Hovedpunkter
Fysisk aktivitet og inaktivitet
- 27% av voksne er fysisk aktive 4 dager pr uke
- 53 % av 8.klassinger er fysisk aktive 3-6 ganger pr uke.
- 17 % av 13-åringer og 21 % av 17-åringer driver aldri fysisk aktivitet
- Voksne sitter stille 7,3 timer pr dag
Kosthold
- 36 % av voksne spiser frukt og bær hver dag
- 56 % av 8.klassingene spiser frukt hver dag
- 50 % av voksne spiser grønnsaker hver dag
- 65 % av 8.klassingene spiser grønnsaker hver dag
- 22 % av voksne drikker sukkerholdig drikke minst 2-3 ganger pr uke
- 18 % av 8. klassingene drikker sukkerholdig drikke mer enn 2 ganger pr uke
Tobakk
- 6 % av voksne røyker
- 7 % av 6-åringer har foreldre som røyker
- 12 % av voksne snuser
Alkohol
- 27 % av voksne drikker alkohol minst 2-3 ganger pr. uke
- 20 % av voksne drikker minst 6 enheter pr gang minst 1 gang pr måned.
- I gjennomsnitt drikker voksne 3 enheter pr gang
Livsstil har stor betydning for folkehelsen
"Av alle tapte leveår og helsetap (disability adjusted lifeyears, DALYs) som kan forebyggast, skuldas 39 % åtferd, 22 % skuldas ein kombinasjon av åtferd og metabolske faktorar, og 4 % ein kombinasjon av åtferd og miljømessige faktorar. Endring av helsemessige åtferdsfaktorar er derfor ei heilt sentral oppgåve innan folkehelsearbeidet. Dette kallast nære påverknadsfaktorar, då dei påverkar helsa nokså direkte. For å få til ei slik endring, og ikkje minst for å utjamne sosiale helseforskjellar, er det heilt sentralt å knytte desse til bakenforliggande påverknadsfaktorar, som oppvekstforhold, utdanning, inntekt og samfunnsforhold. Kosthold og fysisk aktivitet heng nært saman med fedme. Det er derfor naturleg å sjå desse i samanheng." (Fylkeshelseundersøkelsen 2022).
Livsstil/helserelatert atferd varierer med utdanningsnivå, alder og kjønn. Se figurene nedenfor. I tillegg er det geografiske ulikheter mellom levekårssonene i Bergen. Antagelig henger de geografiske ulikhetene i stor grad sammen med ulikhetene knyttet til utdanning og alder.
For nærmere omtale av de enkelte livsstilsfaktorene, se lenger nede i teksten.
Figur 1 Livsstil og utdanning, Fylkeshelseundersøkelsen 2022
Figur 2 Livsstil og alder, Fylkeshelseundersøkelsen 2022
For alle indikatorene øker forekomsten av sunn livsstil med alderen, unntatt fysisk aktivitet.
Figur 3 Livsstil og kjønn, Fylkeshelsehelseundersøkelsen 2022
Kvinner har bedre livsstil enn menn når det gjelder sukkerholdig drikke, frukt og grønt.
Fysisk aktivitet og inaktivitet
Fysisk aktivitet fremmer helse og livskvalitet gjennom hele livet, og er sentralt for å forebygge sykdom. I tillegg har fysisk aktivitet betydning for samfunnets bærekraft, idet det blant annet påvirker sykefravær og uførhet, og behovet for helsetjenester. På den andre siden er fysisk inaktivitet en viktig risikofaktor for å utvikle sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom. (Sammen om aktive liv 2020-2029).
26 % av voksne innbyggere i Bergen er fysisk aktive, definert som moderat fysisk aktivitet der man blir andpusten og/eller svett) 30 minutter pr dag 4 dager eller mer pr uke. Andelen er omtrent den samme for begge kjønn (27 % for menn 25 % for kvinner), og er omtrent den samme som for hele Vestland fylke og nasjonalt.
Det er tydelige ulikheter knyttet til utdanningsnivå. Bare 16-17 % av innbyggere med bare grunnskole er fysisk aktive, mot ca. 30 % for innbyggere med mer enn 4 år høyskole/universitetsutdanning. Andelen fysisk aktive er høyest i aldersgruppen 18-29 år (29 % av kvinner og 34 % av menn). For de øvrige aldersgrupper ligger andelen nær 25 %. Det er ingen store bydelsforskjeller, men varierer mellom 16 % og 39 % i levekårssonene. Det ser ut til å være færrest fysisk aktive i Mjølkeråen, Loddefjord og Hordvik (< 20 %), og flest i Fjellsiden Sør og Nattlandsfjellet (> 34 %). Dette samsvarer med at flest med høy utdannelse bor i disse levekårssonene.
Data fra Kan3 (Kartlegging av fysisk aktivitet og stillesittende tid blant voksne og eldre 2020-22) viser at aktivitetsnivået målt som antall skritt pr dag er noenlunde stabilt hos voksne fram til 65 år, men at det etter det er en årlig reduksjon på 3 % pr år. 80+ har i gjennomsnitt halvparten så mange skritt som øvrige aldersgrupper. Dette bør tas med i vurderingen, siden Fylkesundersøkelsen har svært få svar fra gruppen 80 +.
Data fra skolehelsetjenesten i Bergen sier at 17 % av 13-åringene aldri driver fysisk aktivitet eller sport av moderat eller høy intensitet i 60 minutter eller mer. Andelen varierer i levekårssonene mellom 5 % og 35 %. Andelen er lavest i Arna (9 %) og høyest i Laksevåg bydel (26 %).
Ifølge Folkehelseprofil 2023 (Ungdata) trener 13 % av ungdomsskoleelever og 21 % av 17-åringene i Bergen sjeldnere enn 1 gang pr uke. Dette er noe lavere andel enn nasjonalt. Bydelsvis varierer andelen mellom 10 % i Arna og 17 % i Årstad når det gjelder ungdomsskoleelever. Dataene fra skolehelsetjenesten og Folkehelseprofil stemmer noenlunde overens, og viser uansett et fall i aktivitetsnivå gjennom ungdomstiden som samsvarer med nasjonale tall.
Stillesitting
“Fysisk inaktivitet er ein viktig risikofaktor for å utvikle sjukdommar som kreft, diabetes, hjarte- og karsjukdom, men det positive er at dersom du er bevisst på stillesittinga di og er nok fysisk aktiv, vil dei uheldige konsekvensane bli eliminert” (Kan3).
I gjennomsnitt sitter voksne bergensere stille 7,3 timer om dagen. Det er her ingen bydelsforskjeller, bortsett fra at folk i Arna kanskje sitter litt mindre. Fordelt på levekårssoner varierer tid for stillesitting mellom 6 og 8,2 timer. Det ser ut til innbyggere i sentrale strøk av kommunen sitter mest, dvs. Bergenhus, Årstad og Indre Laksevåg, mens de i mer perifere strøk sitter minst.
Mens andelen fysisk aktive øker med utdanningsnivået, er forholdet omvendt når det gjelder stillesitting. De med lang utdanning sitter mest, ca. 1 time mer enn dem med bare grunnskole. Dette kan ha sammenheng med yrke, altså at de med lav utdanning kanskje har yrker som medfører mer bevegelse enn dem med høy utdanning.
Figur 4 Antall timer stillesitting, fordelt på utdannings- og aldersgrupper. Fylkeshelseundersøkelsen 2022
Antall timer stillesitting synker ifølge undersøkelsen litt med alderen. Dette er kanskje det motsatte av det man skulle tro. Innbyggere 18-29 sitter mest, mens de som er eldre enn 60 sitter minst. Det kan også tenkes at det er de mest fysisk aktive som har svart i den eldste aldersgruppen. Man kan også lure på om man blir mer aktiv med alderen, eller om de eldste gjennom livet har vært mer aktive, og fortsatt er det, slik at vi ser en kohorteffekt. Vi vil tro at det siste er mest sannsynlig.
Vi har i Bergen, som i landet for øvrig, fysisk aktive barn, men andelen aktive synker gjennom ungdomsårene og er relativt stabil fra 30-årsalder til 65, for deretter å falle gradvis. De fleste voksne i Bergen følger ikke nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet, og har et lavere nivå fysisk aktivitet enn anbefalt, med tydelige sosiale forskjeller. Man kan regne med at dette har konsekvenser for både helsetilstand og for funksjonsnivå, f.eks. for eldre. Nivået av fysisk aktivitet kunne med fordel ha vært høyere i alle aldersgrupper.
Den nasjonale handlingsplanen for fysisk aktivitet (Sammen om aktive liv) har som mål å øke andelen som oppfyller nasjonale mål om 30 minutter moderat fysisk aktivitet pr. dag 5 dager i uka med 15 % av befolkningen, dvs. en økning fra 26 % til 41 % i Bergen, om man går ut fra tallene i Fylkeshelseundersøkelsen, og redusere andel fysisk inaktive med 15 %, begge deler innen 2030. Dette bør være et mål for Bergen også, for alle alderstrinn. Kanskje fokus bør vært mest på de unge, for å redusere fallet i fysisk aktivitet fra barneår til voksen alder, for å forebygge lav fysisk aktivitet i voksen alder. Også den andre enden av aldersskalaen bør ha fokus, for å forsinke aldersforandringer i fysisk kapasitet i eldre år. Dette kan ha stor betydning for funksjonsevne hos eldre i kommunen. I Kan3-undersøkelsen er det kommentert at det er viktig å legge til rette for at eldre skal være fysisk aktive, blant annet trene styrke, da dette har stor betydning for funksjon og helse.
“Vi er betre på å gå på tur enn å drive med styrketrening. Å trene styrke er viktig for alle vaksne og ikkje minst dei eldre. Sjølv dei aller eldste kan halde seg mykje friskare, meir i aktivitet og klare seg betre og lengre på eiga hand med regelmessig styrketrening”. (Kan3)
Kosthold
Se figurer fra Fylkeshelseundersøkelsen øverst i artikkelen.
Sukkerholdig drikke
23 % av voksne (19 % av kvinner og 27 % av menn) drikker sukkerholdig brus/leskedrikk minst 2-3 ganger pr uke. Andelen synker med økende utdanningsnivå, og er høyere blant menn enn kvinner i alle alders- og utdanningsgrupper. Andelen er høyest i aldersgruppen 18-29 år (37 % for kvinner og 49 % for menn) og synker med alderen og er lavest hos 60 + (10 % av kvinner og 20 % av menn). Andelen varierer mellom 16 % – 32 % i levekårssonene, høyest i Ytre Arna, Gullfjellet Sør og Espeland, altså Arna.
Frukt og bær
36 % av voksne (42 % av kvinner og 28 % av menn) følger til en viss grad nasjonale kostholdsråd og spiser frukt eller bær daglig. Andelen stiger med utdanningsnivå og alder. Den øker fra 28 % til 63 % for kvinner, og fra 14 % til 45 % for menn, fra aldersgruppen 18-29 år til 70+. I utdanningsgruppene øker andelen fra 27 % (grunnskole) til 45 % i den høyeste utdanningsgruppen. Andelen varierer mellom 26 % og 42 % i levekårssonene, med lavest andel i Loddefjord, Damsgård, Ytre Arna og Espeland.
Grønnsaker
50 % (58 % av kvinner og 38 % av menn) følger nasjonale kostholdsråd og spiser grønnsaker daglig. Andelen øker med økende utdanningsnivå, og er høyere hos kvinner enn hos menn. Andelen øker fra 44 til 71 % av kvinnene og fra 25 til 50 % av mennene, fra laveste til høyeste utdanningsnivå. Andelen øker også med økende alder, og altså høyere hos kvinner enn hos menn, fra 47 til 66 % av kvinnene og fra 34 til 46 % av mennene med økende alder. Det er lavest andel som spiser grønnsaker i Ytre Arna, Loddefjord, Hetlevik, Olsvik, Espeland og Gullfjellet Nord. Andelen varierer mellom 34 % og 63 % i levekårssonene.
Fisk
Når det gjelder inntak av fisk, er det ikke forskjell på kvinner og menn, men man ser tilsvarende ulikhet når det gjelder utdanning og alder. Andelen personer som spiser fisk 2-3 ganger pr uke øker fra 45 % til 64 % med økende utdanningsnivå, og fra 30 % til 75 % med økende alder. Det er ikke innhentet geografiske data for levekårssonene om inntak av fisk. Fylkesrapporten tyder på litt geografiske forskjeller, med 50 % i Laksevåg og 56 % i Fana som ytterpunktene.
Undersøkelsen har ikke spørsmål om inntak av kjøtt. De nasjonale kostrådene gav råd om maks 500 g rødt kjøtt pr uke. Nye anbefalinger vil ventelig går på å redusere ytterligere, mens vi ifølge nasjonale tall spiser vel 1 kg pr uke. Dette gjelder sikkert også i Bergen. Utviklingen i norsk kosthold 2023 - Helsedirektoratet
Kosthold hos barn
Data fra journalsystemet til helsestasjon og skolehelsetjenesten gir indikasjoner på barns kosthold. Tallene er antagelig sikrest for hele kommunen, og mer usikre når man deler inn i geografiske områder. Ifølge data fra skolehelsetjenesten drikker 18 % av 8.klassingene søt drikke eller spiser søtsaker mer enn 2 ganger i uka. Andelen er høyest i Laksevåg (26 %) og lavest i Arna (4 %).
Ifølge data fra skolestartundersøkelsen spiser 98 % av barna frukt og grønnsaker. Det er for denne aldersgruppen ikke angitt om de spiser det hver dag, men det inngår i alle fall i kostholdet. Det er kun små ulikheter mellom bydeler og levekårssoner. 56 % av 8.klassingene spiser frukt daglig, og 65 % grønnsaker daglig. Andelen som spiser frukt er høyest i Årstad (74 %), og mye lavere i Arna (37%) og Laksevåg bydeler (44 %). For levekårssonene varierer andelen mellom 28 % (Ytre Arna) og 84 % (Solheim Sør). Andelen som spiser grønnsaker daglig er rundt 80 % i Årstad og Bergenhus, og 50 % i Laksevåg. For levekårssonene varierer andelen mellom 40 % i Breistein og 94 % på Nattlandsfjellet. Når det ser ut til å være såpass store ulikheter, er det ikke usannsynlig at det har betydning for både helse og skoleferdigheter.
84 % av 8.klassingene spiser frokost hver dag. Andelen er lavest i Laksevåg bydel (73 %) og høyest i Bergenhus (92 %). I levekårssonene varierer andelen mellom 54 % i Olsvik og 66 % i Loddefjord i den nedre del av skalaen, og 94-97 % i levekårssonene Nattlandsfjellet, Fjellsiden Nord og Fløen. Det er også lavere andel som spiser i løpet av skoledagen i Loddefjord og Olsvik (86-89 %) enn for Bergen samlet (96%), og Laksevåg bydel har også lavest andel blant bydelene. Det er uheldig hvis der er riktig at mange barn går uten mat store deler av dagen, blant annet av hensyn til læringsutbytte av skolen.
I sum ser det ut til at kvinner har et sunnere kosthold enn menn, og at de unge voksne har minst sunt kosthold. Slår man sammen data om kosthold fra fylkesundersøkelsen, ser man at 54 % av den voksne befolkningen i stor grad følger kostholdsrådene, og at andelen varierer mellom 44 og 63 % i levekårssonene. Man må likevel huske at spørsmålene i undersøkelsen ikke samsvarer helt med kostrådene. Andelen er lavest i Ytre Arna, Loddefjord, Espeland, Hordvik, Rolland, Gullfjellet Nord og Olsvik (< 50 %, og høyest i levekårssonene Nattlandsfjellet, Fjellsiden Sør, Kyrkjetangen, Nesttun, Sandviken og Paradis (> 60 %).
Nasjonale kostholdsråd innebærer blant annet fisk til middag 2-3 ganger pr uke, minst 5 porsjoner frukt og grønnsaker hver dag, og unngå søtede drikker til hverdags. Bergenserne er et stykke unna å følge disse rådene, og det vil kunne gi stor helsegevinst om flere følger rådene. Det er spesielt ikke bra at så mange unge spiser og drikker usunt, og at menn ligger så langt etter kvinner på dette området.
Ifølge rapport om utviklingen av norsk kosthold de siste 10 årene ser man på den negative siden at vi spiser mindre bær, mindre fisk, og mindre korn, mer kjøtt, og mer mettet fett og salt enn anbefalt, og på den positive siden spiser vi mindre sukker og mer grønnsaker enn før.
Alkohol og tobakk
Fylkesundersøkelsen 2022 har spørsmål om røyking, snusing og bruk av alkohol. Andel som røyker er lik for kvinner og menn, mens flere menn snuser. Alkoholforbruket er størst blant menn.
Figur 5 Bruk av tobakk og alkohol fordelt på kvinner og menn. Fylkeshelseundersøkelsen 2022.
Figur 6 Bruk av tobakk og alkohol fordelt på utdanningsnivå. Fylkeshelseundersøkelsen 2022
Forekomst av røyking synker med økende utdanningsnivå, mens det motsatte er tilfellet for alkohol. Problematisk drikking ser imidlertid ut til å synke noe med økende utdanningsnivå.
Figur 7 Andeler som røyker, snuser, bruker alkohol minst 2-3 ganger pr uke og alkoholenheter pr. gang, og aldersgrupper. Fylkeshelseundersøkelsen 2022
Røyking er mest vanlig i aldersgruppe 50-69 år, mens snusing er vanligst i gruppen 18-30 år.
Hvor ofte vi drikker alkohol, øker med alderen, men hvor mye vi drikker, avtar med alderen. Dette samsvarer med nasjonale tall. For fordeling på levekårssoner, se link, og omtale nedenfor.
Tobakk
Ifølge folkehelserapport 2023 er røyking en av de viktigste årsakene til helseproblem i befolkningen, og antagelig den viktigste direkte årsak til sosiale helseforskjeller, etterfulgt av kosthold. Meld. St. 15 (2022–2023) - regjeringen.no
Bruk av tobakk, fra Fylkesundersøkelsen:
Vel 6 % av menn og kvinner røyker daglig. Andelen er høyest hos dem med bare grunnskole (14-16 %) og lavest (2-4 %) hos dem med lang utdanning. Andelen er høyest i aldersgruppen 50-70 år (10 %). 12 % bruker snus daglig (9 % av kvinner og 16 % av menn). Andelen synker med økende utdanningsnivå, og med alder. Andelen er høyest i gruppen 18-29 år (21 % av kvinner og 28 % av menn).
Det er ingen store bydelsforskjeller verken for røyking eller snusing, men andelen er høyest i Bergenhus, og lavest i Fana og Ytrebygda, når det gjelder røyking, og høyest i Bergenhus og lavest i Arna når det gjelder snus. I levekårssonene er det størst andel dagligrøykere i Nordre Fyllingen, Olsvik, Ytre Arna og Espeland (> 10 %).
Andel barn i 5-6 årsalder som har en eller to foreldre som røyker, var i kommunens folkehelseoversikt 2019 12 %, varierende mellom 0 og nærmere 25 % i levekårssonene. Andelen er nå sunket til 7 %. Andelen er høyest i Laksevåg (12 %) og lavest i Bergenhus (4 %) bydeler. I levekårssonene varierer andelen fra 1% til 20 %. Andelen er høyest i Breistein, Flesland, Loddefjord og Olsvik. Andelen har altså sunket mye siden 2019-rapporten, men er fortsatt ganske høy i deler av kommunen.
Alkohol
Alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen. De fleste som drikker alkohol har et forbruk som innebærer lav risiko, mens noen har et forbruk som er forbundet med høy risiko. Den tiendedelen av befolkningen som drikker mest, konsumerer om lag halvparten av det samlete alkoholforbruket. (Nasjonal alkoholstrategi 2021-25). Gjennomsnittlig drikkefrekvens i Norge har vært stabilt fra 2012 (FHI – Alkoholbruk i den norske befolkningen). Gjeldende anbefalinger i Norge innebærer maksimum 2 enheter alkohol pr dag for menn og 1 for kvinner.
Ifølge Fylkesundersøkelsen 2022 drikker 23 % av kvinner og 31 % av menn i Bergen, totalt 27 %, minst 2-3 ganger pr uke. Andelen er høyest i Bergenhus (36 %) og lavest i Arna (17%). I levekårssonene er andelen høyest i Paradis og Fjellsiden sør (> 40 %). Andelen øker med utdanningsnivået. Andelen er bare 15% av kvinner og 26 % av menn blant dem med bare grunnskole, mot hhv 32 og 40% av dem med høyest utdanning. Andelen øker også med alderen, fra 11 % av kvinnene og 15 % av mennene i aldersgruppen 18-29 år til hhv 55 og 40 % i gruppen over 70 år. I alle aldersgrupper er andelen menn størst.
Bergenserne drikker i gjennomsnitt tre alkoholenheter pr. gang. Antallet enheter er noe lavere hos kvinner (2,7) enn hos menn (3,4). Her er ulikhetene i forhold til utdanningsnivå og aldersgrupper motsatt av for frekvens, med særlig tydelig synkende forbruk pr gang med økende alder, og også synkende med økende utdanningsnivå. 18-29-åringer drikker klart mest pr gang, med snitt på 4-5 enheter.
18 % (13 % av kvinner og 25 % av menn) har hatt episodisk høyt forbruk, målt som mer enn 6 enheter pr gang, minst 1 gang siste måned. Andelen er klart høyest i Bergenhus, med 27 %. I levekårssonene er andelen høyest i sentrale strøk (> 30 % i 6 levekårssoner her). Langt flere menn enn kvinner drikker mer enn 6 enheter pr gang, over 20 % i alle utdanningsgrupper. For kvinnene er andelen omtrent den samme i alle utdanningsgrupper (ca. 10 %), mens den for menn er noe synkende med utdanningsnivået. Hele 44 % av menn og 32 % av kvinner i aldersgruppen 18-29 år har episodisk høyt forbruk, dvs. mer enn 6 enheter minst 1 gang pr. måned. Dette er klart mer enn i de andre aldersgruppene, der andelen er synkende med økende alder.
I sum avhenger drikkemønsteret av alder, kjønn og utdanningsnivå, til en viss grad er det også geografiske ulikheter. Drikkefrekvensen øker med alderen og med utdanningsnivå, mens forbruket pr gang viser motsatt tendens. Stort og problematisk forbruk er størst i yngre aldersgrupper for begge kjønn.
Utfordringer i Bergen er først og fremst at drikkefrekvens øker med alderen, og at relativt mange unge drikker mye når de drikker. For de eldre kan dette være problematisk både på grunn av aldersbetinget redusert toleranse for alkohol, og for mange også mulig uheldig virkning på for eksempel hjerte-karsykdom og kognitiv funksjon. For de unge kan høyt episodisk alkoholforbruk blant annet øke risiko for ulykker.
Oppsummering helserelatert atferd
Befolkningens levevaner har stor betydning for folkehelsen. Bergensernes vaner i så måte avviker fra de nasjonale anbefalingene både når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og alkohol. De største avvikene er antagelig innen områdene fysisk aktivitet og kosthold.
Kommunens mulighet for påvirkning av befolkningens livsstil er antagelig størst når det gjelder fysisk aktivitet, ved ulike former for tilrettelegging og stimulering. Det er da verd å merke seg de geografiske ulikhetene mellom levekårssonene og bydelene. Man kan anta at ulikhetene dels kan skyldes ulikheter i tilbud, og dels sosioøkonomiske forhold. Utfordringene er noe ulikt fordelt geografisk for voksne og barn. For barn ser særlig Laksevåg bydel ut til å skille seg ut negativt, mens det for voksne gjelder deler av både Laksevåg, Arna og Åsane bydeler.
Man ser sosiale forskjeller i levevaner, mest slik at sunne levevaner og lengde på utdanning henger sammen. Unntaket her er alkohol når det gjelder hvor ofte man drikker.
Det er også aldersforskjeller, idet man på flere områder (kosthold) har sunnere levevaner jo eldre man blir. I så måte kan de unge kanskje lære av de eldre. Det er absolutt potensiale for å bedre folkehelsen i Bergen, ved befolkningsrettede tiltak knyttet til helserelatert atferd.