Hovedpunkter
- Bergen hadde i 2021 større utdanningsforskjeller i forventet levealder enn resten av landet. Forskjeller i levealder mellom de med kortere utdanning og de med videregående skole eller høyere utdanning, varierte i bydelene mellom 4 og 7 år, i gjennomsnitt 5,5 år
- I levekårssonene med høyest dødelighet var dødeligheten for både menn og kvinner i alderen 50-69 år omtrent 4,5-5 ganger så høy som i levekårssonene med lavest dødelighet
- Selvopplevd helse er et mye brukt mål på helse som også har sammenheng med senere utvikling av sykelighet og dødelighet. Over 70 % av personer over 18 år i Bergen som deltok i Fylkeshelseundersøkelsen 2022 sa de var godt fornøyde med egen helse. Selvopplevd helse hadde tydelige sammenhenger med utdanningsnivå, og det var også store forskjeller mellom levekårssonene (60 % - 85 %)
- Hjerte- og karsykdom er, sammen med kreft, en av de to store dødsårsakskategoriene i Norge. Forekomsten av hjerte- og karsykdom i befolkningen har sunket over tid, også i Bergen. Det var likevel store forskjeller i forekomst av hjerte- og karsykdom innad i Bergen
- Muskel- og skjelettlidelse er, sammen med psykiske lidelser, de tilstandene som gir høyest ikke-dødelig helsetap i Norge. I Bergen oppgav over 40 % i Fylkeshelseundersøkelsen 2022 å ha hatt korsryggplager de siste ukene. Kvinner var mer plaget enn menn i alle aldersgrupper, og de med lav utdanning mer plaget enn de med høy utdanning
- Overvekt og fedme gir økt risiko for fysisk og psykisk helseutfordringer. Før 2020 var det anslått at mer enn halvparten av den voksne befolkningen i Norge hadde overvekt eller fedme. I Bergen oppgav over 15 % at de hadde en kroppsvekt som tilsvarte fedme. Menn hadde mer fedme enn kvinner, og de med lav utdanning mer enn de med høy utdanning. Andelen med fedme varierte mellom levekårssonene fra 5 % til 25 %
- Forekomst av psykiske plager og lidelser blant ungdommer og unge voksne ser ut til å ha økt noe over tid. Yngre oppgav mer plager enn eldre, og de med lav utdanning mer enn de med høy utdanning
- I Bergen er dekningen i barnevaksinasjonsprogrammet høy, og andelen over 65 år som er vaksinert mot sesonginfluensa, har vært økende de siste årene
Dødelighet og tidlig død
Dødeligheten i en befolkning vil henge tett sammen med dens alderssammensetning fordi sannsynligheten for å dø øker med økende alder. Det er et nasjonalt mål å redusere for tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer med 30 % innen 2030. Med tidlig død mener vi i denne sammenheng før fylte 70 år. Tidlig død kan i tillegg til sykdom, også skyldes skade eller ulykke, som kan henge sammen med dårlige livsbetingelser og levekår. For å få frem folkehelseforskjeller, er det derfor viktig å se på tidlig død og ikke bare total dødelighet.
|
Faktaboks: Aldersstandardiserte dødelighetsrater (kilde Store Norske leksikon) Aldersstandardisering er en statistisk metode for å ta høyde for forskjeller i aldersfordelingen mellom grupper man ønsker å sammenlikne. I Folkehelseoversikten ønsker vi å sammenligne dødelighet (målt i rater) mellom innbyggere i forskjellige levekårssoner, som vi i denne sammenhengen kan tenke på som ulike befolkningsgrupper (populasjoner). Dersom vi påviser forskjeller i dødelighet, ønsker vi å forklare disse. Siden dødelighet øker med alderen, er en vanlig årsak til forskjeller i dødelighet at grupper har ulik alderssammensetning. Hvis vi er interessert i om det er andre faktorer enn alder som kan forårsake forskjellene i dødelighet, kan vi beregne de dødelighetsratene vi teoretiske ville sett hvis gruppene hadde lik aldersfordeling, og sammenligne disse. Disse teoretiske dødelighetsratene kalles aldersstandardiserte dødelighetsrater. Du kan lese mer på Store Norske leksikon. |
For menn under 75 år var de aldersstandardiserte dødelighetsratene i perioden 2018-2022 høyest i levekårssonene Damsgård, Fantoft og Solheim nord og lavest i Fjellsiden sør. For kvinner under 75 år var de aldersstandardiserte dødelighetsratene høyest i levekårssonene Fantoft, Slettebakken, Mjølkeråen og Nyborg og lavest i Smørås.
Man kan også sammenligne antall døde per alderskategori uten å standardisere, noe som blir litt enklere å tolke, men litt mindre nøyaktig.
I perioden 2018-2022 var den totale dødeligheten i Bergen kommune 7,1 døde per 1000 innbyggere. Hvis vi ser på innbyggere i alderen 50-69 år, fremkommer tydelige forskjeller mellom bydeler og levekårssoner. Blant 50-69 år gamle menn var dødeligheten i bydelene Årstad, Bergenhus og Laksevåg mer enn dobbelt så høy som i Ytrebygda. I levekårssonene Fantoft, Damsgård og Slettebakken var dødeligheten for en mann i alderen 50-69 år omtrent 4,5-5 ganger så høy som for en mann i Bjørge, Siljustøl eller Fjellsiden sør.
For kvinner i alderen 50-69 år var dødeligheten høyest i Åsane (5,0/1000) og lavest i Ytrebygda (3,4/1000). Innad i Åsane var også forskjellene store, da en kvinne i denne aldersgruppen på Nyborg hadde mer enn fem ganger økt sjanse for å dø sammenlignet med en kvinne på Breistein, henholdsvis 7,7/1000 og 1,5/1000.
Bildet er i stor grad likt det som fremkommer ved å sammenligne aldersstandardiserte dødelighetsrater.
Utdanningsnivå påvirker forventet levealder. Høy utdanning gir tilgang til økonomiske og sosiale ressurser som kan gi grunnlag for gode levekår, sunne levevaner og god psykisk og fysisk helse. Forskjellene i forventet levealder mellom de med fullført videregående skole eller høyere utdanning, og de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, har i Bergen kommune økt fra 4,3 år i perioden 1990-2004 til 5,5 år i 2007-2021. De siste årene fins det også tall på bydelsnivå. Her er det bydelene Bergenhus og Årstad som skiller seg ut med over syv års forskjell i forventet levealder mellom utdanningsgruppene, dog med en tendens til minkende forskjeller over tid. De store forskjellene i forventet levealder her skyldes ikke at de med høy utdanning har spesielt høy forventet levealder, men heller at de med lav utdanning har betydelig kortere forventet levealder enn i de andre bydelene. I Arna bydel har forskjellene mellom utdanningsgruppene vært mindre, men ser ut til å ha økt de senere årene.
Figur 1 Forventet levealder, forskjell mellom to utdanningsgrupper (Grunnskole som høyeste utdanningsnivå og videregående og/eller universitets/høgskoleutdannelse) (Kommunehelse.no)
Selvopplevd helse
Selvopplevd helse er et mye brukt mål på helse som også har sammenheng med senere utvikling av sykelighet og dødelighet. Av deltagerne i Fylkeshelseundersøkelsen i 2022 oppgav 72 % at de hadde svært god eller god helse. Selvopplevde helse henger tydelig sammen med utdanningsnivå og var gjennomgående litt høyere for kvinner enn for menn. Kvinner i alderen 30-39 år oppgav å ha best selvopplevd helse, etterfulgt av kvinner i alderen 60-69 år, men menn på 70 + år skilte seg ut med færreste som rapporterte god selvopplevd helse:
Figur 2: Andel som vurderer at de har svært god eller god helse - Folkehelseundersøkelsen i Vestland 2022, Resultat: Bergen
Også her var det store variasjoner innen levekårssonene. I Fjellsiden sør og på Nattlandsfjellet oppgav 85 % å ha svært god eller god helse, mens i Ytre Arna var det bare 60 % som oppgav det samme. Dette speiler i stor grad gradienten i utdanningsnivå, da andelene med mer enn 4 års universitets- og høyskoleutdanning var høyest i Fjellsiden sør og på Nattlandsfjellet.
Ungdom blir spurt om selvopplevd helse i Ungdataundersøkelsene. I 2017 oppgav 72 % av deltagerne at de var svært eller litt fornøyd med egen helse, mens andelen i 2021 var 69 %. I bydel Arna var færrest unge fornøyde med egen helse (64 %), mens flest var fornøyde i Årstad og Fyllingsdalen (72 %). Det er altså ikke helt samsvar mellom det ungdom og voksne svarer, selv om Arna havner lengst nede i begge gruppene.
Figur 3: Fornøyd med helsa, ungdom - Litt eller svært fornøyd, andel - Kommunehelsa.no
Hjerte og karsykdom
Hjerte- og karsykdom og kreft er de to store dødsårsakskategoriene i Norge. Forekomsten av hjerte- og karsykdom i befolkningen har gradvis sunket over tid. Dette skyldes antageligvis både at behandlingen er blitt bedre, men også at forekomsten av særlig røyking er betydelig redusert. Forekomsten av hjerte- og karsykdom har også sunket i Bergen de siste årene, men det er likevel store forskjeller innad i Bergen. Forekomsten av hjerte- og karsykdom er lavest i Arna og Fana bydeler og høyest i Bergenhus og Årstad.
Figur 4: Hjerte- og karsykdom Bergen, Kjønn samlet, alle aldre, per 1000, standardisert - Kommunehelse.no
Korsryggsmerter
Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser er de tilstandene som gir høyest ikke-dødelig helsetap i Norge. I Fylkeshelseundersøkelsen 2022 oppgav omtrent 40 % at de hadde hatt smerter i korsryggen den siste måneden. Kvinner var mer plaget enn menn i alle aldersgrupper, og de med lav utdanning mer plaget enn de med høy utdanning.
Figur 5: Andel med smerter i korsryggen siste måneden - Folkehelseundersøkelsen i Vestland 2022, Resultat: Bergen
Det var overordnet ingen store forskjeller mellom bydelene, men innen levekårssonene varierte forekomsten fra 54 % i Breistein til 32 % på Nattlandsfjellet. Lav forekomst på Nattlandsfjellet samsvarer med høy andel som har høyere utdanning i denne levekårssonen.
Hvis man ser på forskjeller i bruk av diagnosekoder for muskel- og skjelettplager hos fastlege for voksne i alderen 45-74 år, var det større og stabile forskjeller mellom bydelene. Forskjellene kan bety at det var reelle forskjeller i forekomst av muskel- og skjelettplager mellom bydelene som ikke var synlig i resultatene fra Folkehelseundersøkelsen i Vestland, men det kan også hende at for eksempel legesøkningsatferd varierte, eller at fastlegenes bruk av diagnosekoder varierte med geografi og befolkning. Det er imidlertid fastlegene i Arna som har høyest bruk av diagnosekoder innen muskel- og skjelettkapittelet, og det er i Arna at andelen som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, er høyest.
Figur 6: Muskel- og skjelett, Primærhelsetjenesten, brukere - kjønn samlet, per 1000, standardisert – Kommunehelsa.no
Søvnproblemer (insomni)
Det å ikke sove godt er plagsomt i seg selv, men også en risikofaktor for både fysiske og psykiske plager og lidelser. 12 % av deltagerne i Fylkeshelseundersøkelsen rapporterte om søvnproblemer av en så alvorlig grad at det kan kalles insomni. Det var flere kvinner enn menn som hadde søvnproblemer, og flere med lav enn høy utdanning. Eldre rapporterte mindre insomni enn yngre.
Figur 7: Andel med indikasjon på insomni - Folkehelseundersøkelsen i Vestland 2022, Resultat: Bergen
Det var ingen store forskjeller mellom bydelene, men innen levekårssonene varierte forekomsten av insomni fra 17 % i Breistein til 7 % i Fjellsiden sør (ikke alders- og kjønnsjustert).
Søvn er ett av temaene ved 8.-klasseundersøkelsen hos helsesykepleier. I 2021/22 ble det registrert at 87 % av 8.-klassingene i Bergen vurderte sin egen søvnmengde og søvnkvalitet som tilfredsstillende. 95 % av ungdommene på 8. trinn i Arna var fornøyde med søvnen sin, mens rundt 83 % var fornøyde i Fana, Åsane og Fyllingsdalen. På levekårssonenivå var ungdommene i Indre Arna, Gullfjellet nord og Solheim sør mest fornøyde med søvnen, mens det var under 70 % som rapporterte tilfredsstillende søvn i levekårssonene Nesttun, Gullfjellet sør og Olsvik. I tolkningen av disse tallene må man ta høyde for at det ikke er ungdommene selv som direkte har rapportert informasjon om søvnen sin, men det er opplysninger som er tolket og registeret av helsesykepleier i løpet av en samtale.
På spørsmål om de legger seg etter kl.24 i helgene, svarte 61 % av 8.klassingene i Olsvik ja, mens 51 % i Gullfjellet nord gjorde det samme. Færrest rapporterte å legge seg etter kl. 24 i helgene i levekårsonene Solheim nord, Solheim sør og Nattlandsfjellet.
Overvekt og fedme
KMI står for kroppsmasseindeks, som er et uttrykk for vekt i forhold til kroppshøyde. KMI blir regnet ut ved å dele kroppsvekten (i kg) med kvadratet av kroppshøyden (i meter), altså kg ÷ (meter × meter). KMI over 25 regnes som overvekt, og når KMI er over 30, kalles det fedme.
Overvekt og fedme gir økt risiko for bl.a. høyt blodtrykk, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer. Overvekt og fedme kan også ha psykiske helsekonsekvenser. Det er ingen klare KMI-grenser for når sykdomsrisikoen øker eller faller, risikoen er glidende over hele skalaen av KMI. Når det gjelder vurdering av enkeltpersoners grad av overvekt og fedme, er ikke KMI alltid like egnet fordi flere andre faktorer spiller inn. En svakhet ved KMI er for eksempel at den ikke skiller mellom fett- og muskelmasse. For helsen har det dessuten betydning hvordan fettet er fordelt på kroppen1.
Vi har ikke gode befolkningsundersøkelser i Bergen av nyere årgang der vekt og høyde er blitt målt, men vekten i den norske befolkningen har generelt gått oppover de siste årene. Før 2020 var det anslått at mer enn halvparten av den voksne befolkningen hadde overvekt eller fedme.
I Fylkeshelseundersøkelsen 2022 hadde mer enn 15 % av deltagerne selvrapportert fedme (KMI>30). Menn hadde mer fedme enn kvinner, og de med lav utdanning mer enn de med høy utdanning. Bergenhus og Fana bydeler hadde lavest forekomst av fedme, mens Laksevåg og Arna hadde høyest forekomst.
Figur 8: Andel med BMI over 30 - Folkehelseundersøkelsen i Vestland 2022, Resultat: Bergen
I fire levekårssoner var forekomst av fedme 5-10 % (Fjellsiden Sør, Fløen, Paradis og Nattlandsfjellet), mens forekomsten var 20-25 % i seks levekårssoner (Damsgård, Flesland, Mjølkeråen, Loddefjord, Espeland og Hetlevik). Disse geografiske ulikhetene kan ha sammenheng med ulikheter i utdanningsnivå.
Vi har også begrenset oversikt over utviklingen i forekomst av overvekt og fedme i de yngre aldersgruppene. Blant 18-29 åringer oppgav omtrent 11 % i Fylkeshelseundersøkelsen 2022 at de hadde fedme. I den nettbaserte Sesjon 1, som er selvrapportert for norske 17-åringer med tanke på førstegangstjeneste i Forsvaret, oppgav 13 % overvekt (KMI 25-30) og 4 % fedme (KMI >30) i perioden 2019-2022. Disse tallene har vært stabile eller nokså uendret siden 2011-2014.
Figur 9: Overvekt og fedme, selvrapportert ved sesjon 1 - Kjønn samlet, andel - Kommunehelsa.no
Psykisk helse
Symptomer på angst og depresjon ble kartlagt i fylkeshelseundersøkelsen 2022. Generelt oppgav kvinner mer plager enn menn og yngre mer enn eldre. I tillegg var det også her en tydelig utdanningsgradient, der de med lav utdanning var mer plaget enn de med høy utdanning.
Figur 10 Psykisk helse (HCL-5) (skala 1-4) Folkehelseundersøkelsen i Vestland, resultat Bergen
Det var ingen store forskjeller mellom bydelene, men innen levekårssonene oppgav generelt innbyggere i sentrumsnære områder mer plager enn i andre deler av Bergen. Dette kan henge sammen med at befolkningen i sentrumsnære områder generelt er yngre enn andre steder i Bergen.
Hvis man ser på forskjeller i bruk av diagnosekoder for psykiske plager og lidelser hos fastlege for unge i alderen 15-24 år, var det større forskjeller mellom bydelene, og Arna skiller seg spesielt ut. Det kan tenkes at dette skyldes reelle forskjeller i psykiske plager som ikke kommer frem i Fylkeshelseundersøkelsen, eller at legesøkningsatferd varierer, eller at fastlegenes bruk av diagnosekoder varierer med geografi og befolkning. Det kan også hende at Fylkeshelseundersøkelsen plukker opp et annet aspekt av psykisk helse enn legesøkningsatferden gjør.
Figur 11: Psykiske symptomer og lidelser, Primærhelsetjenesten, brukere - Kjønn samlet, per 1000, standardisert - Kommunehelsa.no
I Ungdataundersøkelsen har man kartlagt forekomst av ungdomsskoleelever som oppgir å ha ganske mye eller veldig mye psykiske plager i løpet av siste uke. Her har det vært en økning over tid, og også for ungdomsskoleelever skiller bydel Arna seg ut.
Figur 12: Psykiske plager, ungdom - Totalt, andel - Kommunehelsa.no
På 8. trinn blir ungdommens psykiske helse også kartlagt i samtale med helsesykepleier. I 2021/22 ble det angitt at 83 % av ungdommene hadde tilfredsstillende psykisk helse, men det var variasjon mellom bydelene. Her kom Arna best ut, med 93 % av 8.-klassinger med tilfredsstillende psykisk helse. Dessuten kom Solheim Sør, som var den levekårssonen som skilte seg mest negativt ut ved forrige Folkehelseoversikt med bare 54 % av 8.-klassingene med tilfredsstillende psykisk helse, nå ut helt på topp, med 98 % av ungdommene med tilfredsstillende psykisk helse. Det er ikke sannsynlig at den psykiske helsen har endret seg så drastisk i løpet av fire år, men forskjellene kan for eksempel skyldes tilfeldige svingninger og/eller forskjeller i hvordan helsesykepleier har gjort vurderingene.
Vaksinasjonsdekning
I Norge er det frivillig å la seg vaksinere, men vi har vi et barnevaksinasjonsprogram som de aller fleste slutter opp om. Vaksiner beskytter mot smittsomme sykdommer som tidligere tok mange liv i Norge, og som fortsatt gjør det mange steder i verden. Vaksiner beskytter den enkelte, men gir i tillegg en flokkimmunitet, slik at de som av ulike årsaker ikke kan ta vaksinen (f.eks. ved nedsatt immunforsvar), likevel blir beskyttet mot smitte av at de fleste rundt er vaksinerte.
Det er alltid en risiko for bivirkninger ved medisinske tiltak, også vaksiner. Når man vaksinerer i utgangspunktet friske barn, er toleransen for bivirkninger ekstra lav. Det er derfor viktig at vaksinene er dokumentert trygge og effektive. For å få vaksinasjonsdekningen høy nok til å oppnå flokkimmunitet, er det nødvendig at innbyggerne har tillit til myndighetenes informasjon rundt vaksiner. Vi har sett eksempler på at vaksiner har kommet urettmessig i miskreditt, og hvor vanskelig det er å bygge opp tillit igjen når den først er brutt.
I Bergen er dekningen i barnevaksinasjonsprogrammet høy. Figuren under viser dekningsgraden for meslingvaksine siden 2009, men mønsteret er tilsvarende for alle vaksiner i programmet. Dekningsgraden er vedvarende høy, men med noen grad av variasjon mellom bydelene. Bruddet for bydel Arna i 2015 skyldes mest sannsynlig utfordringer med registrering og ikke en faktisk forbigående kraftig nedgang i vaksinasjonsgraden.
Figur 13: Andel barn som er vaksinert mot meslinger. Kilde: Kommunehelsa.no
Sesonginfluensa er en sykdom som fortsatt tar liv og er særlig farlig for risikogrupper, som de over 65 år. Man har de senere år sett en kraftig økning i vaksinasjonsdekningen for denne gruppen som begynte i første covid-19 pandemisesong 2019/2020. Det kan hende økningen skyldes det økte fokuset på vaksiner, smittevern og risiko ved smittsomme sykdommer som pandemien utløste. SYSVAK (det landsdekkende, helseregisteret over vaksiner) melder imidlertid også at dekningsgraden av vaksiner utenfor barnevaksinasjonsprogrammet er blitt stadig bedre de senere årene. Hvor mye av økningen som eventuelt skyldes bedre rapportering, er ikke mulig å tallfeste.
Figur 14: Andel over 65 år som er vaksinert mot influensa. Kilde: Kommunehelsa.no
