Hovedpunkter

• Det finnes ikke sikre tall nasjonalt eller for Bergen for skader og ulykker som behandles i spesialisthelsetjenesten, og enda mindre for skader som behandles i primærhelsetjenesten
• Det anslås at 95 % av skader er ulykkesskader, 2 % skyldes vold/overfall og 1 % villet egenskade
• Flere menn enn kvinner skades, og flere yngre enn eldre
• For de over 80 år, skjer mer enn 2/3 av skadene i egen bolig eller på institusjon
• Hoftebrudd skyldes som regel fall. Det skjer omtrent 450 hoftebrudd i Bergen hvert år som ofte medfører død eller alvorlig tap av funksjon, i tillegg til å koste samfunnet nesten 250 millioner kroner
• I Fylkeshelseundersøkelsen 2022 anga 18 % at de var blitt så hardt skadet de siste 12 månedene at de hadde måttet oppsøke lege

Skader og ulykker

Skader og ulykker rammer den enkelte, men er også en belastning for samfunnet. Skader og ulykker utgjør en vesentlig årsak til lidelse, død, uførhet, sykefravær og funksjonsnedsettelse. Forebygging av skader og ulykker er derfor en viktig del av folkehelsearbeidet.

Det finnes ikke et komplett register over skader og ulykker i Norge. Folkehelseinstituttet ga i 2014 ut rapporten «Skadebildet i Norge» hvor data fra Norsk pasientregister (NPR) ble koblet med informasjon fra Dødsårsaksregisteret og med kontroll og utbetalinger av helserefusjoner (KUHR). Analysene anslo at ca. 540 000 personer skades i Norge hvert år, og at 2 500 personer dør av skadene. Nesten halvparten av personene som skades, blir ferdigbehandlet i primærhelsetjenesten.

Opplysninger om pasienter som oppsøker helsetjenesten med skader, skal rapporteres i en egen skademelding til NPR. Det er obligatorisk rapportering fra alle somatiske sykehus, samt de kommunale legevaktene i Oslo, Bergen og Trondheim. Det betyr at skader som ferdigbehandles hos fastlege og tannlege ikke registreres. Dessuten er innrapporteringen foreløpig svært mangelfull. I 2021 ble det f.eks. innrapportert skademelding til NPR for omtrent 10 % av alle skader behandlet i Helse Bergen HF. Det er derfor ikke mulig å anvende disse tallene for Bergen kommune.

Overordnet for landet får man et bilde over type skader fra Helsedirektoratets rapport Personskadedata 2021. Det var rapportert over 130 000 skader, der 95 % var ulykkesskader, 2 % skyldtes vold eller overfall og 1 % var villet egenskade. Omtrent 1/3 av skadene skjer inne i eller utenfor bolig/institusjon, 10 % skjer ute i naturen, 12 % i forbindelse med sport eller idrett, 6 % er definert som trafikkulykker og 11 % skjer på vei eller fortau, men er ikke definert som trafikkulykke. Flere menn enn kvinner skades, og flere yngre enn eldre. For de eldste (80+ år), skjer nesten 70 % av skadene inne i egen bolig eller på institusjon. Det er ikke grunn til å tro at Bergen skiller seg vesentlig fra hele landet når det gjelder fordeling av skader etter skademekanisme eller alder.

Ifølge Skadeforebyggende forum, er det i gjennomsnitt 455 hoftebrudd i Bergen hvert år. Det er beregnet at disse koster samfunnet 249 millioner kroner, hvorav ca. halvparten må dekkes av kommunen. For eldre med lårhalsbrudd er dødeligheten etter ett år ca. 25 %, og mange flere opplever tap av funksjon og økt hjelpebehov. En bedre oversikt over skader og fallulykker hos eldre, for å kunne sette inn forebyggende tiltak, ville derfor vært nyttig for kommunen og ikke minst bra for den enkelte.

18 % av de som svarte på Fylkeshelseundersøkelsen 2022, oppga at de var blitt så hardt skadet i løpet av de siste 12 månedene at de måtte oppsøke lege eller tannlege. I tråd med skadedata fra NPR, oppga yngre oftere å ha blitt skadet enn eldre, og menn oftere enn kvinner. For kvinner sank andel skader med høyere utdannelse, mens det ikke var en slik tydelig trend for menn. 

 

_{Figur: Folkehelseundersøkinga i Vestland 2022, Resultat: Bergen}

Det var høyest andel som var blitt skadet i bydelen Bergenhus (19 %), men innad i Bergenhus varierte forekomsten fra 22 % i Sentrum til 14 % i Fjellsiden sør. Det var også lav forekomst av selvrapportert skader i Øvre Fyllingen og Kronstad (begge 14 %).