1. Hensikt og målgruppe

Formålet med denne veilederen er å gi skolene verktøy som skal bidra til å redusere risiko for vold og trusler mot ansatte. Skolen skal arbeide systematisk for å kartlegge risiko og forebygge hendelser, og ha en plan hvordan den følger opp ansatte som blir utsatt for vold eller trusler.

 

2. Omfang

Veilederen gjelder alle kommunale skoler i Bergen, og skal bidra til ivareta arbeidstakers rett til et forsvarlig arbeidsmiljø. Rektor er ansvarlig for at ansatte kjenner innholdet i veilederen, og at den tas i bruk ved skolen.

 

3. Forankring

Bergen kommune har en overordnet prosedyre i vold og trusler, med veiledere for forebygging, håndtering og oppfølging.Denne veilederen er i tråd med og utfyller de kommunale dokumentene, men er tjenestespesifikk.

Byrådsavdeling for barnehage og skole har en prosedyre for oppfølging av ansatte og en veileder for oppfølging av ansatte etter alvorlige hendelser.

Denne veilederen er forankret i arbeidsmiljøloven med forskrifter, elevens rett til et trygt og godt skolemiljø i opplæringsloven, og annet relevant lovverk. Verktøyene i veilederen er i hovedsak utarbeidet av Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø (BKL), Bedriftshelsetjenesten (BHT) og byrådsavdelingen sentralt. 

 

4. Skolens forebyggende arbeid

Skolen skal kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold og trussel om vold. Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A lister opp hvilke forhold risikovurderingen skal omfatte. Hvordan vi gjør risikovurdering i BBS, finner du beskrevet i dokumentet under. Her finner du kartleggingsverktøy for området vold og trusler:

BBS - Prosedyre for gjennomføring og oppfølging av risikovurderinger (Ikke tilgjengelig)
 

Rett til informasjon og opplæring
Som ansatt har du krav på informasjon og opplæring ved arbeid som kan medføre vold og trusler om vold. Forebygging handler om å utvikle en grunnleggende sikkerhetsholdning. Ansatte skal være forberedt på og kunne vurdere risiko i situasjoner de går inn i. Det gir en viktig fysisk og psykisk beskyttelse for den enkelte. Øvelse innebærer både å trene på konfliktdempende kommunikasjon og samhandling, samt på fysisk håndtering av situasjoner. 

Å øve på utfordrende situasjoner som kan oppstå, er et viktig pedagogisk verktøy som vil gi de ansatte mestring til å håndtere disse. Øvelse kan handle om kommunikasjonsferdigheter og fysisk håndtering, men også å gå igjennom hvem som gjør hva når situasjoner oppstår. Det enkelte skole må diskutere og finne frem til hvilke forhåndsregler som må tas i potensielt truende situasjoner. 

BBS - Metodikk: Øvelse i situasjoner som kan oppstå

EFS - Prosedyre ved bruk av fysiske inngrep mot elever (Ikke tilgjengelig)

BBS - Aksjonskort (EFS) Alvorlig vold eller trusler mot elev eller ansatt (Ikke tilgjengelig)
 

Hvilken opplæring de ansatte har behov for, er avhengig av hvilke situasjoner de må håndtere. Et prinsipp er at ansatte som jobber i spissete situasjoner skal ha spisskompetanse. Skolen må legge til rette for informasjonsdeling og godt samarbeid i arbeidet med elever med sampillsvansker og aggresjonsproblematikk. Her finner du veilederen med verktøy for å arbeide systematisk rundt elever med denne type utfordringer. 

EFS - Praktisk veileder mot vold og trusler i skolen - elevperspektivet
 

Vold og trusler kan få alvorlige konsekvenser
Å bli utsatt for vold og trusler i arbeidet kan få alvorlige konsekvenser. Det gjelder både å oppleve risiko for vold, og å bli utsatt for konkrete volds- og trusselhendelser. I skolen må man også være oppmerksom på at summen av mindre alvorlige hendelser kan gi alvorlige konsekvenser for den ansatte på sikt. Å arbeide med utfordrende adferd over tid gir sterk slitasje, og kan føre til sykefravær. For å arbeide forebyggende med psykososiale risikofaktorer på arbeidsplassen, og øke opplevelsen av hjelp og støtte, se informasjon og tiltak på ressurssiden Trivselshuset. Huset inneholder tiltak som kan forebygge og dempe konsekvenser ved høye krav og belastninger, alvorlige hendelser og kriser. Modellen omfatter både leders oppfølging, og den enkelte arbeidstakers medvirkning gjennom medarbeiderskap, kollegastøtte og egenomsorg. 
 

Kollegastøtte reduserer risikoen
Psykologisk trygghet i arbeidsmiljøet er viktig for å redusere risikoen. Kollegastøtte er en aktiv prosess som innebærer at kollegaer engasjerer seg, støtter hverandre og finner tid og rom for å snakke sammen om reaksjoner, følelser og hvordan mestre situasjonen. Kollegastøtte er en del av det systematiske arbeidet. Skolen må legge til rette for at organisert kollegastøtte er innarbeidet når ansatte trenger det. Det må tilrettelegges for felles møtetid der personalet får anledning til å samarbeide og jobbe med bearbeiding av utfordrende situasjoner. Kollegastøtte, som f.eks. buddysystem, kan være en viktig buffer mot stressreaksjoner.

Det er viktig å etablere slik støtte "i fredstid", slik at man har opparbeidet tillit og en støttende relasjon når vanskelige situasjoner oppstår. Støtte fra kolleger, og det å ha snakket sammen om temaet i personalet, kan gjøre at man føler seg mindre alene. Det er også viktig å jobbe med kultur, etikk og holdninger knyttet til dette.

Les mer om Et støttende arbeidsmiljø og Kollegastøtte på ressurssiden Trivselshuset.

 

5. Oppfølging av ansatte

Leders ansvar for oppfølging etter vold og trusler 
Vold og trusler er ikke bare et problem for den enkelte arbeidstaker, men et arbeidsmiljøproblem som angår hele skolen. Kollegaene påvirkes når en arbeidskollega rammes av en trussel- og/eller voldshendelse. Hendelsen kommer nært innpå, og ofte har de behov for å snakke om det som har skjedd. Det er viktig å skape rom og arenaer for dette. Ledergruppen og arbeidsmiljøgruppen skal sørge for at skolen har en støttende kultur der ansatte kan snakke om belastninger i arbeidsmiljøet med kollegaer. Ledelsen skal følge opp ansatte etter uønskede hendelser, både med praktisk og emosjonell støtte. De skal også legge til rette for samtale og refleksjon om uønskede hendelser, slik at den kan bearbeides og gi muligheter for læring. 

Etter at du har vært utsatt for en hendelse, skal lederen din følge deg opp, både direkte etter hendelsen og i tiden etterpå. Du skal også få oppfølging hvis arbeidssituasjonen din er belastende over tid, for eksempel hvis du arbeider med en elev med utfordrende adferd. Se BBS - Prosedyre for oppfølging av ansatte (Ikke tilgjengelig) og BK - Veileder for oppfølging av ansatte i etterkant av alvorlige hendelser (Ikke tilgjengelig).

Uønskede hendelser og avvik melder du i BkKvalitet. Når du melder hendelsene inn som avvik, skal leder snakke med deg og dere skal sammen finne frem til gode tiltak. Verneombud kan også bidra eller gi råd i situasjoner som har med arbeidsmiljøet å gjøre. 

Det er referert til en ugyldig skjema-ID: «1072 -1»

 

Meld fra om uønskede hendelser og skader
Arbeid risikobasert ved å snakke sammen om hvilke situasjoner som kan oppstå hos dere, og sett inn risikoreduserende tiltak. Pass på at skolen har en god meldekultur, slik at uønskede hendelser og skader blir meldt inn i BkKvalitet. Skolen skal sørge for god saksbehandling og oppfølging av meldingene. Med en oversikt over hendelser ved skolen har man også et godt grunnlag for sine risikovurderinger, og for at AMG kan sette inn risikoreduserende tiltak. Se ressurssiden Trivselshuset for gode kollektive og individuelle tiltak som kan settes inn.
 

Snakk om det dere lykkes med
Når belastningen er stor, blir vi ikke automatisk opptatt av hva vi lykkes med. Derfor er det å snakke om hva dere faktisk lykkes med når dere jobber med vold og trusler. Det gir en annen energi, og det har stor betydning for den enkelte å også få snakke om det som fungerer. Samtidig bygger det mestringstro som er effektivt for å forebygge de negative effektene av emosjonell dissonans.

 

 

 

 5.1 Emosjonell belastning

Emosjonell belastning er en risikofaktor for arbeidstakere i skolen. Emosjonell belastning kan oppstå når vi ofte møter elevers sterke følelser på nært hold, både positive og negative, samtidig som vi skal være profesjonelle. Ansatte i skolen må håndtere mange emosjonelle krav i møte med elever og foresatte. 

Å arbeide med barn som har vansker med følelsesregulering og aggresjonsproblematikk kan være spesielt utfordrende. Når man blir utsatt for vold og trusler er det naturlig å reagere med følelser som sinne, frykt og avmakt.  Når mennesker må legge lokk på egne reaksjoner og følelser og bare ta imot, oppstår det som heter emosjonell dissonans. Det er en følelsesmessig ubalanse som kan være belastende.

 

 

Arbeidstakere som ofte opplever emosjonell dissonans rapporterer om utmattelse, redusert jobbtrivsel, søvnproblemer, smerteplager, sykefravær og planer om å slutte i jobben. Det er viktig å anerkjenne at emosjonell dissonans er en belastning for den ansatte, og skolen må jobbe med å redusere forekomst av emosjonell dissonans.

Ved å tilrettelegge for et arbeidsmiljø med støtte fra leder og kollegaer vil den negative effekten bli redusert. Å bygge mestringstro hos den ansatte ved hjelp av støtte, råd og erfaringsutveksling vil også virke dempende på de negative effektene av emosjonell dissonans. Sett av tid til å diskutere hvordan dere kan jobbe med temaet emosjonell dissonans, og hvilke tiltak dere kan iverksette for å redusere de negative effektene av denne belastningen. Bruk gjerne ressurssiden Trivselshuset i prosessen. Her finner dere mange tiltak som kan være aktuelle, og oversikt over hvem som kan hjelpe dere i arbeidet.

BBS - Metodikk: Forebygging av emosjonell dissonans

Det er et grunnleggende behov hos alle mennesker å bli sett, hørt og forstått. Risikoen for helsetap øker dersom støtte og hjelp til bearbeiding ikke er tilgjengelig. Å være del av et fellesskap kan dempe de negative stressreaksjonene når ansatte opplever belastninger.

 

 

6. Lenker

På Arbeidstilsynets nettsider finner du forskrift om utførelse av arbeid med Arbeidstilsynets egne kommentarer.