Om folkehelseoversikten

Folkehelseloven gir kommunen i oppgave å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Hvert fjerde år skal det lages et oversiktsdokument. Hensikten med folkehelseoversikten er å identifisere folkehelseutfordringene i kommunen og å vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller (Lov om folkehelsearbeid § 5).

Dette er femte gang Bergen kommune utarbeider en folkehelseoversikt. Eldre versjoner av folkehelseoversikten er tilgjengelig på Bergen kommune - Folkehelseoversikt for Bergen - Rapporter.

Folkehelseoversikten er laget på bakgrunn av opplysninger fra sentrale myndigheter, lokale helsetjenester og lokal kunnskap. I oversikten gjør vi rede for status på områder som er relevante for å få god oversikt over befolkningens helsetilstand i Bergen. Vi beskriver også utviklingen over tid med fokus på endringer siden forrige oversiktsarbeid fra 2019 på områder hvor dette lar seg gjøre.

Oversikten skal etter Folkehelseloven og Plan- og bygningsloven inngå som del av kunnskapsgrunnlaget til kommunen sin planstrategi. (Figur 1), og er utarbeidet på bakgrunn av data som tar utgangspunkt i den sosiale helsemodellen til Dahlgren og Whitehead (1991), som beskriver hvordan ulike samfunnsforhold virker inn på helsen og sosiale forskjeller i helse (Figur 2).

_{Figur: Den sosiale helsemodellen, Whitehead & Dahlgren, 1991}

Oversikten er oppdelt i temakapitler med utgangspunkt i de temaene som Forskrift om oversikt over folkehelsen § 3 a-f sier at kommunens oversiktdokument skal inneholde opplysninger og vurderinger av¹: I 2024 lanserer regjeringen en nasjonal strategi for livskvalitet, vi har derfor også tatt med et eget kapittel om livskvalitet i folkehelseoversikten.

1. befolkningssammensetning
2. oppvekst og levekårsforhold
3. fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
4. skader og ulykker
5. helserelatert atferd
6. helsetilstand

^{Figur: Krav til tema i kommunens oversiktsdokument – Helsedirektoratet, 2023}

Dataene i folkehelseoversikten presenteres i hovedsak med utgangspunkt i levekårssoner, inndelt etter Statistisk sentralbyrås grunnkretsinndeling for kommunen.

Kommune reviderte inndelingen i levekårssoner i 2023. Inndelingen består nå av 57 levekårssoner som er harmonisert slik at det ikke  er soner som krysser bydelsgrenser. 40 av de opprinnelige 51 sonene er likevel uendret sammenliknet med tidligere. For mer informasjon om hvordan soneinndelingen er endret, se «om geografien» i Bergen i tall.

Kartløsningen under viser ulike geografiske inndelinger av kommunen:

 

 

Datakilder

Folkehelseoversikt for Bergen kommune er satt sammen av en lang rekke datakilder, både data som allerede ligger åpent tilgjengelige, men også data vi har søkt om og fått utlevert spesielt for formålet. Objektive data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) beskriver bakenforliggende forhold som påvirker helse og livskvalitet, og befolkningsundersøkelser/spørreundersøkelser dekker subjektive forhold og kan fortelle noe om hvordan folk egentlig har det.

Statistisk sentralbyrå har statistikk på de viktigste bakenforliggende forholdene som påvirker befolkningens helse og livskvalitet. Noen tall har vi på overordnet nivå for Bergen kommune, andre på bydelsnivå eller levekårssonenivå:

• Arbeid, lønn og utdanning
• Befolkning og bolig
• Helse og samfunn
• Miljø og transport
• Næringsliv og teknologi
• Økonomi

Folkehelse- og oppvekstprofil - Folkehelseinstituttet har statistikk på kommunenivå i sine Folkehelse- og oppvekstprofiler, der kommunens tall sammenlignes med landsgjennomsnittet. Store kommuner har også egne bydelsprofiler.

Fylkeshelseundersøkelsen - Folkehelseinstituttet bidrar i planlegging og gjennomføring av fylkesvise digitale folkehelseundersøkelser. I 2022 ble Fylkesundersøkelsen gjennomført av Vestland fylke i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Undersøkelsen dekket tema som nærmiljø, helse, sosial støtte og deltakelse, helserelatert atferd, livsstil, skader, fysisk miljø og livskvalitet.

Kommunehelsa statistikkbank - driftes av Folkehelseinstituttet og inneholder statistikk om helse, sykdom, risikofaktorer og befolkning i norske kommuner fra en rekke datakilder som befolkningsundersøkelser, elevundersøkelser, nasjonale prøver, sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Det finnes også en del statistikk på bydelsnivå i de større byene, inkludert Bergen. 

Bergen Vest politidistrikt - kriminalitet og anmeldelser.

Bergen kommune:

• Byrådsavdeling for barnevern, sosiale tjenester og mangfold
  • Helsestasjon- og skolehelsetjenesten journalsystemet helseprofil 0-20 (HsPro)
  • Private utleieleiligheter som brukes av kommunen
• Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett
  • Barnefamiliepanelet er en spørreundersøkelse som skal gi kunnskap om fritiden til barn og unge i Bergen. Spørreundersøkelsen er gjennomført årlig siden 2019. I 2022 svarte 5568 bergenske familier (21%) på spørsmål om ungenes fritid, og om hinder for deltagelse i fritidsaktiviteter.
• Byrådsavdeling for barnehage og skole
  • Fravær 2021/22 for 10.trinn, fordelt på skoler og bydeler (utdanningsdirektoratet). Tallene er ufullstendige på grunn av måten fravær ble registrert under pandemien. Tall for bydelene er likevel tatt med som indikator for lengde på fravær.
• Byrådsavdeling for finans
  • Kommunale boliger
• Byrådsavdeling for byutvikling
  • Rapport om avstand og tilgjengelighet til grøntområder for befolkningen i Bergen
  • Informasjon om drikkevann

• Årsrapport om luftkvalitet i Bergen.

• Nasjonale oversikter om luftkvalitet^2,3.

• Støykart for Bergen kommune – hentet fra Kommuneplanens arealdel

Kommunen jobber systematisk for å videreutvikle og forbedre kunnskapsgrunnlaget om befolkningen helsetilstand. Folkehelseoversikten 2023 har flere forbedringer. Tidligere versjoner av oversiktene har blitt publisert i en trykket PDF utgave, mens oppdatert statistikk på utvalgte indikatorer har vært tilgjengelig digitalt på kommunens nettsider. Denne gangen har vi valgt å gjøre folkehelseoversikten heldigital. Det har gitt oss muligheten til å ta inn et større datagrunnlag og gi grundigere beskrivelser og vurderinger av indikatorene, samtidig som en heldigital oversikt også lettere lar seg oppdatere fortløpende etter hvert som tallgrunnlaget endrer seg. Vi tror også at et digitalt oversiktsdokument vil være mer oversiktlig og enklere for brukeren å navigere i.

Bedre bruk av helsestatistikk for barn og unge både for å utvikle målrettede tjenester til denne målgruppen, men også for å bedre kunne følge utviklingen av helsetilstanden og spore effekt av folkehelsetiltak over tid, har vært en viktig målsetting. Data fra journalsystemene i helsestasjoner- og skolehelsetjenesten (HsPro) er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget til folkehelseoversikten. Siden de aller fleste innbyggere benytter seg av disse tjenestene, dekker data herfra tilnærmet hele barne- og ungdomsbefolkningen i Bergen. Likevel blir tallene små når man deler inn helt ned på levekårssoner. I folkehelseoversikten bruker vi stort sett andeler (prosent) som enhet. Dette kan “kamuflere” størrelsen på de faktiske tallene. En må derfor være varsom med å bruke prosentandelene ukritisk. Noen av de faktiske tallene er ganske små, og prosentandelen kan derfor variere fra år til år på grunn av tilfeldige variasjoner. Når man tolker datagrunnlaget, er det dessuten viktig å huske på at tallene bygger på individuelle vurderinger fra helsesykepleiere og subjektive oppfatninger hos elevene. Selv om data fra HsPro dekker tilnærmet hele barne- og ungdomsbefolkningen, er det dermed grunn til å være forsiktig ved tolkning av resultatene. Vi påpeker også dette der det er relevant i de ulike kapitlene i oversikten. 

Fylkeshelseundersøkelsen er et sentralt bidrag til kommunens oversiktsarbeid, spesielt fordi undersøkelsen gir oss innsikt i hvordan innbyggerne selv synes de har det, i form av livskvalitet og egenvurdert helse. Det er likevel viktige svakheter ved slike befolkningsundersøkelser som vi må ha med oss når vi vurderer resultatene, deriblant seleksjonsutfordringer. Det er godt dokumentert at personer med høy utdanning og inntekt og god helse oftere deltar i befolkningsundersøkelser enn personer med lavere utdanning, lavere inntekt og helseproblemer. Ofte er også unge menn, eldre over 80 år, personer med innvandrerbakgrunn og personer med helseproblemer underrepresentert i befolkningsundersøkelser. Fordi fylkeshelseundersøkelsen er heldigital, ekskluderes også personer som står utenfor det digitale samfunnet. Det betyr at vi nødvendigvis ikke har det fulle og hele bildet av befolkningens helse og livskvalitet, og for noen grupper kan det tenkes at vi tegner et mer positivt bilde enn det som er virkeligheten nettopp fordi det er de med best helse og funksjon som svarer. Dette gjelder spesielt for de eldste aldergruppene, hvor mange også står utenfor på grunn av digital eksklusjon.     

I fylkeshelseundersøkelsen Vestland 2022 valgte litt over 30 % av de som ble invitert å delta, omtrent 19 000 bergensere over 18 år. Over 56 % av deltagerne var kvinner, gjennomsnittsalderen var 51 år og 56 % oppgav å ha fullført utdanning fra høyskole eller universitet.

Sammenlignet med den norske befolkningen var personer med høyere utdanning overrepresentert blant deltagerne, mens aldersmessig var yngre menn og eldre kvinner underrepresentert. De som ikke var digitalt aktive, eller ikke snakket norsk godt nok til å forstå spørsmålene, ble heller ikke inkludert. I denne utgaven av Folkehelseoversikten har vi fått resultatene av Fylkeshelseundersøkelsen helt ned på levekårssonenivå, men fordi deltagelse i undersøkelsen ikke var tilfeldig, og deltagerne dermed ikke representerer et tilfeldig utvalg av befolkningen, må tallene herfra tolkes med varsomhet.

På grunn av seleksjonsutfordringer som fører til en underrepresentativitet blant eldre, har vi mindre kunnskap om helse og livskvalitet hos de eldste eldre i Bergen. Våren 2024 skal Bergen kommune i samarbeid med Folkehelseinstituttet gjennomføre en spørreundersøkelse blant hjemmeboende eldre i alderen 80 år og oppover. Gjennom dette samarbeidet er målet å øke kommunens kunnskapsgrunnlag om helse og livskvalitet blant hjemmeboende eldre over 80 år, forbedre validiteten til folkehelsedata om eldre, og undersøke hvor store konsekvenser frafallet blant eldre i fylkeshelseundersøkelsen har for estimatene av ensomhet, livskvalitet og psykiske plager i denne aldersgruppen.  

Oppsummering og vurdering av funn

I Folkehelseoversikten starter hvert kapittel med en oppsummering av de viktigste hovedpunktene. Vi henviser derfor leseren til å klikke seg inn på de ulike kapitlene for en nærmere beskrivelse av de viktigste funnene på de ulike temaområdene. I dette avsnittet gjør vi rede for en generell oppsummering med utgangspunkt i folkehelseprofilen for Bergen kommune 2023. I tillegg ser vi nærmere på helseforskjeller i Bergen som følge av sosioøkonomisk status, geografi, aldersforskjeller og kjønnsforskjeller.  

Folkehelseprofilen 2023

Nasjonalt framheves sosiale helseforskjeller, demografiendringer med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder, ensomhet og utenforskap og psykiske plager hos barn og unge som de viktigste utfordringene for folkehelsen i befolkningen. Bergen skiller seg ikke nevneverdig fra landet som helhet eller fra sammenlignbare storbyer på dette området.

Folkehelseinstituttet publiserer årlige folkehelse- og oppvekstprofiler for alle fylkeskommuner og kommuner i Norge. For Bergen og andre store kommuner er også tall for bydelene med. Folkehelseprofilen gjør det mulig for kommunen å sammenligne seg med fylket og landet som helhet på viktige indikatorer for folkehelsen.

Generelt ligger Bergen kommune på samme nivå, eller bedre, enn landsgjennomsnittet på de aller fleste indikatorene. Landsgjennomsnittet representerer imidlertid ikke nødvendigvis ønsket nivå, og vi skal derfor være forsiktig med å slå oss til ro med dette. Gode gjennomsnittstall for helse og livskvalitet i Bergen kommune som helhet, skjuler dessuten store forskjeller innad i kommunen som følge av sosioøkonomisk bakgrunn, geografi, alder, funksjonsevne, kjønn og seksuell orientering. 

På noen områder kommer Bergen signifikant dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Vi har større forskjeller i forventet levealder mellom de med kort og lang utdanning og en høyere andel barn og unge som bor trangt. Blant ungdom i ungdomsskolealder er det færre som sier de er tilfredse med livet, de er mindre fornøyde med treffsteder i nærmiljøet og flere oppgir at de er ensomme. Andel ungdomsskoleelever som oppgir å ha mye psykiske plager er også høyere enn landsgjennomsnittet og varierer fra 15 % til over 20 % mellom bydelene i Bergen.

Folkehelseprofil 2023 oppsummerer følgende forskjeller mellom Bergen og resten av landet:

• Høyere andel aleneboende over 45 år
• Større sosiale helseforskjeller, forskjell i levealder mellom høyt og lavt utdannede
• Større inntektsforskjeller
• Lavere andel barn i familier med vedvarende lav inntekt
• Høyere andel barn og unge som bor trangt
• Lavere andel ungdomsskoleelever som angir høy tilfredshet med livet (5 av 10)
• Høyere andel ungdomsskoleelever som er fornøyd med lokalmiljøet (7 av 10)
• Lavere andel 17-åringer som ikke er fysisk aktive (2 av 10)
• Større andel ungdom som opplever ensomhet (3 av 10)
• Lavere andel ungdommer som er fornøyd med tilbud om treffsteder (4 av 10)
• Høyere andel unge med psykiske plager (2 av 10)