• Mange er plaget av trafikkstøy (opptil 17 % i enkelte områder) og annen støy (opptil 25 %), særlig i sentrale deler av kommunen
• Luftforurensingen har bedret seg over tid, men er fortsatt over anbefalt nivå ved de fleste målestasjonene, dels på grunn av skjerping av kravene
• Rundt 80 % av voksne er fornøyd med idretts- og kulturtilbudet og offentlig transport der de bor, men det er geografiske forskjeller, med mest tilfredshet i sentrale deler av kommunen
• Nesten alle opplever at det er enkelt å komme seg til natur og friluftsområder.
• De fleste ungdommene er lite tilfreds med tilbudet om treffsteder
• 60-70 % av ungdom deltar i organisert fritidsaktivitet
• Flere områder med stor utflytting av barnefamilier har også høy andel med lite sosialt nettverk
• De fleste barn deltar i organiserte aktiviteter, men både sosioøkonomiske faktorer og tilbud i nærmiljøet er viktige påvirkningsfaktorer
• Deltakelse i organisert aktivitet, frivillighet og i annen sosial aktivitet hos voksne, varierer med utdanningsnivå og alder, og dels også av hvor man bor
• Det er geografiske ulikheter i forekomst av kriminalitet, med høyest andel i deler av Bergenhus, Årstad, Laksevåg og Arna. Når det gjelder ungdomskriminalitet, ser det ut til å være opphopning rundt bydelssentrene

Kommunen skal ha oppmerksomhet på, og påvirke, forhold i miljøet som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på helsen (Lov om folkehelsearbeid). Med miljø menes her både fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø.

Fysisk miljø

Støy

 

Støy er definert som uønsket lyd og lyd som kan gi helseskade. Støy kan føre til søvnforstyrrelser, redusert livskvalitet og redusert helse. Noen typer støy kan også føre til hørseltap. Støy anses som forurensning etter forurensningsloven. De viktigste kildene til støy i samfunnet er veitrafikk og annen samferdsel, industri, tekniske installasjoner, naboaktiviteter og bygge- og anleggsvirksomhet (Folkehelseinstituttet, Støy, helseplager og hørselstap - FHI)

10 % av bergenserne er plaget av trafikkstøy og 15 % av annen støy der de bor (Fylkeshelseundersøkelsen 2022).

Det er tydelige geografiske forskjeller når det gjelder trafikkstøy, med stort sett mest plager i sentrale strøk og langs trafikkårene.  Andelen som plages, er bare 5 % eller mindre i levekårssoner som Bønesskogen, Fanabygda, Nattlandsfjellet, Alvøy og Bjørge, mot 16-17 % i Solheim sør, Solheim Nord og Damsgård.

Andelen som plages av annen støy enn trafikkstøy, er også høyest i sentrale strøk, der over 25 % i flere områder er plaget (Møhlenpris, Sentrum, Fløen, og Alvøy, der støyen kanskje skyldes flytrafikk).

 

Lenke til støysonekart for Bergen:

Støysoner for riks og fylkesveger (arcgis.com)

 

KPA 2018 Støysoner med farger | Bergenskart

 

Luftkvalitet

Lokal luftforurensning er et betydelig helseproblem for mange mennesker. Undersøkelser har vist at eksponering for Nitrogendioksid (NO₂)gir økt risiko for sykelighet, mens risikoen for økt dødelighet ikke er like entydig. Eksponering for svevestøv øker risikoen for dødelighet og sykelighet.

Hovedkilden til utslipp av nitrogendioksid (NO₂) i Norge er transport. Veitrafikk bidrar mest til menneskelig eksponering av NO₂, siden utslippene skjer på bakkenivå. I Norge var rundt 15 000 mennesker eksponert for nivåer over luftkvalitetskriteriet for årsmiddel ved sitt bosted i 2018. Flere blir eksponert for NO₂ på reise, for eksempel på vei til og fra jobb eller skole.

Reelle personlige eksponeringsnivåer for svevestøv er vanskelig å beregne. Svevestøvmålinger fra et lite antall målestasjoner brukes ofte for å beskrive situa­sjonen i et område, og bostedsadresser benyttes som grunnlag for beregning av eksponeringsnivåer. Slike data kan være svært unøyaktige, da den enkeltes aktivitet og oppholdstid i forurensede områder vil variere. Særlig for personer som tilbringer mye tid i rushtrafikken, vil denne eksponeringen ha stor betydning for den totale svevestøveksponeringen, rundt 30 til 50 %, beregnet ut fra en irsk undersøkelse. For personer som derimot oppholder seg mye i nærmiljøet, vil en lokal målestasjon være et bedre mål på eksponeringen. Dette er for eksempel vist ved studier av eldre i aldershjem hvor det var en høy korrelasjon mellom personbårne målinger, målinger utenfor hjemmet og en sentral målestasjon i nærheten.

Folkehelseinstituttet beregnet i 2021 sykdomsbyrden som kan tilskrives eksponering for svevestøv (PM10 og PM2,5) i en rekke norske byer (Miljødirektoratet m.fl. 2020; M-1669/2020). På forespørsel er ytterligere beregninger gjort for Bergen kommune for antall dødsfall som kan tilskrives eksponering for svevestøv, basert på tallgrunnlag og metodikk fra arbeidet som ble gjort i 2020 (Personlig kommunikasjon Anette Kocbach Bølling, FHI). Beregningene er basert på framskrivning av svevestøvnivåene til 2025, og viser at 10 til 70 dødsfall per år kan tilskrives årsmidlet eksponering for PM10 i Bergen, mens det tilsvarende tallet for PM2,5 er noe lavere; 10 til 50 dødsfall per år. Antallet helsetapsjusterte leveår (DALY) som var forbundet med eksponering for PM10 i Bergen i disse beregningene var mellom 170 og 1200 per år, mens det tilsvarende tallet for PM2,5 var 130 til 1000 per år.  

DALY: Disability Adjusted Life Years. Et mål for helsetap som en kombinasjon av tapte leveår (tidlig død) og tapte år med god helse. Sykdomsbyrden i en befolkning blir dermed en kombinasjon av leveår tapt av tilstander som gir kortere liv (for eksempel drukning) med sykdom som ikke gir kortere liv, men nedsatt funksjon og livskvalitet (for eksempel blindhet).

Luftkvaliteten måles kontinuerlig i Bergen, og legges ut på nettet:

Måledata | NILU – Norsk institutt for luftforskning

Andre kilder:

Luftkvalitet i Norge (miljodirektoratet.no)

Måledata | NILU – Norsk institutt for luftforskning

Folkehelseundersøkelsen har ikke data for subjektive plager av luftforurensing. Målingene av utendørs luftkvalitet har vist en betydelig nedgang av NO₂, og viste i 2022 de laveste verdiene siden oppstart av målinger i 2002. For PM2,5 har også verdiene falt, men har vært på samme nivå de siste 5 årene.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har kommet med nye anbefalinger for hvilket nivå som er trygt for folks helse. Dersom vi legger disse helseanbefalingene til grunn, er årsmiddel for nitrogen dioksid (NO₂) og finkornet svevestøv (PM2,5) overskredet ved 4 av 5 målestasjoner i Bergen i 2022.

Den viktigste lokale kilden til NO₂ er eksos fra veitrafikk. Lokale utslipp av små svevestøvpartikler (PM2,5) kommer i stor grad fra vedfyring, mens de største partiklene hovedsakelig består av slitasjepartikler fra vei, bildekk og bremser. Langtransportert forurensning, som kommer med vinden til Norge, bidrar vesentlig til svevestøvkonsentrasjonene i Bergen, særlig for PM2,5.

 

Biologisk miljø

Drikkevann kan være årsak til spredning av smittsomme sykdommer. Drikkevannskvaliteten i Bergen er god. Ifølge Folkehelseprofil 2023 er det i 2022 målt tilfredsstillende vannkvalitet i 99,9 % av målingene. Månedlig oppsummering av drikkevannskvaliteten kan leses på kommunens nettside. Bergen kommune - Drikkevannskvalitet

 

Sosiale miljøfaktorer

Kilder: fylkesundersøkelsen 2022, Folkehelseprofil 2023, Barnefamiliepanelet, og data fra politiet.

Sosialt nettverk, deltakelse i sosiale aktiviteter, opplevelse av tilhørighet, tilgang på treffsteder, tilbud innen kultur og idrett alle er viktige påvirkningsfaktorer for helsen. Kriminalitet i nærmiljøet er en faktor som kan skape utrygghet.

Sosialt nettverk

Ifølge skolestartundersøkelsen i skolehelsetjenesten har 90 % av familiene gode familieforhold og sosialt nettverk. Andelen varierer imidlertid mellom 70 % og 100 % i levekårssonene. Andelen er særlig lav i deler av Årstad (Solheim nord, Solheim sør og Slettebakken, og Indre Arna) med < 80 %. Dette kan være en indikator på at oppvekstmiljøet for barn ikke er like bra i alle deler av kommunen, og verdt å legge merke til.

Netto flytting av barnefamilier (0-5 år) er ganske høyt i Solheim nord (-12 %), Solheim sør (-20 %), og Sentrum (-21,5 %) dvs. lite stabilitet og mye utflytting, noe som kan påvirke sosial tilhørighet og nettverk. På Slettebakken er barnefamiliene mer stabile, men det er også her netto utflytting (-6,8 %), mens Indre Arna har netto tilflytting (3,3 %). Se også kapittel om befolkning.

Barn med barnevernstiltak

2,2 % av barn 0-17 år i Bergen har hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Dette er barn som har økt risiko for psykiske og fysiske helseproblemer, og det gjelder også foreldrene.  De har også økt risiko for manglende gjennomføring av utdanning og for å falle utenfor arbeidslivet. At barn vokser opp i familier som trenger bistand fra barnevernet, sier også noe om det oppvekstmiljøet , siden familien utvilsomt er den viktigste faktoren i oppvekstmiljøet. Andelen barn med hjelpetiltak varierer mellom < 1 % til 5,9 % i levekårssonene. Det er høyest andel i levekårssonene Solheim Sør, Slettebakken og Sandviken. Også f.eks. Solheim nord har høy andel.

Særlig levekårssonene Solheim nord, Solheim sør og Slettebakken skiller seg da noe ut når det gjelder barns oppvekstmiljø, med høy andel utilfredsstillende sosialt nettverk, høy andel utflytting fra nærmiljøet og høy andel barn med hjelpetiltak fra barneverntjenesten.

Sosial deltakelse og opplevelse av tilhørighet

Sosial deltagelse i samfunnet er viktig for psykisk helse og kan motvirke ensomhet.

Organisert aktivitet

23 % av voksne deltar ifølge folkehelseundersøkelsen i organisert aktivitet eller frivillig arbeid (14-32 % i levekårssonene, de fleste 20-25 %). Det er lavest andel i deler av Laksevåg bydel (Loddefjord, Olsvik, Gravdal, Damsgård), samt Hordvik, Nordre Fyllingen og Sandslimarka. Andelen er høyest hos dem som bor på Nattlandsfjellet, Eidsvåg, Fanabygda, Paradis, og Gullfjellet Sør.

Det er lavest andel deltagelse hos personer med bare grunnskole (16 %), og høyest hos høyt utdannede (28 %). Andelen er omtrent lik for kvinner og menn i alle utdanningsgrupper. Det er ingen store forskjeller på deltakelse i de ulike aldersgruppene. Gruppen 30-39 år er likevel minst aktive (18-19 %). I aldersgruppene under 60 år er menn litt mer aktive enn kvinner, mens kvinnene ser ut til å ta over etter 60 år.

Uorganisert aktivitet

Omtrent 50 % av de voksne deltar ukentlig i uorganiserte aktiviteter, som klubb, møte, treffe venner, trimturer.  Deltakelsen varierer med 30-66 % i levekårssonene, i de fleste 40-50 %. Det er høyest andeler i sentrale deler av kommunen, og lavest i deler av Arna og Åsane.

Også på dette området avhenger deltakelsen noe av utdanningsnivå, og varierer fra 37% (grunnskole) til 52 % (lang universitetsutdanning). Kvinner er mer aktive enn menn i alle utdanningsnivåer. Her er de yngste (18-29 år) klart mest aktive (70 %), mens de andre aldersgruppene ligger på 45-50 %, også gruppen 70 +. Kvinnene er noe mer aktive i alle aldersgrupper.

Opplevelse av tilhørighet

Fylkeshelseundersøkelsen har spørsmål om opplevelse av tilhørighet der man bor. Dette er ett av kartleggingsspørsmålene angående livskvalitet. Både sosiale og fysiske faktorer påvirker tilhørigheten, som i sin tur kan påvirke i hvilken grad man engasjerer seg i nærmiljøet. På en skala fra 1 til 10 scorer innbyggerne i gjennomsnitt 7,21 (kvinner 7,29 og menn 7,11). Det er lavest score i Laksevåg (7,04) og Årstad (7,03), og høyest i Fyllingsdalen (7,37). Det er ikke innhentet data for levekårssonene.

Kvinnene scorer høyere enn menn i alle utdanningsgrupper og alle aldersgrupper. Som man ser av figuren nedenfor, øker opplevelsen av tilhørighet med alderen.

_{Figur 1: Opplevelse av tilhørighet der man bor. Kilde: Fylkeshelseundersøkelsen 2022 (FHI).}

 

Ungdom og deltakelse

 

64 % av ungdom i Bergen deltar i organisert fritidsaktivitet. Andelen er lavest i Arna, Fyllingsdalen og Laksevåg. Bare 40 % av ungdom i Bergen er fornøyd med tilbud om treffsteder. Andelen er lavest i Arna og Fyllingsdalen. Ifølge Folkehelseprofil 2023 opplever heldigvis hele 80-90 % av ungdom i alle bydeler nærmiljøet som trygt. Noe lavere andel er fornøyd med lokalmiljøet. Andelen varierer mellom 60 % i Arna og 78 % i Årstad.

Setter man sammen tall for tilfredshet med lokalmiljøet, fornøydhet med treffsteder og deltakelse i organisert virksomhet, ser man at særlig Arna skiller seg noe ut negativt, kanskje også Laksevåg og Fyllingsdalen.

_{Figur 2. Ungdom og deltakelse. Folkehelseprofil 2023}

For data om trivsel og mobbing i skolen, se kapittel om barnehage og skole. Ifølge Folkehelseprofil 2023 trives 80-90 % av elevene i 7. og 10. klasse godt på skolen, men tendensen har vært fallende de siste 5 årene. Andelen som opplever mobbing har vært økende de siste årene i de fleste bydelene i Bergen.

Trivsel, fravær og bekymring for noen hjemme

Ifølge skolehelsetjenesten trives 95 % av 8. klassingene godt på fritiden, og 89 % trives godt på skolen. Sistnevnte stemmer godt med Ungdata år det gjelder trivsel på fritiden, ser det ut til at ungdom (8.klasse) i Arna trives best, med hele 99 %. Trivselen er lavest i deler av Fyllingsdalen (Sælen og Nordre Fyllingen) og Gullfjellet Sør (< 85 %). Det er også flest ungdom som trives på skolen i Arna (96 %). Her er andelen lavest i Olsvik og Gullfjellet Sør (< 70 %).

47 % av elevene i 8. klasse oppgir at de har hatt fravær siste måned før helseundersøkelsen hos helsesykepleier i 8. klasse. Andelen er lavest i Arna (9 %) og høyest i Laksevåg (56 %). I levekårssonene er andelen med fravær høyest på Nordås og i Sentrum (70 %), og lavest på Espeland og i Indre Arna (5-6 %). Lengden på fravær er ikke registrert, men det er uten tvil geografiske ulikheter. Ifølge Byrådsavdeling for barnehage og skole varierte gjennomsnittlig fravær i 10.klasse i 2021/22 mellom 4 og 14 dager, fordelt på bydelene, lavest i Arna og høyest i Bergenhus.  Tallene er ikke fullstendige, men gjelder det som føres på vitnemål.

Skolehelsetjenesten har også data om “bekymring for noe hjemme” hos 8. klassingene, altså en indikator for miljøet hjemme.  Bekymringen kan gjelde flere typer forhold i familien, som sykdom, forholdet mellom foreldrene, uro og økonomi. 89 % har ingen slike bekymringer. Andelen uten bekymringer er høyest i Arna (94 %) og lavest i Laksevåg (87 %), Åsane og Fana (88 %). I levekårssonene skiller Gullfjellet Sør seg ut med bare 55 % som ikke har bekymringer for forholdene i hjemmet, men sett under ett skiller altså Arna seg ut i positiv retning ut fra data fra skolehelsetjenesten.

 

Mer om barn og unges fritid

Kilde: Barnefamiliepanelet

Et godt fritidsliv styrker de unges fysiske og mentale helse, øker deres livskvalitet, skaper kunnskap og opplevelser, og gir vennskap. Mange flotte organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner lager i dag tilbud til barn og unge. Men, ikke alle barn og unge finner noe de trives med, og ikke alle områder har nok tilbud.

Hvorfor deltagelse er viktig

Verdens helseorganisasjon har gjennomgått forsking om kultur og helse og konkludert at kultur har ei viktig rolle i å forhindre og lege sykdom i alle grupper (Fancourt & Finn 2019).

Forskning viser at deltagelse i organiserte fritidsaktiviteter styrker barn og unge sin trivsel, selvfølelse og kognitive evner, og at det kan forhindre utenforskap (Jacobsen et al. 2021, Strand og Kindt 2019). En viktig effekt for samfunnet er at barn og unge fra ulike samfunnslag gjennom deltakelse utvikler tillit og evner til samarbeid med andre. Det at barn fra familier med lav sosioøkonomisk status er med, gjør at deltakelse kan ha en utjevnende effekt (Strand og Kindt 2019).

Barnefamiliepanelet

En sentral kilde for kunnskap om barn og unges fritid er Bergen kommunes barnefamiliepanel. Dette er en spørreundersøkelse som har gått årlig siden 2019. I 2022 ble undersøkelsen utvidet til hele Vestland fylke, og 5568 bergenske familier (21 %) og 6005 familier i resten av Vestland (16 %) svarte på spørsmål om ungenes fritid, og om hinder for deltagelse i fritidsaktiviteter.

Resultatet er rapporter om kjennskap til tilbud, om hvem som bruker og ikke bruker tilbud, og om hva det koster. Nettside med rapporter ligger her Bergen kommune - Barnefamiliepanelet. I denne artikkelen presenterer vi noen sentrale funn.

Overordnet deltagelse

Overordnet deltagelse våren 2022 for barn og unge 6 til 15 år i Bergen så slik ut:

• Publikumsdeltagelse: 49% var idrettspublikum, mens 65 % var kulturpublikum.
• Faste aktiviteter: 91% hadde minst en fast organisert fritidsaktivitet. Fordelt på kultur og idrett hadde 29% minst en kulturaktivitet og 83% minst en idrettsaktivitet. Mange hadde flere aktiviteter. 9 % var uten fast organisert fritidsaktivitet overhode.
• Barn som har faste aktiviteter, går på noe under 2 aktiviteter i snitt.

Deltagelse fordelt på bydel

_{Figur 3: Bydelsvise ulikheter i deltagelse i faste organiserte aktiviteter for barn og unge mellom 6 og 15 år våren 2022. Kilde: Barnefamiliepanelet.}

I forhold til 2019 viser barnefamiliepanelet at deltakelse i fast organisert aktivitet økte fra 85 % til 91 %, mens deltakelse som publikum falt fra 70 % til 62 %. Dette er målt i 2022 og kan være en effekt av oppdemmet behov. Nye felt vil vise om dette er varige endringer. Idrettsdeltagelse er forholdsvis jevnt fordelt mellom bydeler, lavest i Fyllingsdalen og Laksevåg, høyest i Ytrebygda og Årstad.

_{Figur 4: Idrettsdeltagelse i bydelene. Barn 6 til 15 år våren 2022. Kilde: Barnefamiliepanelet.}

Kulturdeltagelse er mer ujevnt fordelt enn idrettsdeltagelse, der Bergenhus og Årstad er i en klasse for seg i forhold til en forholdsvis jevn fordeling ellers. Ytrebygda har lavest kulturdeltagelse.

_{Figur 5: Barn 6 til 15 år som deltar i kultur våren 2022 etter bydel. Kilde: Barnefamiliepanelet.}

 

Sosiale ulikheter i deltagelse

Over ser vi at bosted påvirker barn og unges deltagelse. I tillegg kommer store ulikheter i deltagelse etter familiens resurser. Deltagelse er ujevnt fordelt etter flere, til dels kryssende og forsterkende, mekanismer knyttet til familiens utdanning, familiens inntekt og barnets kjønn.

Økt inntekt og/eller økt utdanning hos foreldrene øker sjansen for deltakelse: For deltagelse i idrett er inntekt den viktigste, men ikke den eneste, påvirkningsfaktoren. For kulturaktiviteter er utdanning den viktigste faktoren.

I analysene i rapportene kan man se at miksen av utdanning og inntekt varierer etter tilbud og etter bydel. I panelets rapporter kan man også se forskjellen i effekt mellom de enkelte aktivitetstyper.

Vi ser her på to elementer: Idrett og inntekt og kultur og utdanning fordi disse har de tydeligste effekter:

_{Figur 6: Idrettsdeltagelse totalt for barn 6 til 15 år våren 2022 fordelt etter familiens husstandsinntekt (justert etter antall hustandsmedlemmer). Kilde: Barnefamiliepanelet.}

 

_{Figur 7: Kulturdeltagelse totalt for barn 6 til 15 år våren 2022 etter familiens høyeste utdanningsnivå. Kilde: Barnefamiliepanelet.}

 

Figurene over er også fordelt etter kjønn: Selv om jenter og gutter totalt sett deltar i like stor grad i organisert aktivitet, så er det forskjell mellom kjønnene i hva slags aktiviteter de deltar i. Jenter er i flertall når det gjelder kulturaktiviteter. Deltakelse i idrett er mer likt totalt sett, men når det gjelder type idrett ser vi noen forskjeller mellom kjønnene. Ressurssvake gutter er særlig utsatt for å ikke delta i organiserte aktiviteter.

Andre sentrale trekk vi kan se i datagrunnlaget er:

• Familier med lav inntekt deltok mindre som publikum, men vi vet lite om det også er kvalitetsulikheter i opplevelsene. 
• Også gratistilbud har kostnader for transport, mat, utstyr osv., som kan være barrierer for deltakelse. I en av rapportene blir det sett nærmere på reelle totalkostnader.
• Tiltak virker! De fattigste øker deltakelse der det er aktivitetskort og friplasser.

Noen refleksjoner om deltagelse

En doktorgrad basert på data i barnefamiliepanelet ser blant annet på rekruttering og frafall fra fritidsaktiviteter. Dataene viser at de mest resurssterke familier sine barn blir også tidligst rekruttert, og at de også har minst frafall i ungdomstiden. Dette kan peke på at en av nøklene til deltagelse er å sikre at barn fra ressurssvake familier rekrutteres inn samtidig med de mer ressurssterke.

En rapport fra Institutt for samfunnsforsking fra 2021 (Jacobsen et al. 2021) bekrefter at for kulturaktiviteter er det familiens kulturelle ressurser som har mest å si, mens det for idrett er familiens økonomi som er mest avgjørende. Samtidig er bilde mer sammensatt, og nyansene er viktige for utvikling av tilbud og tiltak. Detaljerte data i barnefamiliepanelet viser at beslektede aktiviteter kan ha ulik grad av økonomiske barrierer, eller effekt av foreldrenes utdanning, og at utdanning og inntekt spiller ulikt inn mellom bydeler.

Når det gjelder deltakelse for barn og unge med innvandrerbakgrunn, er det begrenset data. Årsaken er at innvandrere i mindre grad svarer på spørreundersøkelser, og at innvandrerbefolkningen er mangefasettert (Jacobsen et al. 2021, 16-18). Datamaterialet som finnes, bla hos Ødegård og Fladmoe (2017), indikerer at innvandrerungdom er kraftig underrepresenterte i idrett, men ikke i andre aktiviteter. Barnefamiliepanelet peker i samme retning. Det ligger et ennå ubearbeidet materiale i barnefamiliepanelet som kan gi bedre svar her fordi 17% av respondentene i Vestland i siste felt har innvandrerbakgrunn. Det er også verdt å merke seg at vel halvparten av de fattigste respondenter i Barnefamiliepanelet ser ut til å ha innvandrerbakgrunn, slik at effekten av økonomisk status vil kunne være vel så viktig som landbakgrunn.

I den organiserte idretten er det kjent at jenter og gutter deltar i ulike aktiviteter (Reitlo 2013). Tidlig på ungdomsskolen deltar begge kjønn omtrent like mye i organisert idrett, men frafallet videre er større blant jenter enn gutter (Jacobsen et al 2021, 32). I barnefamiliepanelet ser vi små ulikheter i overordnet deltakelse i idrett mellom kjønnene, men som i andre studier ser en at gutter er overrepresentert i fotball, mens jenter er overrepresentert i idrett som handball og turn. Fotball samler en veldig stor andel av de idrettsaktive guttene, mens jentene har mer variert idrettsliv.

Ungdata er Norges største undersøkelse om ungdom (Bakken, 2021), og de overordnede trekk er gjenkjennelig mellom denne og barnefamiliepanelet. Barnefamiliepanelet gir mer detaljert data for de spesifikke aktiviteter, og har med yngre barn. Noe av det som da blir tydelig er at kjønnsforskjellene i deltakelse i kulturaktiviteter er på sitt største når barna er yngst. Gutter kommer senere i gang enn jenter.

Oppsummering

Deltakelse gir helse og er viktig for barn og unges utvikling. Barnefamiliepanelet viser at de fleste er med, men at de som faller utenom er ofte fra ressurssvake familier. Dette er familier med andre utfordringer i tillegg. Manglende deltagelse er også i noe større en utfordring for gutter i enkelte bydeler. Løsninger er knyttet både til både hvordan tilbud rekruttere og når de rekrutterer, til innhold og til hvordan den enkelte blir mottatt. Geografiske ulikheter i tilbud er også en utfordring for noen.

 

Hvordan opplever befolkningen tilgjengeligheten til ulike tilbud i kommunen?

Kultur og idrett

Ifølge Fylkeshelseundersøkelsen opplever 84 % av voksne i Bergen at kulturtilbudet er godt eller meget godt der de bor, men varierende fra 45 % til 98 % i levekårssonene. Det er altså store geografiske ulikheter, med lavest andel som opplever at kulturtilbudet er godt i Ytre Arna, Indre Arna, Gullfjellet Nord og Espeland, altså områder i Arna bydel.

78 % mener de har et godt eller meget godt idrettstilbud (fra 54 % til 86 % i levekårssonene). Det er store forskjeller også her, med lavest andel fornøyde i deler av Arna og Åsane bydeler (Ytre Arna, Espeland, Gullfjellet Nord, Breistein og Hordvik).

Slå man sammen temaene kultur- og idrettstilbud, ser man at 80 % av innbyggerne mener de har et godt eller meget godt tilbud. Andelen er < 60 % i nevnte deler av Arna og Åsane (Ytre og Indre Arna, Espeland, Gullfjellet Nord, Hordnes og Breistein). Andelen med tilfredse innbyggere er særlig høy (> 88 %) i levekårssoner i Bergenhus bydel, samt Fana (Skjold og Nesttun).

Det er kanskje verd å merke seg at andelen som mener de har et godt idretts- og kulturtilbud er > 80 % i alle levekårssonene der det har vært eller er områdesatsing, unntatt Ytre Arna. Innbyggere i Ytre Arna deltar likevel i organiserte aktiviteter på samme nivå som kommunen totalt.

Transport

78 % av voksne opplever ifølge Fylkeshelseundersøkelsen at kollektivtilbudet er godt, varierende mellom 28 og 96 % i levekårssonene. Det er altså store forskjeller, med lavest tilfredshet i «perifere» deler av kommunen: Ytre Arna, Espeland, Gullfjellet nord og sør, Hordvik, og i tillegg Fanabygda og Alvøy.

Bare 45 % er fornøyd med gang og sykkelveier (12-75 % i levekårssonene). Ikke mange er fornøyde i deler av Arna og Åsane, som Indre og Ytre Arna, Gullfjellet nord og Mjølkeråen.

Friområder

92 % opplever at det er enkelt å komme seg til natur- og friluftsområder. Her er det lite forskjell mellom levekårssonene (Fylkeshelseundersøkelsen).  Ifølge kommunens rapport Avstand og tilgjengelighet til grønne områder har 88 % av befolkningen et grønt nærtilbud innenfor 200 meter fra bostedet langs gangnett. Andelen er lavest i Arna og Ytrebygda og høyest i Bergenhus. 65 % har tilgang til større turområder innenfor 400 meter fra bolig, her er andelen lavest i Bergenhus, og høyest i Arna.

75 % av barn under 9 år har tilgang til kommunale og private lekeområder innenfor 100 meter fra bolig langs gangnettet. Her regnes med tilrettelagte lekeområder som lekeplasser, idrettsplasser og barnehager. Her er tilgjengeligheten størst i Bergenhus og Årstad, og lavest i Fana og Arna.

Ifølge kommunes rapport Universell utforming på gang- og turveinettet i Bergen kommune, er kun noen få turveier i Bergen tilrettelagt for rullestol, i tillegg til korte strekninger i tilknytning til boligområder.

Kriminalitet

Kriminalitet i nærmiljøet kan være en faktor som påvirker trivsel, trygghet og helse. Politiet har gitt data for «Antall fornærmede i anmeldte volds- og overgrepssaker, trusler, frihetsberøvelse, hærverk, alvorlig tyveri eller innbrudd», altså kriminalitet som angår nærmiljøet. 3,3 % av befolkningen har anmeldt slik kriminalitet (1,7 – 5,8 % i levekårssonene). Andelen er høyest i levekårssoner i Bergenhus, deler av Årstad (Solheim nord og sør), Laksevåg (Damsgård) og Arna (Ytre Arna).

Ungdomskriminalitet

Politiet har utarbeidet oversikt over hvor ulike typer kriminalitet utført av ungdom < 18 år begås. Kartet under viser forekomst av voldskriminalitet. Foruten Bergen sentrum og sentrumsnære områder i Solheim og indre del av Laksevåg, ser man opphopning rundt Nesttun, Laguneområdet, Landås, sentrale deler av Fyllingsdalen (Oasen), rundt Vestkanten i Loddefjord og rundt Åsane senter. Tilsvarende opphopning rundt kjøpesentra/bydelssentra ses for annen typer ungdomskriminalitet, som ran, vold, ordensforstyrrelser og skadeverk.

_{Bilde: Voldskriminalitet utført av personer under 18 år}