Formålet med å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter, er å bidra til at det finnes et tilstrekkelig antall læreplasser for elever i yrkesfaglig utdanning og et tilstrekkelig antall kvalifiserte arbeidere med fag- eller svennebrev, samt å motvirke økonomisk kriminalitet.
§ 5h i anskaffelsesloven ilegger oss en plikt til å stille krav om at leverandører av tjenester og bygg- og anleggsarbeider er godkjente lærebedrifter, at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger, og at minst én lærling deltar i arbeidet.
Det skal benyttes lærlingeklausul i Bergen kommunes kontrakter om følgende kriterier er oppfylt:
Det er mulig å stille krav om bruk av lærlinger i kontrakter av kortere varighet, lavere verdi og/eller i varekontrakter med vesentlig innslag av tjenesteelementer (altså fravike bokstav a)-c) over), så lenge de andre kriteriene (d)-f)) fortsatt er oppfylt. Dette må vurderes konkret for den enkelte kontrakt.
Det er kun hvis kriteriene i punkt a) -f) ikke kan oppfylles, at det er anledning til å unnlate å stille krav om bruk av lærlinger. Etter loven har vi en plikt til å stille kravene hvis vilkårene for øvrig er oppfylt.
Hvis konklusjonen er at det ikke kan benyttes lærlingeklausul i kontrakten, så skal dette begrunnes skriftlig i henhold til dine avdelingsrutiner for dette (det kan eksempelvis gjøres i en skriftlig anskaffelsesplan e.l.).
Det er ikke nødvendig å begrunne manglende lærlingeklausul om kriteriene a) varighet, b) verdi eller c) kontraktstype ikke er oppfylt.
De viktigste vurderingene som gjøres, er knyttet til kontraktens egnethet og hvor det er behov for læreplasser.
e) Er kontrakten egnet for bruk av lærlinger?
Det må foretas en konkret vurdering av om det arbeidet som skal utføres, er egnet til fagopplæring. I markedsdialog bør en spørre hvordan fagopplæringen foregår. Eksempler på tilfeller hvor kontrakten kanskje ikke er egnet, er der hvor det ikke behøves mer enn en person til å utføre arbeidet, eller der hvor arbeidet ikke anses som forsvarlig for en person i opplæring (farlige oppdrag mv).
Resultatet av vurderingen kan være at arbeidet anses egnet, at det ikke anses egnet eller at det delvis anses egnet.
f) Hvor er det et særlig behov for læreplasser?
Det er Utdanningsdirektoratets statistikk over søkere til læreplasser og inngåtte lærekontrakter som skal legges til grunn for vurderingen av hvor det er et særlig behov for læreplasser. Av lovteksten fremgår det at «et særlig behov for læreplasser» innebærer at underdekningen på læreplasser er mer enn ti prosent av søkertallet til læreplasser innenfor et utdanningsprogram.
Det følger av ordlyden i loven at det er antall læreplasser innenfor et «utdanningsprogram» som skal legges til grunn. Krav om bruk av lærling stilles som hovedregel på «programnivå». Dvs. at det stilles krav om bruk av lærling på utdanningsprogrammet «bygg- og anleggsteknikk» heller enn på lærefaget «murerfag» eller «rørleggerfag». Andre ganger vil det være mer hensiktsmessig å stille kravet på et konkret lærefag, f.eks. på fagspesifikke leveranser. Det kan være et aktuelt tema å ta opp i dialog med markedet.
Det er det nasjonale behovet som skal legges til grunn for vurderingen, fordi konkurransen om kontrakten vil være åpen for leverandører fra hele landet (og hele EU). En lærling som eksempelvis ikke får læreplass i Oslo, kan velge å flytte til Bergen om han/hun får læreplass her.
Det er et særlig behov for læreplasser innen samtlige yrkesfaglige utdanningsprogram. Bergen kommune skal derfor stille krav om lærlinger innenfor alle programområder. Se gjerne nærmere på Utdanningsdirektoratets statistikk over andel elever som mangler læreplass.
Vær oppmerksom på at flere av fagområdene og lærefagene kan bytte navn i forbindelse med oppdateringer i læreplaner. For nærmere informasjon om hva det enkelte fagområde inneholder og de nye fagområdene som er introdusert, kan du se her.
Det er viktig at kravet stilles på en slik måte at det har tilknytning til leveransen. Det vil være nødvendig at lærlingen utfører større eller mindre deler av sitt arbeid for oss, og det skal stilles krav om at lærlingen skal utføre arbeid på kontrakten for Bergen kommune.
Ta gjerne en kikk på DFØs veileder om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.
Lærlingeklausul skal stilles som kontraktskrav. Det er utarbeidet standard kontraktsvilkår for bruk av lærlinger i Mercell. Her er det utarbeidet ulike krav som egner seg for ulike typer kontrakter, som rammeavtaler og enkeltkjøp. Bruk det som passer best for din kontrakt.
Så snart kontrakten er startet opp, skal det sjekkes at bedriften er godkjent lærebedrift og at leverandøren har lærling(er) i virksomheten knyttet til det fagområdet eller faget det er stilt krav om i kontrakten. Dette kan du sjekke hos Utdanning.no sin oversikt.
Vær oppmerksom på at leverandøren står fritt til å oppfylle kravet ved bruk av underleverandører. Det kan også tenkes at leverandøren vil oppfylle kravet ved bruk av flere underleverandører i løpet av et lengre kontraktsforløp. I disse tilfellene vil det være viktig å ha tidlig dialog om hvordan leverandøren tenker å oppfylle kravet.
Utenlandske leverandører kan oppfylle kontraktsvilkåret ved å benytte lærling fra en lærlingordning i opprinnelseslandet. Dersom opprinnelseslandet ikke har en lærlingordning, kan kontraktsvilkåret oppfylles ved å benytte praksiselev fra en opplæringsordning i opprinnelseslandet.
Hvis HMSREG benyttes må du følge med på at leverandøren legger inn riktig informasjon på den enkelte arbeidstaker i systemet (herunder registrerer hvem som er lærling(er)). Dette skal leverandør også sørge for at underleverandørene gjør for sine ansatte. Det er ikke mulig å "tilbakeføre" lærlingtimer i HMSREG, så det er viktig at dette gjøres tidlig for å sikre god statistikk.
Det angis i kontrakten hvordan oppdragsgiver og leverandør skal følge opp lærlingekravet. Det vil være hensiktsmessig å regelmessig sjekke at leverandøren fortsatt er godkjent lærebedrift og at de fortsatt har lærling(er) tilknyttet riktig fagområde/fag. Det bør også regelmessig tas opp i dialog med leverandøren status på prosentkrav, slik at en unngår for store avvik ved slutten av kontrakten. I HMSREG kan vi følge med på prosentsats for bruk av lærlinger til enhver tid. HMSREG har også oppkobling mot det nasjonale lærlingeregisteret, slik at du enkelt ser på leverandøroversikten hvilke firma som er godkjent lærebedrift ved symbolet “L”.
I HMSREG kan du velge tre ulike modeller for å beregne statistikk over bruken av faglært arbeidskraft og lærlinger. De ulike modellene passer for ulike prosjekter og det må derfor vurderes i den enkelte kontrakt hva som er mest hensiktsmessig. Les mer om modellene her: Beregningsmodeller faglærte/lærlinger (Ekstern lenke til HMSREG)
Som hovedregel anbefales det at prosjektet benytter Beregningsmodell 3, da denne er best tilpasset vårt krav om Anleggsarbeidere og Elektrofag. Hvis prosjektet derimot stiller krav om spesifikke fagområder kan det være mer nøyaktig å benytte modell 2.
Du kan finne ytterligere informasjon om hva modellene måler og hvordan de beregner ut prosentandelen under fanen «Trender og statistikk» i HMSREG.
Det er ikke et krav om at det skal etableres læreplasser direkte som en følge av kontrakten. Kravet er at det skal benyttes lærlinger ved gjennomføring av kontrakten. En leverandør vil kunne benytte samme lærling på flere ulike oppdrag. Dette vil normalt også være en fordel for lærlingen, som på den måten får en bredest mulig erfaring.
Etter en avklaring med Kunnskapsdepartementet kan lærekandidater, praksisbrevkandidater eller kandidater til fagbrev på jobb sidestilles med lærling. Praksiskandidater kan ikke sidestilles med lærling. Se opplæringslovens § 7.1.
Det er kontraktsfestet hva leverandør og oppdragsgiver må gjøre om kravet om bruk av lærlinger ikke kan oppfylles.
Dersom leverandøren ikke klarer å få tak i lærling(er) på det fagområdet som lærlingekravet gjelder, og kan dokumentere at det er gjennomført hensiktsmessige tiltak for å få tak i lærling(er), kan oppdragsgiver etter en nærmere vurdering frafalle vilkåret. Det bør vurderes om det er tilstrekkelig at kravet bare bortfaller for en periode, for eksempel fram til neste kull med potensielle lærlinger er klar for utplassering i bedrift, eller om det skal gjøres for resten av kontraktsperioden.
Det er viktig at Bergen kommune legger en høy list til grunn for når kravet anses bortfalt. Det skal dokumenteres skriftlig at det ikke er mulig å få tak i lærling(er). Dette bør gjøres ved at leverandør dokumenterer kontakt med relevante fagopplæringskontor/fylkeskommunen, samt lyser ut offentlig på nasjonalt nivå at bedriften etterlyser lærlinger for det oppgitte fagområdet.
Dersom lærlingen(e) blir sykemeldt(e) eller tilsvarende, vil kravet om bruk av lærling(er) kunne settes på pause til lærlingen er tilbake. Dette gjelder likevel ikke hvis lærlingen slutter i virksomheten. Da må leverandør finne en ny lærling.
Det er Bergen kommune som bestemmer om det skal gis unntak og dette skal bekreftes skriftlig.
Dersom du mottar et varsel eller en mistanke om brudd, eller dersom du selv mistenker dette, skal du ta kontakt med Samfunnsansvarsgruppen på Innkjøp konsern: Postmottak.Innkjop@bergen.kommune.no. Det er Samfunnsansvarsgruppen som har kontrollansvar for kommunens kontrakter. Se også BK - Ansvarsfordeling samfunnsansvar i anskaffelsene.
Det er angitt i kontrakten hvilke sanksjonsmidler som kan benyttes.
Sanksjonsbestemmelsene kan benyttes når leverandøren ikke leverer dokumentasjon i tide, dokumentasjonen ikke er tilfredsstillende, det ikke benyttes lærling(er) som avtalt eller at det ikke benyttes lærling(er) i tilstrekkelig grad.
Det er ofte ikke mulig å «reparere» manglende bruk av lærlinger som etter kontrakten skulle ha funnet sted. Manglende bruk av lærlinger kan gi leverandøren en økonomisk fordel som vedkommende ikke skulle ha hatt. Disse momentene tilsier at oppdragsgiver må reagere raskt på brudd på kontraktsbestemmelsene om bruk av lærlinger, og at terskelen for å definere brudd på disse bestemmelsene som «vesentlig mislighold», bør være forholdsvis lav.