Hovedpunkter
- Folketallet i Bergen øker, samtidig som befolkningen blir eldre
- I 2050 vil det være 26 000 flere innbyggere over 70 år enn det var i 2023
- Samtidig synker fruktbarheten, og uten innvandring ville folketallet vært klart mindre
- Bergen er en multikulturell by, og innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn utgjorde 19% av befolkningen i 2023
- Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn er i gjennomsnitt yngre enn den øvrige befolkningen
- Andelen aleneboende over 67 år har ligget stabilt på omtrent 35% de siste 10 årene, og flere eldre kvinner enn menn bor alene
- I aldersgruppen 30-44 år bodde 21 % alene i 2023. Det er særlig menn i denne aldersgruppen som bor alene, og andelen aleneboende er økende
Alderssammensetning og utvikling
Per 1. januar 2023 var det 289 330 personer folkeregistrert i Bergen kommune. Dette er en økning på mer enn 56 000 personer siden 2001. I samme tidsrom ble befolkningen eldre. Siden 2011 har andelen av byens befolkning som er barn i alderen 0-15 år, sunket fra 19 % til 17 %. Andelen av byens befolkning som er over 70 år, økte fra 10 % til nærmere 12 %. Det er blitt nesten 8000 flere personer over 70 år i Bergen siden 2011.
Fordi vi stadig lever lenger, vil utviklingen med økende andel eldre fortsette i årene fremover. Dersom man legger SSB sine regionale befolkningsframskrivinger til grunn, vil befolkningen i Bergen øke til nærmere 324 000 innbyggere i 20501. Samtidig vil andelen over 70 år øke fra 14 % i 2030 til 19 % i 2050. Det betyr at Bergen vil ha mer enn 60 000 innbyggere over 70 år i 2050, noe som er 26 000 flere enn i 2023. Andelen over 80 år vil samtidig øke fra knapt 6 % i 2030 til over 9 % i 2050.
Mange eldre har god helse og er en viktig ressurs for både familie og frivillighet. Likevel er det slik at helsetjenestebruken øker med alder og er størst hos både menn og kvinner etter fylte 70 år2. De fleste trenger en viss grad av pleie og omsorg i hjemmet eller på institusjon den siste delen av livet. Når andelen i yrkesaktiv alder som jobber innen helse og omsorg minker sammenlignet med andelen eldre, utfordrer det tjenestene i kommunen, både de hjemmebaserte tjenester og institusjonsbasert omsorg. For å sikre forsvarlig dimensjonering, må utviklingen i alderssammensetning tas høyde for når tjenestene planlegges og utvikles. Noe kan løses ved innovasjon og bruk av ny teknologi, men det er også viktig å satse på god folkehelse og forebygging, økt helsekompetanse, samt aldersvennlige boliger og lokalsamfunn generelt, i tillegg til rekruttering til tjenestene.
Fruktbarhet
Samlet fruktbarhetstall er et mål på hvor mange barn en kvinne i gjennomsnitt får i løpet av livet. Et fruktbarhetstall på 2,1 anses nødvendig for å holde befolkningens størrelse stabil over tid. Nedadgående fruktbarhet har vært trenden i Norge i over hundre år, og 1974 var forrige gang man på nasjonalt nivå hadde et samlet fruktbarhetstall over 2,1. Det samlede fruktbarhetstallet i Norge for 2022 var 1,41 - det laveste som noensinne er registrert. Regionalt har Vestlandet hatt en ganske høy fruktbarhet de siste tiårene, selv om gamle Hordaland fylke stort sett har hatt lavest fruktbarhet innen Vestlandet. Beregninger for Bergen – og lokalt i Bergen – viser at vi finner samme, synkende trender i fruktbarhet her, selv om det er en del variasjon.
Tabell: Samlet fruktbarhetstall for Bergen, bydeler i Bergen og Norge
| 1991 | 2001 | 2011 | 2021 | |
|---|---|---|---|---|
| Arna | 1,96 | 1,98 | 2,17 | 1,93 |
| Bergenhus | 1,88 | 1,51 | 1,29 | 0,99 |
| Fana | 2,14 | 2,10 | 2,13 | 1,82 |
| Fyllingsdalen | 2,16 | 1,77 | 1,97 | 1,95 |
| Laksevåg | 1,86 | 1,77 | 1,85 | 1,34 |
| Ytrebygda | 2,36 | 2,03 | 2,42 | 1,67 |
| Årstad | 2,10 | 1,58 | 1,74 | 1,30 |
| Åsane | 1,98 | 1,99 | 1,91 | 1,74 |
| Bergen totalt | 2,02 | 1,72 | 1,79 | 1,44 |
| Norge | 1,92 | 1,78 | 1,88 | 1,55 |
Kilde: SSB og microdata.no. Beregninger: Bergen kommune
Innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn
De fleste med innvandrerbakgrunn i Bergen er kommet som følge av flukt eller familiegjenforening, men en del også på grunn av arbeid eller utdanning. Selv om mange av de som flykter i utgangspunktet er både friske og ressurssterke i sine hjemland, kan migrasjon medføre stress, psykiske belastninger og dårlig økonomi, som igjen kan påvirke helsen negativt.
Per 1. januar 2023 var 19 % av innbyggerne i Bergen innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn. Andelen varierte mellom bydeler og levekårssoner. På bydelsnivå varierte andelen fra 27 % i Årstad til 14 % i Åsane. I levekårssonene Solheim nord, Solheim sør, Fantoft og Damsgård utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn over 35 % av befolkningen.
Mellom 2015 og 2023 økte antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn fra 44 701 til 55 926 (25 %), mens den øvrige befolkningen økte fra 230 401 til 233 390 (1,3 %). Samtidig var innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn betydelig yngre enn den øvrige befolkningen. Mens 61% av disse var under 40 år i 2023, gjaldt dette 51% av den øvrige befolkningen. Dette utgjør en betydelig ressurs med tanke på for eksempel bidrag i arbeidslivet.
Aleneboende
Å bo alene kan utgjøre en økt risiko for ensomhet og dårligere psykisk og fysisk helse, men behøver ikke å gjøre det.
Andelen aleneboende blant befolkningen over 67 år, har vært nokså stabil på rundt 35-36% siden 2015. Andelen av aleneboende eldre var i 2023 høyest i sentrumsnære områder, noe som også var tilfellet i 2018. I bydelene Bergenhus og Årstad var omtrent 44 % over 67 år aleneboende, og høyest var andelene i levekårssonene Vågen, Nygårdshøyden, Solheim nord, Slettebakken og Sælen (mer enn 50%).
Andelen i aldersgruppen 30-44 som bor alene, har økt fra 19% i 2015 til 21% i 2023. Også i denne aldersgruppen var det flest aleneboende i sentrumsnære områder. I levekårssonene Sentrum og Vågen var mer enn 40% i denne aldersgruppen aleneboende i 2023, mens i bydelene Fana og Ytrebygda var andelen 13%.
Det var store alders- og kjønnsforskjeller mellom aleneboende og ikke-aleneboende i 2023. Blant de eldre aleneboende var det flest kvinner, mens det var flest menn som var aleneboende i yngre aldersgrupper. Tall fra SSB via microdata.no viste at det i Bergen kommune var det like stor andel aleneboende menn og kvinner under 30 år. I aldersgruppen 40-49 år bodde omtrent 24 % av mennene alene, mot 13 % av kvinnene. Blant dem over 75 år, bodde 28 % av mennene alene, mot 53 % av kvinnene.
Tabell: Andel aleneboende fordelt på kjønn og alder i Bergen kommune pr. 1.1.2023.
| Menn | Kvinner | Totalt | |
|---|---|---|---|
| 16-29 år | 29 % | 29 % | 29 % |
| 30-39 år | 26 % | 17 % | 22 % |
| 40-49 år | 24 % | 13 % | 19 % |
| 50-59 år | 24 % | 20 % | 22 % |
| 60-66 år | 24 % | 29 % | 26 % |
| 67-74 år | 24 % | 35 % | 29 % |
| 75 år og eldre | 28 % | 53 % | 43 % |
| Totalt | 22 % | 22 % | 22 % |
Flytting, familier med barn 0-5 år
Omfang av flytting kan være en indikasjon på levekårene i en sone. Dette kan f.eks. gjelde størrelse på bolig eller bomiljø generelt, tilgang til friområder og andre nærmiljøkvaliteter. Stor flytteaktivitet kan innebære lite stabilitet og kan derfor påvirke muligheten for et stabilt sosialt miljø, utvikling av gode nabolag og stabilt oppvekstmiljø. Studier har vist at personer som har flyttet mye i barndom og ungdom en høyere risiko for dårlige levekår senere i livet 3.
I 2022 var det en liten netto utflytting fra kommunen for barn 0-5 år. Det var netto utflytting fra Bergenhus og Årstad bydeler på 5-6 % (av 0-5-åringene), og netto innflytting til de andre bydelene, mest til Arna og Ytrebygda. I levekårssonene var størst netto utflytting størst i deler av Bergenhus, og aller høyest i Solheim Sør og Sentrum med 20-21 %. Det kan være flere årsaker til dette, antagelig blant annet boligstørrelse. Størst netto innflytting var i levekårssonene Siljustøl, Sandslimarka, Bønesskogen, Haukedal og Espeland, altså områder et stykke fra sentrum.
Sett over tid har det i tidsrommet 2015-2022 innen Bergen kommune vært netto utflytting fra Bergenhus og Årstad, og netto innflytting til de andre bydelene, unntatt Laksevåg, som har hatt lite netto flytting.