Bk - Universell utforming i anskaffelsene v. 1.2

1.0 Formål

Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av omgivelsene for å fremme like muligheter for alle personer i samfunnet, inkludert kommunens egne ansatte.

Prosedyren omfatter alle enheter i Bergen kommune som gjennomfører anskaffelser. 

 

2.0 Forankring

anskaffelsesloven § 5 står det at oppdragsgiver skal stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter. Det følger også av forskrift om offentlige anskaffelser § 15-2 (del III), en plikt til å ta hensyn til universell utforming for ytelser som skal brukes av personer, enten allmennheten eller tilsatte, med mindre unntak kan begrunnes særskilt.

I Bergen kommune er det i tillegg fattet bystyrevedtak om at "universell utforming i del III i anskaffelsesforskriften skal gjøres gjeldende også under EØS-terskelverdi" (sak 150-17, vedtatt 31.05.17 i forbindelse med vedtak om Anskaffelsesstrategi 2017-2020).

 

3.0 Planlegging

I forkant av konkurransen skal vi kartlegge hvordan behovene kan dekkes for alle. 

  • Er det behov for spesialtilpasning, eller vil det vi kjøper være dekkende for alle slik de er?
  • Må vi legge til rette for særbehandling i form av egne kjøretøy, egne produkter eller tjenester for noen brukergrupper?  

Universell utforming bør være tema i markedsdialog.

Nyttige lenker:

 

4.0 Konkurranse

Hensynet til universell utforming kan blant annet ivaretas ved å henvise til relevante lov- og forskriftsbestemmelser i kravspesifikasjonen, eller ved å stille kvalifikasjonskrav om attester som viser at tilbyder oppfyller kvalitetssikringsstandarder om universell utforming.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven, er eksempler på generell lovgivning som stiller krav til universell utforming. Disse kravene skal også følges i offentlige anskaffelser. For anskaffelser av bygninger, transport og IKT skal henvisninger til lovbestemmelsene om universell utforming inngå i kravspesifikasjonen.

For anskaffelser som ikke er dekket av annen lovgivning med krav til universell utforming, kan det gjøres unntak i sjeldne tilfeller. Unntak må i så fall begrunnes skriftlig.

 

4.1 IKT

Se DFØs krav om universell utforming i anskaffelser av IT, der hovedregelen er at de skal være universelt utformet, samt mer informasjon om gjeldende regelverk og krav på nettsidene til Tilsyn for universell utforming av IKT.

Se også ansatthjelpen fra SDI og oversikten Lovverk og styrende dokumenter.

 

4.2 Transport

Ved anskaffelser av transporttjenester, skal vi ved behov stille krav om universell utforming. Eksempler på krav:

  • Tilpasning til brukere med lavt funksjonsnivå: Kjøretøyet skal innvendig være utformet med fokus på universell utforming og funksjonalitet som er tilpasset brukere med lavt funksjonsnivå mtp. forflytning, samt inn – og utstigning i kjøretøyet.
  • Adkomst via heis, rampe el.l.: Dersom det er behov for dette, skal kjøretøyet være utstyrt med lift eller rampe, heis eller tilsvarende, som sikrer trygg og enkel adkomst til kjøretøyet med rullestol.

 

4.3 Lokaler

Lokaler der kommunens ansatte eller brukere skal møte opp fysisk, skal i utgangspunktet være universelt utformet. Det kan gjelde blant annet hoteller og butikker. Eksempler på krav:

  • Det skal være tilgjengelig minst ett hotellrom som er tilpasset ulike funksjonsnedsettelser.
  • Brannalarm skal kunne oppfattes av syns- og hørselshemmede.

 

4.4 Produkter

Universell utforming handler blant annet om at det skal finnes produkter for alle. Det kan innebære at kontormateriell inkluderer sakser for venstrehendte, mat tilpasses ulike allergier/intoleranser/kosthensyn eller at arbeidstøy kommer i varianter for både kvinner og menn.

I andre tilfeller vil det viktigste være å unngå allergifremkallende stoffer eller at det finnes alternativer, som nitril- eller vinylhansker for dem som ikke tåler lateks, eller at det finnes blomster/buketter for hyperallergikere.

Eksempler på krav: 

  • Tilbyder skal tilby mat som er tilpasset deltakere med ulike matallergier/intoleranser/kosthensyn. Rettene skal være merket med allergener. 
  • Alle kjøkkenansatte skal ha kunnskap om allergivennlig mat og hvordan praktisere allergihygiene, slik at overføring av allergener fra kjøkkenredskaper, skjæreunderlag og lignende ikke skjer.
  • Malingsprodukter for overflater innendørs (maling til vegg, tak, panel, listverk og annet treverk) skal, der slike produkter finnes på markedet, oppfylle gjeldende kriterier for å bli anbefalt av Norges Astma- og allergiforbund
  • Emballasje må være enkel å åpne, også for mennesker som sliter med finmotorikk.

 

4.5 Bygg og anlegg

Regelverket for bygg har egne krav til universell utforming: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslova). Det stilles krav til medvirkning, kontroll og tilsyn. Prinsippet om universell utforming er nedfelt i lovens formålsparagraf (§1-1).

Loven blir utdypet i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) (TEK 17). Tilgjengelighet og universell utforming er tatt inn i flere kapittel, for eksempel når det gjelder uteareal, tilkomst, inngangsparti, planløsning og utforming av rom i byggverk. Se veiledning til TEK.

Se mer om universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven på nettsidene til regjeringen.

 

5.0 Implementering

Så snart kontrakten er i oppstartsfasen bør det undersøkes at tilbudte varer eller tjenester oppfyller de kravene som er stilt til universell utforming.

  • Inneholder varekatalogen spesialprodukter det er stilt krav om?
  • Er det digitale systemet faktisk utformet for synshemmede?

Det bør vurderes om kravene til universell utforming skal tas opp som tema i oppstartsmøtet med leverandør.

 

6.0 Kontraktsoppfølging

Temaet universell utforming må regelmessig tas opp med leverandør i kontraktsmøter.

  • Følges kravene fortsatt slik de er stilt?
  • Er det kommet klager fra ansatte eller brukere som bør adresseres?  

 

7.0 Kontroll

Ved behov for at det gjennomføres kontroll av etterlevelse av kravene eller dersom det kommer inn varsler, skal Samfunnsansvarsgruppen på Innkjøp konsern kontaktes. Det er Samfunnsansvarsgruppen som har kontrollansvar for kommunens kontrakter.  Det kan være vanskelig å vurdere hva som er kontraktsoppfølging eller kontroll, se  BK - Ansvarsfordeling samfunnsansvar i anskaffelsene hvis du er i tvil. 

 

8.0 Sanksjoner

Om det ikke foreligger egne sanksjonsbestemmelser, vil det i nyere avtaler være aktuelt å henvise til Bergen kommunes standardkontraktsbestemmelse i vare- og tjenestekontraktene «Dagbot ved brudd på kravspesifikasjonen og øvrige forpliktelser» dersom denne kontraktsmalen er benyttet.