Kravspesifikasjon og veileder: 3D-leveranse planforslag
Veilederen supplerer krav i Kravspesifikasjon med sjekkliste for reguleringsplanforslag.
Innhold
2. Koordinatsystem: EUREF89 UTM32 eller NTM5
6. Fargelegging av arealformål
7. Om levering av vegplaner i 3D
3D-modellen skal som hovedregel leveres i IFC-format. Ved forespørsel er det likevel rom for å levere i DWG-format.
IFC-filen skal brukes både til å importere modellen inn i Bergen kommunes 3D-kart i ArcGIS Online, og til import i Forma, dersom det er aktuelt med grundigere analyser der. Det er ikke mulig å importere DWG-modeller inn i Forma.
IFC-formatet er definert som arkivverdig format. Det er ikke DWG. Derfor skal 3D-modellen leveres som IFC til formelle leveranser, altså til 1.gangs- og 2.gangsbehandling.
Ved tekniske spørsmål og/eller ønske om leveranse i andre format enn IFC, kontakt postmottak GIS på epost gis@bergen.kommune.no og sett saksbehandler for plansaken på kopi.
Modellen skal være georeferert, altså flyttet til riktige x/y-koordinater i UTM32 eller NTM5 (verdenskoordinater).
Det er ikke lenger mulig å levere en 3D-modell som ligger på null-punktet med oppgitte offset-koordinater. Dette er fordi kommunen ikke kan ha ansvar dersom det oppstår feil i georefereringen av modellen.
Vertikalt datum skal være NN2000. Dette er standard høydesystem som dagens norske grunnkartdata leveres i.
Merk! Det skal være tydelig angitt i leveranse-eposten hvilket koordinatsystem filen ligger i. Dette inkluderer både opplysning om projeksjon (UTM/NTM) og sone (UTM32/NTM5).
IFC skal leveres med standard måleenhet, som vil si «millimeter».
Merk! Dersom du leverer i DWG-format skal filen ha måleenhet i «meter».
Modellen skal kun inkludere bygg og terreng innenfor planavgrensningen, ikke omkringliggende landskap og nabobebyggelse.
3D-modellen leveres i én fil, med unntak av terrenget som skal leveres i egen fil.
Inventar i byggene og utendørs møblement skal ikke inkluderes i filen.
Avgrensning av leveransemodellen til plangrensen er fordi den skal settes inn i kommunens eksisterende 3D-modell, hvor det gir et rotete og ofte vanskelig lesbart resultat om større områder får dobbelt opp med bygg og terreng.
Terrenget må leveres i egen IFC-fil for å forenkle importen til bl.a. Forma.
Innendørs og utendørs møblering skal ikke tas med i leveransemodellen pga. filstørrelse, og fordi Bergen vann får problemer med sin programvare for modellering av overvann, dersom modellen inkluderer detaljrike møbleringsobjekt, som trær og gatemøbler.
God praksis er å minimere filstørrelse i den grad det er mulig ved eksport. Filen bør helst være godt under 50 MB, men maks tillatt filstørrelse er 100 MB.
Merk at 3D-filen vil være offentlig tilgjengelig for nedlastning som andre dokument i plansaken.
Hovedregelen er at modellen leveres med en detaljeringsgrad tilsvarende CityGML LOD2-nivå. Dette betyr kort fortalt enkle volum med grov takform. Denne detaljeringsgraden er en anbefaling, ikke et krav. I tillegg skal skillet mellom etasjer tydelig fremgå av modellen.
Beskrivelse av LOD-nivåene
LOD0 tilsvarer byggets fotavtrykk.
LOD1 tilsvarer grove bygningsvolum/ mulighetsrom. Det er i utgangspunktet kun et fotavtrykk trukket opp til en angitt høyde.
LOD2 er en forenklet byggmodell med forenklet takform.
LOD3 er en arkitektonisk detaljert modell med f.eks. vinduer, balkonger og arker.
Figur 1: De fire LOD-nivåene i CityGML 3.0 https://docs.ogc.org/is/20-010/20-010.html#toc24
Selv med LOD2-nivå kan utenpåhengte balkonger også gjerne inkluderes hvis aktuelt.
Kommunens behov knyttet til dette punktet
Enklere modeller fører til færre problemer i importen i kommunens modell og man sparer mye tid på å unngå å jobbe med fasadedetaljer før plangrepet er landet. LOD2 er dermed å anse som en anbefaling til «beste praksis», men skal ikke være en tvangstrøye. Dersom det er nødvendig å jobbe mer detaljert kan man gjøre det. Det skal ikke være nødvendig å bygge opp en separat kopi av modellen for å innfri kommunens krav til 3D-leveransen.
Den generelle anbefalingen er å gradvis øke detaljeringsgraden etter hvert som plan – og byggeprosessen skrider frem.
Vær obs på at kravet til fargelegging av arealformål i punkt 6 (under) uansett skal oppfylles og at dette kan bli mer tidkrevende jo mer detaljer i modellen. LOD2 fungerer også best til import i Forma, som muliggjør analyser og utprøving av ulike endringer i dette verktøyet.
Fra kommunens side foretrekkes det at hver etasje utformes som et volum, heller enn enkeltobjekt for henholdsvis gulv, vegger og tak. Dette muliggjør analyser av bruksareal og forenkler fargesetting for arealformål per etasje.
Dersom man er usikker på detaljeringsnivå og bekymret for tidsbruk for 3D-leveransen kan det være lurt å ta en prat med oss, så finner vi nok en løsning.
Arealformål skal angis som egenskapsinformasjon på objektene i modellen.
Kommunen bruker denne egenskapsinformasjonen til å fargelegge modellen i sin GIS-programvaren.
Ved offentlig ettersyn og politisk behandling kan modellen gjøres tilgjengelig i en offentlig innsynsløsning. Da vil det å fargelegge modellen basert på arealformål, som i bildet under, gjøre det langt enklere å formidle planforslaget til ulike interessenter.
Figur 2 Eksempel på fargelegging av arealformål
Ulike arealformål i ulike deler av bygget skal angis, f.eks. bolig, næring, offentlig/privat tjenesteyting. Det kan gjerne angis underformål, som f.eks. barnehage eller bevertning, dersom dette reguleres i planen. Arealformålet skal angis så detaljert som reguleringsplanen fastsetter dette.
I tillegg skal det også skilles mellom offentlig uterom og privat/felles uteoppholdsareal innenfor planområdet, dersom dette er aktuelt for planen (se figur 2 over). Det er ikke nødvendig å angi arealbruk for samferdselsareal.
Informasjon om arealbruk angis slik:
· Archicad: Angi arealbruk (f.eks. bolig) i ID-egenskapen på den horisontale verktøylinjen. Marker de aktuelle objektene og angi arealbruk i ID-feltet.
· Revit: Marker de aktuelle objektene og angi arealbruk i «Comments»-egenskapen.
Figur 3 under viser hvordan egenskapsinformasjonen importeres inn fra IFC-filen inn i GIS-programmet kommunen bruker. Hvert eneste objekt i IFC-filen har flere egenskaper med ulike verdier angitt. Når man legger til arealformål på et enkelt objekt i modellen i f.eks. Revit under «Comments», vil denne informasjon leses over i IFC-filen og dette igjen vil kunne brukes av GIS-programmet til å fargelegge hvert objekt basert på arealformål.
Figur 3 Eksempel på egenskapsinformasjon kodet i Revit som leses fra IFC-filen i ArcGIS Pro.
Angivelse av arealformål er først og fremst aktuelt for flerfunksjonelle prosjekt, for å vise ulike arealformål i ulike etasjer, eller mellom ulike bygg i prosjektet. For mindre detaljplaner der bygg og uteareal har monofunksjon, er det ikke nødvendig å angi arealbruk.
Merk! For at det skal være mulig å fargelegge 3D-modellen kan den ikke slås sammen («merges») til ett objekt i leveransefilen. Som et minimum, må de enkelte delene av modellen med egen arealbruk være egne objekt i IFCen.
Arealformål i DWG-filer
Dersom du eksporterer til DWG kan du bruke fremgangsmåten for å angi arealformål over, eller du kan velge å lagre bygg/ etasjer med samme arealformål i egne lag (layer). Lagnavnet skal da vise hvilket arealformål det er snakk om. F.eks. alle boligbygg/etasjer i ett lag som kalles «bolig».
Vi ber om at 3D-modeller av vegplaner leveres i så få enkeltfiler som mulig, ideelt sett hele modellen i én fil.
Punkt 5 og 6 over er ikke relevant for planer som kun omhandler samferdselsareal. Punkt 4 gjelder delvis. Omkringliggende landskap utenfor vegmodellen skal ikke inkluderes.
Planum bør inkluderes i eksporten, da dette er et godt utgangspunkt for å justere kommunens terrengmodell i visningsprogrammet som brukes.
Skjermbilde/illustrasjon av 3D-modellen skal legges ved leveransen, så GIS-avdelingen kan ta en visuell sjekk av at filen er komplett.
Vi tar gjerne imot flere tips som kan effektivisere 3D-leveransen. Har du noe å dele ber vi deg sende en epost til gis@bergen.kommune.no, så kan vi legge til tipset her.
Innhold
1. Klipping til plangrensen
2. Beste praksis å legge et heldekkende flateobjekt i bunn
3. Pass på hvilke objekter som kommer med i eksporten
4. Måleenheter ved eksport fra Archicad
5. Hvordan georeferere en modell i Archicad
6. Eksempel på hvordan verdenskoordinater ser ut i Bergen kommune
7. Eksport fra Archicad
1. Klipping til plangrensen
Figur 4: Om filen ikke klippes til plangrensen får vi et rotete og uoversiktlig resultat i kommunens 3D-modell.
Et godt tips vil være å lage et «hull» tilsvarende plangrensen (som å bruke en pepperkakeform) i det større landskapet i modellen man jobber i, slik at det ytre kan utelates fra eksporten. Det blir litt jobb å justere dette om plangrensen endrer seg, så om man vet det er usikkerhet knyttet til plangrensen, f.eks. ved oppstart, kan det lønne seg å vente litt med å lage dette hullet. 3D-leveransen til oppstartsmøtet kan da løses f.eks. ved å kun inkludere fremtidige byggvolum og ikke terreng.
Fremgangsmåte
Revit: «Sub divide» operasjonen på terrenget.
Archicad: «boolean difference» bruker tilsvarende en form (som plangrensen) for å klippe ut deler av modellen.
Denne operasjonen tar ikke så lang tid, men avhenger av hvor kompleks plangrensen er. Det er ikke krise om knekkpunkt på linja forenkles litt. En forenkling som resulterer i en justert plangrense på noen få meter (+/-5 meter) går greit. Det viktigste for kommunen er at modellen holder seg noenlunde innenfor plangrensen og viser element som er viktig for saksbehandlingen.
2. Beste praksis å legge et heldekkende flateobjekt i bunn
Figur 5: Eksempel på at terrenget legger seg på laveste høyde av 3D-modellen.
Noen ganger opplever vi at 3D-modellen ikke vises optimalt i kommunens visningsmodell pga. at terrenget får «pigger» inn i bygningsmodellen. Dette skjer fordi terrenget i kommunens visningsmodell må justeres ved å bruke laveste høyde i 3D-modellen. Dersom det ikke er noe objekt nederst på bakkenivå (altså en glipe i 3D-modellen), vil terrenget stige opp til det treffer laveste bygningsdel.
Figur 6: En smal glipe mellom terrenget og bygningskroppen i 3D-modellen utgjør et hull, som terrenget kommer opp gjennom.
Vi ser ofte at det er en glipe mellom terrengobjektet i filen og bygningskroppen. Eller det kan skje dersom kun byggene eksporteres og det finnes utkraginger ut over grunnmur. Dette er synd, siden disse piggene kan dekke over nødvendig informasjon i modellen.
Det kan derfor være lurt å legge et flateobjekt (fotavtrykk av planområdet/terrenget som eksporteres) i bunn under 3D-modellen og som eksporteres sammen med denne, slik at eventuelle gliper tettes igjen.
Det er ikke så farlig hvilken kote dette flateobjektet ligger på, så lenge det holder seg under 3D-modellen. Det kan i teorien f.eks. ligge på kote null.
|
|
|
Figur 7: 3D-modell i kommunens visningsmodell uten justering av terrenget (altså kun dagens terrengnivå). |
Figur 8: Med terrengjustering basert på laveste høyde i 3D-modellen. Det kommer pigger inn mot bygningskroppen enkelte steder. |
Figur 9: Viser hvordan terrenget ser ut under modellen basert på laveste høyde i 3D-modellen. Noen deler av 3D-modellen går ned til kote null, andre ikke og det er små gliper mellom terrengobjekt og bygningskropp noen steder. |
3. Pass på hvilke objekter som kommer med i eksporten
Pass på at visse 3D-program (vi vet om at dette kan være et problem i Archicad) kan finne på å eksportere ut objekt som er skrudd av eller gjort usynlig i modellen. Kommunen kan filtrere vekk slike åpenbare feil manuelt, men det kan hende at det ikke er så lett å se hva som skal være med og ikke. Derfor kan det være lurt å være litt bevisst på hva som ligger av objekt i modellen du skal eksportere.
Figur 10: Eksempel på objekt som feilaktig kom med i eksport. |
|
Figur 11: Eksempel på objekt som feilaktig kom med i eksport
5. Hvordan georeferere en modell i Archicad
Under finner du et forslag til hvordan å flytte modellen fra origo til korrekte verdenskoordinater før eksport.
Forslag til Georeferering i verdenskoordinater i Archicad:
1. Opprette en lagkombinasjon med informasjonen du trenger i eksporten.
2. Eksporter en hotlink-fil fra hovedfilen for Archicad-modellen.
3. Åpne en ny Archicad-fil som vil bli brukt til å plassere nåværende og fremtidige hotlink-modeller i virkelige koordinater.
4. Definer koordinatpunkt i Norkart/SOSI informasjon. Finn det samme verdenskoordinatpunktet i den nye Archicad-filen.
5. Importer hotlink til georeferert plassering. (Noe manuell flytting kan være nødvendig. Hotlink er gruppert og vil sørge for at hele modellen flyttes mens flyttingen utføres i plan).
6. Fremtidige hotlink-filer kan overskrive den originale hotlink-lenken. (dvs. i punkt 5 ovenfor. Arbeid med georeferering trenger kun å gjøres én gang).
7. Lagre en IFC (eller DWG) fra den nye georefererte filen.
Figur 12: Nullpunkt (origo). Modellen flyttes slik at dette punktet ligger på korrekte verdenskoordinater (x/y-offset).
6. Eksempel på hvordan verdenskoordinater ser ut i Bergen kommune
Bergen rådhus ligger på verdenskoordinater (UTM32N):
x(øst) 297 695.69
y (nord) 6 700 718.90
Koordinatene leveres ikke alltid med desimaltall. Viktig å huske på at x-koordinat skal ha 6 siffer (ev. pluss desimaler), y-koordinaten skal ha 7 siffer (evt. pluss desimaler).
I NTM5 ligger Bergen rådhus på x(øst) 90 538.21, y(nord) 1 266 487.18.
7. Eksport fra Archicad
Dersom filen ikke fungerer optimalt etter eksport, kan det være verdt å prøve denne preset eksport-innstillingen i Archicad kalt «Eksport til Revit».
Figur 13: Skjermdump av standardinnstilling i Archicad "Eksport til Revit".
Andre har gitt tips om at det kan hjelpe å markere alle 3D-objekt og gjøre dem om til «morphs».