Fra og med 1. januar 2024 skal vi som hovedregel vekte miljøhensyn med minst 30 prosent i offentlige anskaffelser over NOK 100 000.
Det finnes to unntak: Ett for anskaffelser med uvesentlig miljøbelastning, og ett for tilfeller der det er klart at miljøeffekten er bedre ved bruk av minstekrav i kravspesifikasjonen enn tildelingskriterier.
Bergen kommunes veileder er basert på en langt mer omfattende veileder fra DFØ, som kan være aktuell om en ønsker å gå dypere inn i materien og se flere eksempler. Se Veileder til regler om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.
Første steg er å skaffe seg oversikt over den planlagte anskaffelsens miljøbelastning. Hensikten er å avgjøre om anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning, eller om denne er uvesentlig.
DFØ definerer miljøbelastning som negative virkninger for klima og miljø. Miljøbelastning forekommer gjennom hele livsløpet til en vare eller tjeneste, fra uttak av eventuelle råvarer, via produksjon, transport og bruk, til avfallshåndtering. Å ivareta klima- og miljøhensyn innebærer å unngå eller minimalisere direkte og indirekte klimagassutslipp og forurensing til luft, grunn og vann, samt å ta hensyn til naturmangfold, og å fremme energieffektivisering, ressurseffektivitet og giftfrie sirkulære verdikjeder. Listen er ikke uttømmende.
Det er viktig å merke seg at det ikke er tilstrekkelig kun å vurdere klimaeffekter, da det er den helhetlige miljøbelastningen som er viktig for å etterleve bestemmelsen. Klima er en underkategori av miljø, og forskriften åpner ikke opp for kun å fokusere på én type miljøbelastning. Det at klima nevnes spesifikt i tillegg til miljø, betyr at klimabelastning ikke kan ignoreres.
Noen aktuelle spørsmål:
Se gjerne hen til DFØs klima- og miljørisikoliste for informasjon om sentrale klima- og miljøbelastninger for ulike anskaffelser, og tiltak som kan gjøres for å ta hensyn til disse,
Eksempler på anskaffelser som etter sin art alltid har vesentlig miljøbelastning er, ifølge DFØ:
Hvis vurderingen konkluderer med at det ikke er vesentlige miljøbelastninger, kan vi ta i bruk unntaksbestemmelsen om anskaffelser med uvesentlig miljøbelastning. Unntaket vil ifølge DFØ gjelde for anskaffelser som etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig, altså at denne typen anskaffelser normalt sett har et klimaavtrykk og miljøbelastning som har marginal betydning.
Eksempler på anskaffelser som etter sin art har uvesentlig miljøbelastning er, ifølge DFØ:
Som begrunnelse for å ta i bruk unntaksbestemmelsen, skal det holde å peke på at vi ikke kan se at det er vesentlig miljøbelastning fra anskaffelsen, og at eventuell belastning ikke kan sies å ha tilknytning til leveransen. Om en konsulent kjører bil til jobb eller spiser mye kjøtt i lunsjen, så oppfyller ikke det kravet om tilknytning.
Med begrunnet bruk av unntak for anskaffelser med uvesentlig miljøbelastning, er det ikke obligatorisk å stille miljøkrav og det vil antagelig heller ikke være forholdsmessig eller ha tilstrekkelig tilknytning til leveransen. Begrunnelsen for at klima- og miljøbelastningen anses som uvesentlig, skal skrives inn i anskaffelsesdokumentene, se nytt punkt 1.3 i [BK MAL] Konkurranseregler.
Hvis en har konkludert med at det ikke er grunnlag for unntak om uvesentlig miljøbelastning, må miljøhensyn inn i enten tildelingskriterier eller kravspesifikasjon. Hovedregelen i den nye forskriften er at vi skal velge tildelingskriterier, men det finnes et viktig unntak i tilfeller der vi mener miljøeffekten blir bedre av å benytte oss av minstekrav i oppdragsgivers spesifikasjon, heller enn tildelingskriterier.
Neste steg er å kartlegge hvilke klima- og miljøhensyn som kan innarbeides i konkurransen:
Tre interne dokumenter kan være nyttige:
For tips og inspirasjon anbefales:
Det er mye nyttig informasjon fra våre naboland og EU, selv om ikke alle krav ukritisk kan overføres til norske forhold:
En bør gjennomføre markedsdialog hvor miljøspørsmål tas opp i forkant av at konkurranser utlyses. Markedsdialogen skal kunne dokumenteres i etterkant.
Vær oppmerksom på at potensielle tilbydere kan prøve å presentere miljøtiltak som ikke nødvendigvis har noen reell miljøeffekt. Les gjerne mer om hva grønnvasking er og hvordan du kan gjenkjenne det.
Opprinnelsesgaranti på strøm er eksempel på noe som koster penger, men som ikke påvirker miljøet på noe vis eller har noen betydning for energimiksen i strømmen som blir anskaffet.
Et annet eksempel er krav om bruk av biodiesel i veitransport, anlegg og luftfart: På grunn av omsetningskravet må leverandører uansett selge en viss andel biodiesel, som rutinemessig blandes inn i vanlig diesel. Om kommunen kjøper ren biodiesel, blir denne trukket fra mengden biodiesel som blir blandet inn i andre salg. Dermed har tiltaket ingen effekt på nasjonale eller globale klimagassutslipp.
Husk også å se etter tiltak der Bergen kommune har en sjanse til å påvirke markedet. I noen markeder vil kommunen være en stor aktør som leverandørene kappes om å levere til, mens i andre markeder er Bergen kommune en lite betydningsfull aktør. Kontraktens verdi/størrelse vil også kunne ha betydning for hvor langt vi kan strekke oss i den enkelte konkurranse.
Emballasje på varer som pakkes på andre siden av kloden, har vi sjelden mulighet til å påvirke. Det er heller ikke noen miljøgevinst i om leverandører må skifte emballasje før levering til kommunen, da det snarere vil øke det totale emballasjeforbruket. På den annen side kan det føre til mindre kjøring hvis lokal levering frakter mindre luft.
Det er gjerne produksjonen av varene som gir størst miljøbelastning, mens transport og emballasje er mindre vesentlig. Samtidig har vi ikke alltid så stor mulighet til å påvirke produksjon av for eksempel pc-er, mobiltelefoner og biler, men vi kan velge å kjøpe brukt, reparere det vi har, kjøpe produkter av god kvalitet og velge miljømerkede produkter.
Når det er klart at det er en miljøbelastning tilknyttet anskaffelsen, skal miljøhensyn som hovedregel vektes med minst 30 prosent som tildelingskriterium. Det er imidlertid et viktig unntak fra denne regelen; når det er klart at det gir bedre miljøeffekt med krav i kravspesifikasjonen. Det er ikke nødvendig at det er en stor miljømessig fordel, den antatte fordelen kan gjerne være marginal.
Det avgjørende for valget av minstekrav eller tildelingskriterier, vil i de fleste tilfeller være hvor modent markedet er når det gjelder å oppfylle miljøkrav. Modenheten kartlegger vi gjennom markedsdialogen der vi også finner de mest vesentlige miljøbelastningene. Husk at kartleggingen skal kunne dokumenteres.
En god forklaring gis i NOU 2023: 26: «I et modent marked vil minimumskrav være det mest effektive. Dette vil gi best mulig konkurranse og de laveste kostnadene for klima- og miljøkravene. Dersom en bruker tildelingskriterier for et produkt i et modent marked kan offentlig sektor risikere å betale mer enn nødvendig for produktet eller tjenesten uten at miljøeffekten blir bedre. I et mindre modent marked der få leverandører kan levere den ønskede miljøteknologien er bruk av tildelingskriterier eller en kombinasjon av minimumskrav og kriterier et virkemiddel for å premiere de leverandørene som ønsker å strekke seg lengre. På denne måten kan oppdragsgiver bidra til å modne markedet.»
Tildelingskriterier kan gjerne kombineres med minstekrav for å sikre et visst minimumsnivå, siden tildelingskriterier ikke nødvendigvis blir fullt ut oppfylt.
Tildelingskriterier må kunne påvirke leveransen for å ha effekt, og de må ivareta vesentlige miljøhensyn. Et eksempel på kriterium som ikke oppfyller det siste, kan være en avtale om varelevering der vi stiller krav om nullutslippskjøretøy. I de aller fleste tilfeller vil ikke dette være tilstrekkelig, da det er produksjon av varene som står for den største miljøbelastningen. For møbler og PC-er viser EUs Joint Research Center at produksjon av utstyr utgjør om lag 85 % av alle utslipp knyttet til produktet.
DFØ vurderer at for anskaffelser som kun omfatter brukte produkter, og hvor produktenes produksjonsfase er vurdert å ha størst klimaavtrykk over produktenes livsløp, så kan oppdragsgiver argumentere for at krav om brukte produkter vil gi en bedre klima- og miljøeffekt enn man vil oppnå ved bruk av tildelingskriterium.
Andre eksempler er krav om type 1-miljømerking ved anskaffelser av møbler, nullutslippskjøretøy ved anskaffelser der transporttjenester er det sentrale, og begrensinger på maksimalt 8 prosent kjøtt i kantiners innkjøpsvolum. Disse kravene er vurdert som bedre enn tildelingskriterier.
Om vi mener miljøeffekten blir bedre ved å stille minstekrav i kravspesifikasjonen enn ved bruk av tildelingskriterium, må vi begrunne vårt valg i anskaffelsesdokumentene. Se nytt punkt 1.3 (1.3.1-1.3.5) i [BK MAL] Konkurranseregler.
Begrunnelsene for å bruke unntaket om kravspesifikasjon fremfor tildelingskriterier, vil ofte handle om at minstekrav sikrer at alle leverandører innfrir et minstenivå, og at dette minstenivået kan settes ganske ambisiøst. Da kan vi være sikre på at sentrale miljøhensyn er ivaretatt.
DFØ presiserer at krav i kravspesifikasjonen ikke må være oppfylt ved oppstart av kontrakten, slik at det også er mulig å stille kontraktsvilkår om miljø istedenfor tildelingskriterier. Kontraktsvilkår må imidlertid stå i selve kravspesifikasjonen for å oppfylle forskriften. Det kan gjøres ved å skrive selve vilkåret inn i spesifikasjonen, eller ved å ha korte punkter i spesifikasjonen som henviser til relevante bilag. Aktuelle vilkår handler gjerne om innfasing av mer miljøvennlige varer og tjenester i løpet av avtaleperioden, enten det er økning av miljømerkede produkter, at flere nullutslippskjøretøy eller –maskiner blir satt inn på avtalen underveis eller at andelen resirkulert avfall blir bedre i løpet av kontraktsperioden. Ved bruk av kontraktsvilkår må det også angis en entydig frist for når vilkåret skal være oppfylt, med krav om at leverandøren rapporterer oppfyllelsen til oppdragsgiver, og med sanksjoner hvis kravet ikke blir oppfylt. Hvis relevant, må oppdragsgiver også sikre seg mulighet for stikkprøver/revisjon.
I tilfeller der tildelingskriterier angis i prioritert rekkefølge, skal miljøhensyn i utgangspunktet være blant de tre høyest prioriterte. Om miljøhensyn blir prioritert lavere, må det stilles miljøkrav i kravspesifikasjonen, og valget må begrunnes.
Husk at vi fortsatt kan stille miljøkrav som kvalifikasjonskrav, for eksempel krav om miljøledelsessystemer, selv om kvalifisering ikke er tema for den nye miljøbestemmelsen. Eventuelt kan vi ha et vilkår i spesifikasjonen om at kvalifikasjonskravet skal opprettholdes i hele avtaleperioden.
Hvis en oppdragsgiver har begrunnet hvorfor kravspesifikasjonen gir bedre effekt enn tildelingskriterier, står oppdragsgiver fortsatt fritt til å bruke miljø som tildelingskriterium i tillegg. I de tilfellene kan miljø vektes under 30 prosent. Det kan være en løsning for å ivareta mindre viktige aspekter ved miljøbelastningen, mens hovedproblemene adresseres i kravspesifikasjonen.