del av det systematiske arbeidet. Skolen må legge til rette for at organisert kollegastøtte er innarbeidet når ansatte trenger det. Det må tilrettelegges for felles møtetid med muligheter for personalet til å samarbeide og jobbe med bearbeiding av utfordrende situasjoner. Kollegastøtte, som f.eks. buddysystem, kan være en viktig buffer mot stressreaksjoner.

Det er viktig at denne type støtte etableres i fredstid, slik at man har opparbeidet tillit og en støttende relasjon når behovet er der. Kollegastøtte, og det å ha dette temaet oppe i fellesskap i personalet, kan gi følelsen av å være mindre alene om problemet. Det er også viktig å jobbe med kultur, etikk og holdninger omkring dette temaet. 

BBS - Organisering av kollegastøtte (Ikke tilgjengelig)

 

5. Oppfølging av ansatte

Vold og trusler skal ikke behandles som et problem for den enkelte arbeidstaker, men som et arbeidsmiljøproblem som angår hele skolen. Kollegaene påvirkes når en arbeidskollega rammes av en trussel- og/eller voldshendelse. Hendelsen kommer nært innpå, og ofte har de behov for å snakke om det som har skjedd. Det er viktig å skape rom og arenaer for dette. Ledergruppen og arbeidsmiljøgruppen skal sørge for at skolen har en støttende kultur der ansatte kan snakke om belastninger i arbeidsmiljøet med kollegaer. Ledelsen har også ansvar for oppfølging av ansatte etter uønskede hendelser, både for å ivareta praktisk og emosjonell støtte, og for å reflektere omkring uønskede hendelser med tanke på bearbeiding og læring. 

Etter at du har vært utsatt for en hendelse skal du få oppfølging av leder, både direkte etter hendelsen og i perioden etter. Du skal også få lederoppfølging om du har et belastende arbeidsforhold over tid, for eksempel dersom du arbeider med en elev med utfordrende adferd. Når du melder hendelsene inn som avvik, skal leder snakke med deg og dere skal sammen finne frem til gode tiltak. Verneombud kan også bidra eller gi råd i situasjoner som har med arbeidsmiljøet å gjøre. Uønskede hendelser og avvik melder du i BkKvalitet.

Melding av uønskede hendelser, avvik og forbedringsforslag 2024 (fra 2020) (Ikke tilgjengelig)

 

Arbeid risikobasert ved å snakke sammen om hvilke situasjoner som kan oppstå hos dere, og sett inn risikoreduserende tiltak. Pass på at skolen har en god meldekultur, slik at uønskede hendelser og skader blir meldt inn i BkKvalitet. Skolen skal sørge for god saksbehandling og oppfølging av meldingene. Med en oversikt over hendelser ved skolen har man også et godt grunnlag for sine risikovurderinger, og for at AMG kan sette inn risikoreduserende tiltak. 

Når belastningen er stor, blir vi ikke automatisk opptatt av hva vi lykkes med. Derfor er det viktig å ha på agendaen hva dere lykkes med når dere jobber med vold og trusler. Det gir en annen energi og det har stor betydning for den enkelte å også få snakke om det som fungerer. Samtidig bygger det mestringstro som er effektivt for å forebygge de negative effektene av emosjonell dissonans.

 

 

 

 5.1 Emosjonell belastning

Emosjonell belastning er en risikofaktor for arbeidstakere i skolen. Emosjonell belastning kan oppstå når vi ofte møter elevers sterke følelser på nært hold, både positive og negative, samtidig som vi skal være profesjonelle. Ansatte i skolen må håndtere mange emosjonelle krav i møte med elever og foresatte. 

Å arbeide med barn som har vansker med følelsesregulering og aggresjonsproblematikk kan være spesielt utfordrende. Når man blir utsatt for vold og trusler er det naturlig å reagere med følelser som sinne, frykt og avmakt.  Når mennesker må legge lokk på egne reaksjoner og følelser og bare ta imot, oppstår det som heter emosjonell dissonans. Det er en følelsesmessig ubalanse som kan være belastende.

 

 

Arbeidstakere som ofte opplever emosjonell dissonans rapporterer om utmattelse, redusert jobbtrivsel, søvnproblemer, smerteplager, sykefravær og planer om å slutte i jobben. Det er viktig å anerkjenne at emosjonell dissonans er en belastning for den ansatte, og skolen må jobbe med å redusere forekomst av emosjonell dissonans.

Ved å tilrettelegge for et arbeidsmiljø med støtte fra leder og kollegaer vil den negative effekten bli redusert. Å bygge mestringstro hos den ansatte ved hjelp av støtte, råd og erfaringsutveksling vil også virke dempende på de negative effektene av emosjonell dissonans. Sett av tid til å diskutere hvordan dere kan jobbe med temaet emosjonell dissonans, og hvilke tiltak dere kan iverksette for å redusere de negative effektene av denne belastningen. 

 

BBS - Metodikk: Forebygging av emosjonell dissonans (Ikke tilgjengelig)

 

Det er et grunnleggende behov hos alle mennesker å bli sett, hørt og forstått. Risikoen for helsetap øker dersom støtte og hjelp til bearbeiding ikke er tilgjengelig. Å være del av et fellesskap kan dempe de negative stressreaksjonene når ansatte opplever belastninger.