Hovedpunkter

• I gjennomsnitt opplever bergensere god livskvalitet, men det er ulikheter knyttet til både alder, utdanningsnivå og bosted
• 12 % av voksne opplever høy grad av ensomhet, men 34 % opplever høy grad av sosial støtte. Også her er det ulikheter som for livskvalitet generelt
• Det er liten eller ingen forskjell mellom kvinner og menn, bortsett fra at kvinner opplever mer sosial støtte
• De unge voksne scorer lavest på alle indikatorer for livskvalitet, unntatt framtidsoptimisme, og høyest på ensomhet. Dette samsvarer med andre kartlegginger
• Det er også ulikheter mellom levekårssonene, antagelig mest på grunn av ulikheter i utdanningsnivå og inntekt
• Omtrent halvparten av ungdomsskoleelevene opplever høy tilfredshet med livet, og nær 30 % plages med ensomhet. På begge områder ser det ut til å være bydelsforskjeller
• Ifølge skolehelsetjenesten trives likevel nesten alle 8-klassingene godt på fritiden, og de aller fleste også på skolen

 

Om livskvalitet

God livskvalitet er et viktig mål for folkehelsearbeidet. I flere land brukes livskvalitet som mål på samfunnsutviklingen i tillegg til bruttonasjonalproduktet. Også i Norge skal det utvikles en nasjonal strategi for livskvalitet, slik at livskvalitet blir et supplerende mål på samfunnsutviklingen. Den skal bidra til et mer helsefremmende, rettferdig og inkluderende samfunn. Utjevning av sosiale forskjeller er et viktig aspekt ved satsingen (Folkehelseinstituttet).

Man skiller mellom subjektiv og objektiv livskvalitet. Den subjektive livskvaliteten handler om hvordan livet oppleves for den enkelte. Den inkluderer både vurderinger av livet som helhet og av sentrale livsarenaer (som tilfredshet med samliv, økonomi og arbeidssituasjon), av fungering i det daglige (som mestring og mening), samt positive og negative følelser (som glede og tristhet). Den objektive livskvaliteten handler om sentrale sider ved livssituasjonen – som frihet, trygghet, helse, fellesskap og muligheter for selvutvikling (Folkehelseinstituttet, Livskvalitet).

I beskrivelsen av livskvalitet målt mot alder og utdanningsnivå, har vi tatt utgangspunkt i data om Bergen kommune direkte fra Fylkeshelseundersøkelsen 2022. I beskrivelse av livskvalitet og levekårssoner er det brukt data innhentet spesielt for denne folkehelseoversikten, med fordeling på levekårssoner. Temaene er derfor noe ulike. I tillegg har vi hentet data fra Folkehelseprofil 2023, og fra skolehelsetjenesten.

 

Ifølge undersøkelsen var livskvaliteten generelt god i Bergen, som ellers i Norge, men den er skjevfordelt. Det er både sosiale forskjeller og forskjeller mellom ulike aldersgrupper og geografiske områder. Noen av temaene som inngikk i kartleggingen av livskvalitet, er oppsummert i figurene nedenfor.

 

Livskvalitet, utdanning og alder

^{Figur 1: Indikatorer for livskvalitet sortert på utdanningsnivå - Fylkeshelseundersøkelsen 2022 – resultater for Bergen}

 

Gjennomsnitts-score for indikatorene i figur 1 var generelt på et høyt nivå for alle utdanningsgrupper, men med noen variasjoner mellom nivåene. Det var klart høyest score på temaet «Trygghet i nærmiljøet», der det for alle aldersgrupper og utdanningsnivå ble gitt en score på mellom 8 og 9, der 10 var best.

I Fylkeshelseundersøkelsen var det en høyere andel som svarte at de opplevde ensomhet blant de med grunnskole som høyeste utdanningsnivå sammenlignet med de med videregående og/eller universitets/høgskoleutdanning. Se mer omtale av temaet ensomhet nedenfor.

_{Figur 2: Indikatorer for livskvalitet sortert på alder - Fylkeshelseundersøkelsen 2022 - resultater for Bergen}

 

Livskvaliteten så ut til å øke med alderen for alle indikatorene, unntatt framtidsoptimisme. Flere unge enn eldre oppgav at de følte seg ensomme, ellers var fordelingen mer lik for de andre aldersgruppene. Forekomst av ensomhet så også ut til å øke etter fylte 80 år. Kunnskapen om forekomst av ensomhet hos eldre over 80 år er imidlertid mangelfull på grunn av lav deltakelse fra denne aldersgruppe i befolkningsundersøkelser. Folkehelseinstituttet har i 2023 gjort egne beregninger for å fange opp subgrupper av eldre i Fylkeshelseundersøkelsen. Her kom det frem at andelen ensomme økte etter fylte 80 år.  Se mer omtale nedenfor.

 

Livskvalitet og økonomi

Økonomi inngår i begrepet livskvalitet. Setter vi data om medianinntekt i husholdningene sammen med dataene som vi har om livskvalitet fra Fylkeshelseundersøkelsen, finner vi en klar samvariasjon når vi sammenligner levekårssonene (korrelasjon 0,88 mellom livskvalitet og husholdningsinntekt). Dette illustrerer at personlig økonomi påvirker livskvalitet, også for geografiske områder, dvs at geografiske forskjeller i livskvalitet stor grad kan forklares av forskjeller i personlig økonomi.

_{Figur 3: Livskvalitet og median husholdningsinntekt i levekårssonene. Hver blå prikk representerer en levekårssone. Høy livskvalitet henger sammen med høy median husholdsningsinntekt.}

 

Tilsvarende fant vi også samvariasjon (-0,49) mellom livskvalitet og andel med lav utdanning i levekårssonene.

_{Figur 4 Sammenheng mellom livskvalitet og inntekt, fordelt på levekårssoner. Data fra Fylkeshelseundersøkelse 2022 og SSB. En annen måte å fremstille resultatene i figur 3 over.}

Ensomhet

Ensomhet har stor betydning for helse og livskvalitet. Ensomhet defineres som opplevd savn av kontakt med og tilhørighet til andre mennesker. Det handler ikke bare om å være alene og utenfor, men også om individuelle faktorer som selvfølelse og opplevelsen av å ikke høre til eller være god nok. Ensomhet er forbundet med en rekke helseplager, både hjerte- karsykdommer, angst og depresjon, stress og søvnproblemer.

Utforming av nærmiljøet og tilgjengelige treffsteder har betydning for forekomst av ensomhet.

 

Ifølge SSB er det lite som tyder på økning av forekomst av ensomhet i Norge fra 1990-tallet til 2010. Etter 2010 ser det ut å ha blitt en økning fram til 2022, antagelig i forbindelse med Korona-pandemien. I en undersøkelse i 2021 oppga 40 % av voksne at de følte seg ensomme på grunn av pandemien. Andelen ensomme har gått ned i tiden etter, men ligger fortsatt på et høyere nivå enn det som ble målt før pandemien (FHI folkehelseundersøkelsen - presentasjonen i forbindelse med lansering av folkehelseundersøkelsen).

I Fylkeshelseundersøkelsen 2022 svarte 12 % av deltakerne i Bergen at de opplevde høy grad av ensomhet . Litt flere kvinner enn menn opplever ensomhet. Andelen ser ut til å synke med økende utdanningsnivå, og med økende alder.

_{Figur 5.  Høy grad av ensomhet, knyttet til utdanningsnivå, kjønn og alder. Fylkeshelseundersøkelsen 2022.}

Det er ikke bydelsforskjeller, men det ser ut til å være større forskjeller mellom levekårssonene (2 % – 21 %). Andelen var særlig høy i Loddefjord, Fantoft, Sælen, Solheim nord og Damsgård.

Geografiske ulikheter i ensomhet i Bergen, kan henge sammen med aldersfordeling, sosioøkonomisk status, andel aleneboende, forhold mellom innbyggerne, og forhold i nærmiljøet, og kanskje også boligtyper. Kanskje det er enklere å komme i kontakt med naboen i småhusbebyggelse enn i blokkbebyggelse?

Opplevelse av ensomhet henger ifølge fylkeshelseundersøkelsen altså  sammen med utdanningsnivå og alder (figur 5.)  Kartleggingen fra Folkehelseinstituttet har imidlertid med svært få svar fra eldre, særlig 80+. FHI har laget en egen beregning for å få med de eldste aldersgruppene, og finner da at forekomst av ensomhet dannet en U-kurve med høyest andel som oppgav at de følte seg ensomme blant de yngste og de eldste.  Figur 6 nedenfor illustrerer dette.

_{Figur 6: Følt deg siste 7 dagene; Ensom (skala fra 0-10) - Fylkeshelseundersøkelsen i Vestland 2022 - resultat for Bergen}

Sosial støtte

Opplevelse av sosial støtte har betydning for opplevelse av ensomhet. Blant de som deltok i fylkeshelseundersøkelsen 2022 fra Bergen kommune, svarte 34 % at de opplevde høy grad av sosial støtte. Dette var omtrent på samme nivå som for Vestland fylke (36 %). Kvinner oppgav gjennomgående høyere grad av sosial støtte enn menn uansett utdanningsnivå. Andelen som svarte at de opplever høy grad av sosial støtte, var for begge kjønn stigende i takt med økende utdanningsnivå. Når det gjelder aldersgrupper, var det ikke store ulikheter, men lavest andel i gruppen over 70 år.

Det var ingen tydelige ulikheter mellom bydelene, men Laksevåg hadde lavest andel og Ytrebygda høyest andel som opplevde høy sosial støtte. Større ulikheter fant vi mellom levekårssonene. Her varierte andelen mellom 22 % i Loddefjord til 45 % i Sædalen. Andelen var over 40 % i levekårssonene Alvøy, Søreide, Nygårdshøyden/Møhlenpris, Nattlandsfjellet, Hjellestad, Hordvik og Sædalen. Lavest andel var det i Loddefjord, Sælen, Solheim Sør, og Mjølkeråen, alle under 25 %.

Det var en høy korrelasjon mellom grad av ensomhet og grad av sosial støtte i levekårssonene (-0,61), altså at det i levekårssoner med høy andel ensomme også er lav andel som opplever høy sosial støtte. Figur 6 og 7 illustrerer dette. Figur 6 viser sammenhengen mellom ensomhet og sosial støtte i hver enkelt levekårssone, og i figur 7 er dataene fordelt på levekårssonene (uten navn).

_{Figur 7 Høy grad av ensomhet (y-aksen, loddrett) og høy grad av sosial støtte (x-aksen, vannrett). Fylkeshelseundersøkelsen 2022.}

 

_{Figur 8 Andel som opplever høy grad av ensomhet og høy grad av sosial støtte, fordelt på levekårssonene (x-aksen, vannrett). Navn på levekårssonene er ikke tatt med. Data fra Fylkeshelseundersøkelsen 2022. En annen måte å fremstille resultatene fra figur 7 over.}

Sammenhengen man ser her, innebærer ikke en 100 % sammenheng, men en tendens. Det vil si at tiltak for å redusere ensomhet i nærmiljøet bør omfatte tiltak for å øke sosial støtte mellom innbyggerne. De er på en måte to sider av samme sak.  Hvorfor det er såpass store geografiske ulikheter i opplevelse av sosial støtte er ikke godt å si, men kan ha med utdanningsnivå og alderssammensetning å gjøre, og med nærmiljø og boliger. Det bør vurderes på hvilken måte kommunen kan bidra til at flere opplever sosial støtte og tilhørighet, og mindre ensomhet.

_{Figur 9 Høy sosial støtte fordelt på utdanningsnivåer Fylkeshelseundersøkelsen 2022}

_{Figur 10. Høy sosial støtte i ulike aldersgrupper. Fylkeshelseundersøkelsen 2022}

Slår man sammen ulike indikatorer for livskvalitet som vi har fordelt på levekårssoner, ser man geografiske ulikheter. Gjennomsnitt score for de aktuelle indikatorene er for kommunen 7,6, og varierer (på en skala fra 1-10) mellom 7,2 og 8,1 i levekårssonene. Antagelig har dette sammenheng med sosioøkonomiske faktorer og kanskje også aldersfordeling, men bør uansett være viktig å legge merke til i folkehelsearbeidet i kommunen.

I levekårssonene Loddefjord, Ytre Arna, Solheim sør, Solheim nord, Damsgård og Melkeplassen måles subjektiv livskvalitet på denne måten å være 7,2-7,3. Dette er ikke uttrykk for lav livskvalitet i seg selv, men kan indikere at en større andel av befolkningen i disse geografiske områdene opplever lav livskvalitet enn i andre deler av kommunen.

_{Figur 11 Livskvalitet i levekårssonene (Fylkeshelseundersøkelsen 2022)}

Figuren viser gjennomsnitts-score for følgende indikatorer for livskvalitet, fordelt på levekårssonene: Fornøyd med livet, fornøyd med livet om 5 år, livet er meningsfullt, folk flest er til å stole på, trygg i nærmiljøet. Levekårssonene er fordelt på x-aksen. Befolkningen i 9 levekårssoner scorer under 7,4 (Loddefjord, Ytre Arna, Solheim Nord og Solheim Sør, Damsgård og Melkeplassen (tidligere Laksevåg), Sentrum, Vågen og Olsvik).

 

Livskvalitet hos ungdom

Ifølge Folkehelseinstituttet har det de siste 10-15 årene vært en gradvis nedgang i tilfredshet med livet hos unge, og mer bekymring og ensomhet. De unge er nå mer ensomme og bekymret enn eldre. Det er uklart om dette skyldes en reell endring, mer fokus på psykisk helse, eller en medikalisering av vanlige problemer. I Folkehelseprofilen ser man at 48 % av ungdomsskoleelever i Bergen opplever høy tilfredshet med livet. Dette er omtrent samme andel som landet for øvrig. Andelen varierer mellom 45 % i Arna og 54 % i Årstad.

_{Figur 12 Andel ungdom med høy tilfredshet med livet, fordelt på bydeler. Folkehelseprofil 2023.}

28 % av ungdomsskoleelever i Bergen opplever ensomhet. Det er noe mer enn landsgjennomsnittet. Andelen varierer mellom 23 % i Årstad og 31 % i Arna. I alle bydelene unntatt Årstad er andelen over 25 %. Det kan dermed se ut til at Arna skiller seg noe ut, med høyest andel som opplever ensomhet og lavest andel som opplever høy tilfredshet ved livet. Andelen ungdom som er fornøyd med treffsteder for ungdom er også lavest i Arna, og det samme for andelen som er fornøyd med nærmiljøet, og det kan jo være en mulig sammenheng her. Se kapittel om miljø.

_{Figur 13. Ensomhet hos ungdomsskoleelever fordelt på bydeler. Folkehelseprofil 2023.}

Disse dataene fra Folkehelseprofilen, hentet fra Ungdataundersøkelsene, ser ut til å stå noe i kontrast til data fra skolehelsetjenesten. Ifølge denne trives 95 % av 8-klassingene godt på fritiden. Andelen varierer mellom 83 % og 100 % i levekårssonene. 89 % trives godt på skolen, varierende mellom 63 % og 100 % i levekårssonene. Det er interessant at såpass mange trives godt, til tross for at så mange opplever ensomhet. Dataene fra skolehelsetjenesten tyder også på at trivselen er særlig høy i Arna, både på skole og fritid. Dette er temaer det kan være interessant å se nærmere på.